Vi undersøker medisinplanter og fiskeoppdrettsanlegg på Hovedøya

Drev munkene på Hovedøya et økologisk oppdrettsanlegg hvor fiskene ble fôret med resirkulert matavfall fra klosterets kjøkken? Finnes det rester av medisinplanter gjemt i munkenes utedo? Dette er spørsmål vi håper å få svar på når vi fra 11-15 oktober skal gjøre arkeologiske undersøkelser på Hovedøya i Oslo.

"Karpedammen" på Hovedøya med klosterruinene i bakgrunnen. Foto: M. Vedeler

Munkene som holdt til på Hovedøya i middelalderen hadde strenge regler for hvordan de skulle leve og spise. De var det vi nå kaller pescetarianere. De spiste ikke kjøtt, men til gjengjeld besto kostholdet av masse fisk og grønnsaker, frukt og urter. Kunnskap om medisinplanter var viktig for å holde sykdommer på avstand.

Cistercienserne baserte seg på selvforsørgelse og eget landbruk, og nye klostre som ble opprettet i denne ordenen skulle etter regelen legges til et område utenfor byene hvor landbruk kunne drives og hvor det var adgang til fiskefangst. Saltvannsfisk var det rikelig av i Oslofjorden. I tillegg anla munkene på Hovedøya egne «karpedammer», oppdrettsanlegg for ferskvannsfisk, helt i tråd med Europas øvrige Cistercienserklostre. Man kan fremdeles se spor etter fiskedamanlegget et stykke sør for klostermurene på øya.

Steinsatte dreneringsgrøfter ble anlagt fra klosteranlegget og ned mot fiskedammene. En av disse løper fra kjøkkenet, hvor man fremdeles kan se rester av et stort, nesten kvadratisk oppmurt ildsted. I et hjørne er det også en «utslagsvask», med en skrå åpning gjennom veggen og en kum på innsiden som gav praktiske muligheter til for eksempel enkel skrubb av grønnsaker. En steinsatt renne fraktet utslagsvann og matavfall videre vekk fra boligområdet i retning fiskeoppdrettsanlegget. Kanskje fungerte matrester og spillvann også som føde for oppdrettsfisken? Karpefisken karuss er hardfør og altetende og er kjent for å kunne livnære seg av matavfall. Vi vil gjøre nye undersøkelser av resirkulasjonsanlegget, ta prøver fra kjøkkenrenna for å finne ut mer om hvordan dette systemet fungerte og hva slags matavfall det dreide seg om.

Bildet kan inneholde: vindu, berggrunn, anlegg, gress, vann.

Fra innsiden av kjøkkenet løper det en renne ut igjennom klostermuren. Foto: M. Vedeler

Cistercienserne hadde, i likhet med andre klosterordener, god kunnskap om plantenes legende egenskaper. Gjennom skriftlige kilder vet vi at klostrene ofte hadde urtehager fulle av medisinplanter. Men hvilke medisinplanter benyttet de egentlig på Hovedøya? Kanskje kan restene av munkenes utedo gi svar. Derfra løper det også dreneringsgrøfter. Vi vil ta prøver fra både utedoen og grøften utenfor for å forsøke å finne svar på hva slags medisinplanter som ble brukt. Dette kan vi finne ut mer om gjennom makrobotaniske analyser, pollenanalyse og analyser av gammelt DNA.

Velkommen på besøk til Hovedøya på onsdag 13 oktober 2021. Undersøkelsene er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum gjennom forskningsprosjektene FOODIMPACT  og REA:Life

Publisert 5. okt. 2021 15:52 - Sist endra 5. okt. 2021 15:52

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.