En moderne bakerovn fra middelalderen

Om høsten i året 1356 startet Arnald baker og kona Magdalena sitt eget bakeri i Oslo. Men det skulle likevel gå mange år før de fikk kongelig brev på at de fikk lov til å oppføre sin egen bakerovn på tomta. Dette vet vi fordi de to iherdige bakerne er blant svært få navngitte håndverkerne i bevarte privilegiebrev fra middelalderen. Men hvordan så bakerovnen deres ut? 

Bildet kan inneholde: tre, murstein, bygning, farger og nyanser, varme.

Bakerovn fra 1200-tallet i klosteret Fontenay. Foto: M. Vedeler

Vanlige folk hadde ikke sin egen bakerovn hjemme på kjøkkenet. For å få stekt surdeigsbrød og paier gikk de til bakeren. Men i klostrene, hos biskopen og hos kongen ble det bygget bakerovner.

Det er dessverre ingen slike ovner som er godt bevart i Norge. I Cistercienserklosteret Fontenay i Burgund derimot, bygget de et moderne bakeri på 1200-tallet som fremdeles er bevart med både ovn og pipe.

Selve ovnen er bygget etter samme prinsipper som vedfyrte bakerovner har blitt helt opp til moderne tid, også her hjemme. Man fyrer opp med ved inne i et lukket ovnsrom, og røyken slipper ut gjennom en mindre åpning i fronten og opp igjennom et pipeløp som er plassert direkte utenfor. Når ovnen er tilstrekkelig varm, lar man veden brenne ned, sprer glørne ut over gulvet i ovnen, og raker til slutt glør og aske ut på gulvet eller i et kar. I Fontenay er gulvet heldigvis dekket av store tykke steinfliser. Deretter feier du ovnsrommet, og det er klart til baking. Magasinvarmen inne i ovnen sørger for nok varme selv om det ikke er en dør i ovnen. Det er ikke noe problem å få disse ovnene opp i en temperatur på 300-350 grader celsius.

Bakeriet i Fontenay sett fra utsiden. Foto: M. Vedeler

Bakerovnen i Fontenay er svær. Mens min egen vedfyrte bakerovn som er bygget etter samme prinsipp måler 120x100 cm utvendig, måler ovnen i Fontenay 340x304 cm. Fra utsiden kan man tydelig se hvordan den er konstruert for å oppnå magasinvarme. Veggene er så tykke at ovnens innvendige mål er omtrent det halve av de utvendige.

Den originale pipen er fremdeles intakt. Den er bygget inn i en buet nisje, og det runde pipeløpet går langt opp over taket. Her hjemme ble det ikke vanlig å ha pipe i huset før etter middelalderen, men vi vet ikke helt hvordan dette var for storfolk og for fellesbakeriene.

Pipeløpet i bakeriet i Fontenay. Foto: M. Vedeler 

Da Arnald og Magdalena endelig fikk bygge bakeriet sitt i Oslo er det ikke utenkelig at bakerovnen deres ble bygget etter samme prinsipp som i Fontenay, men kanskje i en litt mer moderat utgave og uten pipeløp? Da måtte røyken finne veien ut gjennom et hull i taket.

Bildet kan inneholde: kunst, maleri, illustrasjon, visuell kunst, tegning.

Illustrasjon av et bakeri fra en 1400-talls tekst i Bodleian Library. Foto: Wikimedia Commons.

Av Marianne Vedeler
Publisert 10. apr. 2022 19:20 - Sist endra 10. apr. 2022 19:20

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.