Det blir forbudt å skjenke dameøl

Om høsten i år 1282 gikk det ut bud fra kong Eirik Magnusson om at utlendinger ikke lenger skulle få lov til å drive skjenkesteder i byen. Dameøl nevnes spesielt. Var det moren hans som sto bak? Det går i hvert fall klart fram at den nye loven hadde fått godkjenning både fra henne, fra kongens råd og alle de beste mennene i byen.

Tegning av en mann som holder i en bøtte ved siden av en stor tønne.

Ølbrygging på middelaldervis. Hausbuch der Mendelschen Zwölfbrüderstiftung. Band 1, Nuremberg 1426–1549. Stadtbibliothek Nürnberg, Falt i det fri.

Det blir nå forbudt å drive ølutsalg for alle andre enn de som eier hus og bryggeutstyr i Bergen. Det ble også forbudt å blande mjød og å selge den merkelige drikken damemungåt, eller som det heter i loven: Sua er ok aftekit miaðarbland. Biortappr ok dommu mungat (Norske middelalderdokumenter s. 173).

Det norrøne ordet mungát betyr noe sånt som lystens føde. Det var et svakt, hjemmebrygget øl som den gang tydeligvis også kom i en egen utgave for damer.

Når salget foregikk i lovlige former skulle vanlig mungåt ikke koste mer enn 15 penninger. Var damevarianten  billigere eller dyrere tro ? Det vet vi ikke.

Til tross for det poetiske navnet var nok denne typen øl uansett neppe regnet som det beste du kunne få. Mungåt var hverdagsølet. Men det var tross alt bedre enn melk. I Olav den helliges saga får vi vite at Sigurd Syr var litt av en gnier. Da Olav kom på besøk serverte han kjøtt og mungåt annenhver dag. De andre dagene skulle de få fisk og melk. Etter dette fikk stefaren til Olav et heller dårlig rykte blant mennene.

Det er ikke godt å vite hva som var forskjellen på det vanlige svake ølet som ble kalt mungåt og den spesielle damevarianten. Men når kongen og moren hans så seg nødt til å innføre strenge restriksjoner for å holde kontroll med salget av den tyder alt på at den var populær. 

Les mer:

Norske middelalderdokumenter (Nasjonalbiblioteket.no). Utgitt i 1973, redigert av Sverre Bagge, Synnøve Holstad Smedsdal og Knut Helle. Universitetsforlaget, Bergen.

Av Marianne Vedeler
Publisert 22. mai 2022 15:39 - Sist endra 20. juli 2022 14:40

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.