Paleobotanikk: studien av fortidens planter, slik som for eksempel frø og pollen.
Arkeologi: Studien av fortidens kulturer og mennesker gjennom materielle spor. Arkeologi er et eget fagfelt, men benytter seg ofte av naturvitenskapelig metoder som del av forskningen.
Skriftlige kilder:
Tekst som har blitt bevart for ettertiden. Med tanke på matkultur kan dette blant annet være:
- Kokebøker
- Lover
- Runepinner
Osteologi: Studien av benvev, skjelett og knokler.
Bjarkøyretten: Den eldste versjonen gjaldt for Trondheim og føres tilbake til 1000-tallet, men den bevarte formen dateres til 1100-tallet. Viser at byene var skilt ut som egne jurisdiksjonsormråder.
Frostatingsloven: lovverk som dekket store deler av Trøndelag. Loven ble samlet og skrevet ned mellom 10-1200-tallet. De eldste overlevninger stammer fra 1200-tallet.
Gulatingsloven: Lovverk som dekket store deler av Vestlandet. Man antar at disse lovene går så langt tilbake som 900-tallet
Landsloven: 1274. Lovverk utstedt av Magnus Lagabøte som gjald for hele landet.
Byloven: 1276. Lovverk utstedt av Magnus Lagabøte. Gjaldt først for Bergen før de andre middelalbderbyene reviderte og brukte den.
Tidsperioder:
Vikingtiden: 790 til ca. 1050 e.Kr.
Middelalderen i Norge: perioden etter vikingtiden; ca. 1050 og frem til reformasjonen i 1537.
Tidlig middelalder: ca. 1050-1130
Høymiddelalderen: 1130-1350
Senmiddelalderen: 1350-1537
Denne perioden kjennetegnes blant annet ved innføringen av kristendommen, byoppkomst, tettere kontakt med utland og handelsreisende, samt sentralisering av kongemakten.
1537 → Etterreformatorisk.
Recent posts
-
En uvanlig julefest med store konsekvenser 22. des. 2022
-
Det giftige måltidet 11. des. 2022
Om Mat i middelalderen
Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.