Solfrid Olea Granum

• Granum, Solfrid; Eckhoff, Nicolai Andreas & Stene, Kathrine (2026). Boro III. E6 Roterud–Storhove – Delrapport. Fossile dyrkningsspor, jernalder. Boro 26/1, Lillehammer, Innlandet. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/53. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med tilrettelegging av ny firefelts motorvei på strekningen E6 Roterud Storhove, ble lokalitetet Boro III, ID 267069, undersøkt i 2023. Lokaliteten lå i en helning der terrenget skråner fra vest og nedover til Vingromsvegen/fylkesvei 2540, og Mjøsa, i øst. Det ble maskinelt flateavdekket et areal på 865 m2. Innenfor dette arealet ble det påvist og undersøkt et flerfaset dyrkningslag som dekket store deler av det undersøkte området, en kokegrop, en steinansamling som inneholdt bruddsteiner med ristninger, og fire nedgravninger med ukjent funksjon. Det ble identifisert tre sjikt/lag tolket som tre ulike dyrkningshorisonter. Disse var stort sett like, og besto av sand, humus og kullfragmenter, men skilte seg fra hverandre i fargenyanser. I visse tilfeller var overgangen mellom lagene flytende, noe som indikerer at lagene har akkumulert seg over lang tid. Dyrkningsaktiviteten på stedet kan knyttes til tre faser i jernalderen: førromersk jernalder, folkevandringstid og vikingtid. Ut fra våre undersøkelser er det ikke mulig å si hvilke typer korn som har blitt dyrket, da det kun ble identifisert få makrofossiler i de analyserte prøvene, noen fragmenter av uspesifisert korn (Cerealie sp.). Kokegropa kan relaters til dyrkningsaktiviteten i førromersk jernalder. Steinansamlingen som inneholdt bruddsteiner med ristninger anses som menneskeskapte. Analysene av ristningene er foreløpig ikke avsluttet, men erfaringsmessig er det vanskelig å datere slike ristninger i seg selv. Det var ikke mulig ut fra den arkeologiske undersøkelsen å tidfeste når dette har skjedd.

• Granum, Solfrid (2025). Bosetning- og aktivitetsområde fra tidligmesolitikum. Bjorstaddalen, Bolvik, 235/1 m.fl., Skien k., Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 27.09.21 til 27.10.21 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av et bosteds- og aktivitetsområde fra slutten av tidligmesolitikum ved Bjorstaddalen avfallsanlegg i forbindelse med utvidelse og ny infrastruktur ved anlegget. Lokaliteten ble registrert av Vestfold og Telemark fylkeskommune i 2019. Lokaliteten ligger på en liten utstikkende terrasse i hellende terreng i et utmarksområde på Hansåsen sør for Bjorstaddalen avfallsanlegg og er topografisk avgrenset i alle himmelretninger. Lokaliteten ligger 67 m over dagens havnivå og dersom boplassen var strandbundet da den var i bruk kan den strandlinjedateres til 8000-8500 f.Kr. (Sørensen mfl. 2014). Undersøkelsen av lokaliteten ga få gjenstandsfunn som var konsentrert til et lite sentralt område på flaten der fylkeskommunen hadde sitt ene positive prøvestikk. Totalt er det samlet inn 157 steingjenstander fra lokaliteten. Av disse var det 93 av flint, 4 av kvarts og 60 av kvartsitt. Tre kullprøver er vedartsanalysert ved Moesgaard Museum, og C¹⁴- analysert ved Tandem laboratoriet ved Uppsala Universitet. Analysene ga yngre dateringer som ikke samsvarer med funnmaterialet eller strandlinjedateringen. Lokaliteten er tolket som et korttidsopphold for en liten gruppe, og representerer et viktig bidrag til kartleggingen av utnyttelsen av indre kystområder i tidligmesolitikum.

• Granum, Solfrid (2025). Bosetning- og aktivitetsområde fra mellommesolitikum. Solheim, Halvarp 22/11, m.fl., Porsgrunn, Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 13.06.2022 til 01.07.2022 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av et bosetning- og aktivitetsområde fra mellommesolitikum. Lokaliteten lå på 58 til 61 meter over havet og vil ifølge strandlinjekurven for området dateres til et sted mellom 7500 og 8000 f.Kr. (Sørensen et al. 2014). Fem mikrolitter, hvorav en skjevtrekant, bekrefter denne dateringen. Lokaliteten har ligget på en øy i skjærgården da den var i bruk. Den lå i et lett hellende terreng omkranset av berg på flere sider og med en naturlig adkomst for båter i sør. Mellom bergnabbene dannet det seg en lang, smal flate som utvidet seg noe i sør og nord hvor det ble funnet to konsentrasjoner av steingjenstander. Etter flateavdekking mot slutten av undersøkelsen ble det påtruffet et ildsted som fikk en kalibrert alder 3103-2916 f.Kr.

• Granum, Solfrid & Berg-Hansen, Inger Marie (2025). Bo- og aktivitetsområde fra eldre steinalder. Vestveien 7, Øraker, 10/296, Oslo kommune. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/27. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av privatboliger og rivning av hus i Vestveien 7 i Oslo ble det høsten 2023 gjennomført en arkeologisk undersøkelse av et automatisk fredet kulturminne, id 287105. Lokaliteten ligger 53-55 moh., og vil ha ligget nær stranden i fase 3 av seinmesolitikum (nøstvetfasen, 6300 – 4500 f.Kr.). Den gang lå lokaliteten på sørsiden av et lite nes med utsyn ut mot fjorden. På vestsiden av neset strakte en fjordarm seg lenger inn i landet der Lysakerelven går i dag. Lokaliteten lå i en privat hage med et tykt matjordslag og forholdsvis lite moderne forstyrrelser i undergrunnen utenom selve huset og jordbruksaktivitet i øverste lag av lokaliteten. I løpet av undersøkelsen ble det samlet inn 2642 funn fordelt på to materialgrupper; gjenstander av bergart og flint, der bergart utgjorde hovedvekten med 2608 funn. Funn av bergartsavslag, knakkestein og fragmenter av slipeplater viser at det har vært produsert økser eller økseemner på plassen. Ved registreringen ble det også funnet et emne til en øks av finkornet, mellomgrå diabas, et materiale som også finnes blant avslagene og fragmentene. Flintgjenstandene (mikroflekker, avslag mm) viser at det er brukt og produsert flintredskaper eller sammensatte redskaper med egger av flint. Undersøkelsen har påvist et ildsted og en struktur med ukjent funksjon (mulig ildsted). Vedartsbestemte kullprøver er C14-daterte til to ulike deler av seinmesolitikum, hhv. 5206 – 4942 f.Kr (fase 3) og 4350 – 4249 f.Kr. (fase 4). Den yngste av dateringene er fra strukturen med ukjent funksjon.

• Granum, Solfrid (2023). Bosetningsspor fra jernalder ved Kvelde gravplass. Vestby, 2090/1 og 3, Larvik kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 3. til 12. oktober 2022 foretok Kulturhistorisk museum en arkeologisk undersøkelse knyttet til utvidelse av Kvelde gravplass, Larvik kommune. Et gravfelt synlig som vekstspor (id 90895) var fra tidligere registrert på det samme jordet, i det tilgrensende området mot vest. Et areal på 1043 m2 ble flateavdekket. To kokegroper som lå tett på hverandre i sørvestre del av feltet fikk en omtrentlig samtidig datering med kalibrert alder mellom 54 f.Kr og 77 e.Kr. Litt lenger nord for disse og nærmest gravfeltet lå en enkeltliggende kokegrop som fikk feltets eldste datering med kalibrert alder 196-46 f.Kr. I feltets nordøstlige hjørne ble det avdekket et område med flere strukturer; fire stolpehull, én kokegrop og ett kulturlag. Fra kulturlaget ble det samlet inn flere gjenstandsfunn. Det meste var keramikkskår av forskjellig type og kvalitet, men utelukkende grått leirgods. Det ble det tatt ut én kullprøve fra kulturlaget som fikk kalibrert alder 321-417 e.Kr. Omtrent samtidig datering fikk en kokegrop som lå 3,5 meter nordøst for kulturlaget. Fra stolpehullene var det én kullprøve med egnet materiale til datering. Dette fikk kalibrert alder 61-214 e.Kr. Med kun fire påviste stolpehull er det ikke mulig å rekonstruere noen form for bygning eller si noe om orientering, størrelse eller type konstruksjon som kan ha stått på stedet. Dateringsgrunnlaget er basert på seks kullprøver tatt fra forskjellige kontekster med en tidsramme fra 196 f.kr til 417 e. Kr. Inkluderer man segmenter med mindre sannsynlighet kan perioden trekkes bakover til 336 f. Kr. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas.

• Granum, Solfrid (2023). Bosetning- og aktivitetsområde fra bronsealder og jernalder. Huseby, GNR. 1032, BNR. 20. Larvik Kommune, Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 19. juli til 13. august 2021 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse på Husebyhagen på Tjøllingvollen i Larvik kommune i forbindelse med boligutbygging. Planområdet var et tilnærmet rektangulært stykke eiendom som lå parallelt med fylkesvei 303. Det var avsatt fire uker til feltarbeidet med et mannskap på fire personer. Et område på ca. 2350 m² ble avdekket med over 308 strukturer målt inn. 105 av disse ble dokumentert med snitting, fotografering, tegning og prøveuttak. De innmålte strukturene bestod i hovedsak av nedgravninger, stolpehull, grøfter og kokegroper, men det ble også målt inn to flekker tolket som eldre dyrkningslag. Det ble gjort funn av enkeltgjenstander i matjorda underveis i flateavdekkingen og i enkelte strukturer ved videre undersøkelse av disse. Ett av feltets funn som ble gjort under flateavdekkingen var nakken av en enkel skafthullsøks av bergart, et funn typisk for perioden senneolitikum og eldre bronsealder. Det fremkom også flint og keramikk. Det ble påvist deler av et treskipet langhus med veggrøft, takbærende stolperekke og uttrekte hjørnestolper. Stolpepar nr. 3 og 4 var også uttrekte og stod vis a vis hverandre med kort stolpefagdybde. Det er grunn til å tro at sistnevnte stolper representerer to inngangspartier på husets langvegger. Husets sydlige del var ødelagt. Den bevarte delen målte 25,3 m, men trolig har bygningen vært vesentlig lengre. Det ble sendt inn 16 prøver til vedartsanalyse og C14-datering. Aldersbestemmelsene spenner fra 1746 f.Kr til 608 e.Kr. og viser at kokegropene ble brukt i yngre bronsealder (1100–500 f.Kr.), mens hus 1 ble etablert innenfor tidsrommet romertid–folkevandringstid (200–550 e.Kr.). Det har imidlertid også vært aktivitet på lokaliteten i det mellomliggende tidsrommet. Prosjektleder: Axel Johan Mjærum.

• Granum, Solfrid (2023). Etterreformatorisk kulturlag. Bjørkøen, 32/1, Porsgrunn, Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 23.08.21 til 03.09.21 foretok arkeologer fra Kulturhistorisk museum en undersøkelse av tre lokaliteter (ID 144111, 144113 og 144116) på Bjørkøya i Porsgrunn kommune. Lokalitetene ble registrert av fylkeskommunen i 2011 i forbindelse med reguleringsplan for Bjørkøya som omfatter tilrettelegging av hyttetomter og infrastruktur. Ved registreringen ble det påvist stolpehull, kulturlag og diverse gjenstandsfunn. Det ble antatt at enkelte av disse funnene var fra middelalderen. Etter utgravningen kan det imidlertid konkluderes med at kulturlaget var dannet etter reformasjonen (år 1536). Det konkluderes også med at det rike, innsamlede gjenstandsmaterialet hovedsakelig gir et bilde av aktiviteten på stedet i tidsrommet 1600 til 1800. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Granum, Solfrid (2023). Fangstgroper og kullgroper. Trøim, 67/1, Hemsedal, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 29. august til 2. september 2022 ble tre kulturminnelokaliteter undersøkt sør for Hemsedal sentrum i forbindelse med reguleringsplan for utbygging av fritidsboliger. Lokalitetene ble registrert av fylkeskommunen i 2018. Kulturminnene som ble undersøkt bestod opprinnelig av to fangstgroper og en kullgrop, men underveis i utgravingen av den ene fangstgropen (ID81086) ble det påtruffet en ytterligere en kullgrop. Denne ble dokumentert fortløpende og undersøkt etter samme metode som de øvrige kulturminnene. Fra kullgrop ID66664 ble det sendt inn tre kullprøver fra to forskjellige lag. To av prøvene var omtrent samtidig; 1151- 1230 e.Kr. og 1154-1233 e.Kr. Den tredje prøven ble datert til 1198-1269 e.Kr. Fra fangstgrop ID81086 ble det sendt inn tre kullprøver fra tre forskjellige kontekster; en prøve fra aktivitetslaget i bunn av fangstgropen ble datert til 1149-1229 e.Kr. Prøven fra kullgrop A1333 fikk den eldste dateringen 1040-1109 e.Kr. I tillegg ble det tatt inn en prøve fra en mulig kokegrop nordvest for fangstgropen som fikk datering 1158-1265 e.Kr., omtrent samtidig med aktivitetslaget i fangstgropen. Fra fangstgrop ID241166 ble det sendt inn en kullprøve og to prøver til dendrokronologisk analyse. Kullprøven fikk prosjektets yngste datering med kalibrert alder fra 1488-1640 e.Kr. Av de to dendrokronologiske prøvene hadde den ene ytterste årring fra 1461 e.Kr. Den andre hadde ikke nok årringer til datering. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Granum, Solfrid & Schülke, Almut (2018). Steinalderlokaliteter. Sandnes, 202/9,24,28, Tromøy, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen av de tre steinalderlokalitetene id 108338, 108339 og 108341, Sandnes 202/9,24,28 på Dybdalshei ble foretatt i løpet av 10 arbeidsdager fra 5. oktober til 16. oktober 2015. Lokalitetene lå på toppen og på sørskråningen av en markant knaus, i dyrka mark, og i umiddelbar nærhet til hverandre. Undersøkelsens mål var å flateavdekke de tre lokalitetene ved hjelp av gravemaskin for å spore mulige strukturer og for å ta vare på eventuelle funn og prøvemateriale. Det deltok to arkeologer fra Kulturhistorisk Museum. Det ble identifisert til sammen ti kokegroper på to av lokalitetene, ni på id 108338 (lok. 1), og en på id 108339 (lok. 2). Kokegropene, som hadde ulik dybde og utstrekning i plan, ble snittet og totalgravd. Kullprøver fra i alt ni kokgroper ble vedartanalysert og 14C-datert, åtte fra lok. 1 og én fra lok. 2. Fire kokegroper fra lok. 1 ble datert til mellommesolitikum, og fire til senmesolitikum. Strukturen på lok. 2 er datert til senneolitikum. Dateringene viser at lok. 1 ble besøkt gjentatte ganger gjennom steinalderen, noe som er relativ sjeldent i Oslofjordsområdet. Det fremkom 47 littiske artefakter under avdekking og ved snitting av strukturene. 14 funn, 5 av flint og 9 av kvarts, deriblant en flintflekke og en kvartskjerne, kan relateres til strukturene på lok. 1 og lok. 2. Prosjektleder: Almut Schülke.

Sjå alle arbeida i NVA