Denne rustningen ble i 1909 gitt til museet av den norske forretningsmannen Axel Heiberg. Vi vet ikke sikkert hvor Heiberg fikk den fra, men han var norsk-svensk visekonsul og konsulatsekretær i Shanghai i årene 1870–72.
Om samurairustningene
Denne rustningen kom til Etnografisk museum i 1873, med den korte ankomsthistorien “skjænket af konsul H. J. Hammer, Lillesand.” Hans Jacob Hammer (1819–1886), var shippingentreprenør og den britiske konsulen i Lillesand, Norge.
Om denne rustingens proveniens vet vi per i dag bare følgende «Gave [til museet] fra Fru Zernichow, 1908.»
Dette er en komplett gusoku av meget høy kvalitet. Det er to emblemer, to mon, på ulike deler av rustningen; de fem runde skivene rundt en sjette litt større skive -- på japansk kalt «seks stjerner», Hoshi, – og et annet mon utformet som en vannplante, Omodaka.
Etnografisk museum i Kristiania (Oslo) kjøpte denne rustningen i 1873 av «Gulbranson av Montebello (også i Kristiania) for 25 Spesidaler». Vi vet ingen ting om Gulbranson av Montebello. Om myntenheten: èn spesidaler ble i 1875 omgjort til fire kroner, og ville på den tiden vært omtrent det samme som èn amerikansk dollar.
Denne rustningen ble i 1922 gitt til museet av dødsboet etter grosserer M. Enders, ifølge hans testamente. I museets hovedkatalog av 1922 står det: «Rustningen er visstnok bragt til Norge av ingeniør Bruff ca. 1880. Japan». Vi vet ikke hvor ingeniør Bruff fikk rustningen fra.
Denne rustningen var en gave til Roald Amundsen da han besøkte Japan i 1927. Han donerte den til Etnografisk museum samme år.
Om denne rustningens historie vet vi bare følgende: «skjenket av Skipsreder Thoresen 1950», skrevet i 1950. Skipsreder Thor Thoresen (1878–1951) var medlem i Norsk arkeologisk selskap.
Denne rustningen er sammensatt av deler fra minst tre forskjellige rustninger, hjelmen fra en, masken fra en annen og det øvrige fra en eller to andre igjen. Delene passer godt sammen og rustningen kan ha vært benyttet slik den er nå.
Rustningene med nummer UEM40680, UEM40681, og UEM40682 ble gitt til museet av Finn Koren i 1949. Koren var såkalt sendemann ved den norske ambassaden i Tokyo i perioden 1935–1940. Før 1940 var en sendemann i praksis Norges ambassadør ved en utenriksstasjon.
Denne rustningen mangler familieemblem, mon, og andre identifiseringer, men er komplett.
Etnografisk museum fikk denne rustningen «oversendt fra Kunstindustrimuseet 1957». Det er alt vi vet om dens proveniens.
Japansk rustning. Bragt til Norge av sjøkaptein Amundsen på begynnelsen av 1900-tallet. Levert av Ulla Spansdahl på vegne av Morten Hallset, muligens i 2020.
Teksten i museets hovedkatalog, skrevet i 1967, lyder som følger: "Gave fra Ing. Nils Schiøtts Vatnlia Gård, Brunkeberg, Telemark. Gjenstandene er samlet av Ing. Schiøtts onkel, kommandør Nils Schiøtt, f. 1843, og er sannsynligvis fra rundt 1870."
Oliver Smith ga denne rustningen til Etnografisk museum i 1884.
Oliver Smith ga denne rustningen til Etnografisk museum i 1884.
Denne rustningen ble kjøpt av bestyreren på Etnografisk museum i Kristiania (Oslo), Ludvig Kristensen Daa, på reise i 1864 til England og Holland.