Stine Annette Melvold

• Melvold, Stine Annette & Persson, Per (2014). Sundsaasen 2. En boplats från tidigneolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140118. s. 116–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Carrasco, Lotte; Persson, Per; Eggen, Inger Margrete; Eigeland, Lotte Christin; Fossum, Guro & Melvold, Stine Annette [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Gunnarsrød 6. Et boplassområde fra overgangen mellommesolitikum–seinmesolitikum. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 277–308. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette & Eigeland, Lotte Christin (2014). Langangen Vestgård 1. En boplass fra siste del av mellommesolitikum med trinnøksproduksjon og strukturer. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 239–276. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette (2014). Vestfoldbaneprosjektets bakgrunn og administrative forhold. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 10–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette (2014). Innledning. Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter undersøkt i regi av Vestfoldbaneprosjektet. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 105–109. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Mikkel; Rankama, Tuija; Kankaanpää, Jarmo; Knutsson, Kjel; Knutsson, Helena & Melvold, Stine Annette [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2013). The First Eastern Migrations of People and Knowledge into Scandinavia: Evidence from Studies of Mesolithic Technology, 9th-8th Millennium BC. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. 46(1), s. 19–56. doi: 10.1080/00293652.2013.770416. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette (2011). Råstoff og kommunikasjon i pionerfasen ved Rena elv. Primitive tider. ISSN 1501-0430. s. 47–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Melvold, Stine Annette & Persson, Per (2010). Utgravningsmetode, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 67–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Persson, Per Åke; Damlien, Hege & Melvold, Stine Annette (2010). Steinbrukende tid ved Rena elv, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 457–520. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette (2009). Steinalderlokaliteten på Finstad i Råde - et lite bidrag til mesolittisk fase 4 i Oslofjordsområdet. I Bergstøl, Jostein (Red.), Arkeologiske undersøkelser 2003 og 2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. s. 167–178. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer en undersøkt lokalitet fra senmesolittisk fase 4 i Råde, Østfold. Videre diskuteres kronologi og typologi ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder i Oslofjordsområdet ut fra beregning av lokal strandlinjekurve.

Sjå alle arbeida i NVA

• Melvold, Stine Annette & Persson, Per (2014). Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISBN 9788283140095. 319 s. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Persson, Per; Sørensen, Rolf; Høeg, Helge Irgens; Gälman, Veronika; Moltsen, Annine S. A. & Henningsmoen, Kari Egede [Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen] (2026). Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 3. Stone Age in Telemark. Archaeological results and scientific analysis from Vestfoldbaneprosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete; Reitan, Gaute & Eigeland, Lotte Christin (2014). Utgravningsstrategi, metode og dokumentasjon. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 60–71. Fulltekst i vitenarkiv
• Persson, Per; Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Fossum, Guro; Eigeland, Lotte Christin & Eggen, Inger Margrete (2013). Sista fältsäsongen med Vestfoldbaneprosjektet. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 23–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette; Fossum, Guro & Eggen, Inger Margrete (2012). Nytt fra steinalderen ved Langangsfjorden. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 67–81. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete & Fossum, Guro (2012). Nytt fra steinalderen ved Langangsfjorden. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 67–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette & Eggen, Inger Margrete (2011). I Egil Mikkelsens fotspor - steinalderundersøkelser langs en ny jernbane. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 21–32. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Carrasco, Lotte; Persson, Per; Kristensen, Steinar & Fossum, Guro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Stedfast i mesolitikum? Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette (2010). Raw material and communication in the pioneer phase by the Rena River, Southeastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study of Stone Age settlement patterns has been and still is a central topic of research in Southern Norway, particularly the relationship between coastal and inland areas. The issue of inland Stone Age settlement is again highlighted for several reasons. Firstly, two large-scale excavation projects have been conducted in Hedmark County; at Rödsmoen in the 1990s and more recently by the Rena River. These projects have increased the amount of data and research potential in the region. Secondly, a new era of archaeological projects in connection with hydroelectric licensing in the inland areas of Southern Norway are about to be initiated in the coming years. These investigations will necessarily include Stone Age localities. This paper presents the pioneer phase (middle Mesolithic) by the Rena River and more specifically the characteristics of artifacts and raw material usage which to a large degree comprised quartz, quartzite, jasper and more exotic elements like the Cambrian flint. The only known source is the quarry at Kinnekulle by the Lake Vänern in Sweden. A striking difference is identified in the lithic material by the Rena River towards the end of the Mesolithic period, when flint from the Oslo Fjord area took over as the main raw material. Changes in raw material usage could possibly reflect changes in lines of communication; non-flint materials are particularly suitable in this respect for further research.

• Melvold, Stine Annette (2009). E6 Dal-Minnesund. Undersøkelse av steinalderlokalitet ved Andelva, Eidsvoll kommune, Akershus. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Melvold, Stine Annette (2009). Resultater fra utgravningsprosjektet E6 Dal-Minnesund, Eidsvoll k., Akershus. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette (2008). Presentasjon av undersøkelsene ved Rena elv i 2007. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette & Damlien, Hege (2007). Gråfjellprosjektet. Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Resultater fra årets undersøkelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Melvold, Stine Annette & Årskog, Hanne Bente (2004). Identitet og materiell kultur. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 7–13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedfagsstudentenes ekskursjonsuke i Spania omfattet blant annet en tur til dryppsteinsgrotten "Cueva de la Pileta" sørvest for Ronda, hvor det finnes senpaleolittiske hulemalerier. Hva kan slike hulemalerier tenkes å representere?

• Melvold, Stine Annette (2012). Boplassfunn eldre steinalder – bronsealder. Eidsvold Verk 97/1, Eidsvoll, Akershus. E6-prosjektet Dal-Minnesund. Delrapport 1 av 6 – Andelva. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boplassen ble registrert av Akershus fylkeskommune i forbindelse med planlagt utvidelse av E6 til firefelts motorvei på strekningen Dal-Minnesund. Den arkeologiske utgravningen i forbindelse med tiltaket fant sted fra 8. juni – 9. oktober 2009, over til sammen 17 uker. Undersøkelsesområdet befant seg i tilknytning til en rasteplass tett på E6, nordgående retning. Området var avgrenset av Andelva mot sør og var ellers kupert og dekket av skog og bergknauser. Gress og torv var delvis slitt av i stiene ned mot en badeplass og båtbrygge, hvor det er observert flint, og i vannkanten var det vasket frem littiske funn, brente beinfragmenter og skjørbrent stein. Lokaliteten var dermed utsatt for skade og slitasje både fra besøkende og fra erodering som en følge av vassdragsregulering, men viste seg likevel å være relativt godt bevart. Utgravningen foregikk som en konvensjonell steinalderutgraving. På grunn av høy vannstand i Andelva/Hurdalssjøen bisto Norsk Maritimt Museum med utgravning under vann i én uke. Funnmaterialet omfattet et fragment av en bronsekniv og 10212 littiske funn av varierte råstoffer (flint, kvarts, kvartsitt, jaspis, skifer, hornfels osv.), samt 1669 gram brente beinfragmenter. Ved katalogiseringen av littisk råstoff er referansesamlingen fra undersøkelsene ved Rena elv/Gråfjellprosjektet benyttet (Stene 2010). Det er foretatt 7 dateringer som kan knyttes til det littiske funnmaterialet; en på hasselnøttskall og resten på brente beinfragmenter. Både funnmateriale og dateringer viser at stedet har en svært lang brukstid, men tre faser med mer intensiv bruk er tydelig; overgangen mellom-senmesolitikum (7500 BP /6350 BC), sen nøstvetfase (5900 BP /4750 BC) og tidligneolitikum (5000-4650 BP /3800-3400 BC). Den varierte råstoffbruken i de forskjellige fasene viser også at kontaktlinjene mellom kyst og innland har variert gjennom steinbrukende tid. Undersøkelsen kan dermed gi verdifulle bidrag til forståelsen av forholdet mellom kyst og innland i steinbrukende tid. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Persson, Per Åke; Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete & Kristensen, Steinar (2011). Årsrapport 2010 Årsrapport fra Vefoldbaneprosjektet. Kultuhistorisk museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Damlien, Hege; Melvold, Stine Annette; Njøs, Grunde & Persson, Per (2010). Varia 76 Gråfjellprosjektet. Bind 3. Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gråfjellprosjektet er et stort forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert av Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Det ble etablert 1. april 2003, og det ble gjennomført fem feltsesonger i perioden 2003-2007. Etterarbeidet ble avsluttet 1. februar 2009, men bearbeidingen av materialet for publisering vil først ferdigstilles 31. desember 2011. Bakgrunnen for prosjektet var Stortingsvedtak om å etablere et regional skyte-og øvingsfelt for Det norske forsvaret i Østlandsregionen, Regionfelt Østlandet, i Gråfjellområdet, og flytting av Ingeniørvåpenet fra Hvalsmoen ved Hønefoss til Rena leir, begge Åmot kommune, Hedmark. Tiltakene var en del av omleggingen av Forsvaret og etablering av Østerdalen Garnison. Formålet med prosjektet var å ivareta det viten­skapelige kildematerialet til de automatisk fredete kulturminnene som ble berørt av tiltakene i henhold til kulturminneloven. Dette er tredje publikasjon i Kulturhistorisk museums Varia-serie som presenterer resultatene fra Gråfjellprosjekter. Den vil ta for seg resultatene fra de arkeologiske utgravningene av lokaliteter fra stein­brukende tid ved Rena elv i perioden 2004-2007. Varia 63 "Jernvinna i Gråfjellområdet'' (Rundberger red. 2007) og Varia 64 "Elgfangst og bosetning i Grå­fjellområdet" (Amundsen, T. red. 2007) behandler resultatene fra undersøkelsene i Gråfjellområdet i tida 2003-2005. En siste og avsluttende publikasjon vil presentere en oppsummering av prosjektets virk­somhet og av undersøkelsene med utgangspunkt i de overordna tema i prosjektplanen; ressursutnyttelse og kulturmøter i Gråfjellområder og ved Rena elv. Det vil nedenfor gis en kort presentasjon av pro­sjektets virksomhet og resultater, med hovedvekt på prosjektets virksomhet ved Rena elv. Presentasjo­nen er ment som en ramme for undersøkelsene ved Rena elv beskrevet i denne publikasjonen, og som en introduksjon ril de ulike kulturminnekaregoriene som er presentert i de tidligere publikasjonene fra Gråfjellprosjektet. Undersøkelsesområdet vil i denne sammenhengen bli benevne synonyme med OVAS: anlegg for oversetting over vassdrag.

• Bergstøl, Jostein; Grindkåsa, Line; Berg-Hansen, Inger Marie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Simonsen, Margrete Figenschou & Reitan, Gaute [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2009). Varia 77 Arkeologiske undersøkelser 2003-2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Varia 77 gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2003 og 2004 innen­for de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene som utgjør der geografiske myndighetsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2003 og 2004 med kortfattete presenta­sjoner av samtlige undersøkelser. Formålet med en slik publisering er å gjøre materialet fra de forvaltningsini­tierte undersøkelsene kjent og tilgjengelige for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Denne utgivelsen kan ses som en fortsettelse av Varia nr 62 med presentasjon av utgravningene i 2001 og 2002. Tilbakemeldinge­ne på denne har vært mange og svært positive. Selv om det er vanskelig for staben ved Fornminneseksjonen å finne tid til å lage en slik sammenstilling, ser vi den store verdien i å få gjort materialer allment tilgjengelig. Vi tar derfor sikre på å komme med neste i bind i rekken i løpet av 2011. I tillegg til katalogene inneholder boken 8 artikler, hvor resultatene fra enkelte undersøkelser blir mer utførlig presentert og drøfter. Det kunne vært lager artikler fra de fleste undersøkelsene disse to årene, men vi har bare funnet plass til disse. Enkelte undersøkelser blir publisert i andre fora, noen vil inngå i større forskningsprosjekter, mens andre undersøkelser foreløpig ikke inngår i noen publiseringsplaner. Noe av tanken bak en slik utgivelse er også å gjøre andre forskere og arkeologiinteresserte oppmerksomme på det mangfoldige materialet som ligger i våre magasiner og arkiver.

• Melvold, Stine Annette (2008). Bosetningsspor. Nes, 93/17, Grue kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny vannledning til Grue kommune i Hedmark, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning på Nes 93/17 i Grue kommune. Utgravningen foregikk i perioden 09.–20.10.2006, og ble gjennomført som en konvensjonell flateavdekking. Under utgravningen ble det funnet 55 strukturer av forhistorisk karakter, 39 var stolpehull, 2 ildsteder, 5 kokegroper, 2 smiegroper og 7 nedgravninger. Hovedsakelig stammer aktiviteten på Nes fra førromersk jernalder, 10 av 12 dateringer er fra denne perioden. I tillegg er et stolpehull er datert til yngre bronsealder og en nedgravning/ veggrøft til folkevandringstid. Et stolpehull fra registreringen på Østmo er datert til høymiddelalder. Det ble påvist to atskilte områder med stolpehull. I den nordlige delen av felt A ble det funnet 11 stolpehull og et ildsted fra et hus. Sporene etter huset består av to rekker stolpehull orientert ca nord-sør, med et ildsted i den nordlige delen av huset. Fire av stolpehullene og ildstedet er datert til førromersk jernalder. Husområde 2 omfattet 22 stolpehull av noe varierende karakter, enkelte av dem svært veldefinerte og dype. Et stolpehull ble datert til yngre bronsealder, et til førromersk jernalder og en veggrøft til folkevandringstid. Dateringene bekrefter at stolpehullene sannsynligvis representerer flere faser av hus. Det er også påvist en smiegrop, S-80. Også S-51 ser ut til å være rest av en smiegrop, begge er datert til førromersk jernalder. Det ble også påvist rester av kokegroper og enkelte nedgravninger av ukjent funksjon. To kokegroper ble datert til førromersk jernalder. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Melvold, Stine Annette & Coulson, Sheila Dawn (2006). Lokalitet 3, Haldenprosjektet - en casestudie. : En senmesolittisk boplass vurdert ut fra tidligere forskning og sosiale aspekter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven tar utgangspunkt i en casestudie av en omfattende boplass fra eldre steinalder, lokalitet 3 i Halden by, Østfold fylke. Boplassen ble utgravd i forbindelse med et forvaltningsarkeologisk prosjekt i 1989, som én av totalt fem senmesolittiske lokaliteter, og dateres til overgangen til nøstvetfasen, 7500 BP (ca. 6350 f. Kr). Materialet fra denne undersøkelsen er ikke blitt videre analysert og publisert. Med utgangspunkt i materialstudier og en revidering av funnkatalogen fra utgravningene, presenteres gjenstandsfunnene. Det er videre utført spredningsanalyser av forskjellige funnkategoriers romlige distribusjon, ut fra en antagelse av at boplassorganiseringen ikke er fullstendig tilfeldig. Dette gjøres med utgangspunkt i Anthony Giddens’ (1979, 1984) strukturasjonsteori, for å kunne knytte sammen handlingsmønstre og det materielle med det samfunnsmessige, den sosiale strukturen. Hypotesen er at særlig en slik stor og sammensatte boplass som lok. 3, har potensiale til å kunne gi informasjon om grunnleggende sosiale strukturer i senmesolittisk periode, med en boplassorganisering som er resultat av opphold over noe tid, slik det gjenspeiler seg i den sosiale praksis. Med utgangspunkt i diskusjoner av mulige aktivitetsområder, basert på etnografiske analogier, vurderes lokalitet 3 ut fra tidligere forskning i området. Spørsmål omkring gjenstandsmaterialets typologi/kronologi, boplassens bruksfaser og mobilitetens karakter er en del av en helhetsvurdering av boplassens karakter. Tolket som en basisboplass i et område med relativt intensiv bosetning i senmesolittisk periode, vurderes videre ikke bare boplassorganiseringen som en sentral sosial praksis, men også tradisjonstilknytningen til området. Det bebodde rom står i en særklasse når det gjelder naturalisering/objektivisering av sosial atferd. Den sosiale mening som formidles gjennom boplassens organisering oppfattes som selvfølgelig, på samme måte som naturomgivelsene er det. Begge deler kan ha vært sentrale strukturerende elementer i et mobilt jeger-sanker samfunn i senmesolittisk periode i Østfold.

• Melvold, Stine Annette (2004). Boplassfunn fra eldre steinalder. Finstad, 78/1, Råde kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning av steinalderlokalitet. Lokaliteten ligger på en nordøst-sydvest orientert flate, med utsikt mot syd og øst, ca. 40 - 42 mo.h. I nord avgrenses flata av en lav, langsgående bergrygg, og slake skråninger videre oppover i åsen. I vest og sørvest er flata avgrenset av knauser. Kanten på tidligere masseuttak (1960-tallet) skjærer inn mellom disse knausene. I forkant av flata i sør er det en skarp kant ned, i sørøst og øst skråner terrenget noe slakere nedover.Lokaliteten på Finstad ble registrert i 1990 og i 2003. Ved begge tilfeller foregikk registreringen ved å ta prøvestikk med spade på antatt strategiske steder i terrenget. Prøvestikkene ble gravd ned til steril grunn eller berg, uten inndeling i lag, og massene ble tørrsoldet. Flere positive prøvestikk ble registrert. Utgravningen av steinalderlokaliteten foregikk i perioden 16.08.2004 - 22.09.2004 ved Stine Melvold for Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, Fornminneseksjonen, i forbindelse med igangsetting av reguleringsplanen for masseuttak på Finstad. Etter graving av prøveruter på hver 4. meter på hele boplassflaten (anslått utstrekning er min. 150 m² og max. 250 m²), ble det foretatt en konvensjonell steinalderutgravning for hånd i mekaniske ruter og lag (10 cm.). All masse ble vannsoldet gjennom 4 mm maskevidde. Ca. 41 m² ble gravd i 3 og delvis i 4 lag, dette utgjorde 13,825 m³ masse. Totalt antall funn er 3063, hvorav hele 3046 funn (99,4 %) er av flint, en del er med cortex og/eller brent. Det ble også målt inn noe skjørbrent stein, beregnet i ca liter pr. graveenhet. Funnene kan hovedsakelig dateres til senmesolitikum, med enkelte neolittiske innslag. Orienteringsoppgave: Lokalitet 1 Finstad ligger 735 m rett vest for Ågårdselva, 260 m rett nord for E6 anno 2004 og ca 800 m nordøst for gården Finstad, Råde kommune Østfold fylke (mål i luftlinje). FornminneID: 7020 (ID i Askeladden: 22473). Både i fornminneregisteret og i Askeladden er lokaliteten registrert på feil gårds- og bruksnummer, riktig nr. er, som benyttet her, Finstad 78/1. Innberetning/litteratur: Boaz, J., 1991, Naturgass til Østlandet. Rapport i UKMs topografiske arkiv. / Noreide, L., 15.08.2003, Kulturhistorisk registrering. Masseuttak på Finstad i Råde kommune. Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Sarpsborg. / Melvold, S., 2004, Rapport, arkeologisk utgravning av boplassfunn fra eldre steinalder, Finstad 78/1, Råde, Østfold. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

Sjå alle arbeida i NVA