I middelalderen var honningen det viktigste søtningsmiddelet, og ble brukt i alt fra sauser til bakverk og alkohol. Sennepssaus med honning og eddik er en klassiker. Her i nord var det liten tilgang på sukker, og honning var derfor spesielt viktig her.
Munkenes tegnspråk ble utviklet så tidlig som på 1000-tallet, og fra et kloster i Cluny i Frankrike er det bevart en lang liste over hvilke tegn som skal brukes for ulike ord og uttrykk. De 118 tegnene som finnes på denne lista er sannsynligvis bare et slags rammeverk over tegnspråket som ble brukt. Mange av dem handler om mat. Ettersom cistercienserne hadde et felles sett med leveregler som gjaldt over hele Europa er det rimelig å tro at de samme tegnene også, i alle fall delvis, var i bruk på Hovedøya.
Tilbake til honningen. Denne deilige søte smaken av sommer. I Oslo drev de med birøkting på 1100-tallet. Det gikk tydeligvis ikke alltid like bra. Under en utgravning i gamlebyen oppdaget arkeologene store mengder med honningbier. Det var snakk om titusenvis av døde individer, antakelig en hel bikube. Det var ikke bare munkene som var glade i det søte, og vi får håpe at byboerne hadde andre bikuber de kunne sanke honning fra.
Hvis du vil vise tegnet for honning med munkenes tegnspråk gjør du det på denne måten: stikk ut tungespissen en liten stund og legg fingrende mot den som om du skulle slikke dem.
Pro signo mellis paulisper linguam fac apparere et digitos applica, quasi lambere velis.
Les mer:
- Kirk Ambrose 2006: A Medieval Food List from the Monastery of Cluny, Gastronomica, Vol. 6, No. 1, University of California Press