sveinvn

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Carrasco, Lotte (2026). From Russia with Cores? Morphology, Technolo-gy and Origins of Wedge-shaped Microblade Cores from Gunnarsrød 6 (6500-6100 CalBC). Varia. ISSN 1504-3266. 82, s. 391–405. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet presenterer kjernematerialet fra lokaliteten Gunnarsrød 6 i Porsgrunn, og diskuterer den kronologiske og kulturelle konteksten for de ensidige mikroflekkekjernene.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Prehistoric demographic transitions in Malmö: a comment to Högberg et al. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. doi: https:/www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352409X26002221?dgcid=author. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Högberg et al. (2025) recently questioned the validity of the "dates-as-data" approach for inferring Neolithic population dynamics in the Malmö region, attributing observed variations primarily to sampling bias. This comment presents a re-analysis of the same radiocarbon dataset using the rcarbon package to test these claims. The results confirm significant deviations from a simulated null model, identifying distinct periods of growth and decline during the Early and Middle Neolithic that align with the "boom-andbust" patterns observed in archaeological feature counts. Rather than dismissing these trends as methodological artifacts, this study proposes an alternative interpretation grounded in behavioral ecology. The observed demographic trajectories are consistent with a Malthusian "invisible cliff" model, where population growth exceeds carrying capacity, leading to abrupt corrections. This comment argues that the radiocarbon record, when analyzed statistically, serves as a robust proxy for prehistoric demographic transitions, suggesting that the observed declines reflect genuine periods of stress and adaptation in early farming communities.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2025). Prehistoric demographic transitions in Malmö: a comment to Högberg et al. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. doi: https:/papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=5840574. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Högberg et al. (2025) recently questioned the validity of the "dates-as-data" approach for inferring Neolithic population dynamics in the Malmö region, attributing observed variations primarily to sampling bias. This comment presents a re-analysis of the same radiocarbon dataset using the rcarbon package to test these claims. The results confirm significant deviations from a simulated null model, identifying distinct periods of growth and decline during the Early and Middle Neolithic that align with the "boom-andbust" patterns observed in archaeological feature counts. Rather than dismissing these trends as methodological artifacts, this study proposes an alternative interpretation grounded in behavioral ecology. The observed demographic trajectories are consistent with a Malthusian "invisible cliff" model, where population growth exceeds carrying capacity, leading to abrupt corrections. This comment argues that the radiocarbon record, when analyzed statistically, serves as a robust proxy for prehistoric demographic transitions, suggesting that the observed declines reflect genuine periods of stress and adaptation in early farming communities.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2025). Cold or Culture? Effects of Mid-Holocene Temperatures on Forager and Early Farmer Demographics in Southern Norway. I Collet, Dominik; Gundersen, Ingar Mørkestøl; Huhtamaa, Heli; Ljungqvist, Fredrik Charpentier; Ogilvie, Astrid Elisabeth & White, Sam (Red.), Nordic Climate Histories. Impacts, Pathways, Narratives. White Horse Press. ISSN 9781912186983. s. 59–76. doi: https:/books.whpress.co.uk/10.63308/63881023874820.book.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Climate has changed considerably throughout the Holocene and humans have continuously adapted to environmental change. However, research is not clear on how, to what extent and in relation to which environmental factors populations have adapted. The mid-Holocene period c. 6200–2200 bce in Scandinavia involved the transition from purely forager-based (Mesolithic) economies to the establishment of farming-based (Neolithic) economies. In southern Norway there is evidence of a limited introduction of farming and husbandry in the Oslo f jord region in the early fourth millennium bce, and of foragers experimenting with farming during the Neolithic period. This paper hypothesises that shortterm cold events (or Little Ice Age-like events) had negative impact on human demography in southern Norway also during the mid-Holocene. The current record of Little Ice Age-events is compared to a long-term population trajectory based on archaeological data, showing little or no negative impact on human demography during the mid-Holocene.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2025). When farmers became foragers. Allegories of Neolithization within the cultural-historical research paradigm. Archaeological Dialogues. ISSN 1380-2038. s. 1–15. doi: https:/www.cambridge.org/core/journals/archaeological-dialogues/article/when-farmers-became-foragers-allegories-of-neolithization-within-the-culturalhistorical-research-paradigm/F3FF61108B7206E2521B23BF984F6285. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores a new direction for archaeological historiography by applying the Yale approach in deconstruction to a selection of archaeological texts discussing the Neolithization process in Norway. Focus is on the cultural-historical research paradigm and publications from the period 1906–38. The analysis discovers that scholars from this period did not consider foragers and farmers to be essential social identities in the past; foragers could become farmers, and farmers could turn back to foraging. Some scholars argued that farming was practiced before the Neolithic period, while others promoted a sense of care and awe towards prehistoric foragers. On the basis of these readings, it is argued that previous accounts of the cultural-historical research paradigm in Norway focused too narrowly on the social contexts of older research. A change of focus from contexts to the texts themselves and how they present the world can explore further the complexity of this research period.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Hinz, Martin (2025). Twigs date the second Holocene transgression in Norway. Radiocarbon: An International Journal of Cosmogenic Isotope Research. ISSN 0033-8222. 63(7), s. 613–629. doi: https:/www.cambridge.org/core/journals/radiocarbon/article/abs/twigs-date-the-second-holocene-transgression-in-southwestern-norway/D3C34C870E2425A9D62D3260F959340F. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Marine flooding events occasionally interrupted the everyday lives of prehistoric coastal populations. Identification of such events are important for studies of past population dynamics and adaptive strategies. However, short-term events are rarely identified in the geological record, which puts a severe limit on our archaeological interpretive framework. This paper explores the temporality of the second Holocene transgression in southwestern Norway (ca. 3500 BCE) and works under the hypothesis that it was not a slow geological process but rather one or multiple short-term events. A Bayesian approach is used to analyze multidisciplinary time series data collected from sites located in Norway and Shetland. The resulting chronological model supports the hypothesis that the second Holocene transgression in southwestern Norway was a rapid flooding event that occurred in the period 3445–3395 BCE (Early Neolithic II). It is also suggested, but not argued conclusively, that this flooding event could correspond to the Garth tsunami, a paleotsunami named after Garth Loch in Shetland. Considering the potential impact of such a flooding event on the everyday lives of local foragers who dwelled in southwestern Norway, it is anticipated that this study could form a starting point for future case studies.

• Eriksen, Emma Falkeid; Andrews, Adam Jon; Nielsen, Svein Vatsvåg; Persson, Per; Malca, Estrella & Onar, Vedat [Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen] (2025). Five millennia of mitonuclear discordance in Atlantic bluefin tuna identified using ancient DNA. Heredity. ISSN 0018-067X. 134, s. 175–185. doi: 10.1038/s41437-025-00745-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mitonuclear discordance between species is readily documented in marine fishes. Such discordance may either be the result of past natural phenomena or the result of recent introgression from previously seperated species after shifts in their spatial distributions. Using ancient DNA spanning five millennia, we here investigate the long-term presence of Pacific bluefin tuna (Thunnus orientalis) and albacore (Thunnus alalunga) -like mitochondrial (MT) genomes in Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), a species with extensive exploitation history and observed shifts in abundance and age structure. Comparing ancient (n = 130) and modern (n = 78) Atlantic bluefin MT genomes from most of its range, we detect no significant spatial or temporal population structure, which implies ongoing gene flow between populations and large effective population sizes over millennia. Moreover, we identify discordant MT haplotypes in ancient specimens up to 5000 years old and find that the frequency of these haplotypes has remained similar through time. We therefore conclude that MT discordance in the Atlantic bluefin tuna is not driven by recent introgression. Our observations provide oldest example of directly observed MT discordance in the marine environment, highlighting the utility of ancient DNA to obtain insights in the long-term persistence of such phenomena.

• Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak; Ødegaard, Marie Kjærnet; Loftsgarden, Kjetil; Damlien, Hege & Nielsen, Svein Vatsvåg [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Assessing the Development in Open Access Publishing in Archaeology: A Case Study from Norway. Open Archaeology. 11(1). doi: 10.1515/opar-2025-0044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines open access (OA) publishing within archaeology by using Norway as a case study. The authors present data on research publications (n = 1,517) produced by archaeologists at Norwegian universities between 2010 and 2021 and classified according to their OA status. The aim is to analyze trends in OA publishing during this period and assess how it aligns with official policies and initiatives from lawmakers, funders, and institutions. The findings indicate a growing proportion of OA publications, with scientific journals emerging as the primary publishing platform during the period. The archaeological publications are also compared with other academic sectors, and the study reveals that the field of archaeology is progressing toward OA at a fast rate compared to the broader humanities sector but slower compared to other academic sectors. The authors suggest that the increasing prevalence of OA publications can primarily be attributed to national and institutional guidelines, rather than changes in researcher behavior, although this works in tandem.

• Andrews, Adam Jon; Eriksen, Emma Falkeid; Star, Bastiaan; Præbel, Kim; Natale, Antonio Di & Malca, Estrella [Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen] (2025). Ancient DNA suggests a historical demographic decline and genetic erosion in the Atlantic bluefin tuna. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS). ISSN 0027-8424. 122(21). doi: 10.1073/pnas.2409302122. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overexploitation has depleted fish stocks during the past century; nonetheless, its genomic consequences remain poorly understood for most species. Characterizing the spatiotemporal patterns of these consequences may provide baseline estimates of past diversity and productivity to aid management targets, help predict future dynamics, and facilitate the identification of evolutionary factors limiting fish population recovery. Here, we evaluate human impacts on the evolution of the iconic Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), one of the longest and most intensely exploited marine fishes, with a tremendous cultural and economic importance. We sequenced whole genomes from modern (n = 49) and ancient (n = 41) specimens dating up to 5,000 y ago, uncovering several findings. First, we identify temporally stable patterns of population admixture, as bluefin tuna caught off Norway and in the eastern Mediterranean share a greater degree of ancestry with Gulf of Mexico bluefin tuna than western and central Mediterranean bluefin tuna. This suggests that Atlantic spawning areas are important mixing grounds for the genetic diversity of Mediterranean bluefin tuna. We model effective population size to show that Mediterranean bluefin tuna began to undergo a demographic decline by the year 1900 to an extent not observed across the previous millennia. Coinciding with this, we found that heterozygosity and nucleotide diversity were significantly lower in modern (2013 to 2020) than ancient (pre-1941) Mediterranean bluefin tuna, suggesting that bluefin tuna underwent a genetic bottleneck. With this work, we show how ancient DNA provides unique perspectives on ecological complexity with the potential to inform the management and conservation of fishes.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Stokke, Jo-Simon Frøshaug (2023). Neolithic farming in forager-resource systems : A case from southern Norway. I Groß, Daniel & Mikael, Rothstein (Red.), Changing identity in a changing world : Current studies of the stone age around 4000 BCE. Sidestone Press. ISSN 9789464261684. s. 189–198. doi: 10.59641/pfm7c6gh. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg; Mansrud, Anja; Austvoll, Knut Ivar; Denham, Sean Dexter; Berg-Hansen, Inger Marie & Persson, Per [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Hunting, fishing, gardening: Re-evaluating Middle Neolithic mobility and cultural diversity on the Norwegian Skagerrak coast. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 51. doi: 10.1016/j.jasrep.2023.104139. Fulltekst i vitenarkiv
• Bunbury, Magdalena Maria Elisabeth; Austvoll, Knut Ivar; Jørgensen, Erlend Kirkeng; Nielsen, Svein Vatsvåg; Kneisel, Jutta & Weinelt, Mara (2023). Understanding climate resilience in Scandinavia during the Neolithic and Early Bronze Age. Quaternary Science Reviews. ISSN 0277-3791. 322. doi: 10.1016/j.quascirev.2023.108391. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mid and late-Holocene climate shifts are considered to have profoundly shaped demographic developments and adaptive responses of communities globally. Yet their onset, duration, and impact on Neolithic and Early Nordic Bronze Age communities in the high-latitude ranges of southern and north-western Scandinavia remain a major research gap. Here, we built on an emerging body of archaeological and paleoclimate data, encompassing 20,908 anthropogenic 14C dates and 49 climate records from the Holocene. Additionally, we gathered and correlated a new archaeological dataset of 3649 houses from southern Scandinavia and southern Norway. In this study, we utilised 6268 reliable 14C dates and 2519 dwellings to generate time series and socio-economic trends from ∼4100 to 1100 BCE. Our study revealed three key findings: (1) A distinct lateral zonation, with variations in the duration and timing of the Holocene Thermal Maximum (∼7050–2050 BCE). In Southern Scandinavia, a warmer climate may have facilitated the spread of crop cultivation (3820–3790 BCE), coinciding with significant population growth. Neolithic communities settled in permanent two-aisled houses 90–160 years later (3700–3660 BCE). (2) The 2250 BCE (4.2 ka BP) cooling trend marked the beginning of a climate regime shift with varying duration and timing (∼3450–1450 BCE). This period coincided with demographic growth, migration, crop cultivation diversity, and the development of houses with crop storage facilities (2290–2215 BCE). (3) Severe abrupt cooling periods (∼1850–1450 BCE) corresponded to short-term demographic decline including disruptions in trade networks with continental Europe. However, repopulation and redistribution of wealth (∼1450 BCE), along with the development of stable three-aisled houses (1475–1450 BCE), underscore the resilience of food-producing economies in mitigating environmental disturbances.

• David, Éva; Sørensen, Mikkel; Diemer, Simon; Santaniello, Fabio & Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). Maglemosian in contact: The disruptive invention of stone pressure flaking on the curve crutch 7000 CAL BC. I David, Éva & Hrnčiarik, Eric (Red.), Contact, circulation, exchange. Proceedings of the Modified Bone & Shell UISPP Commission Conference (2-3 March 2017, University of Trnava). Archaeopress. ISSN 9781803275956. s. 52–76. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). From Foragers to Fisher-Farmers: How the Neolithisation Process Affected Coastal Fisheries in Scandinavia. Open Archaeology. 8(1), s. 956–986. doi: 10.1515/opar-2022-0263. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Neolithisation process altered human dependence on wild food sources, and dominant models of the Neolithic transition in Scandinavia still focus on cultural divisions. This study emphasises the evidence of creolization processes, in particular the exploitation of Atlantic Bluefin tuna (Thunnus thynnus) among Neolithic fisher–farmers north and east of the Skagerrak Sea in Scandinavia (4000–2350 cal BCE). The site Jortveit in Southern Norway, where Bluefin tuna was caught with toggling harpoons, is used as a point of departure. In order to understand this phenomenon, the first empirical review of prehistoric toggling harpoons in Central and Eastern Europe is presented. Toggling harpoons first appeared in the late Vinĉa Culture, then in the Gumelniţa, Cucuteni–Trypillia, and Sredny Stog cultural complexes further east, and finally in Central Europe and Scandinavia during the time of the Funnel Beaker Culture. Considering the accumulated evidence of long distance contact from Eastern to Central Europe and Scandinavia in the early fourthmillennium BCE, it is argued that toggling harpoon technology was distributed through trade networks. Its appearance around the Skagerrak Sea in the Neolithic reflects fisher–farmers using a creolized fishing technology, inspired by Eneolithic societies.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2021). A Late Mesolithic forager dispersal caused pre-agricultural demographic transition. Oxford Journal of Archaeology. ISSN 0262-5253. 40(2), s. 153–175. doi: 10.1111/ojoa.12218. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2021). Steinalderkeramikken fra Rogaland - en kronologisk studie. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 85, s. 7–30. doi: 10.5617/viking.9086. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  From the 1800’s and onwards, pottery sherds have been found at a number of Neolithic occupation sites in Rogaland County, Southwestern Norway. In this paper, pottery assemblages from nine contexts are analyzed in order to produce an interpretative chronology. Typological analysis is combined with correspondence analysis and Bayesian modelling of radiocarbon dates. The result is a coherent chronological model that accounts for variations in pottery decoration styles between the late Early Neolithic and the Late Neolithic. There is a development in decorative styles from cord and cord-stamp ornamented vessels followed by a period of pots decorated with cord-stamp, small imprints and incisions, and finally a phase with added lines, comb, and cord-stamp. However, the multi-phased nature of the sites suggests that there are still many unanswered questions. New excavations and re-analyses of older sites are necessary for a better understanding of the developments in Neolithic pottery styles.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2021). Early farming in Southeastern Norway: New evidence and interpretations. Journal of Neolithic Archaeology. ISSN 2364-3676. 23, s. 1–31. doi: 10.12766/jna.2021.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The spread of a Neolithic mode of production in prehistory had a significant impact on subsequent economic and demographic developments. Early farming in Norway is usually inferred from the pollen record or distribution maps of imported axes, which indicate its introduction around the Oslo Fjord around 3900 cal BCE. A persistent anomaly for this model is the lack of direct evidence of cultivation and knowledge of where farming took place. This paper argues that a number of sites used for farming in the Early Neolithic were discovered by excavations in Southeastern Norway in the period from 2004–2013. It is dedicated to the presentation and interpretation of these sites. As a main result of the investigations, the number of known Early Neolithic farming sites in Southeastern Norway increases from one to 15. It suggests a new economic model for the Oslo Fjord region that a) accounts for places of farming and b) argues that acculturation was an important factor for the adoption of farming in this region of Scandinavia. The poor condition of the 15 Early Neolithic farming sites in Southeastern Norway indicates that subsequent cultivation has erased most traces left behind from this pioneer phase.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Winther, Torgeir (2021). Middle and Late Mesolithic microblade technology in eastern Norway: Gradual development or abrupt change? I Borić, Dušan; Antonović, Dragana & Mihailović, Bojana (Red.), Foraging Assemblages 2. Serbian Archaeological Society. ISSN 9788680094168. s. 482–489. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study of Mesolithic blade industries in northern Europe has contributed to gaining a deeper insight into prehistoric technological choices by applying a dynamical technological approach. In this study, the authors applied this approach to Middle and Late Mesolithic microblade industries in eastern Norway in order to study regional developments. A total of 45 pressured cores derived from seven open-air sites excavated by the Museum of Cultural History in Oslo (2010–2012) were analyzed taking into account metrical values and technological traits. The results show three distinct phases in the studied material. The earliest phase (c. 7500– 7200 cal BC) was characterized by a standardized conical core concept. The second phase (c. 7200–6100 cal BC) showed both conical and single fronted cores, while in the youngest phase (c. 5400–3900 cal BC) the single fronted core concept was predominant. Based on previous experimental research, the authors argue that this reflects a slow transition from the use of V-shaped holding devices in the Middle Mesolithic to pocket devices and handheld reduction techniques in the Late Mesolithic.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Persson, Per (2020). The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak coast, Norway. Journal of Wetland Archaeology. ISSN 1473-2971. doi: 10.1080/14732971.2020.1776495. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 1931, several osseous and lithic artefacts, as well as fish and whalebones, were discovered in the wetland at the Jortveit farm in Southern Norway. In 2018–19, a small-scale excavation at the original find location took place and a series of AMS-dates were produced. The excavation identified a mud profile with exceptional preservation conditions. At ∼125–130 cm depth, the mud contained unburnt fish and whale bones, burnt wooden sticks and lithic artefacts. AMS-dates of stray finds and samples retrieved during the excavation date to the period roughly between 3700–2500 cal BCE, i.e. Scandinavian Early and Middle Neolithic Periods. Nearly all bones belong to the Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus). The results are compared to local climate and landscape reconstructions, and the question of marine adaptation in the Neolithic is discussed. We find that the Jortveit site represented a patch in the landscape for specialized marine adaptation in the Neolithic.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Wave? What wave? Testing for impact of the Garth tsunami (3500 BCE) on Neolithic coastal settlements in Western Norway. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 33, s. 102464–102464. doi: 10.1016/j.jasrep.2020.102464. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper evaluates to what extent archaeological settlement sites from the Norwegian west coast exhibit traces of a paleotsunami impact in the mid-4th mill BCE. The timing of the Garth tsunami (~3500 cal BCE), as inferred from lake basins in Eastern Shetland and in Western Norway, coincides with the Early-Middle Neolithic transition in the Western Norwegian chronology. Before and after the Garth tsunami, the west coast of Norway was populated by hunter-fisher-gatherers highly adapted to a marine environment. If the Garth tsunami had a direct impact on coastal settlements, the event could become an important mediating factor for research on the Early-Middle Neolithic transition in this region. The paper investigates radiocarbon dates and stratigraphic evidence from 15 coastal settlement sites. It applies Bayesian sequence calculation to test for congruence between site activity phases and the tsunami event, and a Monte Carlo based frequency analysis to test for population fluctuations. Results from these analyses do not support the hypothesis of a catastrophic impact on the hunter-fisher-gatherer population in Western Norway.

• Nielsen, Svein Vatsvåg; Solheim, Steinar & Persson, Per (2019). De-Neolithisation in southern Norway inferred from statistical modelling of radiocarbon dates. Journal of Anthropological Archaeology. ISSN 0278-4165. 53, s. 82–91. doi: 10.1016/j.jaa.2018.11.004. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). The thing-in-itself. A reaction to current use of the term in archaeology. Archaeological Dialogues. ISSN 1380-2038. 26(2), s. 123–126. doi: 10.1017/S1380203819000229. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). Størjefeber - Makrellstørja - kystfolket fortel. Orkana Forlag. ISBN 9788281045262. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Eva, David; Simon, Diemer; Mikkel, Sørensen; Fabio, Santaniello & Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). L'acquisition de la Pression á la béquille courbe, seulement une question d'habileté? L'Harmattan. ISBN 9782343166025. 20 s. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). «… atter av en gutt.» Litt om barns bidrag til steinaldersamlingen ved Arkeologisk museum. Fra haug ok heidni. doi: https:/www.uis.no/nb/arkeologisk-museum/forskning/atter-av-en-gutt-litt-om-barns-bidrag-til-steinaldersamlingen-ved. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barn har funnet mange steinalderfunn i Norge. Denne artikkelen diskuterer betydningen av steinalderfunn oppdaget av barn i Rogaland gjennom tidene.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Hvorfor sluttet steinalderen? Nye historier fra gamle myrer i Arendal og Grimstad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Populærvitenskapelig foredrag om overgangen fra steinalder til jordbrukssamfunn langs Skagerrakkysten, med utgangspunkt i undersøkelsene av våtmarkslokalitetene Jortveit (Grimstad) og Gjerstad (Arendal). Foredraget presenterer resultater fra forhistorisk DNA, radiokarbonbasert befolkningshistorie, strandlinjeforskyvning og feltundersøkelsene 2018–2026, og drøfter hvordan jeger-sankerne i Aust-Agder forholdt seg til de første jordbrukerne rundt Oslofjorden (ca. 3500–2000 f.Kr.). Resultatene fra Gjerstad er foreløpige og upubliserte.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Senk Mosvatnet 1 meter! doi: https:/www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/zOa93K/senk-mosvatnet-1-meter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kronikken presenterer historien til Mosvatnet kortfattet, informerer om den kulturhistoriske registreringen i 2025, og fremmer forslaget om å senke vannspespeilet med en meter.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Vivås, Arild Skjæveland (2026). Basthabn: Et skipsvrak fra middelalderen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stavanger maritime museums har undersøkt et middelaldervrak på Basthabn og jobber nå med analyser.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Havet og hvalene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget presenterer resultatene fra forskningsundersøkelsene på Jortveit og trekker en linje fremover til middelalderens hvalfangst.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Fra kultur til natur: Historien om mosvannet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Muntlig presentasjon av Mosvannets historie med fokus på landskapsendringer og behovet for å senke vannet med 1 meter.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Et kunstnerisk vitnesbyrd om Mosvatnet. Stavangeren : medlemsblad for Byhistorisk forening, Stavanger. ISSN 0806-184X. 36(1), s. 44–53. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer Mosvatnet i Stavanger i lys av akvarellene til Mons G. Monsen, og tolker landskapet innenfor rammene til økologisk sensibilitet.

• Persson, Per; Sørensen, Rolf; Høeg, Helge Irgens; Gälman, Veronika; Moltsen, Annine S. A. & Henningsmoen, Kari Egede [Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen] (2026). Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 3. Stone Age in Telemark. Archaeological results and scientific analysis from Vestfoldbaneprosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Wammer, Elling Utvik; Christensen, Else; Nielsen, Svein Vatsvåg & Schouw, Anders (2026). Enorm undervannsstruktur funnet: Kan være brutal hvalfelle. [Internet]. historienet.no. doi: https:/historienet.no/samfunn/middelalderen/enorm-undervannsstruktur-funnet-kan-vare-brutal-hvalfelle. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nordmenn har vært dyktige hvalfangere helt siden vikingtiden. Nå kan funnet av en mystisk steinstruktur dypt under vann gi forskerne ny innsikt i hvordan de store dyrene ble felt.

• Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Whalegate: Divers find ancient trap in Norway. [Internet]. divernet.com. doi: https:/divernet.com/scuba-news/archaeology/whalegate-divers-find-ancient-trap-in-norway/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en oppsummering av funnene våre fra Telavågen i 2026.

• Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Под водой в Норвегии нашли 1000‑летнюю каменную ловушку для китов. [Internet]. science.mail.ru. doi: https:/science.mail.ru/news/45739-pod-vodoj-v-norvegii-nashli-1000letnyuyu-kamennuyu-lovushku-dlya-kitov/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Russisk nyhetssak om funnene fra Telavågen i 2026

• Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Camminate presso il mare. Vedete muri e strane strutture nell’acqua. Non sono case sommerse, né porti. E allora? Ecco cos’hanno scoperto al Nord. Ma ce ne sono anche in Sicilia e nel Mediterraneo. Con analoghi fini. Cos’erano? Come funzionavano? Tutte le risposte. [Internet]. stilearte.it. doi: https:/www.stilearte.it/trappole-balene-norvegia-medievale/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Italiensk nyhetssak om funnene i Telavågen

• Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). У берегов Норвегии нашли древнюю систему для загона китов. [Internet]. naukatv.ru. doi: https:/naukatv.ru/news/u_beregov_norvegii_nashli_drevnyuyu_sistemu_dlya_zagona_kitov. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Russisk nyhetssaker om funnene i Telavågen

• Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Sensation am Meeresgrund: 1.000 Jahre alte Walfalle entdeckt – massiv gebaut. [Internet]. nordisch.info. doi: https:/www.nordisch.info/archaeologie-geschichte/1000-jahre-alte-walfalle-entdeckt-massiv-gebaut/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tysk sak om funnene i Telavågen.

• Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Huge 1,000-Year-Old Stone Structure Found Underwater in Norway May Be an Ancient Whale Trap. [Internet]. arkeonews.net. doi: https:/arkeonews.net/huge-1000-year-old-stone-structure-found-underwater-in-norway-may-be-an-ancient-whale-trap/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funnene fra Telavågen fra 2026 settes inn i en ny kontekst.

• Kjørstad, Elise; Wammer, Elling Utvik; Schouw, Anders & Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Large, man-made belt of stones discovered underwater in Norway: "Very unusual". [Internet]. www.forskning.no. doi: https:/www.sciencenorway.no/archaeology-culture-hunting/large-man-made-belt-of-stones-discovered-underwater-in-norway-very-unusual/2628978. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funnene fra Telavågen setter hvalfangsten i en ny kontekst.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Da abbed Arnfinn dro til England: Nytt blikk på utenlandshandelen til Utstein kloster. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av resultatene fra Havbunn-prosjektet på MAiN Oslo 2026.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Kjørstad, Elise (2026). I Norge jaktet folk på hval for 5.000 år siden. [Internet]. www.forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Havet ble en viktig kilde til mat for jeger-sanker-befolkningen i Norge etter istiden.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Artikkelomtale: Vulkanutbrudd kan ha gjort Norge kaldere. Hvordan taklet steinalderfolk det? [Journal]. Forskning.no. doi: https:/www.forskning.no/arkeologi-steinalder/vulkanutbrudd-kan-ha-gjort-norge-kaldere-hvordan-taklet-steinalderfolk-det/2590048. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Saken oppsummerer og diskuterer innholdet i en forskningsartikkel.

• Nielsen, Svein Vatsvåg; Olsen, Thomas Mehldal; Bjørkeland, Thomas; Ravnås, Hallgjerd Håbakk; Ditta, Massimiliano & Vivås, Arild Skjæveland [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). HAVBUNN. En marinarkeologisk studie av havbunnen i Klostervågen med overføringsverdi til sokkelen. Rapport fra Fou-prosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Bjørkeland, Thomas (2025). Veileder for kulturminnekartlegging på norsk sokkel. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette dokumentet er utarbeidet for å sette en nasjonal standard for geofysiske undersøkelser i forbindelse med kulturminnekartlegginger på norsk sokkel og i kystsonen. Veilederen tar utgangspunkt i metodikk validert gjennom to forskningsprosjekter ved Stavanger maritime museum, henholdsvis ved Avaldsnes og Klostervågen i Rogaland fylke. Dette er et faglig utkast, og erstatter ikke gjeldende lovverk, eller den til enhver tid gjeldende ansvarsfordelingen i norsk kulturminneforvaltning. Veilederen er ment som et supplement for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 på en faglig forsvarlig måte.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Vivås, Arild (2025). Kampen om Mosvatnet - et miljøhistorisk kapittel i Stavangers byhistorie. Fra haug ok heidni. s. 17–24. doi: https:/www.uis.no/nb/arkeologisk-museum/kampen-om-mosvatnet-et-miljohistorisk-kapittel-i-stavangers-byhistorie. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer en miljøhistorie om Mosvatnet i Stavanger, med fokus på stemmingen av vannivået og de politiske konsekvensene.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2025). Den store overgangen - Om det første jordbruket og religionen i og rundt Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Faglig foredrag om jordbrukets introduksjon og overgangen til bronsealderen i Rogaland på arrangementet "900 år på 9 timer" i Stavanger domkirke 8. november.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2025). Hva skjuler Klostervågen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Faglig presentasjon av resultatene fra FoU-prosjektet HAVBUNN.

• Nielsen, Svein Vatsvåg & Vivås, Arild (2025). Kampen om Mosvatnet – et miljøhistorisk kapittel i Stavangers byhistorie | Universitetet i Stavanger. Fra haug ok heidni. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skrevet av Av Svein Vatsvåg Nielsen og Arild Skjæveland Vivås. S.V. Nielsen og A.S. Vivås er arkeologer og ansatt ved Stavanger maritime museum.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2025). Vi får færre barn enn før. Hvorfor er det bekymringsverdig? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: For at debatten om fødselstallene skal ha en fremtid, er det en myte vi burde knuse, skriver arkeolog Svein Vatsvåg Nielsen.

• Reiersen, Håkon & Nielsen, Svein Vatsvåg (2024). Recalibrating the search for a Late Iron Age harbour at Avaldsnes. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). "12 000 år med norsk historie" er en snodig bok. Den fortjener en grundig gjennomgang. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). The Neolithic Demographic Transition in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). Befolkningsmodellering med 14C-dateringer: Noen teoretiske og metodiske premisser. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). '... atter av en gutt'. Om barnas bidrag til steinaldersamlingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). From Stonehenge to Mycenae. The Challenges of Archaeological Interpretation John C. Barrett and Michael J. Boyd: London, Bloomsbury, 2019. 221 pp. ISBN 978-1-4742-9189-7. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. doi: 10.1080/00293652.2022.2157745. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2023). Innføringen av jordbruket i Sør-Norge: Nye observasjoner og tolkninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). Rebels without a cause? Re-visiting the de-neolithisation hypothesis in Southern Norway (c. 3000 BCE). Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). How can big data aid the study of Stone Age migrations in Southern Norway? Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). Trial and error? New perspectives on the (de-)Neolithisation process in Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). Neolithic farming in forager-resource systems. A case from Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). Tunfisk langs norskekysten. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). Et 5000 år gammelt størjefiske i Grimstad. Aust-Agder-arv. ISSN 0572-4368. 2022, s. 1–9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Makrellstørjen er den største tunfiskarten. Den kan bli over 3 meter lang og oppnå en vekt på 600 kg. På 1900-tallet ble det drevet rovfiske på makrellstørje, og det jobbes internasjonalt for å gjenoppbygge bestanden. Men størjefisket har en lang historie her til lands, og noen av de eldste sporene av det er funnet i Homborsund i Grimstad.

• Petursdottir, Thora; Axelsen, Irmelin; Østmo, Mari Arentz; Nielsen, Svein Vatsvåg & Austvoll, Knut Ivar (2022). What’s the use of theory, anyway? Arkæologisk Forum. ISSN 1399-5545. Fulltekst i vitenarkiv
• Axelsen, Irmelin; Austvoll, Knut Ivar; Nielsen, Svein Vatsvåg; Petursdottir, Thora & Østmo, Mari Arentz (2021). What's the use of theory, anyway? 45, s. 26–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The need for a joint Nordic platform for archaeological theory has recently been reflected upon on the pages of this journal. Is there a need for a Nordic TAG? Are there issues that pertain to a particularly Nordic theoretical debate? And if so, why is it that this seemingly ideal venue tends towards hibernation every now and then? These questions will be discussed here, though not fully answered. Most importantly, however, with this short comment we are happy to inform you that the Nordic TAG will be returning this coming spring. Hosted jointly by the Department of Archaeology, Conservation and History and the Museum of Cultural History, both part of the University of Oslo, the aim is set for lively conversations and constructive arguments in late April 2022. We hope to see you there!

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2021). Jordbruksrevolusjonen i steinalderen - og fiskeriet som fulgte med. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja; Nielsen, Svein Vatsvåg; Austvoll, Knut Ivar; Denham, Sean Dexter; Berg-Hansen, Inger Marie & Persson, Per [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Rethinking the sub-Neolithic in Norway: Submissive and vulgar or creative and affluent? Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja; Wammer, Elling Utvik & Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Podcast om om et spesielt funn av en fiskekrok fra steinalderen i Søgne. Arrangert av arkeologitidskriftet Primitive Tider. [Internet]. Primitive tider: https://soundcloud.com/user-806957364. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Gear From a Fisherman Who Lived 5,000 Years Ago. [Internet]. www.realclearscience.com. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Perfect waves? Reflections on how to combine logical statements with probabilistic data in the archaeological study of paleotsunamis. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Blonska, Anna (2020). Zaczęło się od prac melioracyjnych w latach 30. XX w. Teraz wiadomo, że w neolicie pole było laguną, w której łowiono ryby. [Internet]. https://kopalniawiedzy.pl/. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Leonard, Benjamen (2020). Prehistoric Fishing Artifacts Reexamined in Norway. [Internet]. archaeology.org. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Lobell, Jarrett (2020). Artifact. [Journal]. British Archaeology Magazine. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). ARQUEÓLOGOS DESCOBREM IMPRESSIONANTES EQUIPAMENTOS DE PESCA DE 5 MIL ANOS NA NORUEGA. [Internet]. aventurasnahistoria.uol.com.br. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Spilde, Ingrid (2020). Steinalder-harpuner funnet på Sørlandet forteller om farefullt fiske. [Internet]. www.forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Størjefangst med skutel - i forhistorisk og historisk tid. Spor. ISSN 0801-5376. s. 4–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). Organic preservation in isolated soft-bottom bays: A case from the Skagerrak coast, south Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). Mixed economies from muddy contexts: The significance of tuna (Thunnus thynnus) in Early Neolithic south Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). Nærmer seg svar på 90 år gammelt mysterium. [Journal]. Grimstad Adressetidende. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). Tiden from til Jortveit. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). Steinalderen i Aust-Agder - sett fra havets bunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Andersen, Erik Wiig (2019). Fant forklaring på steinalderfunn i Grimstad. [Radio]. Nyhetsmorgen NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). The pay is not great but the work is hard. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Andersen, Erik Wiig (2019). I 90 år har arkeologiske funn i ei myr vært et mysterium. [Journal]. www.nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). The 82-Kilometer Fit. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2019). Jortveit 2019. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2018). Nytt lys over gammelt funn. [Journal]. Aftenposten Historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2018). Whaling in Neolithic Norway: The de-Neolithisation hypothesis revisited. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2018). Vi er alle formet av flyktningkriser. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2018). Accumulating cultures: Exploring prehistoric demography combining radiocarbon dates and material culture. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2018). Study Tracks Population Changes in Late Neolithic Norway. [Internet]. archaeology.org. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg & Nuse, Ingrid P. (2018). First Stone Age farmers in Norway "gave up" after short period of time. [Internet]. sciencenordic.com. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2026). Rapport fra arkeologisk feltarbeid. Gjerstad, Arendal kommune, Agder fylke. Stavanger maritime museum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en arkeologisk undersøkelse på eiendommen Gjerstad (204/4) i Arendal kommune i perioden 26.-29. mai 2026. Undersøkelsen var et samarbeidsprosjekt mellom Kulturhistorisk Museum i Oslo, Agder fylkeskommune, NTNU Vitenskapsmuseet, KUBEN Arendal, og Stavanger maritime museum. For Stavanger maritime museum ble prosjektet organisert under IRMAS. Et våtmarksområde ble undersøkt med maskinell sjakting, og det ble samlet inn prøver til naturvitenskapelige analyser. Ingen nye kulturminner ble registrert. Undersøkelsen har økt kunnskapsgrunnlaget angående steinalderboplassen id 41431 på gården Gjerstad. Formidlingsopplegget til 75 barneskoleelever og 5 lærere ble gjennomført sømløst og fikk svært gode tilbakemeldinger.

• Nielsen, Svein Vatsvåg; Olsen, Thomas Meldahl; Bjørkeland, Thomas; Ravnås, Hallgjerd Håbakk; Ditta, Massimiliano & Vivås, Arild (2025). HAVBUNN: En marinarkeologisk stuide av havbunnen i Klostervågen med overføringsverdi til sokkelen. Stavanger maritime museum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  HAVBUNN-prosjektet, gjennomført av Stavanger maritime museum (MUST), Universitetet i Stavanger (UiS) og Omega Subsea, adresserte Klima- og miljødepartementets behov for økt kompetanse i bruk av avansert undervannsteknologi for å identifisere kulturminner under vann i forkant av store energiutbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Prosjektets primære mål var å teste og validere en effektiv og skalerbar marinarkeologisk kartleggingsmetodikk. I testområdet Klostervågen ble det utført geofysisk sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd, sidesøkende sonar og Sub Bottom Profiler (SBP). Bruken av SBP var sentral for å penetrere sedimentene og lokalisere begravde strukturer, noe som er avgjørende ved kartlegging av kulturminner offshore. Av ti anomalier avdekket i SBP-dataene, konkluderte den etterfølgende visuelle inspeksjonen med dykkere at ingen av dem var automatisk fredete kulturminner; kun et moderne fiskegarn ble funnet. Den viktigste overføringsverdien til norsk sokkel er knyttet til de validerte prosedyrene og den metodologiske innsikten. Prosjektet har etablert en robust ramme for hvordan effektive, lagdelte geofysiske undersøkelser og datatolkning kan gjennomføres. Erfaringen fra Klostervågen gir et grunnlag for tolkninger av SBP-data for å skille naturlige geologiske formasjoner fra reelle kulturlag eller artefakter. Dette er en kritisk faktor for å redusere risiko og kostnader ved fremtidige utbygginger i de krevende dypvannsforholdene offshore.

• Nielsen, Svein Vatsvåg; Olsen, Thomas Meldahl; Bjørkeland, Thomas; Ravnås, Hallgjerd Håbakk; Ditta, Massimiliano & Vivås, Arild (2025). HAVBUNN: En marinarkeologisk studie av havbunnen i Klostervågen med overføringsverdi til sokkelen. Stavanger maritime museum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  HAVBUNN-prosjektet, gjennomført av Stavanger maritime museum (MUST), Universitetet i Stavanger (UiS) og Omega Subsea, adresserte Klima- og miljødepartementets behov for økt kompetanse i bruk av avansert undervannsteknologi for å identifisere kulturminner under vann i forkant av store energiutbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Prosjektets primære mål var å teste og validere en effektiv og skalerbar marinarkeologisk kartleggingsmetodikk. I testområdet Klostervågen ble det utført geofysisk sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd, sidesøkende sonar og Sub Bottom Profiler (SBP). Bruken av SBP var sentral for å penetrere sedimentene og lokalisere begravde strukturer, noe som er avgjørende ved kartlegging av kulturminner offshore. Av ti anomalier avdekket i SBP-dataene, konkluderte den etterfølgende visuelle inspeksjonen med dykkere at ingen av dem var automatisk fredete kulturminner; kun et moderne fiskegarn ble funnet. Den viktigste overføringsverdien til norsk sokkel er knyttet til de validerte prosedyrene og den metodologiske innsikten. Prosjektet har etablert en robust ramme for hvordan effektive, lagdelte geofysiske undersøkelser og datatolkning kan gjennomføres. Erfaringen fra Klostervågen gir et grunnlag for tolkninger av SBP-data for å skille naturlige geologiske formasjoner fra reelle kulturlag eller artefakter. Dette er en kritisk faktor for å redusere risiko og kostnader ved fremtidige utbygginger i de krevende dypvannsforholdene offshore.

• Nielsen, Svein Vatsvåg; Schülke, Almut & Andreas, Bergsvik Knut (2022). In the Wake of Farming: Studies of Demographic and Economic Variability in Southern Norway in the Period 4500-1700 BCE. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Myrfunn fra Jortveit. Rapport 1 av 3. Jortveit, 172/2, Grimstad, Agder. Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk Museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Nielsen, Svein Vatsvåg (2020). Myrfunn fra Jortveit. Rapport 2 av 3. Jortveit, 172/2, Grimstad, Agder. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, har utført en arkeologisk undersøkelse på gården Jortveit i Grimstad kommune, Agder fylke. Bakgrunnen for undersøkelsen var gjenstandsfunn (løsfunn) oppdaget i sammenheng med drenering av et våtmarksområde i 1931 og senere år. Målet med undersøkelsen var å undersøke om spor fra boplassaktivitet var bevart i mudderlaget i myra. I 2020 ble det gravd to sjakter i nordøst (nr. 7 og 9), samt en sjakt (nr. 8) mellom sjakt 7 og den sentrale dreneringen. I sjakt 7 og 9 ble det funnet fiskebein i et komprimert mudderlag mellom dyrkingsjord og skjell. Lagene med mudder var tynnere og dårligere bevart enn i sjakter gravd sentralt på myra i 2018 og 2019. I sjakt 8 ble det funnet fiskebein mellom 90 og 122 cm dybde. Bein fra toppen dårligst bevart. Åkervandring resulterte i overflatefunn av stein og bein. Mengden overflatefunn i nordøst indikerer økt aktivitet, men også at pløying har gjort inngrep i funnførende lag. Fremtidige undersøkelser samt analyser av innsamlet beinmateriale i 2018-2020 vil kunne utforske dette i mer detalj. Saksbehandler: Per Persson.

• Nielsen, Svein Vatsvåg (2018). Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder i Strømsvika, Eskeland, 29/55, Mandal kommune, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum gjennomførte i tidsrommet 23.5.-24.6.2016 utgravning av steinalderlokalitet id 146108 i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Strømsvika-Sodevika, Mandal kommune, Vest-Agder fylke. På steinalderboplassen ble totalt 415 m2 maskinelt avtorvet og et areal på 54,5 m2 (9,3 m3) undersøkt med konvensjonelle metoder. Det ble gjort 10 570 gjenstandsfunn av flint, bergart, kvarts, sandstein og rhyolitt. De fleste funnene var av flint. Gjenstandsfunnene viser til boplassaktivitet i mellommesolitikum (8200-6300 f.Kr), senmesolitikum (6300-3900 f.Kr.), samt tidlig- og mellomneolitikum (3900-2350 f.Kr.). Det fremkom videre 10 strukturer hvorav to kulturlag, to ildsteder og syv stolpehull. Strukturene indikerer at det har stått en boligstruktur (tuft) på lokaliteten i senmesolittisk tid. Seks C14-dateringer viser boplassaktivitet i mellommesolittisk og senmesolittisk tid, samt i yngre jernalder. Prosjektleder: Hege Damlien.

• Eymundsson, Carine S.R.; McGraw, Jessica Leigh; Nielsen, Svein Vatsvåg & Damlien, Hege (2018). Follobanen Langhus-Ski. Mesolittiske boplasser, gravrøys fra bronsealder, bosetnings- og aktivitetsspor fra bronsealder, jernalder og nyere tid. Roaas, 121/1, Ense, 130/1. Ski kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av Follobanen, nytt dobbeltspor på traseen Langhus-Ski i Ski kommune, Akershus fylke, gjennomførte Kulturhistorisk museum i 2014 arkeologiske undersøkelser av en gravrøys (id 30113) og tre steinalderlokaliteter (id 58970, 139239, 139240). Gravrøysa (Lokalitet 2) var preget av moderne forstyrrelser, men det ble dokumentert en representativ mengde keramikkskår og brente bein som vitner om flere kremasjonsbegravelser (urnegraver) i yngre bronsealder. Alderen ble bekreftet av en C14-datering til 1210-938 f.Kr. Steinalderlokalitetene var delvis preget av aktivitet i yngre perioder, med bl.a. kokegroper fra yngre bronsealder og førromersk jernalder, en smie fra nyere tid, og et moderne sanduttaksområde. Fra lokalitetene ble det samlet inn henholdsvis 240 gjenstander (97 % flint) fra lokalitet 1 (id 139240), 4045 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 3 (id 58970) og 2817 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 4 (id 139239). Strandlinjekurven for det undersøkte området indikerer en eldste mulig alder til 8300-8200 f.Kr. En slik datering underbygges av gjenstandsmaterialet som fremkom under utgravningen, og viser til aktivitet i mellommesolitikum (8250-6350 f.Kr.). Prosjektleder: Lasse Jaksland/Axel J. Mjærum/Hege Damlien.

Sjå alle arbeida i NVA