tomhei

• Ystgaard, Ingrid & Heibreen, Tom (2007). Arkeologiske undersøkelser 2001-2002. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. ISBN 9788280840349. 220 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Varia 62 gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2001 og 2002 innenfor de 10 Østlands-og Sørlandsfylkene som utgjør det geografiske myndighetsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2001 og 2002 med kortfattete presentasjoner av samtlige undersøkelser. Formålet med en slik publisering er å gjøre materialet fra de forvaltningsinitierte undersøkelsene kjent og tilgjengelige for fagpiiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Vi har ikke utarbeidet slike oversikter tidligere og tar gjeme imot tilbakemeldinger på katalogens fom og innhold. I tillegg til katalogene inneholder boken 10 artikler, hvor resultatene fra enkelte undersøkelser blir mer utførlig presentert og drøftet. Det har lenge vært en tradisjon ved museet at resultatene fra de store utgravningsprosjektene blir publisert i Varia-serien. Med denne Variaen har vi ønsket å etablere et forum hvor også mindre undersøkelser kan publiseres regelmessig og samlet. En slik samling av artikler vil forhåpentligvis også gjøre boken mer interessant for den alminnelige leser med interesse for arkeologi og forhistorie.

• Gustafson, Lillian; Heibreen, Tom & Martens, Jes (2005). De gåtefulle kokegroper. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISBN 9788280840226. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i et nordisk symposium om kokegroper har redaktørene samlet 20 bidrag fra 18 nordiske forfattere om emnet. Artiklerne spænder fra mesolitikum til middelalder og fra Nordskandinavien til Stillehavet.

Sjå alle arbeida i NVA

• Heibreen, Tom (1999). Utgravning av struktur S-141, Kokegrop. Hurdal prestegård, 132/136,137, Hurdal k., Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen bestod i en relativ fingravning av S-141, og foregikk 23. og 28. juli 1999. Arbeidet ble utført frivillig av undertegnede. Jostein Bergstøl, som ledet undersøkelsen i felt, kan ikke holdes ansvarlig for innhold og vurderinger i denne rapporten. Det står ham fritt å overse, forkaste eller inkludere synspunkter jeg måtte ha i hans egen rapport. Alle framkomne kvantiative og kvalitative data og dokumentasjon for øvrig som måtte være av interesse for hovedundersøkelse er selvfølgelig fritt tilgjengelig for Bergstøl. Om bakgrunn for og gjennomføring av selve prosjektet, områdebeskrivelse, feltbeskrivelse m.v. henvises til Bergstøls rapport. Struktur S-141 vil i mangel av entydig terminologi her betegnes kokegrop . En slik betegnelse antyder noe om strukturens opprinnelige funksjon - til koking, tilbereding av mat. Dette betrakter jeg som en av flere mulig bruksmåter. Når jeg likevel benytter denne betegnelse er det utfra gropas konstruktive likheter med strukturer som i arkeologisk dagligtale vanligvis omtales som kokegrop : gravd grop, fylt med ett eller flere lag stein, som i varierende grad kan være skjørbrent, på eller i ett eller flere lag med trekull. 1 Struktur S-141 ble valgt som objekt på grunn av størrelse, antagelse om form og fordi den så ut til å være overleiret av et gammelt kulturlag og dermed antagelig ikke skadet av moderne jordbruk. Groper som ikke er påført skader i nyere tid er viktige som referansegroper utfra flere tilnærminger for etablering av groptypologi, for statistiske undersøkelser og for ekseperimentelle/funksjonelle undersøkelser. Tiden strakk dessverre ikke til for å gjøre undersøkelsen så grundig som man kunne ønske, verken utgravningsmessig eller dokumentasjonsmessig. De morfologiske hovedtrekkene er likevel relativt avklart og dokumentert, selv om bare ca. 50% av gropa ble undersøkt. En del spørsmål som framkom i løpet av selve undersøkelsen kunne antagelig med større sikkerhet blitt avklart om også den andre halvdelen av gropa var blitt undersøkt. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Heibreen, Tom (1998). Bosetningsspor. Reguleringsplan for Skjærpåkeren. Lindstad Nordre, 97/6, Stange k., Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Skjærpåkeren på Lindstad nordre, 97/6, Stange kommune, Hedmark, ble området arkeologisk undersøkt av Universitetets Oldsaksamling den 20.-24.09.98. Søknaden fra Stange kommune om frigivelse av fornminnene var blitt behandlet i fornminneutvalget 17. august 1998 (sak F 99/98), og det ble gitt dispensasjon. Grunnlaget for vurdering av søknaden var en registreringsrapport fra fylkesarkeologen i Hedmark fylkeskommune (Ingunn Holm, 25.05.98). Rapporten viste at det var foretatt en begrenset sjakting med maskin, hvor det ble påvist 2 kokegroper og et kulturlag.

• Heibreen, Tom (1998). Kokegroper. Åker gård, 7/201, Hamar, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved overvåkning av graving av kabelgrøft ved Distriktskommando Østlandet på Åker gård, 7/201, Hamar k., Hedmark, påviste fylkesarkeologen to forhistoriske strukturer i grøfta. Struktur 1 ble tolket som ei kokegrop, mens struktur 2 ble tolket som rester av ei kokegrop (rapport v/ Ingunn Holm, 26.08.98). I brev av 26.08.98 ber fylkes­kommunen Oldsaksamlingen om en rask avklaring. Saken ble behandlet administrativt av avdelingsleder Perry Rolfsen 01. september 1998 (sak F 106.6/98). Det ble gitt dispensasjon etter kulturminnelovens § 8, 2. ledd, mot vilkår om en arkeolgisk undersøkelse. Forsvarets bygningstjeneste v/ Eivind Kolaas aksepterte vilkårene i faks av 03. september 1998. Undersøkelsen fant sted 08. september 1998, og ble utført av Tom Heibreen. I brev fra Oldsaksamlingen av 09. september 1998 ble FBT informert om at grøfta var frigitt til å fortsette arbeidet.

• Heibreen, Tom (1996). Gravhaug R01. Bårli, 81/1, Lørenskog kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er rapporten fra den arkeologiske undersøkelsen av gravhaugen R01 på Bårli, 81/1, Lørenskog kommune, Akershus. Undersøkelsen viste at haugen inneholdt en enkel branngrav. Sannsynligvis var det ei kvinne som ble gravlagt her, antagelig en gang i løpet av det siste århundret av yngre romertid (y.rt.200-400 e.Kr.). Det eneste spor av gravgods som ble funnet var fragmenter av ei hårnål av bein som lå sammen med de øvrige beina.

• Gustafson, Lillian & Heibreen, Tom (1995). Bosetningsspor og grav. Nordby Østre, 105/20, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med planer for utvidelse av kirkegården vedNordby kirke foretok Akershus fylkeskommune registrering av området, jfr. rapport ved Susan Andersen,14.06.1994. Registreringsarbeidet ble foretatt 16-27/5-1994. Området har vært kornåker, og ved registreringen ble åkerjorda fjernet. I den lyse undergrunnen fremkom strukturer av forhistorisk karakter, som f.eks. konsentrasjoner av kull og kokstein, og brente bein sammen med kleberskår som ble antatt å være en grav. Det var derfor nødvendig med en utgravning før området kunne tas i bruk. Utgravningen ble finansiert ved tiltakshaver, Ås kommune.

Sjå alle arbeida i NVA