Tor spiser to okser til middag

1 mars er det fetetirsdag, og du kan spise så mye du vil.

Jotunen Hyme skal i følge et dikt fra middelalderen ha eid en gryte som var så stor at den kunne romme mat til alle æsene.

Bildet kan inneholde: tre, maleri, mytisk skapning, kunst, illustrasjon.

Tor fisker midgardsormen med et oksehode, etter å ha spist to hele okser til middag. Fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet, Árni Magnússon Institutt. Foto Wikimedia Commons

En gang spiste Tor to hele okser, og både vertskap og gjester måtte etterpå ut på fisketur for å skaffe mer mat. Oksehodene som ble slengt på bålet ble siden brukt som agn:

Kvar stut eit hovud
stuttare vart;
sidan vart dei
slengde på elden.
Mannen til Siv
for seg sjølv tvo uksar
åt upp heilt,
fyrr han hugast å sova.
(Hymeskvæde 15)
 
Hvis vi skal dømme utfra bevarte beinrester som er funnet i middelalderbyene, fortsatte folk lenge etter Tors tid med å hive innpå oksekjøtt. Når de først skulle spise kjøtt, var det særlig denne typen som gikk unna. Det har faktisk vært hevdet at nesten 90% av kjøttforbruket i Oslo kom fra storfe i middelalderen. Ved en av de største utgravningene i byen ble det funnet mer enn 23.000 bein fra storfe. Det ser ut til at de fleste dyrene var voksne da de ble slaktet, så tilgangen på mørt og ungt kalvekjøtt var nok ikke så god.

Kyrne ble solgt på byens torg, delvis i form av levende dyr og delvis som slakt. Vanskelige transportforhold må ha gjort det mer praktisk å frakte levende dyr som kunne gå inn til byen på egne bein. På den måten sikret man også at kjøttet holdt seg ferskt så lenge som mulig. Det er usikkert om mengder av levende okser og geiter i de trange bygatene ble oppfattet som et problem, men på slutten av 1200-tallet ble det i hvert fall laget et regelverk som bestemte at levende kyr og sauer ikke skulle selges noe annet sted enn på torget.  

På 1300-tallet ble det moderne i byene å bruke spesielle dryppkar av keramikk, som ble satt under det fresende grillkjøttet for å fange opp steikesjyen. På den måten fikk man også et deilig utgangspunkt for å lage en god saus ved å tilsette for eksempel druesaft, vin eller eksotiske krydder.

 

Av Marianne Vedeler
Publisert 28. feb. 2022 07:47 - Sist endra 28. feb. 2022 07:50

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.