Avaldsnes' historie og arkeologi

Kongsgårdprosjektet Avaldsnes vil undersøke kongsgårdenes plass i det tidlige norske kongedømmet, og deres rolle i kongedømmets forhistorie gjennom det første årtusen e.Kr. Utgravningen går over to år, og prosjektet avsluttes i 2017.

 

Maleri av Avaldsnes fra 1779, ukjent kunstner. Bildet er i privat eie. Foto: O. VæringMaleri av Avaldsnes fra 1779, ukjent kunstner. Bildet er i privat eie. Foto: O. Væring

Avaldsnes i skriftlige kilder

Avaldsnes omtales som kongsgård i sagalitteraturen, både i kongesagaene og i de mer mytiske fornaldersagaene. Flere steder nevnes det at Avaldsnes har navnet sitt fra kong Augvald. Kong Augvald omtales som en erobringskonge og navnet hans er bl.a. tolket som kystherskeren (Vea 2004). Navnet er muligens et tilnavn, og fremhever forbindelsen mellom gården Avaldsnes, kontroll over kysten, og kongemakt.

Nordvegen mot sør, Avaldsnes i forgrunnen. Foto: Erik Kallevik

 

Avaldsnes nevnes ellers i sammenheng med hendelser som utspiller seg under flere de tidlige rikskongers opphold på gården. En av de mest kjente hendelsene er fra Snorres saga om Olav Trygvasons, der kong Olav tar livet av flere seidmenn (trollmenn) ved å binde dem på et skjær utenfor Avaldsnes. Skjæret ble oversvømt ved høyvann slik at seidmennene druknet. Lokal tradisjon sier at skjæret er det som ligger rett utenfor Avaldsnes og i dag bærer navnet Pipeskjær (Hernæs 1997:225).

På fastlandssiden av Karmsundet ligger et monument med fem bautasteiner. Sentralt i denne steinsettingen er det funnet en urnegrav fra romertiden. Et langt yngre sagn knytter monumentet til Olav den Hellige. Sagnet sier at kongen seilte gjennom Karmsundet i forbindelse med et besøk på Avaldsnes, da fem unge jenter stod i strandkanten og bød seg frem til kongen. Kongen skal ha ropt tilbake at der kunne de stå i sin skamløshet – og jentene ble til stein (Hernæs 1997:110). I dag bærer dette monumentet navnet "De fem dårlige jomfruer".

"De fem dårlige jomfruer". Maleri av Johan Ludvig Losting, 1843

Eier: Haugesund Billedgalleri

At Avaldsnes nevnes i forbindelse med flere rikskonger understreker stedets posisjon som en av de sentrale kongsgårdene på Vestlandet gjennom sen vikingtid og middelalder. Dette fremgår også av byggingen av Olavskirken på 1200-tallet og det faktum at kirken fikk status som kongelig kapell og derfor fylte viktige funksjoner i den kongelige administrasjonen (Helle 1999:67-83). Blant annet ble kongens Englandshandel styrt av prestene på Avaldsnes. Etter hvert som byene overtok som administrative sentra i høymiddelalderen, ble de kongelige oppholdene på Avaldsnes færre. Gården kom etter hvert i kirkens eie og har vært prestegård siden.

Arkeologien ved Avaldsnes

Gården Avaldsnes har en svært strategisk plassering langs det trange Karmsundet. Her var det mulig å bygge opp rikdom og makt gjennom kontroll over ferdsel og handel. Avaldsnesområdets maktpolitiske betydning er tydelig langt tilbake i tid, noe som fremgår av rike depotfunn fra slutten av steinalderen, ca. 1700-1800 f. Kr., og gravfeltet med de store bronsealderhaugene på Reheia (Hernæs 1997:38-42 og 45-54).

Avaldsnes mot sørøst. Foto: E. Kallevik

Også i jernalderen preges området av rike gravfunn, så som Flagghauggraven på selve Avaldsnes. Gravfunnet er Norges, kanskje også Skandinavias rikeste mannsgrav fra yngre romertid og inneholdt bl.a. et romersk gladius-sverd og importerte bronsekar (Hernæs 1997:98-110). Fra yngre jernalder viser to kjente skipsgraver i Grønhaug og Storhaug – begge ligger like nord for Avaldsnes – at området fortsatt var et maktsenter (jfr. Opedal 1998). Olavskirken fra 1200-tallet er nevnt. De arkeologiske levningene vi finner i Avaldsnes-området har paralleller til ulike andre skandinaviske lokaliteter, der vi også finner lignende maktsentra fra ulike perioder. Avaldsnesområdet synes imidlertid å være unikt ved å ha inneha en slik senterfunksjon i rundt 3000 år.

"Jomfru Marias synål". Foto: Egil Marstein Bauer

I løpet av de siste 20 årene er det gjort flere, mindre arkeologiske undersøkelser på Avaldsnes. Dette har resultert i funn av spor etter gårdsbosetning fra jernalder og middelalder på Avaldsnesets høyereliggende flater. Det har også blitt påvist spor av brygger, losseplasser, båtnaust og skipsvrak nede ved sjøen på Gloppe. De fleste av kulturminnene i havnen er fra middelalder og nyere tid, men det er også dateringer tilbake til eldre jernalder i den ene nausttuften (Elvestad og Opedal 2001:6, 77). Dette viser at det ikke bare har vært en langvarig bosetning, men også en varig bruk av den naturlige havnen på Avaldsnes.

Gloppe. Foto: Ørjan Iversen

 

 

Litteratur:


Elvestad, E. og A. Opedal (red.), 2001: Maritim-arkeologiske forundersøkelser av middelalderhavna på Avaldnes, Karmøy. AmS-Rapport 18, Stavanger.


Helle; K., 1999: Olavskirken 1250-1350 – Sognekirke og kongelig kapell. I S.I. Langhelle og B. Lindager (reds): Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Avaldsnes 750 år, s.55-103. Lokalhistorisk Stiftelse, Aksdal


Hernæs, P., 1997: Karmøys historie- som det stiger frem. Fra istid til 1050. Karmøy kommune, Kopervik.


Opedal, A., 1998: De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes. AmS-småtrykk 47, Stavanger


Vea, M. S., 2004: Torfæus på kong Augvalds grunn. I  A. I. Jakobsen (red): Den Nordiske Histories Fader. Karmøyseminaret 2002. Karmøy kommune

Publisert 8. nov. 2012 15:30 - Sist endret 10. des. 2012 11:54