Prosjektet var nøye planlagt i forkant. Grieg ville benytte en metode som aldri tidligere var brukt, nemlig å hyre inn, i samarbeid med Det Kongelige Departement for Sosiale Saker, arbeidsledige unge menn til selve gravearbeidet i bytte mot kost og losji, utdanning og en liten lønn.
Raknehaugen og nærliggende tomt ble leiet for en årlig sum av kr 1500, og før arbeidet kunne settes i gang på selve haugen, ble det bygget et lite anlegg på området. Her var det messe, kjøkken med egen kokke, verksted og kontor samt en brakke med innlagt strøm og sommertelefon til guttene. Gode fasiliteter ble vektlagt slik at guttene ville yte sitt beste og at arbeidsmoralen ble holdt oppe.
Det var gutta selv – 35 på det meste – som hadde stått for byggingen av anlegget. De var ved ankomst blitt veiet og målt, og hadde fått utdelt en hodepute, madrass og ullpledd og var innkvartert på omkringliggende gårder.
Da riggingen av anlegget var på plass, begynte selve gravearbeidet. Arbeidsdagene varte i 8,5 timer på hverdagene, 5 timer på lørdagene, og de unge mennene fikk servert mat fire ganger om dagen. Frokostene bestod av havrevelling, brød, ost, pølse, sirup og marmelade, og til middag var det ofte salt "Amerika-flesk". Ifølge Griegs månedlige rapportering til Sosialdepartementet var appetitten upåklagelig, men da enkelte var storspisere ble det etter hvert nødvendig å dele ut tilmålte porsjoner (fra guttenes personalkort ser vi at samtlige gikk opp i vekt i løpet av oppholdet). Etter måltidene var det utdeling av gratis tobakk – blå mixture og Teddy – som var skjenket av Tidemanns Tobakksfrabrikk.
På lørdager, og regnværsdager når det var umulig å arbeide ute, fikk guttene opplæring i hygiene, kosthold og førstehjelp. På fredager var det svømmeundervisning i Ljøgotjernet - hvor 33 av dem tok svømmeknappen. I tillegg fikk de undervisning i både regning og skriving, samfunnslære og historie. Etter en tid kom det ønske fra guttene om å bytte ut Griegs historietimer med tysk og engelsk for begynnere.
Stor vekt på aktiviteter for å holde guttene i sjakk
Det var viktig å holde guttene unna bråk og de unge jentene i bygda, så det ble lagt stor vekt på aktiviteter også i fritiden. Det ble derfor anskaffet en fotball og dannet et fotballag, og i brakka ble det installert et radioapparat for musikk og nyheter. Kortspill var lov så lenge det ikke involverte penger. Noen av guttene dannet et lite band, og det ble diktet sanger – blant annet denne om Raknehaugen av Tormod Bekken.
Den største begivenheten var nok revyen i tre akter om kongen i haugen som ble satt opp i Folkets hus på Jessheim 23. og 24. september 1939. Revyen ble fremført av guttene selv, og som bidrag til kostymer sendte Kunstindustrimuseet med ilgods opp «to sjal og en yndig hatt»! Etter fremføringen ble det spilt opp til dans som varte helt til kl. 01.00 – halvannen time etter normal leggetid på lørdager.
Som vi kan lese ut fra arkivmaterialet må livet for de unge mennene på haugen ha vært relativt bra, selv om noen dro hjem tidlig på grunn av "længsel".
Sigurd Grieg selv var veldig engasjert i det store prosjektet, men etter hvert som de grov seg lengre og lengre inn i haugen uten å finne annet enn tømmer, dyreskjeletter, frø, en mystisk bit av et lårbein fra menneske og Anders Loranges flaskepost, forsvant håpet litt etter litt. Drømmen om kong Raknes grav så ikke ut til å gå i oppfyllelse.
Krigen inntok Norge og arbeidet på haugen måtte stanses 4. oktober 1940. Grieg ble en periode internert av okkupasjonsmakten, og da han etter krigens slutt skulle gjenreise haugen, var det uten å kunne vise til de storslagne resultatene han hadde håpet på før krigen.
Han skrev med stor skuffelse i sin avsluttende rapport fra oktober 1940 at «Det lar seg altså ikke med bestemthet fastslås om vi her står overfor en virkelig grav».
Selv om han hadde noen teorier om haugen som han kunne spunnet videre på, så tok han aldri opp tråden etter krigen. Han forlot da både Raknehaugen og arkeologien i sin helhet, og startet et nytt liv på Lillehammer hvor han ble til sin død i 1973.