Linnea Syversætre Johannessen

• Johannessen, Linnea Syversætre (2024). 3. Utgravningsmetode, dokumentasjon og kildekritiske forhold. I Gjerpe, Lars Erik (Red.), Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling : hus – gård – grend – landsby?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202852696. doi: 10.23865/cdf.220.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m² og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene. Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.

• Ødegaard, Marie Kjærnet; Gjerpe, Lars Erik & Johannessen, Linnea Syversætre (2023). Maintaining boundaries : Early Iron Age settlement dynamics and spatial organisation at Dilling in Southeast Norway. I Ødegaard, Marie Kjærnet & Ystgaard, Ingrid (Red.), Complexity and dynamics : Settlement and landscape from the Bronze Age to the Renaissance in the Nordic Countries (1700 BC–AD 1600). Sidestone Press. ISSN 9789464270426. s. 69–84. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we discuss the changes in spatial organization and development of a settlement with 136 buildings from the farm Dilling in Viken county in southeastern Norway. Most houses date between 200 BC and AD 200 but there are also buildings from the Late Bronze Age and throughout the Early Iron Age. Here, we use the building dates and their characteristics, with a special focus on farms with fences and contemporary houses constituting farmyards, to study the dynamics and spatial organization over time. We argue that there were two types of boundaries present in the landscape at Dilling: one type around larger residential areas/house areas consisting of empty space between them, and another involving smaller, individual boundaries between farms within the house areas. We also suggest that there was a change in the organisation around 200–150 BC, perhaps related to changing proprietary rights to land. This occurred at the same time as the appearance of a large farm with hall-functions.

• Berg-Hansen, Inger Marie; Hårstad, Silje; Granados, Tina Jensen; Reitan, Gaute; Romundset, Anders & Johannessen, Linnea Syversætre [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Enculturating Coastal Environments in the Middle Mesolithic (8300-6300 cal BCE)-Site Variability, Human-Environment Relations, and Mobility Patterns in Northern Vestfold, SE-Norway. Open Archaeology. 8(1), s. 634–669. doi: 10.1515/opar-2022-0251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The coastal settlement in Middle Mesolithic (MM) Southeast Norway is generally described as a dynamic system of small, short-lived sites and large sites that were visited repeatedly over a long time. It has been suggested that in this period – compared to the preceding Early Mesolithic (EM) – an increased attraction towards the large archipelagos along the Norwegian coast, and their broad spectrum of both marine and terrestrial food sources, took place. This has, however, been debated. An important background for the discussion is the documented population influx and the abrupt shift in tool technology around 8300 cal BCE. The question remains whether this great social and technological upheaval was followed by a transformation or break in the environmental knowledge and changes in the ways of living, such as new human–environment relations, settlement systems, and mobility patterns. We propose that the continuous process of enculturation of the land and environment would have played a decisive role in the societal development. In this article, we therefore investigate details of site construction and mobility patterns, as well as the marking of the land by the establishment of settlement sites and exploitation of lithic raw materials on a larger scale. We concentrate our investigation on the on-site activity, site location, lithic raw material economy, and technological organisation, which brings renewed opportunities for discussing enculturation processes in the period. Our results document a diverse settlement pattern, as well as diachronic variation, suggesting an internal duality within the sociocultural development process in the area. The article presents the new results from the InterCity Vestfold project, situated by the Oslofjord west coast. Our data comprise a total of eight excavated and 69 surveyed sites from 4 municipalities. A strong isostatic land uplift caused continuous and rapid changes in the shoreline configuration and its nearby environments, in the Oslofjord area throughout the Mesolithic. To enable the discussion of human–environment relations, we therefore present a new relative sea level (RSL) curve, supplying detailed data on the shoreline development in the project area.

• Johannessen, Linnea Syversætre (2020). Digital Dokumentasjon på Dobbeltspor Dilling – Fra Registrering til Utgravning og Forskning. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 133. Fulltekst i vitenarkiv
• Darmark, Kim; Viken, Synnøve & Johannessen, Linnea Syversætre (2018). A Good Place. Stone Age Locations in Southern Norway: A Diachronic GIS Approach. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 489–502. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Darmark, Kim; Johannessen, Linnea Syversætre; Reitan, Gaute; Stokke, Jo-Simon Frøshaug; Sundström, Lars & Viken, Synnøve (2018). Kvastad A4. En tidligmesolittisk lokalitet og en undersøkt kvartsåre. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 203–220. doi: 10.23865/noasp.50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokaliteten Kvastad A4 omfatter to utgravningsfelt – ett vestlig og ett østlig. Det østlige omfatter fem mindre funnkonsentrasjoner datert til slutten av tidligmesolitikum, ca. 8500–8300 f.Kr. Det vestlige omfatter en kvartsåre som ble undersøkt for å avgjøre om det kunne dreie seg om et kvartsbrudd med tilknytning til steinalderlokaliteten. Undersøkelsen kunne ikke bekrefte dette. På østre del av lokaliteten ble det funnet 4330 gjenstander fra steinalderen, som var laget av ulike steinråstoff. Det ble blant annet identifisert to likeartede funnkonsentrasjoner som kan stamme fra ulike besøk på stedet, ettersom den ene ligger noe høyere i terrenget enn den andre. Det er imidlertid mulig at den tørre og skjermede flaten lokaliteten lå på, har hatt en attraktiv beliggenhet selv da sjøkanten var rundt 50 meter unna lokaliteten. Dette åpner for at hele boplassområdet rundt den forhistoriske bukten på Kvastad kan ha blitt benyttet som et samlingssted over en lengre tidsperiode. Kvastad A4 kan med det være én av flere samtidige boplasser ved bukten, som har blitt kortvarig besøkt flere ganger. På den østre hoveddelen av lokaliteten ble det også avdekket tre strukturer; to ildsteder og en kokegrop. C14-dateringene fra disse spriker fra slutten av yngre bronsealder til middelalder og kan ikke knyttes til det innsamlede gjenstandsmaterialet av flint og andre steinsorter. Fra kvartsåren og området omkring denne på vestre del av Kvastad A4 ble det samlet inn 8629 gjenstander, hovedsakelig kvarts, hvor bare en liten del viser sikre spor av bearbeiding.

Sjå alle arbeida i NVA

• Ødegaard, Marie & Johannessen, Linnea Syversætre (2019). Dilling – en jernalderslandsby i øst-Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre (2019). Dilling - Big data Big Picture. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre (2019). Dilling: Digital Dokumentasjon. Fra registrering til utgravning og forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre & Winther, Torgeir (2019). Dilling – an Early Iron Age Village in SE Norway? Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegaard, Marie; Johannessen, Linnea Syversætre & Winther, Torgeir (2019). Gårder ved Dobbeltspor Dilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre (2018). Formidling på Dilling - fra facebook til interaktivt kart. InterCity Dobbeltspor Dilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik & Johannessen, Linnea Syversætre (2018). Jernaldergrenda på Dilling - Frie bønder for to tusen år siden. [Radio]. Rygge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De kunne ha bygd seg en jernalderlandsby slik vi kjenner det fra for eksempel Danmark. Men de valgte å gjøre det på denne måten. De valgte seg en grend. Det var slik de ville ha det. Gårder av forskjellig størrelse med passe mellomrom. Det er prosjektleder Lars Erik Gjerpe som sier det på denne måten når han skal beskrive det store funnet av treskipede stolpehus, grophus, graver, spor etter gjerder og veier ved den nedlagte jernbanestasjonen på Dilling like sør for Moss. Sendt første gang 18.august 2018. Programleder Øyvind Arntsen - Her var det antakelig helt ideelle forhold, sier Gjerpe, som peker på den lettdrevne jorda på sydsiden av raet og den relativt korte avstanden til Vannsjø. Det er dobbeltspor, Intercity og Bane NOR som er grunnen til at Kulturhistorisk Museum gjennom to år har flateavdekket mer enn 80 mål i et område som strekker seg rundt 800 meter over kornåkrene i Rygge. Det oppsiktsvekkende og unike er det store antallet hus som er funnet. Mer enn 900 stolpehull forteller om minst 100 langhus. Pluss et interessant funn av flere ansamlinger med grophus. Og plasseringen, sier feltleder Linnea S Johannessen. Når vi legger inn funnene i våre datasystemer se vi en merkelig ansamling av grophus mellom to store langhus. Og så er det noe som ser ut som et gjerde som skiller grophusene fra det ene langhuset. - Her er det både topp og bunn. Både rike og fattige. Slaver og frie bønder, sier Lars Erik Gjerpe. - I MUSEUM får vi også høre om funnet av tretten urnegraver og tre branngroper. I tre av gravene var det lagt ned gjenstander. Bjørnetenner og en jernsigd. Pluss et fossil av en braktiopod.

• Johannessen, Linnea Syversætre (2018). Heldigital på Dilling - erfaringer, brukervennlighet og nytekning. InterCity Dobbeltspor Dilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundström, Lars; Johannessen, Linnea Syversætre; Reitan, Gaute & Viken, Synnøve (2018). Utgravningsstrategi, metode, dokumentasjon og funnbearbeiding. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 33–38. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Ødegaard, Marie; Winther, Torgeir; Johannessen, Linnea Syversætre; Gjerpe, Lars Erik & Sæbø, Andreas Ropeid (2018). Her er Østlandets første landsby. [Journal]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre & Hellan, Jan Kristian (2017). Endelig heldigital - InterCity Dobbeltspor Dilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre & Bjørkli, Birgitte (2017). Digitalt feltmuseum - direkteoverføring fra felt. E18 Tvedestrand - Arendal. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve & Johannessen, Linnea Syversætre (2017). Hva 17 funnkonsentrasjoner kan fortelle om tidligmesolittisk landskapsbruk på Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegaard, Marie & Johannessen, Linnea Syversætre (2017). Mål om å finne en jernalderlandsby. [TV]. NRK Distriktsnyheter Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkli, Birgitte & Johannessen, Linnea Syversætre (2015). Production & raw material strategies - E18 Tvedestrand - Arendal 2014-2016. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Linnea Syversætre & Solberg, Annette (2015). Å lete etter kilden... Foreløpige resultater fra en råstoffkilde ved prosjektet E18 Tvedestrand-Arendal. Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Torgeir & Johannessen, Linnea Syversætre (2024). Dobbeltspor Dilling. Flerfaset bosetningsområde fra bronsealder-folkevandringstid og grav fra yngre romertid. ID216873. Krokstad, 66/1, 15. Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 11. juni til 5. september ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216873 på gården Krokstad i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokaliteten ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 4800 m2, og det fremkom til sammen 1125 strukturer, hvorav 575 forhistoriske strukturer og 475 staurhull, mens 60 strukturer ble avskrevet. I alt er 450 strukturer tolket som stolpehull og 6 som usikre stolpehull. Totalt 250 av disse ble tolket som spor etter ti treskipete bygninger (hus 73-1–4, 73-6–7, 73-10–12 og 73-14) og en mulig treskipet bygning (hus 73-13), en toskipet bygning (hus 73-5) og to firestolperskonstruksjoner (hus 73-8 og 73-15). I tillegg til stolpehullene ble det funnet veggrøfter i tilknytning til hus 73-2–4, 73-6, 73-8, mens en bygning, hus 73-9, utelukkende bestod av en veggrøft. Det ble også funnet et ildsted og et gulvlag som er tolket som tilhørende hus 73-3. Videre er 34 strukturer tolket som nedgravninger, 33 som kokegroper, 20 som lag med udefinert opphav, mens ti strukturer er tolket som tråkk og hulveier. Det ble også påtruffet fem grøfter, tre områder med ardspor, en flatmarksgrav, en fotgrøft, et dyrkningslag, og en kullflekk. Basert på radiologiske dateringer, gjenstandsfunn og konstruksjonstrekk ved bygningene er det påvist at det har vært aktivitet på lokaliteten fra yngre bronsealder til begynnelsen av yngre jernalder, med to bosetningsfaser: en i yngre bronsealder–førromersk jernalder, ca. 800–300 e.Kr., og en i yngre romertid–folkevandringstid, ca. 250–550 e.Kr. Tre bygninger og et lite antall kokegroper tilhører den eldste bosetningsfasen i yngre bronsealder og første del av førromersk jernalder, mens det kun var sporadiske dateringer frem til ca. 100 e.Kr. Radiologiske dateringer fra en firestolperskonstruksjon og et par kokegroper dokumenterer at det har vært aktivitet på id 216873 i siste del av eldre romertid, og det er trolig at en samling med hulveier også er fra denne perioden. Det er imidlertid ikke påvist bygninger med boligfunksjon som kan settes i sammenheng med aktiviteten innenfor undersøkelsesområdet. Åtte bygninger er datert til den andre bosetningsfasen i yngre romertid–folkevandringstid, hvorav to er tilknyttet mulige fegater for forflytning av husdyr mellom fjøs og beitemark mot sørvest. Et kokegropfelt lengst sør i undersøkelsesområdet har trolig hatt sin hovedbruksfase i denne perioden. Bosetningsaktiviteten ser ut til å opphøre ved overgangen til merovingertid, trolig i tidsrommet ca. 550–600 e.Kr. Det ble utført 43 detaljerte vedartbestemmelser, 62 makrofossilanalyser, 56 radiologiske dateringer (på trekull, makrofossiler og matskorpe fra keramikk), 6 pollenanalyser, 7 mikromorfologiske analyser og jordkjemisk analyse av 130 jordprøver. Resultatene av analysene viser at det har foregått en rekke ulike aktiviteter tilknyttet husdyrhold, jordbruk og til en viss grad produksjon innad på boplassen, mens det er få spor etter bruk av ild. Resultatene viser også til utnyttelse av lokalitetens omland i form av innsamlede planter fra våtmarksområder og marine ressurser i form av tang. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Winther, Torgeir; Johannessen, Linnea Syversætre & Ødegaard, Marie Kjærnet (2024). Dobbeltspor Dilling. Bosetning-aktivitetsområde ID216675. Dilling vestre, 67/1. Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 23.april–4.mai 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216675 på gården Dilling vestre i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokaliteten ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 386 m2, og det fremkom til sammen 40 strukturer. I alt er 18 strukturer tolket som stolpehull, mens 5 strukturer ble avskrevet. Videre er seks strukturer tolket som kokegroper og sju som nedgravninger, samt at det ble påtruffet et lag av udefinert karakter. En grøft i den sørlige enden av lokaliteten kan muligens være en veggrøft tilhørende en bygning plassert sør for lokaliteten, men dette er usikkert. Strukturene hadde jevnt over lav bevaringsgrad, og det antas at et antall strukturer har blitt fjernet av pløying i forkant av undersøkelsen. Det ble ikke identifisert stolperekker eller bygninger i felt, men sammensetningen av strukturer som ble funnet på lokaliteten antyder at det har vært et gårdstun på id 216675. Tolkningen er imidlertid usikker. Fem kullprøver er vedartsbestemt og radiologisk datert. Fire prøver kommer fra kokegroper, mens en prøve kommer fra en struktur som ble avskrevet etter at dateringen tidfestet den til nyere tid. Det er påvist fire treslag som trolig representerer den lokale vegetasjonen i perioden lokaliteten var i bruk. Kokegropene, og trolig også resten av den forhistoriske aktiviteten på id 216675, er datert til perioden 205 f.Kr.–190 e.Kr., som tilsvarer siste del av førromersk jernalder og eldre romertid. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Winther, Torgeir; Ødegaard, Marie Kjærnet & Johannessen, Linnea Syversætre (2024). Dobbeltspor Dilling. Rydningsrøys ID77597-5. Dilling vestre, 67/1. Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 9.–14. august 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av røysa id 77597-5 på gården Dilling vestre (67/1) i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Røysa ble undersøkt ved manuell avtorving og rensing, etterfulgt av fjerning av steinlaget i halve røysa for hånd. Etter dokumentasjon av røysa ble den resterende halvdelen fjernet, og det ble flategravd med maskin for å avdekke eventuelle nedgravninger under røysa. Etter en samlet vurdering tolkes røys id 77597-5 som en rydningsrøys. På grunn av omfattende forstyrrelser av røysa ble det ikke samlet inn prøvemateriale til naturvitenskapelig analyse, og følgelig foreligger det ikke en radiologisk datering. Funn av moderne avfall og nærheten til nyere tids bosetning kan antyde at røysa er av nyere dato, men dette er usikkert. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Winther, Torgeir; Johannessen, Linnea Syversætre & Ødegaard, Marie (2024). Dobbeltspor Dilling. Flerfasete bosetningsområder og gravfelt fra førromersk jernalder til folkevandringstid. ID216874, 243275 og 243276. Del 2: Vedlegg. Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vedlegg til rapport for id 216874, 243275 og 243276, Dobbeltspor Dilling.

• Winther, Torgeir; Ødegaard, Marie Kjærnet & Johannessen, Linnea Syversætre (2024). Dobbeltspor Dilling. Flerfasete bosetningsområder og gravfelt fra førromersk jernalder til folkevandringstid. ID216874, 243275, 243276. Dilling vestre 67/1, 2 og nordre 69/1. Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 8. mai–29. september 2017 og 23. april–14. september 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216874 på gårdene Dilling vestre (67/1, 2) og nordre (69/1) i Rygge kommune, Østfold. Lokalitetene id 243275 og id 243276 ble undersøkt i løpet av sesongen i 2018. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjekt som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokalitetene ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 50 000 m2, og det fremkom til sammen 8776 strukturer, hvorav 5445 er tolket som forhistoriske strukturer og 3331 er avskrevet. Majoriteten av de påviste strukturene var bosetningsspor i form av stolpehull, veggrøfter, ildsteder, kokegroper og nedgravninger. Det ble også påvist et gravfelt med 18 kremasjonsgraver, fem grophus, et antall veier og tråkk, brønner, ovner, grøfter, dyrkningsspor, samt en røys. Strukturene var ikke jevnt fordelt innad i undersøkelsesområdet, men forekom konsentrert i seks områder, navngitt husområde 1–6, adskilt av mer eller mindre funntomme områder. Husområdene lå med 60–150 meter innbyrdes avstand langs nedre del av den sørvestvendte skråningen i nedkant av Raet. Mange steder lå bygningssporene svært tett og det var derfor utfordrende å skille spor tilhørende de ulike bygningene fra hverandre. Totalt ble det påvist 121 bygninger og konstruksjoner innenfor de tre lokalitetene. Av disse var det 116 stolpebygde bygninger og konstruksjoner: 87 treskipete bygninger, 5 toskipete bygninger, 1 mulig enskipet bygning, 7 seksstolperskonstruksjoner og 16 firestolperskonstruksjoner. De resterende 5 bygningene er grophus. De to- og treskipede bygningene var mellom 4,6 og 65 meter lange, med en gjennomsnittlig lengde på 17,5 meter. Bredden var mellom 2,3 og 7,8 meter, med et gjennomsnitt på 6,3 meter. For 70 av de 87 treskipete bygningene ble det identifisert sikre eller mulige spor etter vegger. Av disse var 29 bygninger utstyrt med både veggstolper og veggrøft, mens 22 hadde bare veggrøft og 17 bare veggstolper. Husenes orientering var sterkt påvirket av den lokale topografien. Det store flertallet av bygningene lå med lengderetningen orientert nær nord–sør, langsetter helningen i terrenget. Kun fire bygninger lå orientert på tvers av helningen i terrenget. I tillegg til bygningene ble det påvist 15 stolpebygde gjerder. Ti av gjerdene er tolket som gårdsgjerder som har inngjerdet boligbygninger med sine tilhørende tunområder. I fire av innehgningene lå det også mindre treskipete bygninger og/eller firestolperbygninger i forbindelse med bolighuset. De inngjerede tunområdene hadde rektangulær eller trapesaktig form og var med ett unntak relativt jevnstore med et areal på om lag 1050 m2. Ett gjerde var tilknyttet en fegate og er tolket som et innhegnet område for husdyrhold. De resterende tre gjerdene var tilknyttet fegater tilhørende treskipete bygninger med bolig- og fjøsfunksjon. Det er utført et stort antall radiologiske dateringer fra strukturer og anlegg på de undersøkte lokalitetene. Dateringene viser at det har vært sporadisk aktivitet på Dilling i ulike deler av eldre og yngre bronsealder, for det meste i form av kokegroper men muligens også i form av bosetning. De eldste, relativt sikkert daterte bygningene er tidfestet til perioden 2400–2200 BP, tilsvarende ca. 440–280 f.Kr., og opptrer i husområde 4 i midtre del av utgravningsområdet. Den store majoriteten av bygninger og andre bosetningsspor, samt gravfeltet med 18 kremasjonsgraver, er tidfestet til 2200–1800 BP, ca. 280 f.Kr.–230 e.Kr., altså i andre halvdel av førromersk jernalder og eldre romertid. I første del av denne perioden er det tidvis samtidig bosetning på samtlige seks husområder i undersøkelsesområdet. I andre del av perioden forsvinner sporene av både bosetning og annen aktivitet i husområde 3 og 6. Et synkende antall dateringer i perioden etter 1900 BP, tilsvarende ca. 190 e.Kr., antyder at bosetningsaktiviteten avtar betydelig mot slutten av eldre romertid. Fra 1800–1600 BP, tilsvarende ca. 230–470 e.Kr., kjenner vi kun daterte daterte bygninger i husområde 1, lengst mot nordvest i utgravningsområdet. I samme periode øker bosetningsaktiviteten på lokalitet id 216873, lokalisert om lag 200 meter nordvest for husområde 1 (Winther, Ødegaard og Johannessen 2023). Ingen bygninger er datert til etter 1600 BP, tilsvarende 470 e.Kr., og fra denne perioden foreligger det kun få og sporadiske dateringer. Med utgangspunkt i de mange bygningene på de tre lokalitetene, samt undersøkelsen av id 216873 (Winther, Ødegaard og Johannessen 2023) er det definert tolv hustyper. Typeinndelingen er gjort på bakgrunn av en helhetsvurdering av utvalgte observerbare trekk ved bygningene, som stolpesetting, romlige dimensjoner, antall og plassering av innganger, plassering av ovner og ildsteder, samt utforming og konstruksjon av vegger og gavler. Hustype 1–4 omfatter lange treskipete bygninger med bolig- og fjøsfunksjoner. Av disse er type 1–3 datert til førromersk jernalder og eldre romertid, men med en hovedbruksfase i perioden ca. 200–1 f.Kr., tilsvarende siste del av førromersk jernalder. Hustype 4 dateres til romertid og folkevandringstid, med en hovedbruksfase ca. 300–500 e.Kr. Hustype 5 og 6 omfatter mellomstore treskipete bygninger. Hustype 5 utgjør bolighus, mens hustype 6 også omfatter bygninger tolket som økonomibygninger. Begge hustyper er datert til siste halvdel av førromersk jernalder og eldre romertid, henholdsvis ca. 150 f.Kr.–150 e.Kr. og ca. 200 f.Kr.–200 e.Kr. Bygninger av hustype 7–12 er små og mellomstore økoomibygninger som trolig har vært tilnyttet større treskipete bygninger med boligfunksjon. Flere av hustypene har relativt vide dateringsrammer, men samtlige har hovedbruksperioder som ligger innenfor siste del av førromersk jernalder og eldre romertid, ca. 200 f.Kr.–200 e.Kr. Det ble utført 281 detaljerte vedartbestemmelser, 666 makrofossilanalyser, 535 radiologiske dateringer (på trekull, vasstrukket tre, makrofossiler og matskorpe fra keramikk), 18 pollenanalyser, 86 mikromorfologiske analyser, tre metallurgiske analyser og jordkjemisk analyse av 1028 jordprøver. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Winther, Torgeir; Ødegaard, Marie Kjærnet & Johannessen, Linnea Syversætre (2024). Dobbeltspor Dilling. Bosetning-aktivitetsområde ID216646. Carlberg, 89/2, Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 5.–19.juni 2018 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216646 på gården Carlberg i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokaliteten ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 1400 m2, og det fremkom til sammen 75 strukturer. I alt er 49 strukturer tolket som stolpehull, mens 16 strukturer som ble avskrevet etter rensing i plan kan representere siste rest av stolpehull. Strukturene hadde jevnt over lav bevaringsgrad, og en stor andel av strukturene fra registeringen kunne ikke gjenfinnes. En mulig bygning er i ettertid definert på bakgrunn av innmålinger fra registreringen. Ettersom denne ikke ble erkjent i felt ble ingen av strukturene undersøkt, og bygningen regnes dermed som svært usikker. Videre er fire strukturer tolket som kokegroper og tre som nedgravninger, samt at det er målt inn tre lag av udefinert karakter. Samlet sett tolkes lokaliteten som et bosetningsområde hvor det trolig har stått flere bygninger, men anleggenes lave bevaringsgrad medførte at det vitenskapelige potensialet ved en større utgravning ble vurdert som lavt. Undersøkelsen av id 216646 ble derfor skalert ned, slik at kun et lite antall strukturer ble undersøkt ved snitting. Fire kullprøver fra kokegroper er vedartsbestemt og radiologisk datert. Det er påvist tre, eller muligens fire, treslag som trolig reflekterer den lokale vegetasjonen i periodene lokaliteten var i bruk. Den eldste kokegropa er datert til 751–481 f.Kr. (yngre bronsealder og overgangen til førromersk jernalder), mens de tre andre kokegropene har dateringer som er svært sammenfallende i tid, 245–409 e.Kr. (yngre romertid og overgangen til folkevandringstid). Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Ødegaard, Marie Kjærnet; Winther, Torgeir & Johannessen, Linnea Syversætre (2024). Dobbeltspor Dilling. Kokegropfelt ID216631, Carlberg, 89/2, Rygge, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 8.–30.juni 2017 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216631 på gården Carlberg i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som blegjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokaliteten ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 2150 m2, og det fremkom til sammen 115 strukturer. Totalt 22 strukturer er tolket som spor etter forhistorisk aktivitet. De resterende 93 strukturene ble innledningsvis tolket som mulig nedgravninger, og majoriteten av disse lå i lokalitetens nordre og vestre deler. Undergrunnen var imidlertid svært steinete i disse områdene, og etter snitting av et utvalg ble samtlige tolket som steinopptrekk. Majoriteten av de 22 forhistoriske strukturene er kokegroper, men det forekom også ildsteder, kullflekker og et kulturlag. Sju kullprøver fra kokegroper er vedartsbestemt og radiologisk datert. Det er påvist fem treslag som trolig reflekterer den lokale vegetasjonen i periodene lokaliteten var i bruk. Samlet sett tyder dateringene fra id 216631 på at lokaliteten har vært i bruk i to faser, én hovedfase i slutten av eldre bronsealder og overgangen til yngre bronsealder, ca. 1340–1070 f.Kr., og én mindre intensiv fase i midtre del av førromersk jernalder, ca. 350–150 f.Kr. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe.

• Søbakken, Alexander Henie & Johannessen, Linnea Syversætre (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Steinalderlokalitet, Stubberud 1, Froen, 38/1, Frogn, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 16-17.09.19 utførte Kulturhistorisk museum forundersøkelser av registrert steinalderboplass ID79267 (nå ID 273440) som del av Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Boplassen ligger ved riksvei 23. Lokaliteten ble registrert av Akershus fylkeskommune tidligere, men forundersøkelsen gjort av museet ga ingen resultater. Landskapet består av kupert utmark med blandingsskog, og lokaliteten ligger på en liten flate på en steinhelle. Kulturhistorisk museum gravde 11 prøvekvadranter spredt rundt på lokaliteten. Alle kvadrantene var funntomme. Lokalitet ID79267 er blitt innlemmet i ID273440 etter ny registreringsrunde som ble gjort av Akershus Fylkeskommune høsten 2019. Dette er blitt gjort med bakgrunn i at geometrien på ID79267 fra 1995 var feil plassert og skulle basert på landskapet ha ligget høyere i terrenget. Noe som tilsvarer det området som fylke gjorde nyregistreringen på. ID273440 består av 2 enkeltminner, hvor ID273440-3 har fått ny oppdatert geometri ut ifra det som er blitt tolket som feil plassert geometri (ID79267) på bakgrunn av KHM sin forundersøkelse høsten 2019 og registreringen fra fylke, se Figur 7. Lokalitet ID273340 (ID79267) er blitt delvis undersøkt og er ikke fjernet. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Søbakken, Alexander Henie & Havstein, John Asbjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport: 4 Vedlegg: Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 4 omfatter vedlegg knyttet til utgravningen. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 3: Steinalderlokaliteter på vestsiden av Oslofjorden. Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Asker kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 3 presenterer resultatene fra undersøkelsene av fem lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden i Asker kommune, Viken; Verpen 3, Verpen 4, Verpen 6, Verpen R57 og Verpen 1. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Steinalderlokaliteter. Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 1: Sammenfattende rapport, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Lindboe, Karin Kaldhussæter [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 2: Steinalderlokaliteter på østsiden av Oslofjorden, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Frogn kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien.. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsene av tre senmesolittiske lokaliteter på østsiden av Oslofjorden i Frogn kommune, Viken; Stubberud 2, Stubberud 3 og Vassum. Prosjektleder: Per Persson.

Sjå alle arbeida i NVA