Vite skal De det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får det vi behøver. Og derfor beder jeg Dem, min kjære herre, at De finner noen utvei til at det kan bedres, så at de, som er med meg, ei skal skilles fra meg for hungers skyld
Utdrag av Regesta b7, 76
På dette tidspunktet hadde svartedauden herjet i landet i flere tiår, og en ny pestbølge gjorde forsyningssituasjonen vanskelig. Kongens husholdning var avhengig av skatt fra jordbruksområdene som for en stor del ble betalt i matvarer. Det var nok ikke hos kjøpmannen i byen at dronningen vanligvis skaffet smør og kjøtt, og på grunn av pesten føk prisene nå i tillegg til himmels. Nå ble hun likevel nødt til å be kongen om å skrive til kjøpmann Vestfal for kjøpe mat på kreditt.
På dette tidspunktet hadde både hennes mann, kong Håkon Magnusson, og hennes far, kong Valdemar av Danmark, vært i konflikt med den nå stadig mektigere Hansaen i flere år. En skjør våpenhvile kom i stand i 1369, og da Margrete fikk brevet sitt skrevet kan kongen ha vært ved grensen for å sikre freden. Å henvende seg til kjøpmenn med tyskklingende navn var derfor antakelig ikke noe hun gjorde med lett hjerte.
En av årsakene til konflikten var at Hansabyene mente seg frastjålet store mengder gods og varer. Hva slags varer var det snakk om? I de bevarte klagebrevene fra Hansabyene nevner de noen av dem: øl, kjøtt og sild. Kongen innrømmet selv at deler av 25 pund safran som var stjålet fra kjøpmannen Mosseke fra Stralsund måtte leveres tilbake. Et norsk markpund tilsvarte på denne tiden omkring 214 gram. Vi snakker altså om over 5 kilo av verdens dyreste krydder, som på 1300-tallet var verdt eventyrlige summer.