Paleobotanikk: studien av fortidens planter, slik som for eksempel frø og pollen.

Arkeologi: Studien av fortidens kulturer og mennesker gjennom materielle spor. Arkeologi er et eget fagfelt, men benytter seg ofte av naturvitenskapelig metoder som del av forskningen.

Skriftlige kilder:

Tekst som har blitt bevart for ettertiden. Med tanke på matkultur kan dette blant annet være:

  • Kokebøker
  • Lover
  • Runepinner

 

Osteologi: Studien av benvev, skjelett og knokler.

Bjarkøyretten: Den eldste versjonen gjaldt for Trondheim og føres tilbake til 1000-tallet, men den bevarte formen dateres til 1100-tallet. Viser at byene var skilt ut som egne jurisdiksjonsormråder.

Frostatingsloven: lovverk som dekket store deler av Trøndelag. Loven ble samlet og skrevet ned mellom 10-1200-tallet. De eldste overlevninger stammer fra 1200-tallet.

Gulatingsloven: Lovverk som dekket store deler av Vestlandet. Man antar at disse lovene går så langt tilbake som 900-tallet

Landsloven: 1274. Lovverk utstedt av Magnus Lagabøte som gjald for hele landet.

Byloven: 1276. Lovverk utstedt av Magnus Lagabøte. Gjaldt først for Bergen før de andre middelalbderbyene reviderte og brukte den.

 

Tidsperioder:

Vikingtiden: 790 til ca. 1050 e.Kr.

Middelalderen i Norge: perioden etter vikingtiden; ca. 1050 og frem til reformasjonen i 1537.

Tidlig middelalder: ca. 1050-1130

Høymiddelalderen: 1130-1350

Senmiddelalderen: 1350-1537

Denne perioden kjennetegnes blant annet ved innføringen av kristendommen, byoppkomst, tettere kontakt med utland og handelsreisende, samt sentralisering av kongemakten.

1537 → Etterreformatorisk.

Om Mat i middelalderen

I denne bloggen kommer vi til å formidle hva slags mat man spiste i middelalderen ved å se på småskaladyrking og matoppskrifter. Vi vil vise frem resultater fra forskningslaboratoriet og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle oss om en mangfoldig matkultur, spesielt i middelalderbyene, som besto av langt mer enn kjøtt og graut.