En ring av melk

Sommermelk! I middelalderen var det først og fremst på denne tiden av året at du fikk tak i fersk melk. Da gjaldt det å få de verdifulle dråpene til å vare. Flatbunnede, runde kar laget av trestaver ble brukt til å «sette bort» melken for å skille ut fløte eller rømme. Helt opp til nyere tid har man gjort dette, og karene har hatt navn som «melkeringe» og «rømmekolle». Melkeretten ved samme navn er lett å lage.

Tegning av forsiden og baksiden av en stav.

Stav til melkebøtte fra middelalderen, funnet under utgravninger i gamlebyen, Oslo (C34011/G9120), Tegnet av Eva Bell.

Melken ble helt i det lave trekaret som så ble satt på et passe varmt og luftig sted. Etter en stund vil fløten eller rømmen (avhengig av om melka er fersk eller syrnet) legge seg øverst i karet og det blir mulig å skille melk og fløte/rømme.

Dersom man lar bittelitt rømme være igjen i melka, rører den godt inn og lar den stå i 1-2 døgn, får man et produkt som mange steder har samme navn som trekaret, nemlig melkeringe eller rømmekolle. Vi vet ikke sikkert om dette ble laget i middelalderen, men det er kort vei til å lage melkeringe når melka settes bort for at rømmen skal skille seg ut.

Prøv å lage melkeringe selv i sommer. Det er enkelt og smaker helt nydelig!

Oppskrift på melkeringe (2 porsjoner):

  • ½ liter helmelk
  • 2 toppede SS rømme 

Legg en skje rømme i to skåler, en i hver. Hell på litt melk og rør ut rømmen godt med skjeen. Hell på mer melk til skålene er fulle og rør godt. Sett skålene på et varmt og luftig sted, gjerne på en hylle høyt på veggen i en gang eller liknende. Det er viktig at rommet ikke er tett, god gjennomtrekk må det være. La skålene stå urørt i 1-2 døgn, til melka har stivnet. Sett skålene en liten stund i kjøleskap og server med f.eks smuldret kavring og honning.

Av Marianne Vedeler
Publisert 20. juni 2022 14:05 - Sist endra 20. juli 2022 14:39

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.