Mongolsk uavhengighet, 1911
Fra 1691 var det som i dag er kjent som Mongolia en del av Qing-dynastiet. Qing styrte med suksess både Indre og Ytre Mongolia i 220 år ved å organisere mongolene i grupper (banners) og tillate tibetansk buddhisme. Fra 1900-tallet skiftet Qing-politikken gradvis mot en mer kolonial tilnærming. Den mongolske nasjonalistbevegelsen vokste, med håpet om å etablere en uavhengig nasjonalstat.
Sommeren 1911 reiste en mongolsk delegasjon til St. Petersburg for å søke russisk støtte til sin uavhengighet. Russland lovet økonomisk og militær støtte. Da Qing falt i oktober samme år, skrev Gun Khaisan, medlem av den mongolske delegasjonen til St. Petersburg, til den russiske diplomaten Kotwicz: «Omveltningene i indre land gir Mongolia en mulighet. Vi skal gripe den for å engasjere oss i den store saken.'
Da Oscar Mamen ankom Mongolia for første gang i oktober 1911, hadde Qing fortsatt makten. Den mongolske nasjonalistbevegelsen planla et statskupp for å styrte Qing-styret. Omtrent en måned etter Mamens ankomst, 1. desember 1911, ble den mongolske uavhengighetserklæringen hengt opp på plakater over hele byen. Kort tid etter ble den første mongolske regjeringen etablert, med fem departementer, et nytt flagg og nasjonalsang, samt innføringen av den mongolske månekalenderen. På slutten av året var Mamen vitne til kroningen av de åttende Hutuktu, den levende gudekongen Bogd Khaan. Han skulle nå tituleres 'Bogd Khaan – opphøyd av alle', som den politiske og religiøse lederen for den nye nasjonalstaten.
Dagens Ulaanbaatar var kjent blant europeiske og russiske reisende som 'Urga'. I Mongolia het byen Ikh Khüreh fra 1706 til 1911, da byen ble omdøpt til Nijslel Khureheh. I 1924 ble byen omdøpt til Ulaanbaatar, som betyr 'rød helt'. Denne siden følger Mamens navnepraksis og bruker 'Urga' for Nijslel Khureheh.
Bogd Khaans styre
I de påfølgende årene fulgte og dokumenterte Mamen de politiske hendelsene og utviklingen i den nye nasjonalstaten. Han skrev detaljerte dagbøker, utallige brev og tekster, og tok hundrevis av fotografier. For Mamen virket mongolene entusiastiske og håpefulle for nyvunne uavhengighet, selv om bare Russland og Tibet hadde ratifisert uavhengigheten. Lover ble innført, aviser og utdanningsinstitusjoner ble etablert. Lærde ble satt til å skrive nasjonens historie.
Folk samlet seg for å delta i store offentlige feiringer og ritualer. Bogd Khaan var ofte i sentrum av hendelsene, som det sentrale symbolet på den nye staten. En politisk pan-mongolistisk bevegelse blomstret, med mål om å forene alle mongoler. Barga-mongolere og indre mongolere håpet å bli innlemmet i den mongolske staten. Gjennom hele 1912 red mongoler inn fra det mongolske platået for å tjene som soldater i den nye hæren. Soldatene ble trent av russiske militærinstruktører som ankom med militært utstyr. Soldatene deltok i 'The five road battle' i 1913-1914. Da de mongolske soldatene tok kontroll over deler av Indre Mongolia, innførte Kina og Russland våpenhvile og innledet forhandlinger som resulterte i trepartsavtalen fra Kyakhta fra 1915.
Religiøst liv
Tibetanske buddhistiske ritualer var en viktig del av markeringen av nasjonal uavhengighet på 1910-tallet. Ofte var det et politisk aspekt ved religiøse feiringer, som kombinerte tilbedelse av Bogd Khaan som både politisk og åndelig statsoverhode. Under månenyttårsfeiringen eksempelvis, Tsagaan Sar, beskriver Mamen en prosesjon mellom Vinterpalasset og Det gule palasset som lignet på kroningsprosesjonen. Andre ganger, som under Tsam, som inkluderte bryting og religiøse danser, var Bogd Khaan til stede som en fremtredende gjest og tilskuer.
Portretter
'Ingenting slår en nordmongolsk kvinne når det gjelder luksuriøs stil og sminke, og øynene mine spratt nesten ut av hodet mitt da jeg uventet kom ansikt til ansikt med den første jeg noen gang så, jeg trodde jeg hadde møtt en prinsesse rett ut av et eventyr', skrev Mamen om mongolske kvinner som hadde kledd seg opp ved spesielle anledninger.
I Urga møtte Oscar Mamen den mongolske adelsmannen Lobsan og hans kone Altangerel. De bodde i en stor bygård i den sørlige delen av Urga med nok plass til å huse Mamen og hans varelager. Mamen og Lobsan ble nære venner. De delte kjærligheten for friluftsliv; fotturer, jakt, dyr og våpen. Mamen skrev senere om Lobsan: «Lobsen Yantsang var hans navn, (...) et navn som nå står meg veldig nær. Jeg hadde aldri drømt om at livene våre skulle knyttes sammen i det næreste vennskap, og at jeg skulle se denne mannen stige fra rang til rang til han var lik høyadelsmennene og likevel forbli den samme gode Lobsen Yantsang.' Hos Lobsan fotograferte Rustad og Mamen Lobsans familie og slektninger, direkte etterkommere av den store Chinggis Khaan, etterkommere av hans yngste sønn Tuluy, ifølge Lobsans oldebarn, doktor i historie N. Ariungua.
Arkitektur og landskap i Urga
Mamens fotografier dokumenterer flere gamle bygninger i Ulaanbaatar. Materielle og sosiale endringer under sosialismen 1921–1990, og den senere raske urbaniseringen av Ulaanbaatar etter demokratiseringen i 1990, har gjort byen ugjenkjennelig fra Mamens tid. I Mamens fotografier kan vi se de gamle templene, palassene og områdene, som det russiske distriktet med konsulatet, postkontoret og gullgruvekontoret Mongolor, de sentrale markedene, og forskjellige gater og hus i gamle Ulaanbaatar.
For Mamen var 'Moder jord’ hans religion. Mongolia ga Mamen uendelige muligheter for camping og jakt. Han beskriver utallige dyreflokker som omga byen. Noen ganger kunne han til og med jakte fra huset sitt! I fjellene jaktet han ulver, murmeldyr, rådyr, villsvin, gjess, småfugler, rapphøns, sandpiper, kalkuner, antiloper og ender. En kort tur fra hjemmet hans lå Tuul-elven, full av laks. Mamen elsket jaktturene med Lobsan og andre mongoler. Det mongolske landskapet var praktfullt for Mamen. Det var et sted å praktisere hans form for religion.
En samling blir til
Mamen ble værende i Urga til 1915. Mellom 1915 og 1927 bodde han sammen med sin første kone, Karen Oulie Hansen, og deres to sønner, Oscar Jr. og Odd, i Urga og i Tianjin, Kina. Karen, Odd og Oscar forlot Mamen i 1927. I 1928 dro han på flere feltarbid til reinsdyrgjeterne fra Ewenki i Indre Mongolia sammen med sin andre kone, antropologen Ethel Lindgren. De giftet seg og fikk en sønn, John Lindgren. Mamen flyttet tilbake til Norge da hans andre ekteskap tok slutt. Samlingen fra Mamens år med Lindgren finnes ved Museum of Archaeology and Anthropology i Cambridge, England.
Etter sin andre skilsmisse skrev Mamen et manuskript om sine første år i Mongolia, 'Going East' (utgitt i Ulaanbaatar i 2022 (mongolsk versjon) og online i 2025 (engelsk versjon)). Mamen vendte tilbake til Indre Mongolia i 1937 som samler av etnografiske gjenstander. Han skrev et nytt manuskript om denne reisen, kalt 'Another year in the East' (utgitt på engelsk i 2024). I 1938 forlot han Asia for å bosette seg i Tanzania som villtdyrjeger. Hans første kone, Karen, kom sammen med Oscar Jr., og de giftet seg på nytt. Mamen tilbrakte resten av sitt liv i Afrika sammen med familien og tre barnebarn. Fra disse årene finnes flere timer med 8 mm film. Han dro én gang tilbake til Kina som soldat for de britiske styrkene under andre verdenskrig. Oscar Mamen døde i en bilulykke i Dar Es Salaam i 1955. I 2017 donerte Mamens norske barnebarn Mamen-samlingen til Kulturhistorisk museum. Museet digitaliserte 7620 fotografiske negativer 2017-2019.
Forskning på Mamen-samlingen
I 2019 startet antropolog Maria Kartveit sitt doktorgradsprosjekt å returnere Mamens fotografier til Mongolia. I fem år samarbeidet hun med (blant andre) S. Chuluun, direktør for Chinggis Khaan nasjonalmuseum, J. Erdenebat og J. Lkhagvademchig fra National University of Mongolia, O. Batsaikhan ved Mongolian Science Academy, og A. Bolormaa og N. Otgonbat ved National Art Gallery of Mongolia. Prosjektet resulterte i flere bøker, artikler, konferanser og fotoutstillinger.
Dagens Ulaanbaatar ble kalt ‘Urga’ av russiske og europeiske reisende. I Mongolia het byen Ikh Khüree fra 1706 til 1911, da byen ble omdøpt til Nijslel Khuree. I 1924 skiftet byen navn til Ulaanbaatar, som betyr ‘rød helt’. Denne siden følger Mamens navnepraksis og bruker 'Urga' om Nijslel Khuree.
Takk
Denne teksten er basert på Maria Kartveits doktoravhandling, 'Transcending Imagery: An Anthropological Study of Oscar Mamen's 1911–1913 Photographs and their Circulations in Mongolia', Universitetet i Oslo, 2025. Be om en kopi av oppgaven.
Takk til Lobsan-, Mamen- og Lindgren-familiene, president U. Khürelsükh, tidligere president K. Battulga, ambassadør T. Janabaza, S. Chuluun, O. Batsaikhan, T. Khongorzul. Togtokhbayar, J. Lkhagvademchig, J. Erdenebat, A. Bolormaa, N. Otgonbat, J. Urangua, Jocelyne Dudding, Yuki Konagaya, Mitsuko Watanabe, Sue Byrne og International Association for Mongol Studies for samarbeid og gode råd.
Utforsk mer
- Mamens fotografier fra Mongolia
- Gjenstander samlet av Mamen og Lindgren i Mongolia og Indre Mongolia
- En oversikt over mongolsk kulturarv på Kulturhistorisk museum
- 'Going East', forord Maria Kartveit. Mamens manuskript ble skrevet I 1930-årene. Boken selges i bokbutikken på Mongolias Nasjonale Universitet i Ulaanbaatar. Mongolsk utgave.
- 'Treasures of Mongolian Cultural and Historical Heritage in Norway'. Ulaanbaatar: The Chinggis Khaan National Museum, 2024. Engelsk og mongolsk utgave.
- 'Another year in the East'. Digitalisert av Universitetsbiblioteket, 2024. Norsk utgave.
- 'Photographing Change: Oscar Mamen in Mongolia 1911 to 1915'. I Chinggis Khaan Journal, Ulaanbaatar: Chinggis Khaan National Museum, 2023. Av Maria Kartveit. Engelsk utgave.
- 'Mongolia and Mongols Volume X'. Ulaanbaatar: International Association for Mongol Studies, 2022 av S. Chuluun og Maria Kartveit. Engelsk og mongolsk utgave.
- 'Book review on "Travelling to the East" - Oscar Mamen's note on the Bogd Khanate' Journal of International Studies, 45(114), 136–154, 2022. Av O. Batsaikhan. https://doi.org/10.5564/jis.v45i114.2468. Mongolsk utgave.