Program
16.00–16.30: «Menneskeåndens universalitet», nasjonen og rasene, ved Jon Røyne Kyllingstad.
Innlegget tar for seg instituttets vitenskapelige virksomhet i spennet mellom sammenlignende kulturvitenskap og nasjonsbyggende historieskriving, fredsbygging og nasjonalisme, politikk og vitenskap. Oppmerksomheten rettes mot de (tilsynelatende) paradoksale ideene om «kultur», «rase» og «menneskeåndens universalitet» som lå til grunn for instituttets arbeidsprogram, og hvordan dette påvirket utviklingen av fag som arkeologi, etnografi, antropologi, språkvitenskap og historie i Norge.
16.30–16.40: Om den internasjonale og nasjonale politiske konteksten for opprettelsen av instituttet, ved Bjørn Arne Steine.
Steine er historiker og leder for sekretariatet til Stortingets presidentskap og direktør. I doktoravhandlingen Fred, forskning og formidling: internasjonale studier i Norge og Sverige 1897-1940 og andre arbeider har han forsket på relasjoner mellom fredsarbeid, internasjonal politikk og vitenskap i første del av forrige århundre.
16.40–16.50: Det er først når et landskap er bebygd at det får en historie: samene som etnografisk folk, ved Jostein Bergstøl.
Jostein Bergstøl er førsteamanuensis i arkeologi ved Kulturhistorisk museum. Han har jobbet med arkeologisk kulturminneforvaltning og utgravningsvirksomhet, særlig i skogs- og fjellområder. Forskningen har dreid seg om jakt og fangst, samt etniske prosesser i møtet mellom samiske og norrøne folk.
Om boken
I boken Menneskeåndens universalitet. Instituttet for sammenlignende kulturforskning 1917-1940 kan man lese om Instituttet for sammenlignende kulturforskjeller som ble opprettet i kjølvannet av første verdenskrig. Instituttet skulle være en møteplass for akademikere fra tidligere fiendeland, en motvekt mot nasjonalistisk historieskriving, og skulle rette forskerblikket mot det som er felles for all menneskelig kultur.
Fra opprettelsen i 1922 og de neste par tiårene hadde instituttet en viktig nasjonal og internasjonal posisjon. Det skulle være en møteplass for akademikere fra tidligere fiendeland, en motvekt mot nasjonalistisk historieskriving, og skulle rette forskerblikket mot det som er felles for all menneskelig kultur.
Staten, Oslo kommune og Rockefeller-stiftelsen stod for finansieringen. Og navn som Marcel Mauss, Franz Boas og Marc Bloch hadde tilknytning til instituttet. Ledende norske arkeologer, historikere, lingvister, filologer, etnografer, folklorister satt i styret og instituttet fikk stor betydning for de humanistiske fagenes utvikling og samfunnsvitenskapenes framvekst i Norge.
Instituttets første store satsning var programmet for «arktisk kulturforskning», som skulle drive komparative studier av såkalte «arktiske kulturer» i Europa og Asia, men endte med å forske på samisk historie, språk, kultur og «rase».
Den neste store satsingen var «Bondesamfunnets utviklingsformer» som utviklet seg til en omfattende kartlegging av «bondesamfunnets» sosiale og kulturelle historie og forhistorie i Norge. Dette kan ses på som en videreutvikling av forskningstradisjoner med sterke røtter i 1800-tallets nasjonsbyggende historieskriving.
Boken Menneskeåndens universalitet. Instituttet for sammenlignende kulturforskning 1917–1940 er en nyutgivelse av Kyllingstads doktoravhandling fra 2008, og tar for seg instituttets tilblivelse og storhetstid på 1920- og 1930-tallet. Den viser hvordan instituttet var preget av både nasjonalistiske og internasjonalistiske aktiviteter og idealer og belyser instituttets paradoksale utvikling i spennet mellom sammenlignende kulturvitenskap og nasjonsbyggende historieskriving.
Boken er gitt ut av Novus forlag. Les mer om boken på forlagets nettsted.
Om forfatteren
Jon Røyne Kyllingstad er førsteamanuensis i vitenskapshistorie ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie, som er en del av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet forsket på ideer om rase, etnisitet, kultur og nasjon innen fag som antropologi, genetikk, arkeologi, historie. Han er nå leder for forskningsprosjektet Historicizing Intelligence – Tests, metrics and the shaping of contemporary society.