En grisefest som endte på dynga

Hvis vi skal dømme etter bevarte beinrester som blir funnet i middelalderbyene var svinekjøtt den gangen mindre populært enn både oksekjøtt, geitekjøtt og sauekjøtt. Men når fiffen først skulle kose seg med svinekjøtt, spiste de gjerne babygriser. Kjøtt fra gamle svin ser det ut til å ha vært mindre av hos de mektigste i samfunnet. I bispegården i Trondheim tyder for eksempel funnene på at de sjelden spiste svinekjøtt, men når de først gjorde det var det de unge grisene som gjaldt.

Flere av oppskriftene som er bevart fra middelalderen inneholder bacon. Andre  ganger er svinekjøtt brukt i kombinasjon med andre typer kjøtt. Her får du en oppskrift på en krydret pannerett med både hønsekjøtt og svinekjøtt.

 

• ½ kylling
• 300 gram svinekjøtt
• 4 hardkokte egg
• 7  sammenpiskede rå egg
• 1 klype kanel
• 1 klype pepper
• 1 knivsodd safran
• Salt etter smak

Skjær kylling og svinekjøtt i terninger. Stek terningene i en dyp panne. Trekk pannen av varmen og tilsett grovhakkede kokte egg. Pisk de rå eggene lett sammen og tilsett kanel, pepper, safran og salt. Hell alt over kjøttblandingen og sett pannen tilbake på platen. Legg på lokk og la retten steke til eggene har stivnet. Til denne retten kan du gjerne bruke kjøttrester.

Dette er originalen:

Mæn sculæ takæ høns kiøth swa sum sauth ær. oc swinæ kiøth oc latæ til harthæ æg hackæth. oc ra æg slaghæn wæl swo mykæt æssæ kioth ær oc latæ thær til cinamomum. oc pipær. oc safran stampæth. oc salt oc wællæ thæt samæn.

                                                           Håndskriftet Ny kgl. samling 70 R, 8vo.

 

Men hvordan skal vi løse gåten med biskopens lille gris? Når spedgris var regnet som en delikatesse, hvorfor kastet de da hele festmåltidet på dynga? Det er og blir et mysterium.