vegarsko

• Rødsrud, Christian Løchsen; Melgaard, Hilde M Sømme; Skogheim, Vegard; Winther, Torgeir & Mikkelsen, Peter Hambro (2020). Kokegropslokaliteter og ovner i Løten. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 157–174. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Excavations at Gjærlu, Rømma, Kroksti and Skramstad were mainly focused on cooking pits. In addition to the 118 cooking pits that have been found, a clearance cairn underneath cultivation layers at Gjærlu and two kilns at Rømma were investigated. One of the kilns contained both cereals and seeds of juniper, white goosefoot (Chenopodium), Rubiaceae (Galium)

Sjå alle arbeida i NVA

• Skogheim, Vegard; Rødsrud, Christian Løchsen & Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin (2025). Grav og bosetningsspor, eldre jernalder. Børke Nordre, 32/22 og 107, Nannestad, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gjort undersøkelser på fire utgravningsfelt og det ble avdekket 59 strukturer hvorav 23 ble avskrevet. Til sammen utgjorte materialet en grav, 10 kokegroper, 13 nedgravninger uten kjent funksjon, 8 stolpehull, en ovn, en kullflekk og en grop. Prøver fra 12 anlegg ble vedartsbestemt og C14-datert, henholdsvis graven, sju kokegroper, tre nedgravninger og en kullflekk. Et anlegg skilte seg ut med en datering til romertid. Dette var en nedgravning uten kjent funksjon/mulig ovn på lok. 222849. Videre ble en kokegrop datert til yngre bronsealder eller overgangen yngre bronsealder/førromersk jernalder, mens de resterende anleggene alle ble datert til eldre førromersk jernalder. Med utgangspunkt i de samlede dateringene og den geografiske nærheten mellom anleggene er det grunn til å forstå alle anleggene som deler av et samlet kulturmiljø. De fleste strukturene var tilknyttet de to sørligste lokalitetene 222846 og 222847, med spredte forekomster på de 222849 og 221786. Hverken stolpehull eller andre nedgravninger kunne plasseres i noen form for mønstre som dannet husplan eller lignende. Derfor ble fokuset holdt på graven og kokegropene, med særlig henblikk på grundig dokumentasjon og innsamling av dateringsmateriale. Graven var en kremasjon der brente bein, keramikk og harpikstetning var lagt ned i en grop. Størsteparten av beina syntes å ligge samlet på bunnen av gropen. Trolig hadde de ligget i en beinbeholder (svøp?) av organisk materiale som var forvitret. Beina stammer fra en mann på ca. 30-40 år. På toppen og spredt blant beinmassene i bunn ble det funnet harpikstetning samt deler av et kar av keramikk. Det kunne se ut til at disse karene hadde hatt en annen betydning i gravfunnet enn selve beingjemmet, da de lå deponert spredt uten noen funksjonell tilknytning til beina. Prosjektleder: Christian Løchsen Rødsrud.

• Friis, Ellen Kathrine & Skogheim, Vegard (2020). Aktivitetsspor. Rv. 4, Roa-Gran, Løyken 41/1 og Sand 58/1, Lunner k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen i forbindelse traseen til ny Rv. 4 Roa-Gran ble gjennomført i perioden 2.-13. oktober 2017. Det ble gjort noen få funn av strukturer med et bredt spekter av dateringer fra 300-tallet f.Kr og opp til moderne tid. Det viktigste resultatet var en ovn som ikke er nærmere funksjonsbestemt (A1341) med datering til 1300-tallet. Det som var antatt å være en slaggholdig prøve ble analysert sammen med en prøve av slagg og en malmprøve fra den nærliggende lokaliteten Stubbhytten (ID 155855). Prøven fra ovn A1341 viste seg imidlertid å utelukkende bestå av glasert leire. Den høye temperaturen denne leiren må ha vært utsatt for indikerer derimot at det kan ha vært en ovn med potensiale for jernutvinning. Resultatene fra analysen fra Stubbhytten/Hyttefossen viste at det der har vært en effektiv produksjon av jern fra bergmalm. Sammenhengen mellom bergverkslokaliteten på Stubbhytten/Hyttefossen og den undersøkte ovnen er ikke bekreftet, men dateringene sammenfaller og det kan ikke utelukkes at ovnen har vært brukt til jernfremstilling. Utgravningen ga kanskje ikke spesielt store resultater i form av funn, men har derimot gitt et viktig bidrag til problemstillingen rundt hvordan jernproduksjonen utviklet seg i perioden fra 1200-tallet til 1500-tallet. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

Sjå alle arbeida i NVA