Hvor mye brød spiste munkene?

I middelalderens klostre var kostholdet strengt regulert og reglene nedskrevet. Derfor vet vi en del om hva som ifølge regelen skulle serveres til munker og nonner. Brød må ha vært en viktig del av kostholdet på alle årets dager, også i fastetiden.

Bildet kan inneholde: bord, servise, kunst, maleri, vindu.

Scene 31 fra Life of St Benedict, hvor Benedict serverer munkene. Freske I Benediktinerklosteret    Monte Oliveto Maggiore. Malt på begynnelsen av 1500-tallet. Foto: Wikimedia Commons WGA21581

 

Den daglige rasjonen av brød til de som fulgte St. Benedikts klosterregel er stor sett med moderne øyne. Der heter det:

«Et godt pund brød per dag må være tilstrekkelig, hva enten det bare serveres ett måltid eller man får både middag og aftens. (…)»

            (Benedict of Nursia 1931, 57)

Dagens brødrasjon, dekket med en serviett, skulle ligge ved hver kuvert ved bordet i spisesalen, som i et middelalderkloster ble kalt refektoriet.

Hvor mye er et pund? For å kunne forstå hvor mye brød som ble spist i klostrene må vi finne ut hva denne vektenheten egentlig betyr. Det kommer an på om det siktes til et såkalt monastisk pund eller et romersk pund. Da St. Benedikts regel ble skrevet på 500-tallet var vekten av et romersk pund omtrent 327 gram regnet med vår måleenhet, mens det monastiske pundet (også kalt Benediktinsk pund) tilsvarte omkring 500 gram. Benediktinere og Cisterciensere som holdt til i Norge i middelalderen kan også ha forholdt seg til et norsk Markpund, som tilsvarte omkring 214 gram på 1300-tallet. Dette betyr at et pund kan bety alt fra 214 til 500 gram brød.

Vekten av en brødskive varierer med melsort, hevemetode, innhold av korn og frø og en rekke andre ting. Likevel er det vanlig å si at en gjennomsnittlig norsk grovbrødskive veier omkring 40 gram. Hvis vi for moro skyld antar at munker og nonner i norske klostre veide brødet sitt etter Markpund, tilsvarte dagens brødrasjon ca fem gode brødskiver. Hvis de derimot brukte den monastiske vekta ville hver person få utdelt over 12 brødskiver per dag. Uansett om det ble utdelt fem eller tolv brødskiver er dette en ganske stor del av det daglige matkonsumet for en person. Det daglige brød får en ny mening!

Nordmenn er kjent for å spise mye brød. Dette lille tankeeksperimentet viser at det ikke er et nytt fenomen. Brød må også ha vært en særdeles viktig del av kostholdet i middelalderens klostre. Men det kan godt være at brødet var viktigere i klostrene enn for den vanlige kvinne og mann. Mange klostre hadde egne bakerovner. Dette fantes ikke i vanlige husholdninger, hvor man enten bakte brødet på en steinhelle eller gikk til bakeren med deigen og fikk den stekt i en «offentlig» bakerovn.

 

Takk til Professor Svein Gullbekk for informasjon om vektenhetene.

 

Les mer:

Benedict of Nursia 1931: The Rule of St. Benedict. Translated into English,, preface by W.K.Lowther Clarke. The Online Library of Liberty, Liberty Fund Inc. (oll. Libertyfound.org/titles/benedict-the-rule-of-st-benedict). Harvested 27.01.21

Ortved, E. 1927: Cistercieordenen og dens klostre i Norden, Schultz forlag, København.

Pettersen, G. 2013: Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280-1500, Riksarkivarien skriftserie 39, Oslo

Av Marianne Vedeler
Publisert 25. mai 2021 09:21 - Sist endra 25. mai 2021 09:21

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.