English version of this page

Vikingskip på flyttefot

Om noen år flytter vikingskipene på Bygdøy inn i helt nye lokaler. Forberedelsene er allerede i gang, og en viktig oppgave er å finne ut hvor mye de veier.

Konservator Ander Helseth Nilsson i arbeid med veieprosessen av Osebergskipet

Konservator Ander Helseth justerer Wiresikring på Osebergskipets akterstevn

Foto: Tom A. Kolstad, Aftenposten

Hvorfor skal vikingskipene veies?

Det nye Vikingtidsmuseet blir et tilbygg til bygningen der skipene er utstilt i dag. For å komme til sitt nye hjem skal Osebergskipet fraktes ca. 100 meter.

For at skipene skal kunne flyttes på en trygg måte må de først veies. Når vekten er kartlagt vil ingeniører lage en flytterigg som sikrer skipene, men som samtidig ikke er så stor og tung at den ikke kan beveges.

Når skipet er kommet trygt på plass i nytt museum skal det bygges et nytt og forbedret støttesystem for å sikre at nasjonalklenodiene beholder sine smekre linjer i mange hundre år framover.

Veiingen har tre formål:

1. Finne skipenes totalvekt.

2. Kartlegge hvordan vekten er fordelt rundt i skipets kjøl, sider og stevner.

3. Undersøke hvordan treverket påvirkes av klimaet. Luftfuktigheten i dagens museum svinger mye med årstidene. Ved å la skipet stå på vekten i et år kan vi lese av hvor mye vekten endrer seg i de forskjellige målepunktene og dermed hvordan luftfuktigheten påvirker gjenstanden.

Veltesikringene fintilpasses  bordgangene i skipssiden
Foto: Tom A. Kolstad, Aftenposten

Hvordan blir Osebergskipet veid?

Skipet er i dag støttet av 25 vertikale støtter i jern langs skutesiden og under stevnene. Kjølen står på en kraftig spesialtilpasset bjelke.

På de vertikale støttene er det klemt fast kraftige braketter. Disse er laget slik at vekten kan overføres til et par digitale vekter (lastceller) på gulvet ved siden av støtten.

I bjelken under kjølen er det montert ni par solide beslag. På samme måte som ved de vertikale støttene løftes bjelken, og dermed kjølen på skipet, ved å skru på en mutter tredd på en gjengestang som går ned i lastcellene. Én omdreiing på mutteren hever skipet 2 millimeter, og det er nok til at vi kan se hva det veier.

Til sammen er det montert 68 lastceller som er organisert til 32 separate målepunkter. 

En av de mange brakettene som skal løfte de eksisterende støttene. Den blanke "pucken" er en av lastcellene som måler skipets vekt.
Foto: Tom A. Kolstad, Aftenposten

Selv om skipet bare så vidt skal løftes, må det sikres mot mulige endringer i stabiliteten. Det er montert veltesikringer inntil skipssidene som vil ta i mot hvis det verst tenkelige skulle skje og båten begynner å velte. I tillegg er stevnene og masten sikret med wire festet i veggene for å dempe uønskede vibrasjoner.

Hvordan vil flyttingen skje?

Hvordan flyttingen skal skje er ikke avgjort, men sannsynligvis vil skipene bli bygget inn i et rammeverk av kraftige stålbjelker som sikrer skipet mot formforandringer.
Kontaktpunktene med skipet vil bli polstret og støtdempet etter alle kunstens regler. Deretter vil rammeverket bli satt på hjul eller en midlertidig skinnegang og beveges svært langsomt (1 meter pr time?) for å minimere vibrasjoner og mulige støt.

Publisert 15. jan. 2018 09:32 - Sist endret 31. jan. 2019 10:41