Silje Hårstad

• Hårstad, Silje (2024). The Daily Grind – Evidence of food production and consumption at a medieval farm in Lindesnes, Agder. I Vedeler, Marianne & Bugge, Annechen Bahr (Red.), Culinary Heritage. Tracing, shaping and reshaping food culture from the Middle Ages to the present. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202867980. s. 93–118. doi: 10.23865/cdf.238. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie; Hårstad, Silje; Granados, Tina Jensen; Reitan, Gaute; Romundset, Anders & Johannessen, Linnea Syversætre [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Enculturating Coastal Environments in the Middle Mesolithic (8300-6300 cal BCE)-Site Variability, Human-Environment Relations, and Mobility Patterns in Northern Vestfold, SE-Norway. Open Archaeology. 8(1), s. 634–669. doi: 10.1515/opar-2022-0251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The coastal settlement in Middle Mesolithic (MM) Southeast Norway is generally described as a dynamic system of small, short-lived sites and large sites that were visited repeatedly over a long time. It has been suggested that in this period – compared to the preceding Early Mesolithic (EM) – an increased attraction towards the large archipelagos along the Norwegian coast, and their broad spectrum of both marine and terrestrial food sources, took place. This has, however, been debated. An important background for the discussion is the documented population influx and the abrupt shift in tool technology around 8300 cal BCE. The question remains whether this great social and technological upheaval was followed by a transformation or break in the environmental knowledge and changes in the ways of living, such as new human–environment relations, settlement systems, and mobility patterns. We propose that the continuous process of enculturation of the land and environment would have played a decisive role in the societal development. In this article, we therefore investigate details of site construction and mobility patterns, as well as the marking of the land by the establishment of settlement sites and exploitation of lithic raw materials on a larger scale. We concentrate our investigation on the on-site activity, site location, lithic raw material economy, and technological organisation, which brings renewed opportunities for discussing enculturation processes in the period. Our results document a diverse settlement pattern, as well as diachronic variation, suggesting an internal duality within the sociocultural development process in the area. The article presents the new results from the InterCity Vestfold project, situated by the Oslofjord west coast. Our data comprise a total of eight excavated and 69 surveyed sites from 4 municipalities. A strong isostatic land uplift caused continuous and rapid changes in the shoreline configuration and its nearby environments, in the Oslofjord area throughout the Mesolithic. To enable the discussion of human–environment relations, we therefore present a new relative sea level (RSL) curve, supplying detailed data on the shoreline development in the project area.

Sjå alle arbeida i NVA

• Hårstad, Silje (2025). Contemplations on Mesolithic cooking pits/pit hearths in South-East Norway and Western Sweden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2022, the Museum of Cultural History excavated close to 40 structures interpreted as pit hearths/cooking pits at the site Knattås 2 in Sarpsborg municipality, Southeast Norway. The site presents the largest occurrence of this type of archaeological structure in Southeastern Norway/Western Sweden, and the radiocarbon dates from the site indicate several revisits of varying intensity through roughly a millennium spanning from c. 7700–6600 BCE. In general, Mesolithic cooking pits/pit hearths within the mentioned geographic regions are present on sites from around 7500 BCE onward, with only stray occurrences being older. Around the same time, we can observe certain changes in the technological aspects of the lithic traditions in the region, as well as climatic changes. The presentation considers the pit hearths from the Knattås site within the larger currents of change in the archaeological record during the Middle Mesolithic with regards to settlement patterns and landscape use, as well as to climatic and technological changes happening throughout the period.

• Solheim, Steinar & Hårstad, Silje (2021). Ringstadåsen, Fredrikstad: Gravfelt fra eldre jernalder med tre steinsettinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann; Hårstad, Silje; Granados, Tina Jensen & Eriksen, Anette Sand (2021). På kanten av Sørlandets forhistorie. Spor. ISSN 0801-5376. 1, s. 34–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Hårstad, Silje (2020). Sagaen om Ringstadåsen – Kapittel 1. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Granados, Tina Jensen & Hårstad, Silje (2020). På Kanten av Tapes. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette; Koxvold, Lucia; Hårstad, Silje & Granados, Tina Jensen (2020). Arkeologi på Kanten. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hårstad, Silje (2020). Et lite stykke steinalder ved Tyrifjorden. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Eidshaug, Jo Sindre P. & Hårstad, Silje (2013). Mayaenes underverden. Spor. ISSN 0801-5376. 1(55), s. 26–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Beenberg, Eirin Susann & Hårstad, Silje (2025). Jernvinneanlegg, kullgroper. Viersjorden, 6/1, 6/2, Jøråndrud, 8/2, Gjermundrud, 10/1, Brøstrud Nordre, 11/1. Nore og Uvdal, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde i Nore og Uvdal kommune, Viken, ble det i perioden 26.06-07.07.23 undersøkt åtte kullgroper (ID 125925-16, 125694, 125727, 124733, 172892, 172893, 172894, 172896) og ett jernvinneanlegg (ID 21606) innenfor planområdet. Kulturminnene i prosjektplanen ligger alle i, eller i umiddelbar nærhet til en skiløype som omfattes av den planlagte utviklingen av reiselivsområdet. Én av kullgropene (ID 172894) ble ansett som tapt da kullgropens koordinater ligger i grøften til nåværende skiløype, og ble heller ikke gjenfunnet i området rundt kullgropens plassering. En annen av kullgropene (ID124733) ble avskrevet som natur etter å ha blitt snittet. Jernvinneanlegget (ID21606) var svært skadet av nevnte skiløype, som går tvers igjennom kulturminnets plassering i terrenget. Etter endt undersøkelse anslås det at rundt 90-95% av anlegget var tapt, og kun rester av en mulig ovn var bevart. Jernvinneanlegget ble avdekket maskinelt, mens alle kullgropene ble undersøkt og utgravd manuelt. Radiologiske dateringer av de ulike kulturminnene speiler jernproduksjon i middelalder, og da særlig i høymiddelalder. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Viken, Synnøve & Hårstad, Silje (2025). E18 Retvet-Vinterbro – delrapport. Lokaliteter fra mellommesolitikum og neolitikum. Vinterbro næringspark, 104/16, Ås, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunnen for undersøkelsen var en reguleringsplan for ny E18 mellom Retvet og Vinterbro innenfor kommunene Ski og Ås i Akershus. Utgravningen av de tre steinalderlokalitetene på Vinterbro ble gjennomført i to etapper, med avtorving, samt graving i ruter og lag i perioden 19/8–27/9 og flateavdekking i perioden 21/10–23/10 2019. Alle lokalitetene har vært i bruk i en periode i mellommesolitikum der Vinterbrosundet ga direkte tilgang til de ytre delene av Oslofjorden, rundt 7300–7000 f.Kr. Lokalitet 25 har også vært i bruk i tidlig-/mellomneolitikum, 3900–2350 f.Kr., basert på typologisk daterbare funn. Kull ble samlet inn fra mulige strukturer og kokegroper på Lokalitet 1 og 2, og de radiologiske dateringene viser aktivitet i mellommesolitikum, senmesolitikum, vikingtid og folkevandringstid. Fra Lokalitet 1 ble det samlet inn i alt 2289 funn av bearbeidet stein, fra Lokalitet 2 ble det samlet inn elleve funn, mens det fra Lokalitet 25 ble samlet inn 237 funn. I tillegg ble det på Lokalitet 1 funnet 18 brente beinfragmenter og to hasselnøttskall, mens det på Lokalitet 2 ble påvist korn av bygg. Prosjektledere; Almut Schülke, Lars Erik Gjerpe, Lucia Uchermann Koxvold.

• Hårstad, Silje (2025). Knattås 5: Innlandsboplass fra senmesolitikum/tidligneolitikum, samt aktivitetsspor fra senneolitikum/bronsealder og jernalder. Delrapport Knattås. Grålum, 2066/621, Sarpsborg, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av boliger på Knattås i Sarpsborg kommune, Viken fylke, ble det i 2022og 2023 undersøkt fem lokaliteter innenfor tiltaksområdet. Denne rapporten omhandler undersøkelsen av Knattås 5 (id 243967), en boplass fra tidligneolitikum/Fase 4, som ble undersøkt på forsommeren 2023. Lokaliteten har vært en kystnær innlandsboplass med et funninventar hovedsakelig knyttet til produksjon av jaktredskaper. Dette er dokumentert gjennom funn av flere tverr- og eneggede piler i tillegg til antatte forarbeider til slike, og et par tangepiler (A-spisser). Det ble samlet inn flere kjerner som også kan settes i sammenheng med denne produksjonen. Enkelte biter slipt flint, blant annet en plattformkjerne, stammer fra gjenbruk av opprinnelig større, slipte flintredskaper og vitner om tilgang på denne typen storredskaper. Enkelte funn, slik som en flateretusjert pilspiss og et stykke ildflint tilvirket av det som ser ut til å opprinnelig ha vært en dolk eller spydspiss, vitner om senere opphold på lokaliteten, og kan sannsynligvis knyttes til aktiviteten på de nærliggende lokalitetene Knattås 1 og 2, som også inneholdt betydelige aktivitetsspor fra senneolitikum og eldre bronsealder. Også et bunnskår fra et keramikkar kan muligens dateres til denne fasen. En håndfull kokegroper ble datert til eldre og yngre jernalder, og peker mot nærliggende bosetning også i disse periodene. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Hårstad, Silje (2025). Knattås 2: Kokegropfelt fra mesolitikum og bosetningsspor fra senneolitikum/bronsealder/eldre jernalder. Delrapport Knattås. Grålum, 2066/1, 621, Sarpsborg, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med planlagt utbygging av boliger på Knattås i Sarpsborg kommune, Viken fylke, ble det i perioden 12.09.–04.11.2022 foretatt arkeologiske utgravninger av tre lokaliteter innenfor planområdet. Denne rapporten omhandler Knattås 2, id 155542, en lokalitet med kokegroper/ildsteder og gjenstandsfunn fra mesolitikum, samt bosetningsspor fra senneolitikum og bronsealder/jernalder. I løpet av undersøkelsen ble et område på totalt 6788 m2 maskinelt flateavdekket og 76 arkeologiske strukturer undersøkt. Strukturene omfattet kokegroper/ildsteder, stolpehull, grøfter, groper og nedgravninger, hvor de fleste kokegroper/ildsteder fikk dateringer til mellommesolitikum og de øvrig daterte strukturene til senneolitikum og bronsealder/jernalder. I tillegg ble det gravd 45 ruter på 1 x 1 x 0,1 m for innsamling av littiske funn i et område med høyest potensial for gjenstandsfunn fra mesolitikum. Funnmaterialet omfatter totalt 607 funn, hvorav 604 er av steinråstoff og de øvrige er skår fra tre forskjellige keramikkar. Lokaliteten må ses i sammenheng med den nærliggende lokaliteten Knattås 1 som ble gravd påfølgende år. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Hårstad, Silje (2025). Knattås 1: Lokalitet med bosetningsspor fra mellommesolitikum, senneolitikum, bronsealder og jernalder. Delrapport Knattås. Grålum, 2066/630, 621, Sarpsborg, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med boligutbygging på Knattås i Sarpsborg kommune, daværende Viken fylke, ble det i perioden 24.04.–14.07.2023 foretatt arkeologisk utgravning av to lokaliteter innenfor planområdet. Denne rapporten omhandler undersøkelsene av Knattås 1 (id 243963). Lokaliteten ble undersøkt ved en kombinasjon av maskinell avtorving, flateavdekking og sjakting, og manuell graving i mekaniske ruter og lag. Totalt ble det undersøkt 224 strukturer og samlet inn 8752 funn, bestående av en jernøks, littiske funn, økofakter og keramikk. Den forhistoriske aktiviteten på Knattås er datert til mellommesolitikum, mellomneolitikum, senneolitikum, eldre bronsealder, yngre bronsealder, eldre jernalder og vikingtid, med klart høyest aktivitet i senneolitikum og yngre bronsealder. En funnkonsentrasjon med mesolittisk funnmateriale og en kokegrop ble datert til ca. 7000 fvt. Et gårdsanlegg bestående av hus, graver og dyrkingslag ble datert til første del av senneolitikum. To hus og et produksjonsområde for keramikk fikk dateringer til bronsealder/jernalder, mens en smaløks fra vikingtid ble funnet under metallsøking på lokaliteten. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Hårstad, Silje (2025). Bosetningsspor fra eldre og yngre jernalder. Underberg med Skjerkestøl, 3/90, Åseral, Agder. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/47. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for tilrettelegging for næringsareal og boligutvikling i Kyrkjebygd ble det i perioden 22.04.–02.05.2025 foretatt arkeologisk utgravning av en lokalitet med bosetningsspor og kokegroper fra eldre og yngre jernalder. Utgravningen resulterte i påvisning og undersøkelse av tre kokegroper og seks stolpehull. Stolpehullene ble tolket å tilhøre et treskipet langhus med en lengde på minst ni meter og en antatt bredde på fem meter. Radiologiske dateringer av stolpehull og kokegroper viser at aktiviteten hovedsakelig kan tidfestes til romertid/folkevandringstid og vikingtid.

• Hårstad, Silje & Koxvold, Lucia Uchermann (2025). Lok. 27. Sarpsborg pukkverk. Aktivitetsområde fra eldre steinalder. Jarle nedre, Hauge nordre, 1034, 1037, 1038/5. Sarpsborg, Østfold. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2025/18. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 22. august til 21. oktober 2016 en arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Lok. 27 (id 134362) ved Sarpsborg Pukkverk i Sarpsborg kommune i Østfold. Lokalitetens beliggenhet på 70-75 moh. tilsvarer en bruksfase i siste halvdel av mellommesolitikum og perioden rundt 7000 f.Kr. Funnmaterialet inneholdt enkelte diagnostiske funn slik som flekker, mikrolitter og økser. Funnmaterialet var både preget av primærproduksjon og testing av det som må antas å være mindre og større strandflintknoller og et høyt antall flekker og redskaper. Lokaliteten bærer preg av å ha vært brukt ved flere anledninger. Både de to funnkonsentrasjonene, mengden funn og oppdagelsen av en tuft med røsteplass for hasselnøtter kan tyde på et opphold av lengre karakter eller av flere besøk. De radiologiske dateringene fra lokaliteten viser til opphold i mellommesolitikum og senmesolitikum, hvorav den mellommesolittiske aktiviteten har vært mest intensiv. I tillegg ble kull fra et mulig ildsted datert til bronsealder, men denne dateringen har ingen paralleller i funnmaterialet for øvrig. I alt ble det samlet inn 5736 funn, hovedsakelig av varierte flinttyper, men også enkelte funn av kvarts og flere typer bergart.

• Hårstad, Silje (2025). Jernfremstillingsanlegg fra middelalder og aktivitetsområde fra steinalder. Trontveit, Raudnes, 20/13, Nissedal, Telemark. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2025/39. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med planlagt hytteutbygging på Raudnes i Nissedal, Telemark, ble det i perioden 23.09.–11.10.2024 foretatt arkeologisk utgravning av to kullgroper, et jernfremstillingsanlegg og et aktivitetsområde fra steinalder innenfor planområdet (id 288440, 288441 og 289311). Utgravningen resulterte i påvisning og undersøkelse av én slagghaug, en jernfremstillingsovn, et mulig kullager og to malmlager fra tidlig- og høymiddelalder. De to undersøkte kullgropene fikk dateringer i samsvar med jernfremstillingsanlegget, og antas å ha vært i bruk i forbindelse med jernproduksjonen i anlegget i perioden 1025–1264 e.Kr. Det anslås at grovt regnet fire tonn jern har blitt produsert på lokaliteten. Det foreligger ni vedartsbestemmelser og radiologiske dateringer fra anlegget og kullgropene, og det er foretatt metallurgiske analyser av slagg, malm, ubrent leire og ovnsforing fra jernfremstillingsanlegget. Fra aktivitetsområdet fra steinalder ble det samlet inn i alt 31 funn av flint og kvarts/bergkrystall. Funnene ble gjort innenfor et lite, avgrenset område, og funnmaterialet peker mot et begrenset antall knakkesekvenser. På bakgrunn av dette antas det at de representerer et kort opphold på stedet. Ikke noe av materialet lar seg typologisk datere, og det er heller ingen radiologiske dateringer som kan nærmere angi tidspunkt for oppholdet i steinalder.

• Reitan, Gaute & Hårstad, Silje (2023). Boplassfunn fra mellommesolitikum og bosetningsspor fra yngre bronsealder og eldre jernalder. Viulsrød 1 og 2, delrapport InterCity Vestfold. Viulsrød, 48/153, Horten kommune. Raaen, 139/1, Tønsberg kommune. Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble utført i forbindelse med utbygging av dobbeltspor for jernbane, InterCity Nykirke Barkåker, i Vestfold i perioden 27. august – 3. oktober 2018. Id 62027 på Viulsrød, som besto av to delområder på hver sin side av en skogkledt, lav bergrygg. Etterarbeidet har vist at de to delområdene skal forstås som separate lokaliteter. Viulsrød 1 (71–74 moh.) på østsiden var ca. 600 m2 stor og lå på en langsmal terrasse som skrånet slakt fra nord til sør. Trettitre spredte 1 m2 -ruter ble gravd på hele lokaliteten. Til sammen 203 steingjenstander ble samlet inn, alle av flint. Materialet var tynt og jevnt spredt over hele lokaliteten og kan karakteriseres som typisk mellommesolittisk. Funnspredningen tyder på at materialet er spor etter gjentatte korte, strandbundne opphold. Høyden over havet peker mot ca. 7500–7200 f.Kr. som dateringshorisont. Viulsrød 2 var ca. 500 m2 stor og lå på vestsiden av bergryggen, på en noe bredere og tilnærmet plan terrasse, 67–69 moh. Også her var gjenstandsmaterialet spredt over store deler av lokaliteten. Til sammen 46 m2 ble gravd ut og 750 steingjenstander fra mellommesolitikum ble samlet inn, i tillegg til nær 300 skår forhistorisk keramikk. Keramikkmaterialet fantes hovedsakelig på de sentrale og sørlige delene av lokaliteten. Blant steingjenstandene er 95 % av flint. Det resterende materialet av bergkrystall og bergart viser at lokale råstoff også ble utnyttet. Steinmaterialet kan beskrives som enhetlig, og i likhet med Viulsrød 1 karakteristisk for det mellommesolittiske teknologiske konseptet for flekkeproduksjon, nemlig flekkeproduksjon ved hjelp av trykkteknikk på koniske og sub-koniske kjerner. Ingen C14-dateringer kan knyttes til dette gjenstandsmaterialet, men høyden over havet tilsier en datering av strandbundne opphold til ca. 7100–6900 f.Kr. Keramikkskårene stammer fra minst tre kar, hvorav ett har vært spannformet og et annet har trolig vært en kopp eller et lite beger. To av karene har vært dekorert. Keramikken kan typologisk dateres til yngre romertid-folkevandringstid. Endelig ble det avdekket fem kokegroper/ildsteder på Viulsrød 2. Kullprøver fra disse ble C14-datert, hvorav to til slutten av yngre bronsealder, to til førromersk jernalder og den siste til eldre romertid. Funksjonen til strukturene er usikker, og det ser ikke ut til å være noen romlig eller kronologisk kobling mellom keramikkmaterialet og de fem strukturene. Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen.

• Hårstad, Silje (2023). Skråtorp Hageby. Senmesolittisk boplass med spor etter aktivitet i bronsealder, jernalder og middelalder/nyere tid. Skråtorp, 53/1, Råde, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 19.04.–10.06.2023 utførte arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, en arkeologisk utgravning av id 181162: bosetnings-aktivitetsområde fra steinalder, i Karlshus, Råde kommune, Viken fylke. Tiltaket ble gjennomført i forbindelse med utbygging av boliger på stedet. Lokaliteten lå i utmark på en morenerygg i tilknytning til raet, på en nord- og østhellende flate, mellom 41 og 49 meter over dagens havnivå. Utgravningen ble gjennomført etter tretrinnsmodell for steinalderundersøkelser. I alt ble 16,5 m3 gravd ut innenfor et område på totalt 153 m2, og et område på 1254 m2 ble maskinelt flateavdekket. Det ble samlet inn i alt 10 409 littiske funn, hvorav hovedmengden flint (hele 99,7 %), fordelt på fire aktivitetsområder. Det ble også gjort enkelte funn av organisk materiale i form av brente bein, brente hasselnøttskall og skjellfragmenter. Funnmaterialet hadde klare senmesolittiske trekk med mikroflekkeproduksjon fra håndtakskjerner og en Nøstvetøks av bergart. I tillegg ble det påvist ni strukturer, hovedsakelig kokegroper/ildsteder, hvorav tre ble radiologisk datert til senmesolitikum (4836–4551 fvt.), to til bronsealder (1255–544 fvt.), fire til eldre jernalder (385 fvt.–402 vt.). En nedgravning/grop fikk datering til middelalder/nyere tid (1488–1640 vt.). Lokaliteten tolkes som et resultat av gjentatte besøk i senmesolitikum med spor etter nærliggende bosetning i bronsealder/jernalder. Gropen datert til middelalder/nyere tid kan sannsynligvis tilskrives moderne aktivitet. Prosjektleder: Hege Damlien og Per Persson.

• Hårstad, Silje (2023). Delrapport E39 Mandal–Herdal. Bjerland. Ødegårdsanlegg fra middelalder i utmark med røysfelt fra jernalder. Spetteland, 112/6, 2, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med planlagt utbygging av E39 mellom Kristiansand og Ålgård ble det i tidsrommet 19.04.–08.07.2021 foretatt arkeologiske utgravninger av et gårdsanlegg fra middelalder, og et nærliggende røysfelt på ødegården Bjerland under Spetteland i Lindesnes kommune, Agder. Av gårdsanlegget var det bevart en hustuft av et stolpebygd langhus, dyrkingslag, veifar og steinstrenger, og dateringene strakk seg fra vikingtid til høymiddelalder. Det er i midlertid sannsynlig at driften på gården har begrenset seg til en relativt kort periode i høymiddelalder, nærmere bestemt på 1200-tallet. Røysfeltet bestod av i alt syv røyser, hvorav fem ble tolket som gravrøyser, og de øvrige to rydningsrøyser. Én gravrøys ble datert på menneskebein til folkevandringstid, mens de øvrige ikke lot seg datere med sikkerhet. Røysene lå over det som antas å være rester av dyrkingsjord fra bronsealder, noe som gjorde radiologiske dateringer utført på kull usikre. Lokaliteten inneholdt også spor etter aktivitet fra andre perioder, men i mindre omfang. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Reitan, Gaute & Hårstad, Silje (2023). Boplass fra mellommesolitikum med kulturlag, ildsteder og spor etter mulige hytter. Løvås, delrapport InterCity Vestfold. Løvås, 47/6, Horten kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innenfor InterCity Vestfold-prosjektet ble det i 2018–2019 undersøkt fem lokaliteter av ulike størrelser fra mellommesolitikum, ca. 8200–6700 f.Kr. Den her omtalte Løvås-lokaliteten var den største av dem. Løvås-lokaliteten besto av fire delområder, Løvås 1–4, og gjenstandsmaterialet og prøver er tilvekstført under fire C-nummer, C62085–62088. Av de fire delområdene lå Løvås 1 og 2 i skog, mens Løvås 3 og 4 lå i åkermark. Til sammen utgjorde de fire et areal på ca. 16.000 m2 inkludert sikringssone. Delområdenes varierte karakter gjorde at de ble undersøkt på noe ulike måter: På Løvås 1 og 2 ble hhv 184 m2 og 62,25 m2 gravd konvensjonelt i mekanisk lag à 10 cm. På Løvås 3 og 4 ble det brukt metoder tilpasset undersøkelse i dyrka mark. Alle delområdet ble flateavdekket i siste trinn av undersøkelsen med et areal på til sammen ca. 3600 m2. Totalt frembrakte undersøkelsen på Løvås 15 854 steinfunn, hvorav 99 % er av flint. Øvrige steinfunn omfatter gjenstander av kvarts/bergkrystall, kvartsitt, sandstein og annen bergart. I tillegg ble det funnet store mengder brente hasselnøttskall samt klumper av harpiks og mindre mengde brente bein av landlevende og sjølevende pattedyr. Det ble påvist fire kulturlag på lokaliteten, hvorav tre (to på Løvås 1, ett på Løvås 3, alle ovale og ca. 12–17 m2) er tolket som spor etter hytter med nedgravd gulvnivå. De tre kulturlagene på Løvås 1 var trolig bevart fordi de var overlagret av tykke lag av innrast grus og stein. I tillegg ble det avdekket til sammen 16 ildsteder på Løvås hvorav noen dateres samtidig med steinalderaktiviteten, mens de øvrige er fra yngre perioder. Det foreligger et omfattende prøvemateriale fra lokaliteten (Løvås 1–3). Til sammen 34 prøver er C14-datert. Av disse er 22 datert til mellommesolitikum, hvorav 21 innenfor ca. 8250–7600 f.Kr. De øvrige dateringene har gitt resultater til førromersk jernalder (8), folkevandringstid (1), middelalder (2) og nyere tid (1). Løvås-lokaliteten er tolket som et større boplassområde som har vært intensivt brukt i den eldste delen av mellommesolitikum. Prosjektleder; Inger M. Berg-Hansen.

• Hårstad, Silje (2023). Lokalitet fra mellommesolitikum. Olsmyren, delrapport InterCity Vestfold. Olsmyren, 67/1, Horten kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av dobbeltspor for jernbane, InterCity Nykirke-Barkåker, i Vestfold ble det i perioden 12.–22.08.2019 foretatt en arkeologisk undersøkelse av en steinalderlokalitet på Olsmyren i Horten kommune. Lokaliteten befant seg i blandingsskog, på en nordvendt flate som ved samtidig strandlinje ville ha utgjort et lite, smalt eid ut mot en større bergknaus i nord. Undersøkelsesmetoden bestod av graving av prøveruter jevnt spredt over flaten for deretter å flategrave ruter og lag i det mest funnrike området. Totalt ble det gravd 3,25 m3 med et samlet areal på 18,5 m2 av lokalitetens 55 m2. Til sammen ble det gjort funn av 2058 gjenstander av stein på lokaliteten hvorav hoveddelen (99,7%) bestod av flint, og det resterende av sandstein og andre bergarter. Materialet kan i hovedsak knyttes til flint tilvirket ved bipolar teknikk gjennom funn av flere bipolare kjerner, bipolare avslag, amboltstein/knakkesteiner og store mengder fragmenter og splint. Det ble i midlertid også gjort funn av flekke- og mikroflekkefragmenter, samt et par plattformavslag fra mikroflekkekjerner. Dette, sammen med slipeplater og retusjert flintmateriale, viser at målrettet tilvirkning av redskaper og redskapsemner også har vært utført på Olsmyren. Lokaliteten ble datert utfra strandforskyvningskurven fra området, samt typologiske og teknologiske trekk ved gjenstandsmaterialet. Dette ga en tidfesting til mellommesolittikum, avgrenset til cirka 7500–7200 f.Kr. Funnmaterialet og lokalitetens klare avgrensning og begrensede størrelse peker tilsammen mot at det har vært flere opphold på lokaliteten i det tidsrommet den var strandbundet, og at aktiviteten her har vært målrettet og knyttet til fangst og fiske i området. Prosjektleder; Inger Marie Berg-Hansen.

• Hårstad, Silje (2023). Lokalitet fra mellommesolitikum. Råen 1, delrapport InterCity Vestfold. Raaen, 139/1, Tønsberg kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av dobbeltspor for jernbane, InterCity Nykirke-Barkåker, i Vestfold ble det i perioden 29.07.-09.08.2019 foretatt en arkeologisk undersøkelse av en steinalderlokalitet (Råen 1) fra mellommesolitikum på Raaen i Re kommune i Vestfold. Lokaliteten lå rett sør for dagens riksvei 19, på en sydvestvendt flate på en liten kolle 65 meter over dagens havnivå. Undersøkelsesmetoden var graving av prøveruter (1 x 1 m) jevnt fordelt utover den registrerte flaten. I tillegg ble det foretatt en fortetting av rutenettet i form av prøvekvadranter (0,5 x 0,5 m) i de mest funnrike områdene. Totalt ble det gravd 3,85 m3 med et samlet areal på 16,5 m2 av lokalitetens 154,5 m2. Til sammen fremviste lokaliteten 78 gjenstander av stein hvorav hoveddelen var flint, men med innslag av sandstein og bergart. Det ble ikke funnet radiologisk daterbart materiale på lokaliteten. Dateringen av lokaliteten er derfor basert på strandforskyvningskurve for området, samt typologisk daterbare funn, og lokaliteten ble tidfestet til cirka 7100–6900 f.Kr. I forbindelse med undersøkelsen ble det også funnet et flintavslag i overflaten på en bergrygg om lag 150 meter sør for lokaliteten. Funnet er registrert som ny lokalitet i Askeladden (ID266708, C62092). Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Granados, Tina Jensen; Koxvold, Lucia Uchermann; Sand-Eriksen, Anette & Hårstad, Silje (2022). Kanten 2: Ein lokalitet med aktivitetsområde frå yngre steinalder, samt aktivitetsspor frå bronsealder og eldre jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/11, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ny E39 med tilførselsveg mellom Lindland og Mandal (delparsell Greipsland–Ime), har Kulturhistorisk museum gjennomført arkeologisk undersøking av lokaliteten Kanten 2 (id 230292), på Kanten i Lindesnes kommune, i perioden 24. august–12. oktober 2020. Lokaliteten låg i ein dalgang nord for Langåsen og i åkermark inntil ein større åkerholme. Ved registringsundersøkinga vart ID 230292 påvist som eit busetnad-/aktivitetsområde frå yngre steinalder til etterreformatorisk tid. Ved den arkeologiske undersøkinga vart det påvist 60 strukturar fordelt på 15 kokegroper, 36 groper/andre strukturar, deriblant ei avfallsgrop med keramikk, seks stolpehol, samt ardspor. Det vart samla inn funn av 225 steingjenstandar og drygt 221 keramikkskår frå minst fire kar/krukker. I tillegg vart det gjennomført analysar av eit gytjelag. Den mest omfattande aktiviteten på Kanten 2 har føregått i bronsealder og førromersk jernalder (ca. 1430–50 f.Kr.). Denne aktiviteten kan ha samanheng med ein mogleg bygningskonstruksjon og dyrking av åkermarka. I tillegg er det dokumentert eit avgrensa aktivitetsområde tidfesta til mellomneolitikum B (2630–2460 f.Kr.). Utover dette er det samla inn spreidde funn og dokumentert enkelte kulturspor frå seinmellomalder til etterreformatorisk tid. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Hårstad, Silje; Koxvold, Lucia Uchermann; Sand-Eriksen, Anette & Søbakken, Alexander Henie (2022). Kanten 1: En lokalitet med fire aktivitetsområder fra steinalder, samt aktivitetsspor fra neolitikum, bronsealder og jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/11, 14, 20, Lindesnes kommune, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny E39 tilførselsvei fra Greipsland til Ime ble det i perioden 27.07–23.10.20 foretatt arkeologisk utgravning på lokaliteten Kanten 1 (id 230301) i Lindesnes kommune, Agder fylke. Lokaliteten er én av fire undersøkt i forbindelse med prosjektet «E39Kanten». Utgravningen resulterte i påvisning av i underkant av 60 arkeologiske strukturer med dateringer fra mellommesolitikum til nyere tid, men med hovedvekt i senmesolitikum og senneolitikum/bronsealder. Det ble blant annet påvist kokegroper, dyrkingslag fra bronsealder og kulturlag fra mellom- og senmesolitikum. I tillegg ble det gravd ut fire aktivitetsområder fra steinalder hvor typologisk og teknologisk daterbart materiale speiler aktivitet fra mellommesolitikum til bronsealder. Ved begynnelsen av vår tidsregning ser aktiviteten på Kanten 1 ut til å brått avta i intensitet, og kun sporadiske enkeltdateringer tyder på aktivitet frem mot moderne tid. Funnmaterialet samlet inn fra lokaliteten omfatter nærmere 12 000 littiske funn, fragmenter av keramikkar, brente hasselnøttskall, samt en liten mengde brente bein. Prosjektleder: Lucia Uchermann Koxvold.

• Granados, Tina Jensen; Hårstad, Silje; Sand-Eriksen, Anette & Koxvold, Lucia Uchermann (2022). Jakobhola - ein funnstad med økser frå eldre steinalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/14, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ny E39 med tilførselsveg mellom Lindland og Mandal (delparsell Greipsland–Ime), har Kulturhistorisk museum gjennomført arkeologisk undersøking av funnstaden Jakobhola (id 170420), på Kanten i Lindesnes kommune, i perioden 4. august–9. september 2020. Funnstaden Jakobhola låg på ei vest-aust orientert grasslette i ein dalgang mellom skogkledde åsar. Ved registreringsundersøkinga vart id 170420 påvist som ein funnstad med funn av tre steinøkser og ein flintgjenstand. Den arkeologiske undersøkinga resulterte i funn av 10 steingjenstandar av flint, i tillegg til funn av brente beinfragment og ein prøve av trekol. Tidlegare rapporterte lausfunn frå staden, tre steingjenstandar av flint og bergart, vart levert inn til prosjektet og det totale funnmaterialet er katalogisert samla. I tillegg vart det påvist ei grop med ukjent funksjon. Etter utgravinga fekk Jakobhola status som ein funnstad med sekundært deponerte steingjenstandar. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Sand-Eriksen, Anette; Koxvold, Lucia Uchermann & Hårstad, Silje (2022). Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, bronsealder og førromersk jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime Myran, 40/14, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny E39 tilførselsvei fra Greipsland til Ime ble det i perioden 27.07–01.10.20 foretatt arkeologisk utgravning på lokaliteten Ime (id 170377) i Lindesnes kommune, Agder fylke. Lokaliteten er én av fire undersøkt i forbindelse med prosjektet «E39 Kanten». Det ble maskinelt flateavdekket 2 500 m2, mens 41,2 m3 ble undersøkt ved manuell graving av mekaniske lag innenfor et koordinatsystem. Undersøkelsen frembrakte 8735 gjenstandsfunn, hovedsakelig avfall av flint, kvarts og bergkrystall, men også en mindre mengde redskaper i flint og andre bergarter, så vel som noe keramikk. Totalt foreligger det 33 dateringer fra lokaliteten. Av disse stammer ¾ fra ruter og lag fra de funnførende flatene. Dateringene herfra viser til størst aktivitet under sein-mesolitikum (6300-3900 fvt.), men at den er også tilstede i den foregående mellom-mesolitikum fase 2 (8300-6300 fvt.) og videre gjennom hele neolitikum (3900-1700 fvt.). Aktiviteten tar seg noe opp i sein-neolitikum (2350-1700 fvt.) og i overgangen til eldre bronsealder (1700-1100 fvt.). Det er videre funnet en rekke diagnostiske gjenstander. Det ble avdekket totalt 25 strukturer, som kokegroper, kullflekker, og en sannsynlig røsteplass, samt enkelte strukturer av ukjent funksjon. Av strukturene ble syv stk. datert, og med unntak av to struktur datert til sein-mesolitikum fase 4 (4500-3900 fvt.) viser strukturene primært til en yngre aktivitet på lokaliteten. Denne strekker seg fra begynnelsen av yngre bronsealder (1100-500 fvt.) til midten av førromersk jernalder (500 fvt. - v.t.). Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Hårstad, Silje (2021). Lokalitet med aktivitet i steinalder, bronsealder og jernalder, samt gravfelt med steinsettinger fra førromersk jernalder. Ringstad store, 711/1, Fredrikstad, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 04.05.–16.06.2020 gjennomførte Kulturhistorisk museum, UiO, en arkeologisk undersøkelse på gården Ringstad Store i Fredrikstad kommune, Viken fylke. Undersøkelsene ble utført i forbindelse med regulering av området til boligutbygging. Lokaliteten lå på 63 meter over dagens havnivå, med utsyn over innsjøen Visterflo i øst. Det ble påvist tre funnkonsentrasjoner og en tuft fra mellommesolitikum. C14-dateringer fra funnkonsentrasjonene og tuften er overlappende og speiler mulige samtidige opphold i perioden 7045–6595 f.Kr. (2 sigma), noe som er forenlig med strandforskyvningskurven for området, samt diagnostiske funn fra lokaliteten. Det ble også undersøkt spor etter aktivitet i neolitikum, bronsealder, jernalder og tidlig moderne tid i form av ildsteder, kokegroper, dyrkingslag og brannlag. Det ble også påvist tre ukjente steinsettinger og tre graver fra førromersk jernalder. To av gravene befant seg sentralt i steinsettingene, mens den siste manglet overflatemarkering. I én av steinsettingene ble det ikke påvist gravlegging. Det ble samlet inn totalt 3674 steinfunn; skår fra opptil ti forskjellige keramikkar, hvorav én gravurne; ca. 9 g brente hasselnøttskall; og 1,9 kg brente bein fra tre kremerte individer. Prosjektleder; Steinar Solheim.

• Hårstad, Silje (2020). En innlandslokalitet fra yngre steinalder. Vefsrud, 191/5, Lier, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for ny reserve- og beredskapsvannforsyning til Oslo kommune ble det i perioden 21.10.–01.11.2019 foretatt en arkeologisk undersøkelse ved Kulturhistorisk Museum på Vefsrud i Lier kommune, Viken fylke. Lokaliteten var registrert av Buskerud fylkeskommune i 2018 og påvist ved ett positivt prøvestikk. Lokaliteten hadde en størrelse på omtrent 50 m2 og befant seg på en liten flate beliggende cirka 30 meter øst for strandkanten til Tyrifjorden, i et skogholt i utkanten av et område med brakk, dyrket mark. Undersøkelsen foregikk ved konvensjonell steinaldergraving, det vil si maskinell avtorving før manuell, mekanisk rutegraving. Det ble totalt undersøkt 2,75 m3 innenfor et område på 12,5 m2. Til sammen ble det funnet 38 steinartefakter på lokaliteten, hvorav brorparten var i flint. Av sekundærbearbeidet materiale ble det funnet to retusjerte flintgjenstander, samt et fragment av en helslipt bergartsøks. Sistnevnte gjenstand ble typologisk datert til yngre steinalder (neolitikum), og lokaliteten har på det tidspunktet vært en innlandsboplass ved Tyrifjorden. Området var sterkt preget av nyere tids jordbruk, og flere funn ble gjort i et kullholdig, fett lag som dekket det funnførende området. Et funn av hvetekorn fra bunnen av dette laget ble datert til senmiddelalder/tidlig morderne tid, og lokaliteten må anses å være sterkt forstyrret av nyere tids jordbruk. Lokaliteten bidrar likevel med ny kunnskap om bruken av innlandet og innlandsfjordene i yngre steinalder. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Hårstad, Silje (2020). Steinalderboplasser fra mesolitikum og neolitikum med spor etter tilhold i eldre jernalder. Birketveit, 60/135, Grimstad, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med planlagt utbygging av Linnheiaområdet til boligformål ble det 07.10-02.11.2018 foretatt arkeologiske utgravninger av to steinalderlokaliteter (ID160228 og ID160229-2) innenfor planområdet for første del av utbyggingen (delområde C). Til sammen ble det samlet inn 1304 funn, hovedsakelig av flint, men også med innslag av kvarts, sandstein, pimpstein og keramikk. ID160228 lå 21–25 moh. Ved undersøkelsen ble 768,5 m2 maskinelt avtorvet, mens 42 m2 ble utgravd for hånd. I tillegg ble det maskinelt avdekket et 0,2 m tykt jordlag innenfor 419 m2. Det fremkom tre daterbare strukturer, et ildsted, en kullflekk og et dyrkningslag, hvorav ildstedet og dyrkningslaget ble tidfestet til førromersk jernalder (360–55 BC), og kullflekken til senmesolitikum (5465–5215 BC). Det littiske funnmaterialet (565 stk.) var dominert av produksjonsavfall fra bipolar reduksjon av flint, men enkelte gjenstander som slipeplatefragmenter og mikroflekker kan sammenfalle med en senmesolittisk datering. I tillegg ble det samlet inn gjenstandsmateriale fra yngre perioder, slik som to flateretusjerte spisser og keramikk (11skår), på lokaliteten. Kunnskapen om landhevningen i området gir grunnlag for å anta at den mesolittiske aktiviteten foregikk nær datidens strandlinje, mens de senere funnene representerer aktivitet et stykke innenfor stranden. ID160229-2 lå 14–16 moh. Under undersøkelsen ble 51 m2 maskinelt avtorvet, mens 21,5 m2 ble utgravd for hånd. I tillegg ble det maskinelt avdekket et 0,2 m tykt jordlag innenfor 43 m2. Det ble ikke påvist daterbare strukturer, men lokaliteten kunne skilte med et mer typologisk gjenkjennbart littisk funninventar (715 stk.) fra mellomneolittisk tid (ca. 3300–2350 f.Kr.) i form av 8 tangespisser og 2 sylindriske kjerner med tilhørende flekker, samt 13 skår keramikk. Dateringen indikerer at boplassen har vært strandbundet. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Hårstad, Silje (2019). Kullgroper og tjæremile. Solbergskogen, 146/3, Stange, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Sørli massetak ble det i tidsrommet 24.09 – 05.10.2018 gjennomført arkeologiske undersøkelser av seks kullgroper, en fangstgrop, og en tjæremile registrert innenfor planområdet. En av de registrerte kullgropene ble ikke gjenfunnet, mens fangstgropen ble avskrevet som natur. Kullgropene var av betydelig størrelse med kvadratisk bunnform, og fikk en datering fra tidlig til høymiddelalder. De føyer seg slik pent inn i både den tidsmessige og formmessige tradisjonen for kullproduksjon i søndre Hedmark. Et nærliggende jernvinneanlegg peker mot at kullgropene har vært brukt i forbindelse med jernproduksjon i området. Tjæremilen fikk en maksimal eldste alder til senmiddelalder/nyere tid, og må slik sees som uavhengig av kullproduksjonen. Sammen speiler i midlertid disse strukturene både en intensiv og ekstensiv bruk av utmarken i området over lengre tid. Kjetil Loftsgarden.

• Hårstad, Silje (2018). Kullgroper og fangstgroper. Vestre Slidre statsalmenning, 94/1, Vestre Slidre, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Vaset alpinområde, Vestre Slidre kommune, Oppland fylke, ble det i tidsrommet 02.10.–11.10.2017 gjennomført arkeologiske undersøkelser av tolv registrerte kullgroper. Tiltakshaver var Vaset skiservice og Vaset utbyggingsselskap A/S. Undersøkelsene resulterte i åtte kullgroper og to fangstgroper. Én av de registrerte gropene ble ikke gjenfunnet, og én ble avskrevet som rotvelt. I tillegg ble én ny kullgrop registrert innenfor planområdet. Denne ble ikke nærmere undersøkt, men innrapportert til Oppland fylkeskommune 21.11.2017. Kulturminnene ligger i Vaset skiheiser, i et allerede utbygd hytte- og skiheisområde, tett oppunder snaufjellet sør for Vasetvatnet. Av de undersøkte strukturene ble de to fangstgropene, to kullgroper og rotveltet gravd maskinelt, mens de resterende ble undersøkt ved håndgravde prøvestikk. Undersøkelsen viste at det både lå groper med avrundet rektangulær og sirkulær bunnform i området og at de ble anvendt i tidsrommet ca. 800–1000 e.Kr. Fangstgropene var relativt små, og mest trolig benyttet til reinfangst. En radiologisk datering viser at dyregravene tidligst kan ha blitt konstruert på 1200-tallet. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Hårstad, Silje (2018). Kokegroper. Stein, 248/1, Skarpsno klokkerbolig, 247/8, 247/87, Ringsaker, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for ny gang- og sykkelvei langs Fv213 Steinsvingen ble det i perioden 16.10.-27.10.2017 foretatt arkeologiske undersøkelser av et kokegropfelt beliggende innenfor planområdet. Feltet ligger i overgangen mellom dyrket mark og hage, i et område som for øvrig er rikt på kulturminner fra steinalder til moderne tid, og i umiddelbar nærhet til en bygdeborg (id19496). I løpet av prosjektet ble det avdekket og dokumentert fem kokegroper. Dateringen av de registrerte strukturene viste en enhetlig tidshorisont i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Hårstad, Silje & Sognnes, Kalle (2012). Touching the Underworld -Cave Paintings Investigations near Homún, Yucatán. NTNU-trykk. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA