synnovvi

• Viken, Synnøve (2018). Hesthag C4. En lokalitet fra eldste del av mellommesolitikum med skafthullhakke og spor etter produksjon av sammensatte redskaper. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 239–256. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Darmark, Kim & Viken, Synnøve (2018). A Point of View. Some reflections on Early Mesolithic projectile technology in Southeast Norway. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 539–546. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Hesthag C2. En stabil lokalitet i mellom- og seinmesolitikum og et utsiktspunkt med rituell aktivitet i neolitikum? I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 257–278. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve & Darmark, Kim (2018). Knap Time! Identifying novice flint knapping at the E18 Tvedestrand-Arendal sites. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 525–538. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Darmark, Kim; Viken, Synnøve & Johannessen, Linnea Syversætre (2018). A Good Place. Stone Age Locations in Southern Norway: A Diachronic GIS Approach. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 489–502. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Early Mesolithic Sites - Are They All the Same? Seventeen find concentrations from Southeast Norway in a forager-collector perspective. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 503–514. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Kvastad A5-6. Et utsiktspunkt fra tidligmesolitikum med spor etter omskjefting. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 221–236. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Darmark, Kim; Johannessen, Linnea Syversætre; Reitan, Gaute; Stokke, Jo-Simon Frøshaug; Sundström, Lars & Viken, Synnøve (2018). Kvastad A4. En tidligmesolittisk lokalitet og en undersøkt kvartsåre. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 203–220. doi: 10.23865/noasp.50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokaliteten Kvastad A4 omfatter to utgravningsfelt – ett vestlig og ett østlig. Det østlige omfatter fem mindre funnkonsentrasjoner datert til slutten av tidligmesolitikum, ca. 8500–8300 f.Kr. Det vestlige omfatter en kvartsåre som ble undersøkt for å avgjøre om det kunne dreie seg om et kvartsbrudd med tilknytning til steinalderlokaliteten. Undersøkelsen kunne ikke bekrefte dette. På østre del av lokaliteten ble det funnet 4330 gjenstander fra steinalderen, som var laget av ulike steinråstoff. Det ble blant annet identifisert to likeartede funnkonsentrasjoner som kan stamme fra ulike besøk på stedet, ettersom den ene ligger noe høyere i terrenget enn den andre. Det er imidlertid mulig at den tørre og skjermede flaten lokaliteten lå på, har hatt en attraktiv beliggenhet selv da sjøkanten var rundt 50 meter unna lokaliteten. Dette åpner for at hele boplassområdet rundt den forhistoriske bukten på Kvastad kan ha blitt benyttet som et samlingssted over en lengre tidsperiode. Kvastad A4 kan med det være én av flere samtidige boplasser ved bukten, som har blitt kortvarig besøkt flere ganger. På den østre hoveddelen av lokaliteten ble det også avdekket tre strukturer; to ildsteder og en kokegrop. C14-dateringene fra disse spriker fra slutten av yngre bronsealder til middelalder og kan ikke knyttes til det innsamlede gjenstandsmaterialet av flint og andre steinsorter. Fra kvartsåren og området omkring denne på vestre del av Kvastad A4 ble det samlet inn 8629 gjenstander, hovedsakelig kvarts, hvor bare en liten del viser sikre spor av bearbeiding.

• Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Naturvitenskap og ekspertanalyser. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 47–56. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Sagene B1. En tidligmesolittisk basisboplass med spor etter én boligstruktur og spor etter flere samtidige hushold. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 131–166. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

Sjå alle arbeida i NVA

• Viken, Synnøve (2018). Hesthag C4 - A Middle Mesolithic High Mobility Site Containing Traces of Composite Tool Production. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 439–440. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Kvastad A5-6 - An Early Mesolithic Retooling Site. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 437–438. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Hesthag C2 - A Stable Site during the Middle and Late Mesolithic with Traces of Neolithic and Iron Age Activity. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 441–442. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve (2018). Sagene B1 - An Early Mesolithic Base Camp with a Dwelling Structure. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 427–430. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Sundström, Lars; Johannessen, Linnea Syversætre; Reitan, Gaute & Viken, Synnøve (2018). Utgravningsstrategi, metode, dokumentasjon og funnbearbeiding. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 33–38. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Aust-Agder fylkeskommunes registreringer i forbindelse med nye E18 Tvedestrand-Arendal. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 29–30. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Mjærum, Axel; Lønaas, Ole Christian; Viken, Synnøve & Reitan, Gaute (2018). Prosjektplan og faglige problemstillinger for E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet. I Reitan, Gaute & Sundström, Lars (Red.), Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202566289. s. 31–32. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forkant av byggingen av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder gjennomførte Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, omfattende arkeologiske utgravninger i årene 2014 til 2016. Innenfor den 23 km lange traséen ble til sammen 34 lokaliteter fra steinalderen undersøkt. I tid spenner lokalitetene fra ca. 9000 f.Kr. til 1700 f.Kr. og dekker med det nesten hele steinalderen fra tidligmesolitikum til og med seinneolitikum. I tillegg ble en lokalitet med gravhauger og hulveier fra jernalderen undersøkt. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i denne publikasjonen. Resultatene fra E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet bidrar med ny og viktig kunnskap om steinalderen langs kysten i Aust-Agder, et område hvor steinalderen fram til nå har vært lite undersøkt. I tillegg til å øke kunnskapen om steinalderen i Aust-Agders kystlandskap har dette nylig framgravde, arkeologiske kildematerialet også et stort vitenskapelig potensial i overregionale og internasjonale sammenhenger.

• Viken, Synnøve & Johannessen, Linnea Syversætre (2017). Hva 17 funnkonsentrasjoner kan fortelle om tidligmesolittisk landskapsbruk på Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve & Darmark, Kim (2015). Uniformity and Oddities. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve & Sundström, Lars (2015). Steinalder underveis, NRK Museum. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve (2013). Helleren i Søgne – 7000 år på 20 m2. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve (2010). Det i flyvesanden fundne metal kram - om skatten fra Ervik. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen. ISSN 1893-1944. s. 29–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve (2009). Fra lissedopp til skolisser og nasjonaldrakt. I Zehetner, Janicke Larsen (Red.), Bling. Pynt og klær i middelalderen. Bymuseet i Bergen. ISSN 9788290289947. s. 55–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Viken, Synnøve & Hårstad, Silje (2025). E18 Retvet-Vinterbro – delrapport. Lokaliteter fra mellommesolitikum og neolitikum. Vinterbro næringspark, 104/16, Ås, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunnen for undersøkelsen var en reguleringsplan for ny E18 mellom Retvet og Vinterbro innenfor kommunene Ski og Ås i Akershus. Utgravningen av de tre steinalderlokalitetene på Vinterbro ble gjennomført i to etapper, med avtorving, samt graving i ruter og lag i perioden 19/8–27/9 og flateavdekking i perioden 21/10–23/10 2019. Alle lokalitetene har vært i bruk i en periode i mellommesolitikum der Vinterbrosundet ga direkte tilgang til de ytre delene av Oslofjorden, rundt 7300–7000 f.Kr. Lokalitet 25 har også vært i bruk i tidlig-/mellomneolitikum, 3900–2350 f.Kr., basert på typologisk daterbare funn. Kull ble samlet inn fra mulige strukturer og kokegroper på Lokalitet 1 og 2, og de radiologiske dateringene viser aktivitet i mellommesolitikum, senmesolitikum, vikingtid og folkevandringstid. Fra Lokalitet 1 ble det samlet inn i alt 2289 funn av bearbeidet stein, fra Lokalitet 2 ble det samlet inn elleve funn, mens det fra Lokalitet 25 ble samlet inn 237 funn. I tillegg ble det på Lokalitet 1 funnet 18 brente beinfragmenter og to hasselnøttskall, mens det på Lokalitet 2 ble påvist korn av bygg. Prosjektledere; Almut Schülke, Lars Erik Gjerpe, Lucia Uchermann Koxvold.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Søbakken, Alexander Henie & Havstein, John Asbjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport: 4 Vedlegg: Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 4 omfatter vedlegg knyttet til utgravningen. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 3: Steinalderlokaliteter på vestsiden av Oslofjorden. Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Asker kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 3 presenterer resultatene fra undersøkelsene av fem lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden i Asker kommune, Viken; Verpen 3, Verpen 4, Verpen 6, Verpen R57 og Verpen 1. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Steinalderlokaliteter. Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 1: Sammenfattende rapport, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Lindboe, Karin Kaldhussæter [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 2: Steinalderlokaliteter på østsiden av Oslofjorden, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Frogn kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien.. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsene av tre senmesolittiske lokaliteter på østsiden av Oslofjorden i Frogn kommune, Viken; Stubberud 2, Stubberud 3 og Vassum. Prosjektleder: Per Persson.

• Viken, Synnøve & Lagemaat, Ester van de (2022). Arkeologisk undersøkelse av innlandslokalitet fra mellom- og seinmesolitikum, med spor etter aktivitet i tidligneolitikum, seinneolitikum/bronsealder og førromersk jernalder. Bollestad, Gnr. 8/19, Gjesdal kommune. Prosjekt: Arkeologi på nye veier. Bollestad I. Arkeologisk oppdragsrapport 2022/09. Arkeologisk Museum i Stavanger. doi: https:/hdl.handle.net/11250/2999581. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gjengir resultater fra en arkeologisk undersøkelse gjennomført av Arkeologisk Museum, UiS, i tidsrommet 4/8–6/10 2020 på lokaliteten Bollestad I (Id 264206) på Bollestad gnr. 8/19 i Gjesdal kommune, Rogaland. Lokaliteten ble undersøkt i forbindelse med prøveprosjektet «Arkeologi på nye veier», der Nye Veier bygger ny E39 mellom Røyskår i Agder og Ålgård i Rogaland. Bollestad I lå i beitemark øst for E39 og nord for Klugsvatnet, 160–162 moh., på en nedsenket terrasse med gresskledde bakker opp mot NØ og Ø. Lokaliteten ble etter registreringen beregnet til ca. 236 m2. Under utgravningen ble et areal på 121 m2 gravd i ruter og lag. Det ble gjort 8992 funn av bearbeidet stein og samlet inn 20 hasselnøttskall, 6 kullprøver og 5 biter skjell. Basert på teknologi, typologi og C14-dateringer, stammer funnmaterialet fra mellom- og seinmesolitikum, ca. 7700–5000 f.Kr. Det ble også gjort enkeltfunn fra tidligneolitikum, seinneolitikum/bronsealder og nyere tid. Ett hasselnøttskall ble datert til førromersk jernalder, ca. 400–200 f.Kr. Lokaliteten har trolig inngått i et nettverk av funksjonsforskjellige lokaliteter i den mesolittiske bruksfasen. Andelen mikrolitter er stor sammenlignet med andre mellommesolittiske lokaliteter i Sør-Norge. Dette indikerer at aktiviteten har vært særlig rettet mot jakt. Mikrolittene er antakelig både brukte og ødelagte mikrolitter som har blitt erstattet, medbrakte reservedeler og ubenyttede mikrolitter som er produsert på stedet. In situ produksjon av emner til redskaper er synlig i materialet, og redskaper er brukt og kastet. En bladformet pilspiss fra seinneolitikum/eldre bronsealder kan ha gått tapt under bruk. Verken dateringer eller funn viser aktivitet på stedet i denne perioden, så den er trolig en bortskutt pil. Om aktiviteten har vært sesongbetont eller av helårskarakter er det vanskelig å avgjøre på bakgrunn av det fremgravde materialet. Lokaliteten kan ha vært et sted man vendte tilbake til i form av målrettede jaktbesøk og som kortvarig oppholdssted under ferdsel fra kysten via Figgjo, fra Frafjord eller langs vannene mot SØ og Ø innover heiene. Mellommesolittiske lokaliteter er sjeldne langs kysten av Sør-Vestlandet siden strandlinjene fra den tiden i stor grad er oversvømte. Det kystnære innlandet er lite undersøkt i Norge, og man mangler fremdeles kunnskap om mobilitetsnettverkene de undersøkte kystlokalitetene fra mellom- og seinmesolitikum inngikk i. Utgravning av lokaliteter som Bollestad I bidrar til ny kunnskap om mellommesolitikum på Sør-Vestlandet, og til ny og utfyllende kunnskap om mellom- og seinmesolitikum på et overregionalt nivå. Funnmaterialet fra Bollestad I er velbevart med liten grad av patinering og hvitbrenning, og har stort potensial for fremtidige sammenføyningsstudier og teknologiske analyser. Lokaliteten er dessuten velegnet til studier av boplassorganisering.

• Viken, Synnøve (2020). Kullgroper fra overgangen vikingtid–middelalder. Gibøen, 158/7, Vinje, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte en arkeologisk utgravning av tre kullgroper på Dagalid ved Møsvatn, Vinje, Telemark, i forbindelse med reguleringsplan Dagalid. Undersøkelsen fant sted i tidsrommet 27.09.–30.09 2011. Kullgropene (ID129501, 129503 og 129505) ble snittet med gravemaskin, og det ble i tillegg gravd et prøvestikk i ID129505. De var nokså likeartede i form og størrelse – alle tre var enfasede, sirkulære/ovale kullgroper med en ytre diameter på 8 meter og med sirkulært/ovalt bunnlag. På grunn av grunnforholdene var det ikke mulig å observere hvordan veden hadde vært stablet i gropene. To av gropene (ID129503 og ID129501) hadde mulige små sidegroper/groper i vollen. Kullgrop ID129505 hadde en renne i vollen inn mot den indre gropen. Fire kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved NTNU i Trondheim. Trevirket det ble produsert kull av var bjørk. Samtlige dateringer falt tett sammen innenfor tidsrommet 1020–1160 e.Kr. som tilsvarer slutten av vikingtiden og inn i middelalderen. Kullgropene som ble undersøkt på Dagalid faller innenfor den intensive jernproduksjonsfasen Martens (1988) har identifisert i området. Sett i forhold til andre daterte kullgroper fra indre Telemark, som i hovedsak er datert til 950–1400 e.Kr. (Larsen 2009:162), er kullgropene fra Dagalid relativt tidlige.

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug; Viken, Synnøve & Zawalska, Judyta (2019). Bosetningsspor, steinalderlokalitet og hellere. E39 Søgne 2017. Klepland, 73/2, 6, 7, 10, 21. Tangvall, 72/1, 112. Ospedalen, 49/4, 19. Tofteland, 74/75. Søgne, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 4.9. til 10.11. 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum i Oslo arkeologiske undersøkelser av ni lokaliteter i Søgne kommune i forbindelse med ny E39 mellom Kristiansand og Mandal. På lokalitetene Klepland 1 og 2 ble det påvist minst seks langhus, ett datert til hver del av jernalderen, og har sannsynligvis vært lagerbygg i utkanten av gårdsbebyggelsen. Klepland 2 overlapper med gravfeltet avdekket ved utgravninger i 2009. I helleren Klepland 3 viste dateringer opphold i eldre bronsealder yngre bronsealder, men primært eldre jernalder. På Monan 1, 2 og 3 ble det avdekket få strukturer, men dateringer kan tyde på en mulig rydning av området i bronsealder. På Tangvall ble det avdekket et mulig verksted, datert til overgangen romersk–jernalder folkevandringstid. Det ble også gjort undersøkelser på steinalderlokaliteten Ospedalen, hvor en aktivitetsfase kunne typologisk daters til senmesolitikum.

• Viken, Synnøve (2019). Kullgroper. Nørheim m.fl., 9/215, Gol, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De undersøkte kullgropene på Hallingmo var av varierende form og størrelse. Dette kan henge sammen med at gropene har blitt anlagt over et langt tidsrom – fra ca. 900 e.Kr. til nyere tid. Dateringene fra Hallingmo stemmer delvis overens med tidligere undersøkelser i området, der hovedvekten av dateringene er fra 1200-tallet. Den eldste dateringen fra ID 159274 på Hallingmo viser imidlertid at kullproduksjonen i området kan trekkes lengre bak i tid; til 900 tallet e.Kr.

• Viken, Synnøve (2019). Bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder. Homme, 52/25, Lindesnes, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det lot seg ikke gjøre å identifisere sikre hustomter/gårdstun på lokaliteten. Dels skyldes dette størrelsen på det flateavdekte området som var langt og smalt, dels skyldes det at en moderne dreneringsgrøft var anlagt sentralt i og på langs av lokaliteten. Stolpehullene og en nedgravning er datert til perioden 1500–910 f.Kr. og representerer bronsealderbosetning på stedet. Kokegropene og et ildsted stammer fra aktivitet på stedet i eldre jernalder, innenfor perioden 400 f.Kr.–400 e.Kr. Det er usikkert om strukturene representerer spor etter sporadisk aktivitet på stedet, eller om kokegropene og ildstedet har ligget i utkanten av et boplassområde. I tillegg viser en datering fra en nedgravning at det har vært aktivitet på stedet i middelalderen. Bosetningssporene viser at det har vært aktivitet på stedet i bronsealder, eldre jernalder og middelalder. Dateringene indikerer videre at det ikke har vært kontinuerlig bosetning, men flere opphold mellom bruksperiodene. Prosjektleder; Steinar Solheim/Hege Damlien.

• Viken, Synnøve (2018). Kremasjonsgrav. Ihle Nordre, 4/1, Nes, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kremasjonsgraven var dårlig bevart, og det er dermed ikke mulig å gjøre rede for gravens opprinnelige utstrekning eller oppbygging. De brente beinene var spredt i hele den bevarte resten av graven. Det ble ikke påvist rester etter urne, men beinene kan opprinnelig ha ligget i en organisk urne av never eller bark. De osteologiske analysene viste at beinene er så fragmenterte at en kjønns- eller aldersbestemmelse av det gravlagte individet ikke lot seg gjøre. Det ble funnet to avslag av flint som kan ha blitt brukt som ildflint, men ellers ingen gravgaver. Kullprøve 124 fra graven ble datert til 775–1025 e.Kr., mens et brent bein ble datert til 775–995 e.Kr. som tilsvarer siste del av merovingertid (570–800 e.Kr.) og vikingtid (800–1050 e.Kr.). Ser man dateringene i sammenheng med dateringen fra registreringen 885–995 e.Kr. (Gaut 2017:14), er det sannsynlig at kremasjonsgraven ble anlagt i vikingtid. Graven, og andre kjente kulturminner i området, viser at det har vært aktivitet på Ihle i store deler av jernalderen. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Viken, Synnøve & Stene, Kathrine (2018). Osensjøen-på vippen? Utgravning av gravanlegg fra eldre jernalder. Skaveren nordre, 78/1, Åmot, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 7.–18. august 2017 ble det utført en arkeologisk utgravning på Skavernodden ved Osensjøens østre bredd, Åmot kommune, Hedmark. Undersøkelsen er en del av sektoravgiftsprosjektet «Osensjøen på vippen?». I 2016 ble påvist en grav fra eldre jernalder på Skavernodden. Undersøkelsen i 2017 hadde som hovedmål å avklare hvilken type gravkonstruksjon det dreide seg om. Gravanlegget består av en større grop/nedgravning med flat bunn og omkringliggende voll. I bunn av gropa var det et kompakt kullag. Over dette laget og langs sideveggene var det deponert et sandlag med mengder av hvitbrente bein og halvbrente gevirfragment av elg. Blant de hvitbrente beina er det påvist flere fragmenter av menneske. I det samme laget ble det funnet en pilspiss og et mulig ildstål, samt fragmenter av en beinkam. I vollmassen rundt gropa var det store mengder med halvbrente gevirfragmenter. Nedleggelsen av gevir er tolket som et offer. Gjenstandstypologi og C14-dateringer fra ulike kontekster viser at anleggelsen og deponeringen av gjenstander og beina har skjedd en gang innenfor perioden romertid–folkevandringstid. Beliggenheten i landskapet og deponeringen av gevir viser til paralleller med innsjøgraver fra Midt-Sverige. Det er imidlertid ikke kjent tilsvarende gravanlegg. Prosjektleder: Per Persson / Kathrine Stene.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Sagene B1. Tidligmesolittisk lokalitet med boligstruktur. Hørdalen og Oddersland østre, 50/1, 2 og 3, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sagene B1 lå på en flate som utgjorde et nord-sør gående eid, 48-50 moh. Under utgravningen, ble det gjort 12 673 funn av kvarts, flint, bergart og bergkrystall. Totalt sett er kvarts det dominerende råstoffet på lokaliteten, og kvartsen er redusert på samme måte som flinten. Blant kvartsfunnene er det to tangespisser, ensidige flekkekjerner og flekker. Flintfunnene består blant annet av skiveøkser, lansettmikrolitter, tangespisser, høgnipenspisser, mikrostikler, ensidige kjerner og flekker. En øks og økserelatert avfall utgjør funnene av metarhyolitt. Lokaliteten ble tilnærmet totalgravd. Det ble påvist og undersøkt to ildsteder, samt en steinpakning med tre tilhørende stolpehull som er tolket som et gulvlag. Syv funnområder ble skilt ut, hvorav ett lå på en hylle i terrenget, rundt fire meter høyere enn lokalitetsflaten. Høyde over havet og typologiske og teknologiske trekk ved materialet tyder på en datering til slutten av tidligmesolitikum, nærmere bestemt til tiden 8800–8700 f.Kr. Med utgangspunkt i det innsamlede funnmaterialet, kan ingen besøk fra seinere perioder av steinalderen spores. På bakgrunn av funnspredning og funnsammensetning, er lokaliteten tolket som spor etter ett eller flere opphold innenfor et kort tidsrom, med fire samtidige hushold. Spor etter ukyndig flintslagning indikerer at husholdene har bestått av både barn og voksne. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Krøgenes D8. Lokalitet med aktivitetsspor fra steinalder og jernalder. Krøgenes tjern, 511/67, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Krøgenes D8 er tolket som en lokalitet med spor etter korte besøk i steinalder og eldre jernalder. Strandlinjekurven indikerer en eldste mulig datering til tidligmesolitikum (ca. 9250-8300 f. Kr.). Det ble ikke gjort diagnostiske funn som tyder på aktivitet på stedet i denne perioden, men funn av bearbeidet flint og kvarts viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i steinalder. Keramikkfragmenter med negledekor viser at lokaliteten også har vært i bruk i eldre jernalder. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Krøgenes D6. Lokalitet med spredte funn av slått flint. Krøgenes, 509/357, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokaliteten har et lite funnførende område rundt de to positive prøvestikkene sentralt på den nordøstlige flaten, før terrenget faller mot vest. Enkeltliggende flintbiter i både prøvestikkene fra registreringen og den funnførende prøveruten er tolket som spor et-ter kort(e) opphold der det ikke har blitt tilvirket redskaper. Høyden over havet i kombi-nasjon med den lokale strandlinjekurven gir en eldste mulig datering til tidligmesoliti-kum (ca. 9300–8300 f.Kr.). Det ble ikke gjort noen diagnostiske funn som kan understøt-te en slik datering, og aktiviteten kan derfor ikke dateres nærmere enn til steinalder. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). Heller med aktivitetsspor fra seinmesolitikum til bronsealder og med spor etter smievirksomhet og keramikkproduksjon i eldre jernalder. Lunde, 71/27, 216, 217, Søgne kommune, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommene 3/6- 4/7 med forlengelse 29/7-2/8 2013. Forlengelsen skyldtes et uforutsett funn et keramikkproduksjonsanlegg. Det ble da søkt Riksantikvaren om bruk av uforutsette midler, og dette ble innvilget. Helleren lå ved foten av et høydedrag ved Lunde skole. Bergveggen som dannet overhenget i helleren var 15-20 meter høy, og dråpefallet gikk i en bue som på det meste var ca. 2 meter ut fra bergveggen. Helleren lå på rundt 21 m.o.h. og var derfor ikke strandbundet under bruksperioden. Gjenstandsfunnene viser at ulike aktiviteter har funnet sted i helleren fra seinmesolitikum/Nøstvet til yngre romertid/folkevandringstid (6300 f.Kr.–550 e.Kr.). I den eldste fasen fra seinmesolitikum til bronsealder (6300–1800 f.Kr.) har oppholdene vært korte og knyttet til jakt. Under oppholdene har det blitt produsert redskaper, og man har også preparert redskaper. Den eldste dateringen kommer fra en kullprøve fra kokegrop S8 som lå under kulturlaget. Denne ble datert til overgangen mellom eldre bronsealder og yngre bronsealder; 1120–900 f.Kr. I eldre jernalder har helleren fått en verkstedsfunksjon for en gård i nærheten, med både esse for grovrensing av jern (primærsmiing) og et keramikkproduksjonsanlegg. De fleste strukturene er datert innen tidsrommet 100 f.Kr.–250 e.Kr., mens den dekorerte keramikken kan dateres til tidsrommet 200–570 e.Kr. Dateringene viser at kulturlaget er et resultat av den intensiverte aktiviteten på stedet i eldre jernalder. Keramikkovnen med tilhørende strukturer var det mest oppsiktsvekkende funnet i helleren. Det er funnet få slike ovner i Norge, og dette var i så måte et viktig bidrag til kunnskapen om eldre jernalders keramikkproduksjon; et felt som har et stort forskningspotensiale. Prosjektleder: Frode Iversen.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Krøgenes D3. Steinalderlokalitet med høy grad av kvartsutnyttelse. Krøgenes skog, 511/109, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokaliteten er tolket som en verkstedplass for primærbearbeiding av kvarts. Det littiske materialet er tolket som spor etter ett eller flere kort(e) besøk. Det har i svært begrenset grad blitt bearbeidet flint og bergart på stedet. På bakgrunn av to eneggede pilspisser (hvorav en i flint som stammer fra registreringen) blitt relativt datert til tidligmesolitikum (9300–8250 f.Kr.) eller seinmesolitikum, fase 4/tidligneolitikum (4650–3300 f.Kr.). Basert på den lokale strandlinjekurven kan lokaliteten tidligst ha vært tilgjengelig i tidligmesolitikum (9300–8250 f.Kr.), og den vil da ha ligget på vestsiden av en liten øy i en smal fjordarm orientert sørøst-norvest. Dersom lokaliteten ikke har vært strandbundet i bruksfasen må den ha hatt en god beliggenhet når det gjelder fremskaffelse av et attraktivt råstoff; kvarts av høy kvalitet. Lokaliteten Lokaliteten ligger i nærheten av flere lokaliteter som dateres til seinmesolitikum/tidligneolitikum; Krøgenes D1, D2, D7 og D10. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Sagene B5. Lokalitet med kokegrop fra eldre jernalder og spredte funn fra steinalder. Hørdalen, 50/3, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen av lokaliteten Sagene B5 resulterte i spredte funn av slått flint, kvarts og metarhyolitt. Det ble ikke gjort noen funn som kan dateres typologisk, men de littiske funnene bør muligvis ses i sammenheng med aktiviteten på Sagene B1 i tidligmesolitikum, blant annet på grunn av at råstoffutvalget på lokaliteten har store likheter med funnmaterialet fra Sagene B1. Den øverste delen av Sagene B5 har ligget i strandsonen da havnivået var 47 meter høyere enn i dag, og vil da ha utgjort en lun bukt som kan ha blitt brukt som havn/båtopptrekk av menneskene som oppholdt seg på Sagene B1 i tiden rundt 8800–8700 f.Kr. Under flateavdekkingen ble det i tillegg påvist og undersøkt en kokegrop. Dateringen av kokegropen til førromersk jernalder (370–200 f.Kr.) kan muligvis knyttes til utmarksaktiviteter på stedet i denne perioden. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Hesthag C2, lokalitet med aktivitet fra mellommesolitikum til neolitikum og strukturer fra eldre jernalder. Hesthag, 47/2, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjenstandsfunn viser at det har vært aktivitet på Hesthag C2 fra mellommesolitikum (8250 - 6350 BC) til mellom- eller seinneolitikum (3300 - 1700 BC). I tillegg ble det funnet ett keramikkfragment fra en stjertepotte som dateres til middelalder. På den nordre sadelen ble det påvist fem funnkonsentrasjoner, samt syv ildsteder og en kokegrop. Sentralt på sadelen og i det nordligste området er andelen sekundærbearbeidet materiale størst. Det er også i disse områdene strukturene er funnet. Aktiviteter knyttet til bruk og utskifting av redskaper har i størst grad funnet sted der. I utkanten av sadelen; mot øst og sør, er andelen sekundærbearbeidet materiale minst. Disse to områdene er tolket som knakkeplasser. Funnspredningen og den antatt mobile livsstilen menneskene hadde i mesolitikum taler for gjentatte besøk på stedet. Få funn kan dateres typologisk eller teknologisk til neolitikum, men funn av et anheng, en slipt flintøks og deler av slike, samt mulige tangespisser på nordre sadel, viser at det har vært aktivitet på stedet i denne perioden. De neolittiske funnene er gjort sentralt på nordre sadel og tolkes som spor av at lokaliteten kan ha fungert som utsikts- eller rasteplass i forbindelse med jakt eller andre utmarksaktiviteter i neolitikum, siden funnene er gjort på den delen av lokaliteten hvor det er godt utsyn mot nord, øst og sør. Deponeringen og brenningen av flintøksen antyder samtidig at det kan ha foregått noe mer på lokaliteten enn rent praktiske handlinger. Høyde over havet, dateringer og typologiske og teknologiske trekk ved materialet antyder at lokaliteten har vært i bruk fra mellommesolitikum til mellomneolitikum b, i perioden 8000-2350 f.Kr. Syv ildsteder og én kokegrop ble påvist og undersøkt. Strukturene er datert til seinmesolitikum og eldre jernalder og synliggjør bruksfaser som ikke er tydelige i funnmaterialet. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Hesthag C4, lokalitet fra mellommesolitikum med skafthullhakke. Mørland Lille, 21/1, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hesthag C4 lå på en flate som utgjorde et sørøstvendt nes da havet stod mellom 33-29 meter høyere enn i dag (8300-7900 f.Kr.). Det ble påvist én kokegrop i utkanten av funnområdet på den høyestliggende delen av flaten. Kokegropen ble C14-datert til 8170-7760 f.Kr., noe som stemmer godt med dateringen på bak-grunn av typologi og strandlinje. Det ble gjort 2455 funn av flint, jaspis, kvarts, bergart og sandstein på lokaliteten. Det ble ikke skilt ut ulike aktivitetsområder, siden undergrunnen var synlig forstyrret av natur-prosesser. Flintfunnene består blant annet av en skjevtrekantmikrolitter, linjaler, borspisser, koniske kjerner, flekker og mikroflekker. Blant kvartsfunnene er det en uregelmessig kjerne, avslag og ett fragment med retusj. Eggpartiet av en skafthullhakke, et avslag fra en mulig trinnøks, en flekke med bruksspor, slipeplatefrag-menter og knakkesteiner utgjør bergarts- og sandsteinsfunnene. Ett jaspisavslag med retusj og spor av bruk kan sammenføyes av de tre jaspisfragmentene. Høyde over havet og typologiske og teknologiske trekk ved materialet tyder på en datering til mellommesolitikum, i perioden 8200-7900 f.Kr. Hesthag C4 er, på bakgrunn av funnsammensetning, tolket som spor etter ett eller flere korte opphold der produksjon og vedlikehold av sammensatte redskaper har vært en sentral aktivitet. Enkeltfunn (jaspisav-slag og bergartsflekke) tyder på at menneskene som oppholdt seg der kan ha vært i kontakt med folk i innlandet, og at menneskene i denne perioden har beveget seg over store avstander. Dette, kombinert med at funnmaterialet ikke er spesielt omfattende, tyder på at menneskene ikke oppholdt seg på stedet lenge av gangen. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Hesthag C5, lokalitet med spor etter seinneolittisk aktivitet. Mørland Lille, 21/1, Arendal, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hesthag C5 ble undersøkt i tidsrommet 9/5 - 20/6 2016. Det ble til sammen gjort 52 funn av flint og kvarts. En hjerteformet pilspiss av flint daterer lokaliteten til seinneolitikum/eldre bronsealder, mellom 2200-1100 f.Kr. Lokaliteten var på den tiden ikke strandbundet, og det begren-sede funnmaterialet bør ses i sammenheng med jakt eller andre utmarksaktiviteter i denne perioden. Det er også mulig at det har vært gårdsbosetning i nærheten av Hest-hag C5 i seinneolitikum/bronsealder. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2017). E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Kvastad A5-6. Lokalitet fra tidlig-/mellommesolitikum med øksebearbeiding. Kvastad, 22/1, Tvedestrand, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forekomsten av kjerneøkser, mikrolitter og mikrostikler daterer aktiviteten til tidlig-/mellommesolitikum. Lokaliteten kan ha vært i bruk tidligst rundt 8400 f.Kr., da havnivået var ca. 45 meter høyere enn i dag. Det littiske materialet viser at det har blitt produsert flekker og økser på stedet. I begrenset omfang også mikrolitter – kanskje bare for å erstatte utslitte mikrolitter. Det begrensede funnmaterialet indikerer at oppholdet/oppholdene har vært korte. De to funnkonsentrasjonene skiller seg fra hverandre i det at kvarts bare har blitt bearbeidet i den nordlige konsentrasjonen, mens flekkeproduksjon i flint har foregått på sadelen. Spredningen av metarhyolitt og bergart viser at økser kan ha blitt produsert i begge konsentrasjonene, men dette er tydeligst på sadelen. Der ble også en kjerneøks i en vulkansk bergart funnet med tilhørende avfall. Kvastad A5-6 kan ha blitt benyttet av de samme menneskene som har oppholdt seg på de øvrige lokalitetene på Kvastad, og kan derfor ha blitt besøkt ved flere anledninger. Prosjektleder: Lars Sundström.

• Viken, Synnøve (2015). Boplass/aktivitetsområde fra slutten av seinmesolitikum, fase 3, Krogsrud, 6/20, Frogn kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 14/5 – 12/6 2014. Lokaliteten ligger mellom 46-48 m.o.h. og har på bakgrunn av strandforskyvningskurver en datering til slutten av seinmesolittisk fase 3 (Nøstvet). Blant funnene var det en øks som indikerer en datering til sein nøstvetfase. De tre C14-dateringene av kullprøver fra de to ildstedene og det mulige stolpehullet som ble funnet bekrefter dette, med tette dateringer innenfor tidsrommet 4720-4460 BC. Det ble i alt funnet 306 artefakter. Gjenstandsfunnene viser at ulike aktiviteter har funnet sted på lokaliteten. Det har blitt produsert redskaper og kjerner som har blitt tatt med videre har blitt produsert/redusert på stedet. Det er interessant at flintandelen er på hele 97,7 %, og at det ikke ble funnet spor etter økseproduksjon, som bergartsavslag og slipeplater. Dette understreker inntrykket av lokaliteten som en utypisk nøstvetlokalitet. Redskapsandelen er på 2,29 %. Den beskjedne mengden funn tyder på at det har vært begrenset aktivitet på stedet, og viser at lokaliteten har inngått i et større mobilt boplassystem langs Oslofjorden i slutten av nøstvetfasen. Da havnivået var mellom 46 og 45 meter over dagens havnivå har lokaliteten, beliggende inne i en lun vik med en naturlig skjermet og tørr flate, vært et ideelt leirsted. Lokaliteten tolkes som et oppholdssted i en kort periode med begrenset redskapsproduksjon. Det er interessant at det ble gjort så få funn totalt på lokaliteten. Dette, sett i sammenheng med de tette dateringene, understøtter at lokaliteten er enfaset; altså at funnmaterialet stammer fra ett/noen få korte opphold under en begrenset tidsperiode. Dette gjør lokaliteten velegnet for kronologiske studier, særlig med tanke på en finere inndeling av den 1700 år lange Nøstvetfasen (Glørstad 2006: 87-93). Prosjektleder: Almut Schülke

• Viken, Synnøve (2014). Kullgroper fra yngre jernalder og middelalder. Nordre Sætre, 199/1, Åsnes kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med søknad om nydyrking på Nordre Sætre i Åsnes ble det registrert tre kullgroper. Dispensasjon ble gitt med vilkår om arkeologisk utgravning. Kullgropene ble gravd ut av Kulturhistorisk museum 13.-15. mai 2013. Kullprøvene som ble radiologisk datert i etterkant av utgravningen, ga dateringer fra vikingtid til høymiddelalder. Kullgropene hadde kvadratiske bunner, og sammenfaller i stor grad i form, størrelse og brukstid med tidligere undersøkte kullgroper i regionen. Prosjektleder: Bernt Rundberget.

• Viken, Synnøve (2013). Bosetningsspor fra jernalder og middelalder. E6-prosjektet Gudbrandsdalen, delrapport 2. Odenrud I. Odenrud, 63/1, Sør-Fron, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum iverksatt et toårig utgravningsprosjekt over de syv parsellene «Frya – Odenrud», «Odenrud – Nord-Fron grense», «Sør-Fron grense til Ruste», «Lomoen Næringsområde», «Lomoen – Kvam», «Kvam – Sel grense» og «Nord-Fron grense – Bredevangen». Innenfor «Frya – Odenrud» ble det blant annet undersøkt to lokaliteter med bosetningsspor (id 126696 og 126697) på Odenrud. På id 126696 ble det avdekket et koksteinslag med store mengder dyrebein, som delvis dekket syllsteinsrekkene etter en laftebygning. En moderne vann- og avløpsgrøft hadde fjernet den ene enden av huset, så husets fullstendige utstrekning er ukjent. I det ene hjørnet lå det bevart ubrent trevirke etter lafteknuten, og innenfor syllsteinene kunne det spores flere strukturer. Både stolpehull og et mulig ildsted lå i tilknytning til huset, samt enkelte udefinerbare nedgravninger. I noen strukturer ble det funnet ubrent trevirke, og det meste av beinmaterialet i koksteinslaget var ubrent. Stedet har svært gode bevaringsforhold. Etter en vurdering av det samlede funnmaterialet er koksteinslaget og laftebygningen tolket som middelalderske bosetningsspor. Det er likevel knyttet noe usikkerhet til strukturenes eventuelle samtidighet, og hvorvidt funnsituasjonen representerer to ulike bruksfaser. Dateringene er noe sprikende, men det synes å være en samling på flere av dateringene til middelalder. Samlet sett peker dateringene mot gårdsdrift på Odenrud i høymiddelalder (trolig rundt 1200 – 1300 e. Kr.) med gårdsbygninger nedenfor den eksisterende gården. Laftebygningen representerer trolig et eldhus eller en liten stue. En eldre datering viser at det kan ha vært noe aktivitet knyttet til stedet allerede i jernalder. Prosjektleder: Ingar M.Gundersen.

• Viken, Synnøve (2013). Rydningsrøyser. E6-prosjektet Gudbrandsdalen, delrapport 3. Odenrud II. Odenrud, 63/1, Sør-Fron, Oppland. . Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etableringen av ny E6 «Ringebu – Otta» har Kulturhistorisk museum iverksatt et toårig utgravningsprosjekt over de syv parsellene «Frya – Odenrud», «Odenrud – Nord-Fron grense», «Sør-Fron grense til Ruste», «Lomoen næringsområde», «Lomoen – Kvam», «Kvam – Sel grense» og «Nord-Fron grense – Bredevangen». Innenfor «Frya – Odenrud» ble det blant annet undersøkt en lokalitet med dyrkingsspor (id 127664) i form av rydningsrøyser på Odenrud. Rydningsrøysene lå sterkt hellende terreng, og det ble ikke funnet sikre indikasjoner på dyrkingslag. Under enkelte av røysene lot det seg påvise tynne kullsjikt, som kan stamme fra avsviing. Røyene har en uviss alder, og den primære målsettingen med undersøkelsen er å tidfeste alderen på lokaliteten, og hvorvidt den kan knyttes til dyrking, beite og/eller slått. Mange av røysene var svakt markert, mens andre var relativt store og med tydelige spor etter bruk i moderne tid. Det ble tatt ut makrofossil-, pollen- og kullprøver fra et utvalg av røysene etter snitting. Røyser med en antatt høy alder og med indikasjoner på spor etter dyrking/beite og/eller kullsjikt ble prioritert. Fragmenter av ubrente bein ble funnet i rydningsrøys S27. Disse ble analysert ved De naturhistoriske samlinger, UiB, og stammet fra storfe og hare. Det ble sendt kullprøver til utvidet vedartsanalyse ved Moesgård museum fra de samme røysene, som det ble sendt makrofossil- og pollenprøver fra til Natur og Kultur i København. Pollenseriene fra S42 og S27 viser noen funn av pollen fra bygg og rug, som kan peke i retning av korndyrking i nærområdet, samt høy- eller gressproduksjon. Ved S27 er det påvist beiting. Resultatene er noe vage, men peker samlet sett i retning av beite- og slåttemark, noe terrenget også skulle tilsi. Skarpkantet kull i makrofossilprøvene tyder på at røysene ble anlagt kort tid etter avsviingen av området. De radiologiske dateringene ble utført ved Ångströmlaboratoriet i Uppsala. Dateringene peker mot beite- og slåttemark på området i høy- og senmiddelalder, men også mot en mulig eldre fase allerede i yngre romertid/folkevandringstid. Prosjektleder: Ingar M.Gundersen.

• Viken, Synnøve (2009). Å smykke seg. Drakttilbehør og sosiale strategier belyst ved arkeologisk materiale fra middelalderens Trondheim. NTNU-trykk. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA