Familiesymbolet, mon, som finnes på flere deler av denne rustningen, viser to aprikosblomster, gyoyo, og er kjent som et gyoyo mon.
Familiesymbolet på rustningen ble brukt av en rekke familier, den mest fremtredende var Nabeshima. Ulike grener av denne klanen var daimyo forskjellige steder i Hizen. Legg merke til at gyoyo også er navnet på de små beskyttelsesplatene for remmene på brystplaten, de har form som av to motstående aprikosblader.
Dette familiesymbolet er veldig lik et mon som viser to ingefærblader, myoga. Forskjellen er at aprikosversjonen ikke viser bladårer. Da rustningen ble registrert i museet ble mon’et feilaktig sett på som myoga, et populært mon blant krigerklassen fordi myoga skrevet med andre karakterer (kanji) kan leses som «guddommelig beskytter». Det ble brukt av en rekke familier, og den mest fremtredende var Hori, en daimyo – en lokal hersker over et len i det føydale Japan – fra Iida i Shinano. Rustningen ble derfor i katalogen tilskrevet et medlem av den familien.
Dessverre har vi ingen opplysninger om hvordan Roald Amundsen fikk rustningen sin. Han møtte en rekke fremtredende skikkelser i Japan, inkludert flere medlemmer av den keiserlige familien, og da han mottok luftfartsmedaljen var to kjente generaler, Nagaoka Gaishi og Hongo Tsunamoto, samt Japans egen polarhelt Nobu Shirase til stede. En av disse eller flere andre, kan være giveren.
Hjelm, kabuto
Hjelmbollen, hachi, består av trekantede plater som i den nedre enden forbundet med en jernring kjent som koshimaki. På toppen møtes de rundt et hull, tehen. Platene er vekslende én gullfarget plate med ekstra ornamenter eller tre sabi nuri-brunede plater, noe som gir fire gylne og fire mørke felt. (Sabi nuri er lag med urushi-lakk forberedt for å skape en teksturert, antikk, rustlignende finish.) Dette mønsteret kalles shihojiro, bokstavelig talt «fire hvite». På de forgylte feltene er det pilformede ornamenter av forgylt messing, shinodare, tre slike pil-ornamenter foran, to på de tre andre forgylte feltene. Alle disse ornamentene holdes på plass med fem små nagler hver. De sabi nuri brunede platene har alle fem synlige nagler, arrangert i avtagende størrelse mot hullet tehen som er omgitt av et femlags forgylt ornament, tehen kanamono.
Nederst på hjelmbollen, på koshimaki, er fire forgylte og gjennomhullede ornamenter, kanamono, jevnt fordelt, hver med to heraldiske symboler, mon.
På baksiden av hjelmbollen er en liten forgylt ring, kosho-no-kwan, med en dusket snor, agemaki, formet i en bue av øyenstikkerfasong. Ringen er der for å feste et anheng, snoren for å hindre at den rasler mot hjelmen.
Hjelmen er utstyrt med en avrundet skyggebrem, mabizashi, dekket av mønstret stoff innerst og blått sjablongskinn ytterst. Bremmen har en flat snor, fusegumi, som følger overgangen mellom stoff og skinn og er festet med stjerneformede prydnagler, shanso-byo. Ytterst har den en messingkant.
I midten av bremmen er det et utskåret og gravert forgylt beslag, kuwagata dai, dekorert med tre krysantemum og med tre heraldiske symboler. To ornamenter i form av stiliserte ljåer, kuwagata, stiger opp fra holderen kuwagata dai, og mellom disse er det en holder for et hjelmemblem, maedate. Emblemet er laget av utskåret og forgylt tre i form av et stokkroseblad, aoi.
Det er en nakkebeskyttelse, shikoro, bestående av fem svartlakkerte plater. Hver plate består av små, individuelle jernplater, snørt sammen av blekgul/gullfargede parvise fletter, sugake odoshi. Den nederste platen har en dobbel rad med røde fletter.
Den øvre platen bøyes opp i forkant til to deflektorer, fukigaeshi. Disse er dekorert med det samme mønstrede stoffet, fletten, skinnet og messingkanten som bremmen. Bremmen har en flat snor, fusegumi, som følger omrisset og er festet med blomterformede ornamentale stifter, hassô-byô.
Hver av deflektorene har et stort, forgylt heraldisk symbol i form av to motstående aprikosblomstblader, anzu, ofte referert til som en gyoyo mon.
Hjelmen har sitt originale fôr, ukebari, (noe riftet) og original festesnor.
Signatur, mei: Hjelmbollen er signert på innsiden UNHAN HARUTA MURAJI KAZUHISA. (KAZUHISA kan også leses som TSUNEHISA.)
Denne smeden var aktiv i midten av Edo-perioden og bodde i Izumo-provinsen hvor han var en offisiell katchushi – rustningsmaker – på Matsue-lenet. Suffikset Muraji er en gammel tittel, i dette eksemplet brukes den av personen selv for å referere til lenet han tjente. Han er oppført på side 552 i «Shin Katchushi Meikan» av Sasama Yoshihiko, men ikke i «Japanese Armour Makers for the Samurai» av Chappelear.
Maske, menpō
Masken er av typen ryubu-men, det vil si en glatt overflate uten rynker. Den har en avtakbar nesebit, en stor busket bart og et lite fippskjegg laget av dyrehår. Overflaten er brunet sabi nuri, nå med en god del ekstra, ikke-kontrollert rust. Innsiden av masken er lakkert rød.
Den har en halsbeskytter av tre brunlakkerte lameller som hver består av enkeltplater med en lett buet overkant. De er snøret som shikoro med gule fletter i par, sugake odoshi, og med en flerfarget flette på den øvre platen som løper langs kanten ned til den nedre platen. Der etterfølges den, nederst, av to rader med blekrød flette.
Kyrass, dō
Kyrasset er en mogami-dō som åpner på høyre side, med et langt hengsel på venstre side. På begge sider av åpningen og av hengslet er en liten plate, festet til brystplaten og bakplaten. Øverste del av brystplaten er dekket av blått sjablongskinn og har en smal messingramme, resten av brystplaten er fem rader med individuelle skjellplater (en "skjellplate" er et jern-, stål- eller lærstykke som sammen med andre slike plater danner en større plate, et arrangement kalt honkozane, og hver enkelt skjellplate kalles kozane), lakkert mørkebrun og snøret med gule fletter i par, sugake odoshi. De to øverste radene er kortere for å gi plass til platene under armhulene, og disse er (som mange deler av rustingen) dekket av sjablongskinn med messingkanter.
Bakplaten er konstruert som brystplaten. Brystplatens og bakplatens individuelle plater er tett bundet sammen med skinnstrimler, usynlige fra utsiden. Midt på bakplaten er det en forgylt ring som holder en stor agemaki, snorsløyfe, samt festepunkt for snorer fra skulderbeskytterne for å hindre at de blafrer i fart på hesteryggen.
Lårbeskyttere, kusazuri: Åtte lårbeskyttere hver av fem rader med plater, snøringen er den samme som på andre deler av denne rustningen, gule lisser i par, sugake odoshi, med en flerfarget og to rader med rød flette på den nederste raden.
Gyoyo: Deksler for å beskytte de øvre festestroppene. [Uavhengig nummerert, 6 og 7, se nedenfor.]
Skulderbeskyttere, sode
Skulderbeskytterne er av middels størrelse, chu-sode. Øverst på hver av dem er det en topplate dekket med mønstret stoff og med messingkant. Topplatene er dekket med blått sjablongskinn på undersiden. Fra topplatene henger seks rader jernlameller laget av syv skjellplater (kozane) per rad, alle platene med en buet øvre kant. Brunlakkert og snørt med gule fletter i par. Den nederste kozane-raden har en rekke flerfarget flette-knuter langs hele raden, og to slike rekker nederst av blekrøde fletter.
På den midterste raden er et utskåret og forgylt ornament, kanamono, dekorert med krysantemum og to heraldiske symboler, de samme mon som finnes på andre elementer i rustningen. Fra disse kanamono-ene er det en snor med dusk som er festet til agamaki-buen på bakplaten for å unngå at skulderbeskytteren rasler.
Skulderrembeskyttere, gyoyo
Deksler for å beskytte de øvre festestroppene til kyrasset. Disse platene var typisk bladformet, og gyoyo betyr bokstavelig talt aprikosblader. På denne rustningen er platene rektangulære, men gyoyo-formen finnes likevel, i familiesymbolet, sentralt plassert på platene. (I vår samling har rustningen med nummer UEM6233 bladformede gyoyoer, men med et annet mon sentralt plassert.)
Videre er platene dekket av ornamentert blått og svart skinn med messingkanter. De er festet til dō-stroppen med et flettet, mangefarget bånd.
Armbeskyttere, kote
Armbeskytterne er av shino-gote type med jernplater forbundet med ringbrynje, alle festet til brun og gullfarget brokade. På overarmen er fire rader av fem rektangulære, lakkerte plater, med ribbet overflate, til sammen 20 plater. Albuen er dekket med et sirkulært arrangement av plater, med en messingnagle i midten. På underarmen tre lett buede, rektangulære plater. Hendene er dekket med en plate som dekker håndbaken, med preging over knokene, og en mindre for tommelen, begge hengslet. Alle platene til kote er lakkert mørkebrune som de andre metalldelene.
Skjørt, haidate
Hver del av skjørtets to hoveddeler består av rektangulære plater i fem rader med 22 plater i hver rad. Platene er festet kant i kant med en blekrød flette.
Leggbeskyttere, suneate
Hver av leggbeskytterne består av fem ribbede jernplater, shino, tre lange og to korte, forbundet med ringbrynje og montert på brokade. Området under de korte platene på innsiden av benet er laget av garvet skinn, neri-gawa. Det er her leggbeskytterne møter stigbøylene, abumi, og området kalles abumi-zure. Det er to bindebånd på hver suneate. På toppen av leggbeskytterne er en stykke stoff med sekskantet polstret mønster, tateage.
Sandaler, zori
Med rustningen fulgte et par standard halmsandaler til hverdagsbruk.