Kathryn Etta Sæther

• Simonsen, Margrete Figenschou; Sæther, Kathryn Etta & Kristensen, Steinar (2019). Bærums rike historie. Arkeologiske utgravninger og funn. Fulltekst i vitenarkiv
• Melgaard, Hilde M Sømme & Sæther, Kathryn Etta (2019). Fotgrøfter. Verdal søndre, 28/2, Sande kommune, Vestfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med tilskudd til drenering av jordbruksjord på Verdal søndre i Sande kommune, Vestfold fylke utførte KHM en utgravning på deler av gårdens dyrket mark høsten 2016. Vestfold fylkeskommune gjennomførte geofysiske undersøkelser av tiltaksområdet i høsten 2014. Undersøkelsen var da et ledd i et større geofysisk prospekteringsprosjekt i Vestfold. I den forbindelse ble det registrert et gravfelt bestående av tre sikre og to mulige fotgrøfter, i tillegg til anomalier som kunne være kulturminner. Under utgravningen ble det flateavdekket 4200 m². Det ble påtruffet tre, tettstilte fotgrøfter, et lag tolket som mulig haugrest, fire nedgravninger med ukjent funksjon, tre stolpehull og en kullflekk. Fotgrøftenes diameter varierte mellom 20 og 28 m, og har derfor vært knyttet til storhauger. Alle påtrufne strukturer ble snittet, og det ble innsamlet kull- og makrofossilprøver fra et representativt utvalg. Fem kullprøver er radiologisk datert til tidsspennet 400 f.Kr.–1260 e.Kr. som tilsvarer tidsrommet førromersk jernalder-høymiddelalder. Dateringene fra fotgrøftene fordeler seg i tidsspennet 190–1260 e.Kr., mens en datering fra haugfyllet i en av haugene ble tidfestet til førromersk jernalder. En samlet vurdering av dateringene antyder at gravfeltet har vært i bruk i eldre jernalder, og muligens også inn i den første delen av yngre jernalder. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Sæther, Kathryn Etta (2019). Boplass, gravfelt og kokegropfelt. Monsrud på Meli, 52/10, Sørum kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 23.10-14.11.2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning på Monsrud på Meli i Sørum kommune, Akershus. Utgravningen ble utført i forbindelse med tilskudd til drenering av jordbruksjord. Monsrud ligger i et ravinepreget landskap bestående av dype kløfter og bekker. Området omfatter et opparbeidet kulturlandskap bestående av gårder, dyrket mark, beiter og skogsområder. Fylkeskommune registrerte tiltaksområdet i november/desember 2016. Resultatene fra utgravningen viser at det på stedet har vært en fler-faset boplass med to- og treskipete langhus, et gravfelt og et kokegropfelt. Aktiviteten er datert til tidsspennet førromersk jernalderfolkevandringstid. Under utgravningen ble det maskinelt avdekket 2488 m². Til sammen ble det påvist 178 strukturer, hvorav to branngraver, en mulig sådan, en fotgrøft, 148 stolpehull, 16 kokegroper/ildsted/kullflekker og ti nedgravninger. Blant stolpehullene er det utskilt fire langhus, hvorav to, to-skipete og to, tre-skipete, samt to mulige firestolperskonstruksjoner. Det er utført osteologisk analyse av alle bein funnet under utgravningen, og arkeobotanisk analyse er utført på makrofossilprøver innhentet fra stolpehull knyttet til de fire langhusene. I tillegg til menneskebein er det påvist bein av svin og geit/sau i materiale, og det er funnet korn av agnekledd bygg, bygg og hvete. Det er også påvist ulike typer frø av ugress som indikerer at markene omkring boplassen har vært gjødslet. Det foreligger 24 radiologiske dateringer fra utgravningen som resultater faller innenfor tidsspennet førromersk jernalder-folkevandringstid. Dateringene grupperer seg innenfor tre faser, med tydelig vekt på førromersk jernalder som er utgravningsområdets hovedaktivitetsfase. Branngravene er datert til eldste del av førromersk jernalder (fase 1), og husene til førromersk jernalder (fase 2). Kokegropfeltet er datert til folkevandringstid (fase 3). Prosjektleder: Kathrine Stene.

• Sæther, Kathryn Etta (2018). Sikringsundersøkelse av skadet gravminne fra vikingtid. Ytre Mosby, 28/502, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 12-16 september 2011 utførte Kulturhistorisk museum en sikringsundersøkelse av et funnsted id140313, som omfattet et sverdhjalt og bryne beliggende i hagen til Leirdalen 13, i Kristiansand kommune. Gjenstandene var blitt funnet i en grøft, anlagt i forbindelse med drenering av vann fra/rundt bolighusets kjeller til ny kum i hagen. Sverdhjaltet hadde et friskt bruddsted som antydet at klingen fortsatt kunne ligge igjen på funnstedet, og i samband med bryne indikerte gjenstandene at de kunne stamme fra et gravminne eller depot. I så tilfelle var det sannsynlig at grøftegravingen hadde både omrotet, eksponert og mulig fjernet deler av minnet. Undersøkelsens formål var derfor å fastslå gjenstandenes sannsynlige kontekst og dokumentere denne, samt sikre eventuelle, gjenværende gjenstander eller deler av sådanne. Funnstedet ble flateavdekket med minigraver og for hånd, og det ble blottlagt enden av en moderne dreneringsgrøft som skar store deler av en rektangulær nedgravning. Dreneringsgrøften hadde skåret vekk en langside, en kortside og hele midtpartiet av nedgravningen slik at omtrent 30-40 % gjenstod. Undersøkelsen fastslo at nedgravningen var et gravminne som trolig har omfattet en inhumasjonsgrav. Det ble ikke funnet bein i graven, men derimot flere metallgjenstander slik som øsekar av bronse, seletøy til hest, gryte, stekepanne, sigd, flere pilspisser, øks, samt sverdbladet tilhørende det tidligere påviste sverdhjaltet m.m. Flere av gjenstandene kan dateres på bakgrunn av deres typologiske trekk til 800-1000 e.Kr. som tilsvarer vikingtid, men øksen fester dateringen nærmere til 850-950 e.Kr. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad.

• Sæther, Kathryn Etta (2018). Gårdstun fra folkevandringstidvikingtid. Drognes øvre og østre, 169/270, Nes kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Våren 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologisk utgravning på Drognes i Nes kommune, Akershus. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med omregulering av dyrket mark til boligformål på deler av Drognes gård. Utgravningen avdekket et fler-faset gårdstun som har vært under stadig endring innenfor tidsspennet folkevandringstid-vikingtid. Tiltaksområdet omfattet dyrket mark som dekket to høydedrag med god utsikt mot Glomma. Akershus fylkeskommune gjennomførte arkeologisk registrering av området i 2007. Undersøkelsen påviste omfattende spor etter bosetning (Id114281) på Drognes, i tillegg til en branngrav fra vikingtid som på grunn av sin utsatte tilstand ble undersøkt i 2007. I følge eldre kart skal det ha ligget ytterligere fem gravhauger langs Glomma som hørte til Drognes. I dag finnes bare avmerket en gravhaug (Id22166). Gården har også vært kirkested for en sognekirke (Id84037) i middelalderen og har gitt navnet til sognet. Under utgravningen ble det maskinelt avdekket 5186 m² fordelt på tre felt Lok 1-3. Det ble påvist 487 strukturer, hvorav 477 bosetningsspor på Lok 1. Disse bestod i hovedsak av stolpehull, hvorav 132 er tolket som knyttet til en av åtte treskipete langhus. Husene fordelte seg langsmed feltets vestlige og nordlige avgrensning der plasseringen ga god synlighet mot Glomma. Byggene har sannsynlig variert mellom 12 og 25 meter i lengde, og 5 og 7 meter i bredde, og de fleste har trolig omfattet flere rom eller aktivitetssoner. Brukstiden til de enkelte husene fordeler seg periodevis innenfor lokalitetens tidsspenn, og flere er samtidige. Sentralt og sør på feltet (tunet) ble det påtruffet vannhull/brønner, kulturlag og kokegroper. Ytterligere stolpehull, groper og nedgravninger ble avdekket mellom husene. Fordelingen av strukturer, og deres kontekster indikerte at området omfattet et flerfaset gårdstun. Det ble funnet gjenstander av kleberstein, jern og glass, i tillegg til brente bein og brent/sintret leire. Blant funnene av kleber er det tre emner som vitner om tilvirkning -og produksjonsaktivitet på boplassen. Dette er interessant fordi det er kjent flere klebersteinsbrudd i denne delen av Romerike og kleber har vært en viktig eksportvare i vikingtid. Naturvitenskapelige analyser har påvist spor etter dyrkning i nærområdet og det er funnet brente korn av emmer/spelt, bygg og rug. Blant funnene av brente bein er det påvist storfe, svin, sau/geit og fisk. Ubrent trevirke ble funnet i flere av stolpehullene knyttet til takbærende stolper, og disse er vedartsbestemt som furu. Dette antyder at det takbærende reisverket i husene var av dette materialet. I en av brønnene er det også funnet mulig klåtre som ofte blir forbundet med treskjæring. Det foreligger 41 radiologiske dateringer fra utgravningen som i hovedsak dekker tidsspennet folkevandringstid-vikingtid. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.

• Sæther, Kathryn Etta (2018). Fler-faset boplass fra vikingtid Tobienborg, 44/225, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført i forbindelse med ny reguleringsplan for Tobienborg i Kristiansand kommune, Vest-Agder, og det ble påvist en fler-faset boplass fra vikingtid (800-1050 e. Kr.) med seks hus og en mulig fegate eller gjerde. Utgravningsområdet omfattet bakgården til Plantasjen Tobienborg, vel 200 m sør for Oddernes kirke. Middelaldergården Møglestu lå omtrent der Tobienborg ligger i dag, og dannet sammen med Prestegården sannsynligvis tunområdet for den gamle storgården Oddernes. Møglestu er første gang omtalt i 1492, og var da delvis krongods. Gården var fogdegård og tingplass i middelalder og tidlig nytid, men ble nedlagt i 1665 sammen med Øvre og Ytre Odde, Vestre Ellesi da den store nye lensresidensen Kongsgård ble etablert like ved nyetablerte Kristiansand (etablert i 1644). Det er kjent mange gravminner i området omkring Oddernes kirke, hvorav Kjempegravene – et stort, forsvunnet gravfelt, grenset til reguleringsområdet i vest. Det er også påvist to båtgraver fra vikingtid på Tobienborg. De kan ha vært del av det store gravfeltet. Gravfeltet ble gradvis fjernet og utjevnet på 1700- og 1800-tallet da byborgere anla løkker og hager i området. I perioden 1960-1990 tallet ble det gjennomført flere utgravninger i nærheten av ett kokegropfelt fra omkring 400 e. Kr., diverse kremasjonsbegravelser, en omfattende forhistorisk bebyggelse fra yngre romertid, samt avfallsgroper og grophus (verkstedshus). Det ble maskinelt avdekket ca. 680 m² med funn av til sammen 472 strukturer, hvorav 424 stolpehull, 20 ildsted/kokegroper, 19 nedgravninger, 7 kulturlag/lag og 2 grøfter. Av disse kan 113 stolpehull knyttes til grunnplanene til fire sikre tre-skipete langhus (Hus I-IV) og to mulige bygg/tre-skipet langhus (Hus/bygg V-VI), i tillegg til et mulig gjerde/fegate eller huskonstruksjon. Samtlige fire sikre tre-skipete langhus og gjerdet/fegaten er radiologisk datert til vikingtid og slutten av merovingertid. I området fantes også eldre kokegroper, radiologisk datert til yngre romersk jernalder. Det ble funnet noen skår av keramikk, enkelte med negl- eller pinnedekor, og dessuten ett hestebissel og jernnagler i stolpehull. I naturvitenskaplige prøver ble det påvist korn av hvete, bygg, havre og rug, samt store mengder åkerugress, noe som viser dyrking i nærheten. I tillegg har vi ved mikromorfologisk analyse fastslått at en av nedgravingene var blitt brukt til å deponere latrineavfall. Prosjektleder: Frode Iversen.

• Sæther, Kathryn Etta (2018). Gulvlag i treroms middelalderstue. Gjellerud Søre, 12/2, Flesberg kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med restaureringsarbeid i en treroms stuebygning (id 181039) på gården Gjellerud Søre i Flesberg kommune utførte Kulturhistorisk museum en undersøkelse av bygningens gulvlag i tidsrommet 18. mai - 7. juni og 29. juni - 14. juli 2016. Stuebygningen er laftet og dendrokronologisk datert til 1562/63, og den omfatter én etasje med tre rom; Forstua, Kammerset og Storstua. Gården ligger i Numedalen, som er det sørvestlige av de store dalførene i Øst-Norge. Den profilerte «middelalderdalen» utmerker seg kulturhistorisk sett med fem stavkirker i tillegg til et stort antall stuebygninger og loft (stabbur) fra både middelalderen og renessansen. Gårdstunet ligger på vestsiden av Numedalslågen, like vest for Fv. 98. Bak gården hever terrenget seg temmelig bratt og kupert mot sørvest, opp mot seterstrøk mellom myrdrag og vann til høydeplatået på Blefjell. Gulvlagene i alle tre rommene ble undersøkt, og i tillegg ble det gravd en sjakt på utsiden av bygningen. Det ble påvist 75 kontekster som hovedsakelig omfattet ulike lag, men også konstruksjoner slik som grue og stokker. Det ble påvist spor etter bosetningsaktivitet i og under dagens stue, og disse er datert til tidsspennet 1020-1655 e.Kr., altså periodene tidlig middelalder-nyere tid. De tidligste sporene etter bebyggelse kan ha omfattet spor etter en årestue fra tidlig middelalder. Omkring samme tidsperiode ble området under dagens stue avsvidd og ryddet, og i høymiddelalderen ble det trolig reist en bygning med jordgulv dekket av planker innenfor deler av fotavtrykket til dagens stue. Da dagens stuebygning ble reist omfattet den to gruer, beliggende i Storstua og Kammerset. Førstnevnte var forseggjort og med store, flate heller på gulvet, mens gulvet for øvrig var dekket av planker. Også gulvene i Kammerset og Forstua var dekket av plankebord. I alle rom hvilte bordene på gulvdragere i form av furustokker. Materialene omfattet både gjenbruk fra eldre bygg, samt nytilvirkete planker. I Storstua var gulvet trolig rammet inn av moldbenker som lå langs ytterveggene og var kasset inn med planker. Flere hverdagslige gjenstander ble funnet ved foten av benken. Videre ble det påvist at deler av Storstua og Forstua var utsatt for innsig av vann, med påfølgende råteproblemer. Den sirlig tilpassede utformingen av gulvene i disse rommene har dermed måtte vike plass for nødvendige reparasjoner og heving av gulvnivåene ved gjentatte anledninger. Konteksten til et myntfunn tilsier at en av utskiftingene ble foretatt omkring 1657-1670 e.Kr. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas

• Sæther, Kathryn Etta (2017). Fotgrøfter og aktivitetsspor. Undeberg, 87/6, Tønsberg kommune, Vestfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelsen av VA-anlegg gjennom parsellen «Basberg syd», i Tønsberg kommune, utførte KHM en utgravning av to fotgrøfter, samt ulike aktivitetsspor i perioden 26.09-07.10.2016. Det aktuelle tiltaksområdet strakk seg fra vestsiden av Basbergveien og inn mot gårdstunet til Unneberg. Undersøkelsesområdet lå 1,5 km sørøst for Slagen kirke og 3,3 km nordøst for Tønsberg sentrum, i et relativt åpent landskap mellom sjøen i øst og Slagendalen i vest. Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder, og svært fornminnetett. Bare langs Basbergveien ligger det over 200 kulturminner, hvorav en stor andel er gravminner med sannsynlig datering til jernalder. Gjennom blant annet saker knyttet til spredt avløp har man de siste årene funnet bosetningsspor i form av kokegroper og stolpehull med dateringer særlig til eldre jernalder. Utgravningsområdet omfattet deler av en vann- og avløpstraseé som flateavdekket areal målte 832 m². Det ble til sammen påvist 24 strukturer, hvorav to fotgrøfter, ti stolpehull, fem kokegroper, seks nedgravninger og et ildsted. En av fotgrøftene omfattet to, motstående bruer. Radiologiske dateringer angir en antatt yngste datering av gravminnenes anleggelse til overgangen merovingertid/vikingtid eller litt før. Øvrige dateringer av ulike strukturer på lokaliteten viser til et langt tidsspenn som strekker seg fra eldre bronsealder fram til høy middelalderen. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

• Sæther, Kathryn Etta (2017). Fotgrøft, Raveien 543, Fevang nordre, 21/34, Sandefjord kommune, Vestfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med et mindre privat tiltak som omfattet oppføring av enebolig, garasje og adkomstvei på nylig fradelt tomt i Raveien 543, Sandefjord kommune, utførte KHM en utgravning av deler av en fotgrøft i perioden 25.04-04.05.2016. Raveien ligger i nordlig del av Fevanggrenda som omfatter Fevang-gårdene Solli og Hørdalen. Det dominerende landskapselementet er det store Raet, med sand- og steingrunn. I den nordre delen av grenda er det bevart et stort antall gravminner i form av hauger og røyser. Utgravningsområdet var delvis avgrenset av Fevang gravfelt Id61900, som har omfattet minst 50 hauger, men som i dag består av 18 enkeltminner. Under utgravningen ble det flateavdekket 239 m², og avdekket deler av en bred fotgrøft. Strukturens beliggenhet tilsier at den representerer en av de fjernede gravhaugene fra Fevang gravfelt, men det ble ikke funnet rester etter gravminnets haugfyll eller gravgjemme. Radiologiske dateringer fra grøften viser til en antatt yngste datering av gravminnets anleggelse til folkevandringstid eller litt før som er godt innenfor gravfeltets kjente aktivitetsperiode. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2017). Sikringsundersøkelse av skadet gravhaug. Skolsegg øvre, 45/1, Skedsmo kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 11.-14. oktober 2016 utførte Kulturhistorisk museum i samarbeid med Akershus fylkeskommune en sikringsundersøkelse, samt delvis rekonstruksjon av gravhaug id 22128. Gravhaugen var blitt påført store skader etter et uvær hadde blåst ned en furu og forårsaket rotvelt på haugen. Veltet hadde røsket og endevendt både jordmasser og stein fra haugfyllet og eksponert deler av gjenliggende haugfyll. Undersøkelsens formål var å dokumentere skadene, sikre eventuelt forflyttet/eksponert arkeologisk materiale og tilbakestille området. Tørrsålding av endevendt haugfyll påviste flere fragmenter brente bein. Disse har gjennomgått osteologisk analyse, og en større andel av beina er fastslått å være fra et voksent menneske. Analysen påviste i tillegg tre, små fragment av horn/gevir dekorert med punktsirkel -og strekdekor. Dekoren sannsynliggjør at fragmentene stammer fra en kam. Et rørbein av menneske fra gravhaugen er radiologisk datert til 335-430 e.Kr. som tilsvarer overgangen romerske jernalder-folkevandringstid. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen.

• Sæther, Kathryn Etta (2017). Kokegroper, Holt, 136/20, Nes kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med søknad om drenering av jordbruksjord på Holt i Nes kommune, Akershus, utførte KHM en arkeologisk utgravning på gården høsten 2016. Det ble flateavdekket 823 m², og påtruffet 19 strukturer, hvorav 14 kokegroper, tre varmepåvirkede lag i naturlige forsenkninger, en kullflekk og en nedgravning med kullag. Elleve av kokegropene var svært likartede og karakterisert av stor utstrekning både med hensyn til overflatemål og dybde. To/(tre) av kokegropene/kullflekk var utpløyde og omfattet kun kullag. Seks av de store og to av de utpløyde kokegropene er radiologisk datert, og de fordeler seg innenfor tofaser som tilsvarer romersk jernalder og folkevandringstid. To-delingen av kokegropene med hensyn til utforming, samt tidsspenn antyder at metoden og/eller formålet med mattilberedning i området har endret seg i overgangen mellom tidsepokene. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2017). Steinalderlokalitet, samt kokegropfelt fra jernalder, Åker, 7/201, Hamar kommune, Hedmark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen omfattet undersøkelsen av deler av et kokegropfelt (id 176558) på vestsiden av E6 på Åker gård 7/201. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med bygging av ny hovedvannledning og avløpspumpeledning fra Midtstranda industriområde i vest til Stasjonsvegen i øst i Hamar kommune. Området ble registrert av Hedmark fylkeskommune i 2001 og 2014, og traséstrekningen gikk tvers gjennom midten av lokaliteten. Åker ligger sentralt på Hedemarken, like utenfor Hamar sentrum, på en forhøyning i landskapet, innerst i Åkervika ved utløpet av Svartelva og Flagstadelva. Plasseringen er sentral, samt strategisk med hensyn til møtested for bygdene rundt Mjøsa og muligheten for å kontrollere store deler av ferdselen på vannet. Kulturmiljøet omkring gården er rikt bestående av før -og etter-reformatorisk monumenter og funn, hvorav flere er av nasjonal betydning. Under utgravningen ble det flateavdekket ca. 885 m². Det ble påvist en steinalderlokalitet bestående av ildsted og flint fra mellom-neolitikum, et kokegropfelt fra folkevandringstid, samt koksteinslag og nedsiget/erodert (colluvium) lag med beiteindikatorer fra etter folkevandringstid. I tillegg ble det påvist et vannavsatt lag som sedimentering trolig har sin opprinnelse i gammel innsjø, i dette tilfelle Mjøsa, og som deponering har forekommet ved gjentatt oversvømmelse, som i en periode trolig er knyttet til en strandkant. Prosjektleder: Frode Iversen

• Russ, Helene & Sæther, Kathryn Etta (2016). Kullgroper, Søre Risteigen, 10/1, Rollag kommune, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med ny reguleringsplan for Søre Risteigen 10/1, i Rollag kommune, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av tre kullgroper av elleve i perioden 06-14 august 2015. Planområdet lå omtrent 2 km øst for Veggli sentrum, rett nord for Rv 40 og jernbanelinjen. Sentralt for Veggli er Store Nordmannsslepa som gikk fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, krysset elvene Djupa og Lågen, og kom ned i Uvdal, Numedal. En sidegren gikk lenger sør og kom ned nettopp i Veggli. Her ligger Kjemhus-gravfeltet med nær 40 røyser. Ferdselen over Hardangervidda går også mye lengre tilbake i tid, og Veggli har således trolig vært et sentralt knutepunkt både i jernalder, middelalder og i nyere tid. Kullgropene ble snittet for hånd og dokumentert med foto, tegning og innmåling. Kullprøver ble tatt fra alle de undersøkte gropene og disse er vedartbestemt og radiologisk datert til 1165-1435 e.Kr. som tilsvarer middelalder. Prosjektleder: Jostein Bergstøl

• Sæther, Kathryn Etta (2016). Graver. Arnestad Nordre og Søndre, 96/1,14,21, Nes kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk sikringsundersøkelse av sju kremasjonsgraver på Arnestad nordre og østre i Nes kommune i august 2014. Strukturene ble avdekket ved Akershus fylkeskommunes registrering i forbindelse med reguleringsplan for E16. Veitraseen er senere blitt endret, men på grunn utsatte og dårlige bevaringsforhold for gravene ble det besluttet å utføre en sikringsutgravning av de registrerte funnene. Lokaliteten lå på et relativt flatt høydeplatå ca. 1 km nordøst for tettstedet Vormsund og elven Vorma. Området omfatter et eldre kulturlandskap, med gamle gårdstun, store arealer med dyrket mark og enkelte skogområder Under utgravningen ble det totalt avdekket ca. 270 m² i dyrket mark, og påtruffet syv graver. I tillegg ble en grav undersøkt av fylkeskommunen i 2012. Alle strukturene ble snittet. Det ble funnet brente bein i alle gravene, og osteologisk analyse har påvist at disse er kremerte menneskebein. Keramikk ble påvist i seks av strukturene, og karfôringskitt knyttet organiske kar ble også funnet i fire av disse. Fem av gravene er tolket som urnegraver, et som brannflak og to var for ødelagte av plog til å typebestemmes utover branngrav. Seks av gravene er radiologisk datert (fem på bein og en på kull). Dateringene fordeler seg jevnt innenfor tidsspennet 350 f. Kr til 70 e. Kr. førromersk jernalder-eldre romertid). Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen.

• Sæther, Kathryn Etta (2016). Bosetningsspor, Øberg, 165/1, Halden kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn for undersøkelsen er anleggelse av 1,2 km med gang- og sykkelveg mellom Lensmanns J. Knudsens veg og Øberg skole i Halden kommune. Utgravningen ble utført av Kulturhistorisk museum i perioden 3.-7. august 2015. Planområdet lå i den nordlige delen av Iddesletta, i et relativt flatt og åpent jordbrukslandskap. Lokaliteten lå 300 meter SV for Øberg barneskole, der Klepperveien møter Øbergveien (fv. 103). Det er kjent en rekke ulike typer fornminner fra forskjellige perioder i nærområdet. Det ble foretatt maskinell avdekking av 440 m² i dyrket mark. I alt ble det avdekket 17 stolpehull. Kullprøver fra fem av dem er radiologisk datert, og disse faller innenfor eldre bronsealder. Tolv (13) av stolpehullene fordelte seg parvis i to tilnærmet parallelle, men like vel buete rekker. Disse var ca. 19 m lange, og orientert VNV-ØSØ. Stolpehullenes distribusjon liknet stolperekkene til takbærende stolper i et tre-skipet langhus, men avstanden både i lengde og bredde mellom flere av dem syntes til dels for store for en slik tolkning. Flere steder sto også stolpehullparene relativt skjevt i forhold til hverandre. Det ble ikke observert rester etter veggrøfter, men det ble påvist to parstilte stolpehull som muligens representerer et inngangsparti. I så tilfelle kan anlegget ha vært ca. 8 m bredt og drøye 22 m langt. Det er imidlertid beheftet usikkerhet til tolkningen av stolpehullene som et tre-skipet langhus. Alternative tolkningsforslag er at de er rester etter to-skipete langhus, firestolpers konstruksjoner, gjerder eller en innhegning for dyr. En mer sikker funksjonstolkning av anlegget og dens kontekst forutsetter avdekking av et større areal, men plangrensen i nord og Øbergveien i sør satte begrensninger for dette. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Sætre, Anja Nordvik & Sæther, Kathryn Etta (2016). Kullgroper. Jønsrud, 170/1, Stange kommune, Hedmark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med realisering av stadfestet reguleringsplan for deler av Jønsrud 170/1, «Skavabakken», i Stange kommune, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av fem kullgroper av ti i perioden 03-06 oktober 2011. Tiltaksområdet, Skavabakken, ligger øst og vest for E6, i sørlig del av Stange kommune. Det omsøkte område er delt nord-sør av E6, og de dispenserte kullgropene lå relativt spredt øst og vest for Europaveien. Kullgropene som ble prioritert undersøkt under utgravningen lå mellom Fv. 222 og E6. Området omfattet en stor kolle som ved utgravningstidspunkt var delvis dekket av granskog, samt buskas, tuer og høyt gress Kullgropene ble snittet med gravemaskin og dokumentert med foto, tegning og innmåling. Kullprøver ble tatt fra alle de undersøkte gropene og disse er vedartbestemt og radiologisk datert til tidsrommet 1025-1450 e.Kr. som tilsvarer tidlig-sen middelalder, med vekt på 1025-1290 e.Kr. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Sæther, Kathryn Etta (2016). Gropsjaktovn og kokegroper, Børstad, 4/1, Hamar Kommune, Hedmark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utvidelse og ombygging av Børstad vannpumpestasjon i Hamar kommune, utførte KHM en arkeologisk utgravning i dyrket mark på gården Børstad i mai 2015. Planområdet lå like nordøst for Hamar sentrum i et rikt kulturlandskap bestående av dyrket mark, gamle gårdstun, ulike kulturminnelokaliteter, i tillegg til moderne småhusbebyggelse. Hedmark fylkeskommune gjennomførte en arkeologisk forundersøkelse av planområdet i september 2014. Under utgravningen ble det maskinelt avdekket ca. 1285 m². Det ble avdekket en gropsjaktovn, en nedgravning med slaggførende lag, 20 kokegroper. Det foreligger elleve radiologiske dateringer. Disse fordeler seg innenfor to klart adskilte aktivitetsfaser. Ovnen og nedgravningen er datert til førromersk jernalder. Kokegropene er datert til yngre romersk jernalder – folkevandringstid. Ovnen var en slaggropovn/sjaktgropovn fra jernvinneaktivitet innenfor den eldste fasen av jernutvinning, fase I, i Norge. I ovnen ble det påvist et forkullet lag av linstilker og frøkapsler som kan sammenliknes med bruken av halm eller lyng i de danske Snorup eller Drengsted ovnene. Slagg og jordprøver fra utgravningen har gjennomgått metallurgisk analyse, og det er påvist spor etter primær og sekundærsmiing. I tillegg indikerer slaggets sammensetning at det har foregått utveksling og/eller handel av jernvinne teknologi og råvarer i regionen. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2016). Gårdsbosetning med smie og dyrkningsspor fra middelalder, samt kullgrop og røys. Kvam 53/1 og Granvik av Leirhold 62/4, Vang kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbedring av E16 gjennom Valdres utførte Kulturhistorisk museum en utgravning av tre lokaliteter langs traseen i perioden 17. august til 23. oktober. Utgravningsområdene lå mellom Synshagen og Øylo og berøres ved utbygging av av E16 Kvamskleiva som er navnet på en av flere veiparseller. Under utgravningen ble det totalt avdekket 2 261 m² fordelt på tre lokaliteter. To av dem lå i dyrket mark på Kvam (Lok 1 og 2), mens en kullgrop og en røys lå i skog ved Granvik (Lok 3). Lok 1 omfattet bebyggelsesspor samt produksjonsspor i form av smie og koksteins-/bryggesteinslag. Flertallet av fornminnene representerer trolig utkanten av et større gårdskompleks datert til overgangen senmiddelalder og nyere tid. Lok 2 besto av dyrkningsspor som også kan knyttes til gårdskomplekset i middelalderen, men radiologiske dateringer indikerer at dyrkningen i området ble påbegynt allerede i jernalderen. På Lok 3 ble det avdekket en røys og en kullgrop, datert til hhv. bronsealder og middelalder. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Sæther, Kathryn Etta & Russ, Helene (2016). Kullgroper, Risteigen, 11/1 og 2, Rollag kommune, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med ny reguleringsplan for Risteigen 11/1 og 2, (Veggli næringspark), i Rollag kommune, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk undersøkelse av tre kullgroper av elleve i perioden 03-07 august 2015. Planområdet lå omtrent 700 m øst for Veggli sentrum, og var avgrenset i øst og vest av elvene Sønsteåe og Medåe. Sentralt for Veggli er Store Nordmannsslepa som gikk fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, krysset elvene Djupa og Lågen, og kom ned i Uvdal, Numedal. En sidegren gikk lenger sør og kom ned nettopp i Veggli. Her ligger Kjemhus-gravfeltet med nær 40 røyser. Ferdselen over Hardangervidda går også mye lengre tilbake i tid, og Veggli har således trolig vært et sentralt knutepunkt både i jernalder, middelalder og i nyere tid. Kullgropene ble snittet for hånd og dokumentert med foto, tegning og innmåling. Kullprøver ble tatt fra alle de undersøkte gropene og disse er vedartbestemt og radiologisk datert, hvorav to til 1290-1420 e.Kr. som tilsvarer middelalder, og en til nyere tid. Prosjektleder: Bernt Rundberget

• Sæther, Kathryn Etta (2016). Steinpakket nedgravning, Tromsnes Øvre, 97/1, Ringebu kommune, Oppland fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med funn av en mulig grav under arkeologisk registrering på Tromsnes øvre i Ringebu kommune utførte Kulturhistorisk museum en sikringsundersøkelse av anlegget i perioden 05-07.05.2015. Registreringen ble utført av Oppland fylkeskommune høsten 2012 i forbindelse med reguleringsplan for Tromsnesskogen. Det ble da registrert mange ulike automatisk fredete kulturminner i dyrket mark på gården Tromsnes øvre, i tillegg til den mulige graven. Undersøkelsen påviste at strukturen blant annet omfattet et lag med tettpakket steinheller som dannet en oval grop i en større nedgravning med kullag ca. 10 cm under steinene. Nedgravningen ble ikke påvist å være en grav, men det usikkert hvilket formål gropen kan ha hatt. Kull fra kullaget er radiologisk datert til 540-640 e.Kr. som tilsvarer overgangen folkevandringstid/merovingertid. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad

• Sæther, Kathryn Etta (2016). Kullgroper, Glaim, 19/11, 23, Rollag kommune, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med revidering av eldre reguleringsplan for Glaim 19/11 og 23 i Rollag kommune, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av fire kullgroper i perioden 11-14 august 2015. Tiltaksområdet lå omtrent 500 meter sør for Veggli sentrum. Det bestod av en liten flate som skrådde mot Nørsteåe, og var delvis bevokst med granskog og delvis av et hogstfelt med mye busker. Sentralt for Veggli er Store Nordmannsslepa som gikk fra Eidfjord opp Måbødalen og Sysendalen, krysset elvene Djupa og Lågen, og kom ned i Uvdal, Numedal. En sidegren gikk lenger sør og kom ned nettopp i Veggli. Her ligger Kjemhus-gravfeltet med nær 40 røyser. Ferdselen over Hardangervidda går også mye lengre tilbake i tid, og Veggli har således trolig vært et sentralt knutepunkt både i jernalder, middelalder og i nyere tid. Kullgropene ble snittet med gravemaskin og dokumentert med foto, tegning og innmåling. Kullprøver ble tatt fra alle de undersøkte gropene og disse er vedartbestemt og radiologisk datert til tidsrommet 1025-1435 e.Kr. som tilsvarer middelalder, med vekt på 1270-1435 e.Kr (senmiddelalder). Prosjektleder: Jostein Bergstøl

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Rydningsrøyser, Ormestad, 114/29, Sandefjord, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2006 ble det registrert en relativt liten lokalitet med fire rydningsrøyser ved Skottåker/ Ormestad på Vesterøya, ca. 3 km. sør for Sandefjord by. Lokaliteten ble undersøkt arkeologisk i 2015. Røysene inngikk i et rikt kulturmiljø, med blant annet flere gravminner fra jernalderen i nærheten. Røysene lå i en østvendt helling som for få år siden var bevokst med bøkeskog. I etterkant av registreringen ble markoverflaten og undergrunnen på feltet skadet av kjøring med hogstmaskin, samt at en grøft ble gravd gjennom lokaliteten. Med bakgrunn i ødeleggelsene ble det besluttet å foreta en undersøkelse av begrenset omfang. Hovedmålet var å få en mer eksakt aldersbestemmelse av røysenes brukstid gjennom radiologiske dateringer. Store deler av lokaliteten ble avtorvet maskinelt, nærmere 200 m² ble flateavdekket, og i tillegg ble det gravd en sjakt gjennom deler av funnområdet. Alle de fire røysene ble gjenfunnet, men det ble ikke påvist spor etter andre strukturer eller dyrkningslag. Røysene fremsto som ensartet, de var små og lave, godt nedsunkne og overgrodde. Jordsmonnet i den østvendte hellingen framstår som skrint, og den kan neppe ha vært spesielt godt egnet til dyrkning. Trolig skal røysene settes i sammenheng med dyrehold i form av slått og beite, snarere enn dyrkning. Kull fra to av røysene er svært sammenfallende innenfor førromersk jernalder, mens kull fra en tredje røys faller innenfor etterreformatorisk tid. Det virker lite sannsynlig at såpass nærliggende, ensartede og godt nedsunkne røyser viser til to bruksperioder som tidsmessig spriker med ca. 2000 år. Videre synes det lite troverdig at den bratte, østvendte åsryggen har vært dyrket i nyere tid i forbindelse med det maskinelle, moderne jordbruket. Det konkluderes med at røysene viser til rydding av området i førromersk jernalder. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Steinpakninger, Bergsalleen 11, Berg, 48/24, Oslo kommune, Oslo fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med oppføring av to eneboliger og garasje på eiendommen Bergsalléen 11, Oslo kommune, gjennomførte Kulturhistorisk museum en utgravning av tre steinpakninger i perioden 05-09.10.2015. Tiltaksområdet omfattet bakhagen i Bergsalléen 11 som tidligere har vært del av Berg gård. Eiendommen ligger i Ullevål hageby, et område hvor det er gjort flere gravfunn, og registrert mange bevarte og delvis bevarte gravhauger. Flere av haugene ligger på høydedragene som går SSV-NNØ gjennom området, hvorav en, ID 70421-1, ligger på eiendommen Bergsalléen 11. I Bergskogen ca. 250 m nord for eiendommen ligger et av Oslos største gravfelt fra jernalder id 31869. Under utgravningen ble det flateavdekket 73 m² fordelt på to felt. Alle steinpakningene ble gjenfunnet, i tillegg til tykke lag med rivningsmasse hovedsakelig fra utbedringer av eiendommen utført omkring 1980-tallet. Sporene etter den moderne aktiviteten var omfattende og svært ødeleggende. Undersøkelsen viste at to av steinpakningene var samtidige med modernisering av tomta, og den tredje har trolig tilkommet naturlig. Prosjektleder. Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Jernproduksjon og kokegroper. Eidsvold Verk, 97/1, Eidsvoll Kommune, Akershus Fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan tømmerterminal for deler av Eidsvold verk 97/1 i Eidsvoll kommune utførte KHM en utgravning av en lokalitet bestående av spor etter jernproduksjon og kokegroper. Undersøkelsen fant sted i perioden 14-30.10.2013. Planområdet lå i dyrket mark ca. 2 km nord for Råholt og rett vest for Andelva. Lokaliteten lå ca. 75 m nord for en stor gravhaug, ID12726. Det ble flateavdekket 1050 m², og det ble påtruffet fem kokegroper og et lag med avfall fra jernproduksjon som bestod av tre sjikt. Det ble funnet flere biter av jernslagg, brent/sintret leire og enkelte flintavslag i lagene. Avfallslagene ble delvis rutegravd deretter snittet og fjernet med gravemaskin. Analyse av en mikromorfologiprøve fra laget påviste at sjiktene omfattet nedvasket og delvis nedtrampet sand/silt som i varierende grad var sterkt varmepåvirket, jernflekket og kullblandet. Lagenes komposisjon tilsier at sjiktene ble dannet og nedvasket samtidig med det som trolig har vært ovnsaktivitet på feltet. Analyse av et representativt utvalg av slagg og brent/sintret leire har også vist at disse stammer fra minst én ovn tilknyttet jernutvinning. En kullprøve fra hvert lag er radiologisk datert, hvorav to til yngre bronsealder og en til førromersk jernalder. Alle kokegropene ble snittet, og kullprøver fra fire av disse er vedartanalysert og radiologisk datert til førromersk jernalder, romersk jernalder og folkevandringstid. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen.

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Sikringsundersøkelse av skadet gravhaug, Nordre Skøyen, 144/1, Oslo kommune, Oslo fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 07-08.07.2015 utførte Kulturhistorisk museum i samarbeid med Byantikvaren i Oslo en sikringsundersøkelse av gravhaug id76650. Haugen ligger på Nordre Skøyen hovedgård, ca. 105 m nord for våningshuset. Deler av ytterkanten av gravhaugen og sikringssonen var blitt skadet av et nedblåst tre under et uvær i juli 2010. Treet hadde stått i sikringssonen og veltet over gravhaugen. I den forbindelse hadde roten dratt med seg en stor mengde jord. Sikringsundersøkelsens formål var å dokumentere skadene og sikre eventuelt forflyttet/eksponert arkeologisk materiale, samt tilbakestille området. Sikringstiltakene som ble utført omfattet derfor tørrsålding av massene som rotveltet hadde dratt opp, digital dokumentasjon av det skadete området, metallsøk, fjerning av trestammen og rot, samt igjenfylling og utjevning. Det ble ikke gjort funn eller tatt ut prøver under undersøkelsen. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Kokegroper, Åker, 7/201, Hamar, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med nedleggelse av ny hovedvannledning og avløpspumpeledning fra Midtstranda industriområde i vest til Stasjonsvegen i øst i Hamar kommune, utførte Kulturhistorisk museum (KHM) en arkeologisk utgravning på deler av Åker gård i 2015. Området omfattet dyrket mark sør for gårdsbebyggelsen, umiddelbart nordøst for «Lunden». Hedmark fylkeskommune gjennomførte en arkeologisk forundersøkelse av planområdet i august 2014, og påviste da en kokegropslokalitet. Åker ligger sentralt på Hedemarken, like utenfor Hamar sentrum. Eiendommen ligger på en forhøyning i landskapet, innerst i Åkervika ved utløpet av Svartelva og Flagstadelva. Plasseringen er sentral, samt strategisk med hensyn til møtested for bygdene rundt Mjøsa og muligheten for å kontrollere store deler av ferdselen på vannet. Kulturmiljøet omkring gården er rikt bestående av før -og etter-reformatorisk monumenter og funn, hvorav flere er av nasjonal betydning. Under utgravningen ble det flateavdekket 1090 m², og til sammen påtruffet 21 kokegroper. Alle strukturene ble snittet, og profilene viste at de fleste kokegropene kun omfattet deler av, eller rester av kullag. Enkelte av strukturene hadde en atypisk plassering i vannavsatte, sedimenterte lag, og de var tilsynelatende orientert mot en vik eller våtmarksområde. Dateringsresultatene fra utgravningen spenner hovedsakelig innenfor tidsrommet folkevandringstid-tidlig merovingertid. Prosjektleder: Frode Iversen

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Kokegrop og svilag, Ytre Vatne, 93/10, Hægebostad kommune, Vest-Agder fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utplanering av en morenehøyde på Ytre Vatne, 93/10, i Hægebostad kommune utførte KHM en utgravning av en kokegrop og et svilag i perioden 30.6- 04.07.2014. Planområdet bestod av dyrket mark som lå på et nes ut mot elva Lygna. Under utgravningen ble det flateavdekket 863 m², og det ble påtruffet bunnen av en kokegrop og et kullholdig lag tolket som et avsviingslag. Kokegropen er radiologisk datert til romersk jernalder. Fra registreringen utført av Vest-Agder fylkeskommune er svilaget datert til vikingtid/middelalder. Ved registreringen ble det også gjort funn av tre keramikkskår, trolig fra eldre jernalder. Prosjektleder: Grethe Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Boplass med produksjon- og dyrkningsspor, Kloppan, 95/66, Farsund k., Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med tilrettelegging av næringsområde og oppføring av lagerbygg på Kloppan, i Farsund kommune, utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 22. september - 24. oktober 2014. Kloppan ligger på Lista-halvøya, nærmere bestemt ved fv. 463, inntil Ore-krysset, mellom tettstedene Vanse og Vestbygda, nord for Farsund lufthavn. Området befinner seg i overgangen mellom flatland i sør og heier innenfor, som er dominert av beiteområder og dyrket mark. Det ble avdekket 2395 m² maskinelt, og påtruffet 243 strukturer samt ardspor. Blant strukturene er det skilt ut to langhus og 6-7 relativt sikre firestolpers konstruksjoner, samt et husområde som kan ha omfattet ett eller to stk. to-skipet langhus. I tillegg ble det påtruffet mulig bunn av to ovner med funn av en del korn, og tre strukturer bestående av tettpakket stein og kulturlag tolket som aktivitetssoner relatert til bruk av ovn. Det ble funnet flere keramikkskår, hvorav noen er ruslemmet, samt slått flint, hvorav en tangespiss med tanning. Det foreligger 20 radiologiske dateringer. Disse strekker seg over et langt tidsspenn, fra eldre bronsealder til midten av middelalder, med vekt på førromersk jernalder. Mot midten av førromersk jernalder omfatter utgravningsområdet trolig et gårdsanlegg, men hovedsakelig bærer lokaliteten et særlig preg av å omfatte gårdsnær produksjon og gårdsøkonomiske aktiviteter. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Fangstgrop, kokegroper og grøfter, Tanberg Øvre, 38/69, Ringerike kommune, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Tanberglia i Krakstadmarka, utførte KHM en arkeologisk undersøkelse på Tanberg øvre 38/69 i Ringerike kommune, i perioden 30.06- 04.07.2014. Buskerud fylkeskommune gjennomførte en registrering av området høsten 2009 (Bjørkli 2009). Planområdet lå på Tanbergmoen, litt på nedsiden av en åsrygg dekket av skog. Landskapet rundt bestod av dyrket mark, beitemark, planteskog, overgrodde hogsfelt og enkelte bolighus. Under utgravningen ble det flateavdekket 1733 m². Det ble påtruffet grøfter tilknyttet et stort grøftesystem, en mulig U-konstruksjon, en fangstgrop, tre kokegroper og tre ulike antropogene lag. Radiologiske dateringer viser at aktiviteten i utgravningsområdet har vært flerfaset og fordelt over et langt tidsspenn fra førromersk jernalder til nyere tid, med vekt på sen-middelalder/nyere tid. Prosjektleder: Bernt Rundberget

• Sæther, Kathryn Etta (2015). Kokegroper og dyrkningsspor, Ottestad Nordre, 30/1, Stange Kommune, Hedmark Fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av kirkegården til Ottestad kirke i Stange kommune utførte KHM en arkeologisk utgravning i planområdet i perioden 19.05-20.06.2014. Planområdet omfattet deler av innmarken til gården Ottestad Nordre, nordvest for Ottestad kirke. Området består i hovedsak av landbruksarealer med spredt bebyggelse og er et typisk jordbruksområde, med flere registrerte gravminner, hvorav flere på Ottestad gård. Hedmark fylkeskommune utførte en registrering av området i 2009. Planområdet var delt i to av en høyderygg orientert nord-sør. Fra høydedraget helte terrenget ned mot naturlige søkk som omfattet tre myrlendte områder. Under utgravningen ble det flateavdekket 2609 m². Til sammen ble det påtruffet 65 strukturer, hvorav 60 kokegroper, to rydningsrøyser, en nedgravning, et dyrkningslag og et bryggesteinslag. Dateringsresultatene fra utgravningen spenner innenfor tidsrommet 250-610 e.Kr. med vekt på folkevandringstid. Flere av strukturene hadde en atypisk plassering i søkk og vannavsatte, sedimenterte lag. Mange ble også avdekket i dyrkningslag. Makroprøver og radiologiske dateringer fra ulike kontekster indikerer at det har foregått korndyrkning i utgravningsområdet samtidig med relativt utbredt kokegropsaktivitet innenfor et, trolig sammenhengende kokegropsfelt. Funn av dyretenner og bein av storfe, sau/geit, og ubestemt klovdyr og pattedyr i enkelte av kokegropene tilsier at disse har blitt brukt til matlagning. Det er imidlertid usikkert om denne aktiviteten har hatt en rituell kontekst forbundet med gravhauger i nærområdet og/eller myrlendte områder eller om den i likhet med dyrkningen er bosetningsrelatert. Prosjektleder: Jostein Bergstøl

• Sæther, Kathryn Etta (2014). Bosetningsspor, kullgrop og smie fra nyere tid. Børke nordre/søndre, 32, 34/1, 2, 5, Vigstein, 35/1, 7 og Krabberudseter, 33/1. Nannestad kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Fv176 i Nannestad kommune utførte KHM en utgravning av fem lokaliteter (Lok 1-5) hovedsakelig bestående av bosetningsspor. Undersøkelsene fant sted i perioden 09.09- 08.10.2013. Traseéstrekningen består av dyrket mark, enkelte skogområder, private hager og veistrekninger. Landskapet ligger ca. 200 moh. og er åpent og flatt. Området ligger i et rikt kulturlandskap bestående av flere gravfelt, bautastein og bevaringsverdig bebyggelse. Det ble til sammen flateavdekket 1827 m², og avdekket 114 strukturer. Disse omfattet hovedsakelig stolpehull og kokegroper, men også kulturlag, kullgrop og smier fra nyere tid (Lok 2). Det foreligger 19 radiologiske dateringer som viser at den forhistoriske aktiviteten fordeler seg innenfor tre aktivitetsfaser i tidsspennet eldre førromersk jernalder - middelalder, men med vekt på folkevandringstid. Størst antall strukturer (95 stk.) ble påtruffet på Lok 3 (Børke søndre 34/1), hvor det blant annet ble påvist en u-konstruksjon datert til folkevandringstid og en firestolperskonstruksjon datert til overgangen romertid/folkevandringstid. Begge er tolket i tilknytning til gårdsbosetning. Kokegroper fra samme lokalitet er datert til romertid og folkevandringstid/merovingertid. En kullgrop ble også påtruffet på Lok 3 og denne er datert til middelalder. De øvrige lokalitetene omfatter hovedsakelig små kokegropfelt datert til førromersk jernalder. Prosjektleder: Grethe Bukkemoen / Margrethe Figenschou Simonsen

• Søgaard, Lars Sørensen & Sæther, Kathryn Etta (2014). Kullgroper. Kåta, 76/62, Vestre Slidre kommune, Oppland fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med ny reguleringsplan for Båtåne på Vaset i Vestre Slidre kommune undersøkte Kulturhistorisk museum to kullgroper i perioden 20-21 september 2011. Undersøkelsesområdet ligger i stølsregionen på vestsiden av Valdres i bjerkeskogsbelte avbrutt av myrer, øst for Vasetvatnet, ca. 5,5 km vest for kirkestedet Ulnes. Området er et populært hytte- og fritidsområde, og store deler av østsiden av Vasetvatnet er utbygd til dette formålet. Planområdet er avgrenset av elvene Båtåne i vest og Vasetåne mot nord og nordvest. I øst grenser planområdet til allerede eksisterende hytter, samt kommunegrensen til Nord-Aurdal. Kulturminnene ligger syd i Vestre Slidre kommune nær Vasetvannet. Gropene var relativt store og tydelige med ytre må hhv 11,6 x 8,8 m og 8,5 x 8,3 m, mål mellom topp av voll 6,0 x 6,0 m og 5,2 x 4,5 m og indre mål 4,3x4,1 m og 3,0 x 2,5 m. Registreringsdybden var hhv. 0,85 m og 1,05 m mens nedgravningens dybde var hhv.1,15 og 1,2 m. Det dreide seg altså om store og tydelige groper, og det antas at disse er representative for kullgroper knyttet til jernvinna i dette området. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Fotgrøfter. Gilhus, 19/14, 46, Lier kommune, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Rv 23 Gilhusveien – Amtmannsvingen i Lier kommune utførte Kulturhistorisk museum en utgravning i perioden 14. mai - 5. juni 2013. Strekningen ligger på Lierstranda som har vært et sentralt område særlig i vikingtid. I folkevandringstid har området trolig ligget under vann. I nærområdet ligger gården Huseby hvor det er registrert to storhauger, og en kilde viet St. Hallvard. Undersøkelsen omfattet tre lokaliteter, og det ble til sammen flateavdekket 1267 m². På id151047 (Lok 1) ble det påtruffet to fotgrøfter og ett dyrkningslag som er radiologisk datert til vikingtid, og en nedgravning med ukjent funksjon til overgangen middelalder/nyere tid. Det ble i tillegg funnet flere mulige forhistoriske jernnagler og spiker i rotvelt ved en av fotgrøftene. De øvrige to lokalitetene, (id150902 og id51255), som ble undersøkt er avskrevet. Prosjektleder: Bernt Rundberget.

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Rydningsrøys. Kinn Øvre, 40/1, Einarstujordet, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 29. april - 6. mai 2013 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med flytting av Senter for husdyrforsøk til Einarstujordet. Jordet ligger sørvest for Ås lanbrukshøgskole id 144964, i et eldre kulturlandskap bestående av gammelt kirkested, gravhauger og gårdstun. Akershus fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet høsten 2010 og våren 2011. I den forbindelse ble det påvist 13 lokaliteter, hvorav åtte lokaliteter og deler av en ble direkte berørt av tiltaket og er dispensert. Utgravningen omfattet bosetning- og dyrkningsspor registrert på deler av en større lokalitet id11837 som også består av gravhauger og rydningsrøyser. Det ble til sammen flateavdekket 1482 m², og det ble påtruffet en rydningsrøys, trolig moderne, og ett mulig kulturlag. Det ble ikke tatt ut naturvitenskapelige prøver fra strukturene på grunn av dårlig kontekst for uttak av pålitelig prøvemateriale. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Moderne haugdannelse. Sogn Østre, 50/1, Oslo kommune, Oslo fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 27-29.08.2013 utførte Kulturhistorisk museum i samband med Byantikvaren i Oslo en sikringsutgravning av en mulig gravhaug (id80105-3 ). Haugen lå midt i Sogn studentby, noen meter sørvest for inngangen til en nybygd studentbolig i Rolf E. Stenersens allé 28A. Haugen var tilsynelatende sterkt skadet av moderne aktivitet, men undersøkelsen viste at den besto av et naturlig bergskjær og moderne påfylt masse. Haugen ble derfor avskrevet som forhistorisk kulturminne. Prosjektleder: Bjarne Gaut.

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Kokegroper. Morstad Østre, 260/6, 8 og Haug Søre, 282/3, 6, Gran kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Rv 4 Roa-Jaren i Lunner og Gran kommuner utførte Kulturhistorisk museum en utgravning i perioden 18. - 26. juni 2013. Planområdet lå i Viggadalføret på Hadeland, og i Gran følger traseen hovedsakelig dalbunnen ved Vigga. Under utgravningen ble det til sammen flateavdekket 972 m², fordelt på to kokegroplokaliteter (Lok 1 og 2). Det ble i tillegg undersøkt deler av et rydningsrøysefelt ved manuell graving. Det ble ikke tatt ut naturvitenskapelige prøver fra røysene, da konteksten ble vurdert som lite pålitelig og røysene sannsynlig moderne. Det ble til sammen avdekket 14 kokegroper på Lok 1 og Lok 2, hvorav 12 på sistnevnte. Strukturene var hovedsakelig svært grunne. Seks kullprøver er vedartsbestemt og radiologisk datert. Dateringene dekker et tidsspenn fra førromersk jernalder til folkevandringstid med vekt på romersk jernalder. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Fangstgroper og kullgroper. Høyby, 51/1, Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med ny reguleringsplan for deler av Høyby 51/1 i Ringsaker kommune undersøkte Kulturhistorisk museum en forhistorisk lokalitet bestående av tre fangstgroper og seks kullgroper i perioden 10-14 juni 2013. Planområdet lå 5-6 km nord for Brumunddal sentrum, vest for elva Brumunda. Gropene lå på et platå over elva, dekket av granskog. Fangstgropene og tre kullgroper ble snittet med gravemaskin. Håndgravde stikk ble gravd i to av kullgropene. To kullprøver fra fangstgroper og tre fra kullgroper er radiologisk datert til henholdsvis førromersk jernalder/romersk jernalder og middelalder. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Hulvei og skadet gravhaug. Isi, Gnr 71, Bnr 1, Bærum kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Isi miljøpark, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning og sikring på Isi 71/1 i perioden 20.10 – 30.10.2008. Akershus fylkeskommune utførte en registrering i området i 2003 og 2005. Det ble påvist en rekke førreformatoriske kulturminner innenfor planområdet hvorav en hulvei ID89442 (Lok II), og en gravhaug ID95829 (Lok I) som ville komme i konflikt med planen. Begge kulturminnene var delvis ødelagt av tidligere veianleggelse i området. Fylkeskommunen anbefalte derfor, å gi dispensasjon fra kulturminneloven ved vilkår om en arkeologisk undersøkelse av hulveien, og sikringstiltalk for gravhaugen. Planområdet ligger i et SSØ-NNV-gående høydedrag som faller ned mot Isi-elva i vest. På høydedraget som strekker seg fra Vøyenenga ligger de gamle gårdstunene på Vøyen, Økrigårdene, Frogner, Tanberg, Berger, Bjørum og Isi. Samtlige av disse med unntak av Tanberg gårdene er nevnt i skrifter fra middelalderen. Det er registrert flere faste og løse fornminner fra Isi gnr 71. Disse omfatter flere løsfunn fra steinalder, dyrkningsspor fra middelalder ID95832, og enkelt stående gravrøyser fra jernalder ID3745 og ID89442. Det er i tillegg registrert et gravfelt ID81413 nordøst i planområdet, som består av flere gravrøysrøyser og en samling steinblokker med tradisjon som ”offerstein”. Hulveien (LokII) ligger like nord for gravfeltet og nordøst for gravhaugen (Lok I). Gravhaugen ligger ca. 250 m sørøst for gårdsbebyggelsen på Isi gård, på en naturlig forhøyning. Trær og buskas dekker store deler av gravhaugen. Undersøkelsen av gravhaugen avdekket at ca. ⅓-del var blitt fjernet i sørøst under veianleggelse, og at den i dag er 11x19 m, og 1,60 m høy. Veianleggelsen hadde etterlatt en meget ujevn profil med eksponert haugfyll. Undersøkelsen avdekket ingen spor etter graver. Det ble imidlertid gravd to snitt i hver ende av gravhaugen (øst og vest) for å fastslå haugens avgrensning. I snitt 1, vest i gravhaugen ble det funnet spor etter aktivitetsområde i et funnførende lag. Funnene bestod av biter brent leire med avtrykk etter trolig flettverk, samt en bit som var sintret og forglasset på en side. Leirebitene kan stamme fra ovn og/eller husbebyggelse. Gravhaugen ble sikret fra utrasning ved at den blottlagte profilen ble dekket av filtduk, deretter tilført matjord og stein. Utgravningen av hulveien avdekket begrensede spor etter akkumulerte lag i hulveiens profil. Kull fra bunnen og toppen av hulveien er radiologisk datert til henholdsvis bronsealder og nyere tid som indikerer lang og vedvarende bruk av veien. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Bosetning- og produksjonsspor, Furuset øvre, 110/1, Ullensaker kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 06.06-17.06.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av bosetningsspor og mulig produksjonsanlegg ved Furuset kirke på Furuset øvre, Ullensaker kommune. Planområdet lå inntil kirkegården tilhørende Furuset kirke, i et eldre kulturlandskap, med gamle gårdstun. Gårdene ligger på kanten av et høydeplatå over et ravinebelte med bekkedaler som avgrenser eiendomsgrenser, i tillegg til utmark og skog. Utgravningsområdet lå midt i dette landskapet, i dyrket mark. Innenfor planområdet, nordøst for kirken, ligger det to gravhauger og et veifar ID42218. Umiddelbart nordvest ligger gravfeltet ”Nordenga” ID3245 som består av ni gravhauger, og ca. 300 m nordvest er det registrert ytterligere en gravhaug ID12546. I tillegg er det registrert en gravhaug sørvest for planområdet på Haugen gnr.109. Ca. 250 m sørsørvest for planområdet, på tunet for gnr. 109, har det trolig ligget en middelalderkirke ID80480. Denne er omtalt i biskop Øysteins jordebok fra 1393. Under utgravningen ble det totalt flateavdekket ca. 2135 m². Det ble påtruffet ni kokegroper, ni stolpehull, to nedgravninger med ukjent funksjon, to grøfter, ett ildsted og en, liten steinpakning. Radiologiske dateringer viste at aktiviteten på feltet fant sted i førromersk jernalder og romersk jernalder. Spredningen på strukturenes datering og plassering i landskapet indikerer at den forhistoriske aktiviteten ikke var intens i planområdet. Funn av smeltedigel, sintret og brent leire i hovedsakelig en kokegrop indikerer imidlertid at det har foregått metallbearbeiding i umiddelbar nærhet. I tillegg påviste naturvitenskapelige analyser dyrkningsrelatert materiale som tilsier at nærområdet også huset en boplass. Funnene gjort under utgravningen representerer derfor trolig utkanten av et aktivitetsområde som har omfattet bosetning og metallbearbeiding i tidlig jernalder. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad

• Berge, Sara Langvik; Sæther, Kathryn Etta & Gaut, Bjarne (2013). Bosetningsspor, Grinden av Gon, 9/2, Rygge kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 03.05-04.06.2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med regulering av området Gonsgrinda (Grinden av Gon, 9/2) til seniorboliger. Planområdet lå på Raet, ca. 600 meter vest for Halmstad i Rygge kommune. Det undersøkte området lå i dyrket mark, rett sørvest for Rv 118, og var delt i to av Goenveien. Ca. 150 meter øst for planområdet, på nordsiden av Ryggeveien, ligger et gravfelt med 13 rundhauger (ID 59334). Noen hundre meter mot sør, mot områdene ved Roer og Kroken, finnes det blant annet et gravfelt bestående av 31 gravhauger (ID 59334). Det ble avdekket til sammen 5400 m² med maskin. Det framkom 2 urnegraver, 46 stolpehull, 2 veggrøfter, 5 grøfter, 32 kokegroper, 2 ildsted, 1 grop, 3 lag og 14 nedgravninger med ukjent funksjon. 16 av stolpehullene og veggrøftene kunne knyttes til et u-hus. Det foreligger tilsammen 22 radiologiske dateringer fra Østfold fylkeskommunes registrering og KHMs utgravning. Dateringenes fordeler seg på fire faser i tidsrommet eldre bronsealder-eldre førromersk jernalder (1500 f.Kr-100 e.Kr.). Bosetningsaktiviteten er konsentrert til de tre første fasene, hvorav brukstiden til u-huset kan tilskrives den siste av disse; eldre før-romersk jernalder. Makroprøver fra et utvalg strukturer er analysert, men disse ga lite informasjon om aktiviteten i området. I overgangen før-romersk jernalder/romertid har deler av området vært satt ned to urnegraver. Beinmaterialet stammer sannsynligvis fra en eldre mann og en kvinne. I tillegg til strukturene i undergrunnen ble det funnet flere metallgjenstander med metallsøker i pløyelaget. To av funnene, en provinsialromersk lare-figur og en bysantinsk bronsemynt, er svært uvanlige i norsk sammenheng. De fleste metallfunnene kan tilskrives middelalder-nyere tid og kan derfor ikke relateres til de samme aktivitetene som strukturene i undergrunnen. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget, Inger Marie Berg-Hansen & Bjarne Gaut

• Sæther, Kathryn Etta (2013). Gravhaug. Deli Skog, 3/1, Vestby kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av tre områder innenfor Deli skog næringsområde i Vestby kommune utførte KHM en arkeologisk undersøkelse i perioden 29.07-20.08.2013. En gravhaug ble påvist innenfor planområdet og denne ble totalgravd. En hulvei og en mulig skålgrop ble avskrevet. Gravhaugen ID45631 lå i nordre del av næringsområdet Deli skog beliggende mellom E6 og Fv6 (Gamle Mosseveg). Haugen lå ca. 80 moh på en skogkledd kolle, kun ca. 15 m nord for deler av ASKOs varelager. I 2006 ble det gjennomført undersøkelse av en sterkt skadet gravhaug som har ligget kun 10 meter unna gravhaugen. ID45631 var tilnærmet rund og bestod av en kjernerøys som var dekket av gulbrun sand. Røysen lå over en naturlig renne i grunnfjell som også var blitt tettpakket med stein. Det ble ikke funnet beinbiter eller gravgods i haugen, men det ble avdekket flere skår av brukskeramikk i haugfyllet. Skårene kan ikke dateres nærmere enn til eldre jernalder, men en radiologisk datert kullprøve fra kjernerøysen kan tilskrives overgangen førromersk jernalder-romersk jernalder. Prosjektleder: Bjarne Gaut.

• Sæther, Kathryn Etta (2012). Boplass og kokegropfelt fra romertid, Brustad av Bundli, 19/1 Hurdal kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringen av Brustad av Bundli 19/1 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 22.08-08.09.2011. Akershus fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet i 2010. I den forbindelse ble det registrert forhistoriske bosetningsspor, hovedsakelig kokegroper, fire lokaliteter; ID 141593–141596. ID 141594 og 141595 utgjorde enkeltliggende kokegroper som ble undersøkt ved utvidet registrering. ID 141593 (Lok 1) og 141596 (Lok 2) ble undersøkt av KHM. Planområdet ligger sentralt i Hurdal og utgjør 186 daa. Det avgrenses av Østsideveien (fv.180) i øst, Vestsideveien (fv.120) og Hurdalselva i vest. Lok 1 og 2 lå øst i planområdet inntil Østsideveien i tidligere dyrket mark, hvorav deler har i nyere tid blitt brukt til gartneri. På Lok 1 ble det flateavdekket 3275 m². Det ble påtruffet 64 kokegroper, to kullflekker, 16 stolpehull og syv nedgravninger med ukjent funksjon. Lokaliteten er tolket å være et spesialisert kokegropfelt med mulig hustomtområde. Funn fra enkelte strukturer indikerte at deler av aktiviteten på lokaliteten kan ha vært forbundet med bearbeiding av jern, og at hustomtområde kan ha omfattet en økonomibygning eller lettkonstruksjon. På Lok 2 ble det flateavdekket 482 m². Det ble påvist et treskipet langhus med to doble ildsted/kokegroper plassert i husets midtakse, samt 18 utilknyttede stolpehull og 15 kokegroper. Langhuset er tolket som et beboelseshus med atypisk takbærende konstruksjon. De omkringliggende strukturene er tildels knyttet bosetningen. Radiologiske dateringer indikerer at aktiviteten på lokalitetene har vært samtidig innenfor tidsrommet eldre til yngre romersk jernalder, med vekt på sistnevnte. Lokalitetene representerer trolig en boplass med strukturer tilknyttet ekstensiv gårdsaktivitet. Prosjektleder: Bjarne Gaut

• Sæther, Kathryn Etta (2012). Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, Eidsvoll og Stange kommune, Akershus og Hedmark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført i perioden 21.06-06.07.2011 i forbindelse med utvidelsen av E6 til firefelts motorvei og utvidelse av Dovrebanen til dobbelt jernbanespor på strekningene Minnesund- Hedmark fylkesgrense og Eidsvoll stasjons-Julsruddalsevja. Planområdet/traseen strekker seg i et 100 m bredt belte, øst for eksisterende E6 og jernbanetrasee, langs med Mjøsa. KHMs utgravning omfattet tre lokaliteter i Eidsvoll kommune, Akershus fylke; Korslund nedre 193/1, Brøhaug 194 og Hellum 194/3, samt en lokalitet i Stange, Hedmark fylke; Mostue nedre 189/1. Strukturene på de to sistnevnte lokalitetene er avskrevet. Korslund nedre, Lok 1: Undersøkelsesområdet lå i beitemark avgrenset i vest av et trebelte som skilte marka fra eksisterende E6. Under utgravningen ble det flateavdekket 571 m². Det ble påtruffet tre rydningsrøyser, ett begrenset rødbrent leirelag, en nedgravning med tilknyttet grøft, og en mulig produksjonsplass bestående av to nedgravninger fylt med kull, rødbrent leire, omringet av stein og nedtrampet humus og kull. Naturvitenskapelige prøver påviste at området var blitt ryddet og avbrent for skog trolig i begynnelsen av middelalderen. Dateringer fra røysene tilsvarer middelalder fram til nyere tid. Dateringer fra mulig produksjonsanlegg tilsvarer tidlig middelalder. Brøhaug, Lok 2: Undersøkelsen av Lok 2 omfattet en hulvei som lå i et skogdekket, ravinelandskap, i brattlendt terreng. Strukturen ble undersøkt av et tversgående snitt S-N, og analyseresultat fra prøver tatt ut av profilet indikerer at hulveien har ligget i skogdekket terreng dominert av barnålskog, men at det har vært mer åpne fuktige partier i nærområdet. Det ikke har vært bebyggelse eller dyrkede arealer i nærheten av veien. En kullprøve fra veien er datert til senneolitikum/eldre bronsealder. Prosjektleder: Jostein Bergstøl

• Sæther, Kathryn Etta (2012). Boplass, Skjersaaker øvre/Fagerli, 40/7, Spydeberg kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med fradeling av tomt i Sundbyveien 80, Fagerli av Skjersaaker øvre 40/7 til boligbygging, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av bosetningsspor ID135645, i perioden 26.07-03.09.2010. Østfold fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet i 2009 (Bertheussen 2009, Martens 2010). (Etter utgravning ble avsluttet har fradelt tomt fått nytt bnr som er 14). Fagerli ligger på et høydedrag mellom Heliveien (Rv122) og Mørkveien, og planområdet lå i Sundbyveien 80. Undersøkelsesområdet omfattet store deler av en todelt hestehage i sørvestlig hjørne av Sundbyveien 80, samt en trase for ny adkomstvei fra ny hustomt til eksisterende gårdstun. På eiendommen, i umiddelbar nærhet til planområdet, ligger gravhaugen ID10769. Gravhaugen anses å være en del av et større kulturmiljø som omfatter tre gravhauger på samme ås ID30141, 50181, 78327, og en nærliggende gravhaug ID40103 (Martens 2010). Under utgravningen ble det benyttet to utgravningsmetoder. I første omgang ble det satt ut et rutesystem bestående av 1x1 ruter og tre profilbenker. Matjorda ble fjernet for hånd fra rutene og gjennomsøkt ved hjelp av hakkebord. Deretter ble undersøkelsesområdet flateavdekt med maskin. Det ble totalt avdekket ca 933 m². Undergrunnen bestod av gulbrun, litt siltblandet leire og i enkelte områder grunnfjell. Det ble til sammen nummerert 172 strukturer under utgravningen, og de bestod av bosetningsspor. 68 av strukturene avdekket kunne knyttes en av to, sidestilte, tre-skipede langhus, Hus I (tofaset) og Hus II, samt en mulig firestolperskonstruksjon, Hus III. I tillegg ble det funnet keramikkskår, hvorav ti med dekor, samt biter av brent leire og enkelte brente bein. 37 kullprøver har undergått utvidet vedanatomisk analyse, 45 makroprøver er analysert, samt 3 mikromorfprøver (Mikkelsen 2011, Moltsen 2011, Macphail 2011). Funn og prøver fra utgravningen er katalogisert under C57626. Radiologiske dateringer, samt de dekorerte keramikkskårene viser at aktiviteten på lokaliteten har funnet sted i romersk jernalder-folkevandringstid/begynnelsen av merovingertid med vekt på tidsrommet folkevandringstid-begynnelsen av merovingertid. Prøveresultatene indikerer at lokaliteten er en boplass hvor det har vært utøvet husdyrhold. I tillegg er det funnet materiale med spor av høy varmepåvirkning, mulig knyttet ovn. Plasseringen og dateringer knyttet de treskipede husene Hus I og Hus II tilsier at disse har vært i bruk delvis samtidig, og da trolig i overgangen romersk jernalder og folkevandringstid eller litt senere. Ulike funn gjort i tilknytning til husene og deres strukturer antyder at Hus I og Hus II kan henholdsvis vært brukt til beboelse og fjøs. I tillegg viser plasseringen av den mulige firestolperskonstruksjonen Hus III at denne også kan ha vært samtidig med deler av brukstiden til Hus I, men da ikke samtidig med Hus II da strukturelementer fra dette bygget overlappet de knyttet Hus III. Prosjektleder: Jes Martens

• Sæther, Kathryn Etta (2012). BOSETNINGSSPOR OG MULIG PRODUKSJONSANLEGG, Skedsmo nordre og søndre av Høland prestegård, 34/37, 5, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 28.09-10.10.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av bosetningsspor og mulige produksjonsanlegg på Skedsmo nordre og Skedsmo søndre av Høland prestegård. Planområdet omfattet en trasé for gang- og sykkelvei som lå på vestsiden av riksvei 115 mellom Løken gård og Didriksborg. Traséen lå på dyrkede leirsletter i en sentral del av Aurskog-Høland, rett sør for Løken, det gamle tettstedet i Hølandsbygdene. Her ligger Løken, et kirkested som kan spores tilbake til 1348. Innenfor en radius av 200 meter fra utgravningsområdene er det registrert flere gravhauger (ID30536, ID30456). I tillegg er det gjort et depotfunn bestående av 18 gullbrakteater (C1727, 1792-94, 3898, 7470, 15735) i nærområdet. Den arkeologiske aktiviteten i Aurskog-Høland har vært særdeles liten og det er kun kjent én tidligere utgravning, i 1986. Ved utgravningen skulle det undersøkes tre mindre lokaliteter (ID107879, ID107881, ID107882), og det ble til sammen flateavdekket ca. 2285 m². Det ble ikke funnet spor etter forhistorisk aktivitet på ID107879. På ID107881 fremkom det ti stolpehull, to kokegroper, to mulige produksjonsanlegg og to nedgravninger med ukjent funksjon. Fire av stolpehullene er tolket som tilhørende en firestolperskonstruksjon. To av stolpehullene er datert, men dateringene er sprikende og det daterte materialets kontekst er noe usikkert. Dateringer antyder at aktiviteten i området kan ha blitt påbegynt i eldre bronsealder og har forekommet ved ulike tidspunkt i eldre jernalder, spesielt romertid. Tre dateringer fra strukturer tilknyttet de mulige produksjonsanleggene viser at aktiviteten i området blir gjenopptatt i tidlig middelalder. På ID107882 ble det påtruffet to kokegroper, hvorav en er datert til folkevandringstid. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2012). Bosetningsspor fra yngre romertid og folkevandringstid. Valle søndre, 729/11, Fredrikstad kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omreguleringen av deler av Valle søndre 729/101 til byggeområde for boligbygging, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 10.05- 11.06.2010. Østfold fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet i 2005 (Johansen 2005, Nybruget 2009). Planområdet ligger i den nordre delen av Fredrikstad kommune. Området omfattet i hovedsak jordet og deler av tunet til gården Valle søndre. Undersøkelsesområdet ble undersøkt ved maskinell flateavdekking, og det ble totalt avdekket ca. 6685 m2, og undergrunnen bestod hovedsakelig av gulbrun, stedvis litt silt og/eller grusblandet leire, iblandet små og store stein. Under utgravningen ble det brukt 599 struktumummer, men 78 av 142 undersøkte strukturer ble avskrevet. Den store avskrivningsprosenten skyldtes et stort antall strukturlignende flekker i undergrunnen, men næmere undersøkelse av flere viste at mange var et resultat av naturlige prosesser eller nyere tids aktivitet. De reelle forhistoriske strukturene påtruffet omfattet stolpehull, nedgravninger med ukjent funksjon, kokegroper, ildsteder, og meget begrensede kulturlagsrester. Flere av strukturene er tolket å være knyttet til kokegropfelt og en firestolperskonstruksjon. I tillegg ble det funnet enkelte keramikkskår, enkelte med dekor. Det ble tatt ut kullprøver, makroprøver, samt mikromorf ut av utvalgte strukturer. Analyseresultat indikerer at det er blitt bedrevet flersidig agrarøkonomi basert på husdyrhold og trolig jordbruk i nærområdet, og at feltets aktivitetsfase strekker seg fra yngre romersk jemalder og folkevandringstid og avsluttes i overgangen til merovingertid. Prosjektleder: Jes Martens.

• Sæther, Kathryn Etta (2012). Bosetningsspor, Skollerud nordre og mellom, 114/1, 5, Bærum kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført i perioden 17-19. oktober 2011 som et ledd i dispensasjonsvedtak i forbindelse med etablering av fortau langs Skollerudveien, mellom Burudveien og Annikveien i Lommedalen, vestre Bærum. I krysset mellom Skollerudveien og Annikveien begynner Bispeveien (ID69518) som er et gammelt veifar. Langs veifaret er det registrert mange fornminner, og innenfor en radius på 500 m fra utgravningsområdet finnes det en rekke kulturminner blant annet gravminner (ID71134, ID50452), helleristninger (ID51945) og dyrkningsspor (ID137424, ID50452). Akershus fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet i august 2010. I den forbindelse ble det påvist to lokaliteter ID137838 (Lok 1) og ID137839 (Lok 2). Begge lokalitetene omfattet strukturer tolket som bosetningsspor i form av kokegroper og andre nedgravninger. Under den arkeologiske utgravningen ble det på Lok 1 påtruffet en dårlig bevart kokegropbunn, ved registrering datert til romertid. I tillegg ble det påvist flere mørke forsenkninger i undergrunn tolket som spor etter naturlige prosesser, samt moderne anleggsspor. På Lok 2 ble det avdekket en liten del av et langstrakt lag med mye småstein, tolket som mulig del av vei eller tråkk, ved registrering datert til tidlig middelalder. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2012). Rydningsrøyser og kokegropfelt, Randum øvre, 8/1, Vestby kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 09.05-27.05.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av bosetning -og dyrkningsspor på Randum øvre, gnr. 8. Planområdet ligger i et rikt kulturlandskap dominert av områder med dyrket mark, men også skogkledde høyder som med flere gravfelt (ID21726 og ID51302). Gårdsbebyggelsen tilhørende Randum øvre ligger på et høydedrag med utsikt mot Vestby kirke i sørvest. Planområdet omfattet den sørvestlige delen av gårdens dyrket mark som sørlig avgrensning lå ca. 5 meter nord for gravfeltet ID70045 som omfatter nærmere 30 rundhauger og to veifar. Det er foretatt flere undersøkelser av bosetningsspor i nærområdet (ID54977, ID111779, ID117153). Ved utgravningen ble det til sammen flateavdekket ca. 4560 m². Nord i planområdet ble det avdekket et rydningsrøysfelt bestående av seks røyser, samt mindre områder av et kulturlag som trolig var bosetningsrelatert kulturlag. I sør, inntil gravfeltet, ble det avdekket et kokegropfelt bestående av 34 kokegroper. Det er utført vedartbestemmelse, makro, mikromorf -og pollenanalyse, radiologiske dateringer og beinanalyse av enkelte prøver fra utvalgte strukturer. Undersøkelsen av rydningsrøysfeltet påviste at det har foregått dyrkning av rug på Randum øvre. Radiologiske dateringer fra to av rydningsrøysene viste at de sannsynligvis ble etablert i tidsrommet yngre bronsealder og førromersk jernalder. Kokegropene har svært sammenfallende dateringer til yngre førromersk jernalder-eldre romersk jernalder. Gropene var svært likartede, men i en av strukturene ble det gjort funn av relativt mange keramikkskår hvorav flere med dekor i tillegg til brente dyrebein. Kokegropene ble avdekket i nærheten av gravfelt ID70045 og kan være tilknyttet gravlegging. Prosjektleder: Grethe Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2011). Dyrkningsspor, Hestnes søndre 182/1, 3, Stange kommune, Hedmark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som et ledd i dispensasjonsvedtak i sammenheng med realisering av vedtatt reguleringsplan for deler av Hestnes søndre gnr.182. I forbindelse med planleggingen av reguleringen utførte Hedmark fylkeskommune en arkeologisk registrering av planområdet i 2009 (Stafseth og Brodshaug 2009). Seks forhistoriske strukturer knyttet dyrkning fordelt på to felt, ID134768 og ID134771, ble registrert innenfor planområdet. KHM gjennomførte arkeologiske undersøkelse av feltene i perioden 29.06 – 01.07.2011. Under utgravningen ble det undersøkt tre rydningsrøyser og ett brannlag. Makro, pollen – og/eller kullprøver fra alle strukturene er analysert, og de indikerer at brannlaget og rydningsrøysene kan knyttes avsviing og rydding av skog i området, i tidlig – og sen middelalder. Strukturene er trolig knyttet jordbruk, men verken utgravningen eller prøvene antydet hvilken type jordbruk jordet på Hestnes hadde blitt ryddet for. Prosjektleder: Jostein Bergstøl

• Sæther, Kathryn Etta (2011). Gravfunn og bosetningsspor, Tune prestegård, 2063/219, Sarpsborg kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omreguleringen av deler av Valaskjold-Trompeten til bygging av sykehjem og omsorgsboliger gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning av området i perioden 28.06-16.07.2010. I 2009 registrerte Østfold fylkeskommune bosetningsspor ID129284 på Valaskjold-Trompeten (Bertheussen 2009). Fra før var det registrert en gravhaug i planområdet som i Askeladden var omtalt som ”gravhaug 69” (Bertheussen 2009:4). Planområdet lå på et høydedrag på Tuneraet, ca. 0,8 km vestnordvest for Sarpsborg sentrum, mellom Trompetveien og Tuneveien, ca. 48 moh. Tune kirke lå under 500 meter mot vestsørvest, og Tunevannet rundt 350 meter mot vest. Selve planområdet var avgrenset i vest av en gang og sykkelsti som skilte den fra friområdet og gravfeltet Trompeten ID77467, som ligger under Tune Prestegård. Gravfeltet består av 64 gravhauger, hvorav 63 avmerket innenfor friområdet. I østre del av gravfeltet skal minst seks gravhauger ha blitt fjernet. Tre av disse skal ha ligget innenfor planområdet. ”Gravhaug 69” var dermed antatt å være den enste gjenstående gravhaug i Trompetens østlige avgrensning. Undersøkelsen av haugen avslørte imidlertid at den bestod av moderne materiale, og ble derfor avskrevet. Utgravningsområdet bestod av skrånende terreng dekket delvis av asfaltert skolegård, og villnis, samt noen få trær. Undergrunnen varierte mellom silt, morene, sand og grus. Planeringsmasse under asfalten hadde omrotet undergrunnen flere steder, samt flere moderne grøfter, hvorav syv lignet forhistoriske tufter/langhus og/eller fotgrøfter, skar ned i undergrunnen. Det ble totalt avdekket ca. 1465 m², og det ble til sammen nummerert 161 strukturer under utgravningen, men 23 av disse ble avskrevet. 60 strukturer ble snittet eller totalgravd. Strukturene bestod av en grav, stolpehull, nedgravninger med ukjent funksjon, kokegroper, ildsteder, og meget begrensede kulturlagsrester. I tillegg ble det funnet enkelte keramikkskår, hvorav enkelte med dekor, et bryne, og noen få biter med brent bein. Enkelte av beina ble sendt til Per Holck for analyse, og bland dem ble det identifisert brente menneskebein. 7 kullprøver ble vedartbestemt av Helge I. Høeg (2010), og datert ved nasjonallaboratoriet for C14-datering, NTNU Trondheim (DF-4421). Kullprøvene ble datert til tidsrommet romersk jernalder-romertid/folkevandringtid som samsvarte med dateringen på dekoren funnet på enkelte leirkarskår. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget

• Sæther, Kathryn Etta (2011). Bosetnings og produksjonsspor, Glemmen Vestre, Gnr 202/203, Bnr 11/120, 391, Fredrikstad kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omreguleringen av Glemmen gård som omfatter deler av Glemmen vestre 202/11 og Nøkleby vestre 203/120,391, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 27.04-31.07.2009. Østfold fylkeskommune gjennomførte en forundersøkelse av planområdet i 2006, og registrerte fire forhistoriske lokaliteter; ID 115441-1, 115441-2, 115441-3 og 115441-4. Under museets utgravning ble de samme fire lokalitetene avdekket, samt to mindre områder som fikk betegnelsen prøverute 1 og 2. Til sammen ble det flateavdekt ca. 20 827 m². På Lok 1 ble det flateavdekket 10 714 m². Det ble påtruffet to, tre-skipede langhus, hvorav en med geil, tre dyrkningslag, to brønner, smiegrop med esse, ovner, kokegroper, ildsteder og mange nedgravninger med særegne trekk. I tillegg ble det funnet drøye 7 kg keramikk som også omfatter ett rekonstruert situlakar. Det ble funnet drøye 1,5 kg brente og ubrente dyretenner og bein, hvorav ett artsbestemt til hval, men også hest, sau/geit, storfe, svin og mus er identifisert. Andre funn omfatter brent, sintret og/eller forglasset leire med diverse avtrykk, jernslagg, flint, slipestein og organisk materiale. I pløyelag over lokaliteten ble det funnet flere metallgjenstander. Radiologiske dateringer, samt gjenstandsfunn viser at aktiviteten på Lok 1 ble trolig påbegynt i eldre bronsealder, fortsetter i yngre bronsealder, og når sin hovedaktivitetsfase i førromersk jernalder, med spesiell høy intensitet i tidsrommet 400-200 f.Kr. På Lok 2 ble det flateavdekket ca. 2268 m². Det ble påtruffet flere kokegroper, og noen nedgravninger/groper med særegne trekk. I tillegg ble det funnet keramikk, brente og ubrente bein og dyretenner, hvorav bein er blitt artsbestemt til svin, storfe og sau/geit. Andre funn omfatter brent leire, flint og slipestein. I pløyelag over lokaliteten ble det funnet steinøks og flintpil. To strukturer er datert til førromersk jernalder. På Lok 3 ble det flateavdekket ca. 5218 m². Det ble påtruffet fire, tre-skipede langhus, hvorav en med geil, to brønner, ovn, kokegroper, ildsteder og flere nedgravninger med særegne trekk. I tillegg ble det funnet drøye 2 kg keramikk, hvorav ett mulig fragment av smeltedigel. Det ble funnet brente og ubrente bein og dyretenner, hvorav bein er blitt artsbestemt til storfe og sau/geit. Andre funn omfatter sintret, brent og forglasset leire, flere med diverse avtrykk, flint, slipestein og organisk materiale. Radiologiske dateringer viser at aktiviteten på Lok 3 ble påbegynt i yngre bronsealder og fortsatte til slutten av førromersk jernalder, men hadde spesiell høy aktivitetsgrad i tidsrommet 400-200 f.Kr. På Lok 4 ble det flateavdekket ca. 2537 m². Det ble påtruffet et mulig langhus bestående kun av veggrøfter, kokegroper, grøfter, stolpehull, kullflekker, ildsteder, og nedgravninger. I tillegg ble det funnet keramikk og brent leire. To strukturer er datert til førromersk jernalder. Prøverute 1 bestod av et flateavdekket areal på 82m², og det ble påtruffet en kokegrop i området. Ruten, samt prøverute 2 ble flateavdekt p.g.a. funn av bronse punsler/meisler i pløyelaget over undergrunnen. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget

• Sæther, Kathryn Etta (2011). Røys, Olstad, gnr 9, bnr 5, Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som et ledd i dispensasjonsvedtak i forbindelse med ny regulering av Olstad gnr. 9. Planforslaget legger til rette for ny småhusbebyggelse. I forbindelse med planleggingen av reguleringen gjennomførte Akershus fylkeskommune en forundersøkelse av planområdet i 2010. I den forbindelse ble det registrert 3 rydningsrøyser og 1 dyrkningslag ID129056 (Engstrøm 2010). KHM gjennomførte arkeologiske undersøkelse av lokaliteten i perioden 11.07 – 12.07.2011. Undersøkelsen påviste en røys og to naturlige ansamlinger av stein. Utgravningen av røysen indikerte at strukturen trolig er et nyere tids kulturminne. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Sæther, Kathryn Etta (2011). Dyrkningsspor og kokegroper, Bergsalleen 21, Berg gård, 48/258, Oslo kommune, Oslo fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført i forbindelse med søknad om bruksendring av eiendom i Bergsalléen 21 som omfatter deler av Berg gnr 48. I forbindelse med planleggingen av reguleringen utførte Byantikvaren i Oslo en arkeologisk registrering av planområdet på forsommeren, og på høsten 2009 (Ødegaard 2009). Tre forhistoriske lokaliteter ble registrert innenfor planområdet; lokalitet 1 ID128189, lokalitet 2 ID128190 og lokalitet 3 ID128891. To kokegroper, ett stolpehull og to dyrkningslag fordelt på lokalitet 1 og 2 ble radiologiske datert innenfor tidsspennet yngre bronsealder-romertid før utgravningen tok til (Ødegaard 2009). KHM gjennomførte arkeologiske undersøkelse av lokalitetene i perioden 27.09 – 08.10.2010. På lokalitet 1 ble det avdekket og snittet en kokegrop og en steinsamling/mulig grav ble avskrevet. Kokegropen, samt en annen avdekket under Byantikvarens registrering er radiologisk datert til romersk og førromersk jernalder. På lokalitet 2 ble det påtruffet rydningsrøyser (4 stk), åkerrein (1 stk), dyrkningslag (2 stk), steinstreng (1 stk), kokegrop (1 stk) og stolpehull (1 stk). Strukturene er radiologisk datert hovedsakelig innenfor tidspennet bronsealder-eldre jernalder. På lokalitet 3 ble det påtruffet en steinsamling som ble avskrevet som naturlig eller av nyere opprinnelse. Det ble ikke avdekket forhistorisk bebyggelse under utgravningen, men strukturene som ble avdekket kan knyttes til gårdsaktivitet som tilsier at det har trolig har vært gårdsbosetning i planområdet i bronsealder og eldre jernalder. Prosjektleder: Anne Skogsfjord

• Sæther, Kathryn Etta (2010). Tanum I og II: Kokegropfelt fra jernalder og jordbruksspor fra bronsealder og middelalder. Hovedvannledningsprosjektet delrapport 4, Tanum, 45/1,2, Bærum kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 (Trømborg 2008a og b, og Hansen 2008). Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Tanum IA, B, C, henholdsvis id 112337, id 112338 og id 116283, og Tanum II, id 6143, og er nr. 4 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. Tanum I og II lå på deler av Tanum 45/1, 2, og Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av området i perioden 12.08-19.09.2008. Tanum I lå på to jorder og et beite. Felt IA og IC lå på jorder adskilt av en rad med trær. Felt IB lå på et beite, sørvest for IA og IC, og var adskilt fra disse av Tanumveien. Alle feltene ligger på nedsiden av en høyde hvor det tidligere har stått gravhauger (R3729). Disse er trolig en forlengelse av rekken med gravhauger, (R81407), ved Tanumgårdene. Tanum II lå i skog ca 70m vestsørvest for Tanum IB. Tanum I ble undersøkt ved maskinell flateavdekking, og totalt ble det avdekket ca 6300 m². Undergrunnen bestod hovedsakelig av grov morene. Under utgravningen ble det avdekket kokegroper, rydningsrøyser, dyrkningslag, åkerrein, groper med ukjent funksjon, brente bein og brent leire. Kokegropene utgjør et kokegropfelt fra hovedsakelig førromersk- og romersk jernalder. Enkelte kokegroper ble datert til overgangen folkevandringstid, vikingtid og middelalder. Jordbrukssporene ble datert til bronsealder, folkevandringstid/merovingertid, og middelalder. Pollen og makroprøver fra dyrkningslagene indikerte at det har forgått en gradvis åpning av landskapet, sannsynligvis for å ta i bruk området som beite/eng, samt åker. Kokegropfeltet skal trolig ses i sammenheng med gravfeltet og derigjennom stedets rituelle betydning i jernalder. I tillegg tilsier sporene etter åker, eng og/eller beite, at et gårdsanlegg har ligget i nærheten av utgravningsområdet. Dateringene fra kokegropene og jordbrukssporene, og de fjernede gravhaugene, tilsier at området trolig har huset minst en gård i jernalderen. Tanum II ble undersøkt ved maskinell sjakting, og totalt ble det avdekket 150m². Feltet ble avskrevet. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Sæther, Kathryn Etta (2010). Sopelimkroken II: Bosetningsspor fra jernalder. Hovedvannledningsprosjektet delrapport 6, Bjerke gård, 59/1, Bærum kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008. Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Sopelimkroken II og er nr. 6 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. Sopelimkroken II lå på deler av Bjerke 59/1. Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av området i perioden 17.06- 30.06.2008.Utgravningsområdet på Sopelimkroken II utgjorde ca 2500 m². Området lå på en plan, leirslette som var oppdyrket. I øst grenset sletten til granskog, og i vest til veien Sopelimkroken. I nord og sør var det både dyrkede og brakke jorder. Under utgravningen ble det avdekket bunnen av en kokegrop og bunnen av et ildsted, ti stolpehull og tretten nedgravninger/groper med ukjent funksjon. Det ble ikke funnet noe mønster blant strukturene, da spesielt med henblikk på stolpehullene og mulige hustomter. Derimot kan alle strukturtypene tilknyttes bosetning, og lokalitetsaktiviteten kan derfor tolkes som boplassrelatert. Bunnen av en kokegrop, et stolpehull og to groper ble datert til perioden førromersk jernalder –merovingertid. I tillegg forelå det en eldre romertid datering av et stolpehull fra fylkeskommunens registrering. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Sæther, Kathryn Etta (2010). Sopelimkroken III: Veifar. Hovedvannledningsprosjektet delrapport 7, Tanum, 45/2, Bærum kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Sopelimkroken III, id 6143, og er nr. 7 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. Sopelimkroken III lå på deler av Tanum 45/2, og Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av lokaliteten 30.06.2008. Veifaret, (Sopelimkroken III), er omkring 2 km langt, og strekker seg fra Butterud, gnr 60, via Grini gnr 47, til Tanum middelalderkirke på Tanum gnr 45. Området veifaret ligger i kan karakteriseres som et nasjonalt verneverdig kulturlandskap. Bakgrunnen for denne karakteristikken er tettheten av kulturminner på stedet slik som flere veifar, gravhauger og gårder som utgjør et kulturlandskap. Undersøkelsen av Sopelimkroken III omfattet gravingen av en sjakt tvers over veifaret, som i dag fremstår som en grusvei. Sjaktprofilene viste at den moderne, grusholdige veilaget lå i en U-formet nedsenkning, lik slik man gjerne finner i hulveier. Under veigrusen var det et eldre, humus – og kullholdig veilag. Det gamle laget var i motsetning til det moderne veigrusen over formet som et ujevnt, horisontalt lag, noe som indikerte veifar. En kullprøve fra det eldre veilaget er datert til overgangen vikingtid/middelalder. I tillegg ble det tatt ut makro- og pollenprøver fra veifarets profil. I prøvene fra det eldre veilaget ble det påtruffet flere antropogene indikatorer, som viste at landskapet rundt veifaret har vært dyrket og/eller blitt brukt som beitemark. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Sæther, Kathryn Etta (2009). Fotgrøfter og kokegropfelt. Lerberg, Gnr.103, Bnr.11, Øvre Eiker, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omreguleringen av deler av Lerberg 103/11 til boligformål, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 5-26.05.2008. Planområdet var blitt registrert i flere omganger fra 2004 til 2005 av Buskerud fylkeskommune. Under fylkeskommunens undersøkelse ble det registrerte to gravhauger ID 38939 og ID 95140, og det ble påtruffet tre forhistoriske lokaliteter; ID 95141, ID 95143 og ID 95144. Gravhaugene ble regulert til bevaring, og lokalitet ID95141 ble tatt ut av planen, slik at dispensasjon kom kun til å omfatte lokalitetene ID95143, (Lok 2), og ID95144, (Lok 1). Begge lokalitetene lå på et rektangulært jordet like nord for Hokksund sentrum og Drammenselva. Jordet strakk seg fra Lerbergkrysset (Rv283) i sør og oppover lia langs Lauvtjernsveien mot marka. Mot sør var det utsikt over dalrommet langs Drammenselva. Lok 1 ble avdekket sørvest på jordet på en svakt, nordøst hellende flate som knakk over i gradvis sterkere fall. Lok 2 lå på en liten flate i nedre halvdel av jordets sørvestlige helling. Flaten helte gradvis sterkere mot sørvest. Begge lokaliteter ble flateavdekt med gravemaskin, og til sammen ble det avdekket ca. 2200m². Ved Lok 1 ble det påtruffet sikre og usikre fotgrøfter, mulig gravrest, ildsted, kokegrop og nedgravninger med ukjent funksjon. I tillegg ble det påtruffet brente beinfragmenter, en nøkkel, jernfragment med dekor, keramikkskår og emalje fra hestetann. C14-dateringene fra feltet omfatter romertid fram til nyere tid. Ved Lok 2 ble det avdekket ni kokegroper og en kulturlagsrest. I sistnevnte ble det funnet et lite antall udaterbare keramikkskår. Kull fra to av kokegropene er datert til romertid. Prosjektleder: Bernt Rundberget.

• Sæther, Kathryn Etta (2008). Overpløyde steinalderlokaliteter. Lille-Edet, Gnr 60 Bnr 2, Halden kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av deler av Englekor/Lille-Edet til boligformål, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning på deler av Lille-Edet 60/2 i perioden 02.06 – 12.06.2008. Planområdet var blitt registrert av Østfold fylkeskommune i 2002. Under fylkeskommunens undersøkelse ble det funnet til sammen 15 artefakter av flint i ti av sytten prøvestikk, ID89352. Alle funnene ble påtruffet i pløyelag. Lokaliteten lå på en nordøst-sørvest gående høyderygg, 56-60 m.o.h. Undersøkelsesområdet var ca 17x70m, og bar preg av sitt tidligere bruk som hamnehage. I vestlig halvdel helte terrenget først moderat ned mot vest, deretter knakk terrenget over i en skarp skråning. I øst helte terrenget moderat, skarpt, ned mot øst. Under utgravningen ble det gravd ti, 1x1m ruter, i 10cm mekaniske lag, og området ble flateavdekt med gravemaskin, ca 1200 m². Det ble ikke påtruffet strukturer, men det ble funnet slått flint, kvarts, kvartsitt, bergkrystall og ett keramikkskår i pløyelag sammen med en god del moderne materiale. Det vil si at de deponerte artefaktene hadde alle blitt forflyttet fra sin opprinnelige kontekst. Til tross for dette indikerte materialet at funnmaterialet trolig representerte flere steinalderlokaliteter. Funn av keramikkskår indikerte at det har vært jernalderaktivitet i, eller i nærheten av undersøkelsesområdet. Samtidig indikerte distribusjonen av steinartefaktene at steinalderaktiviteten trolig omfattet flere faser. Det ble ikke funnet noen typologisk daterbare artefakter under utgravningen. Derfor har Sørensens, (1999), strandlinjekurver dannet hovedgrunnlaget for datering av lokalitetene. I henhold til denne kurven er det sannsynlig at steinalderaktiviteten på Lille-Edet stammer fra MM, 7900-7500 BP, (ca 6750-6350 f.kr.). Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

Sjå alle arbeida i NVA