Under en arkeologisk utgraving sommeren 2023 ble det funnet spor etter en monumental bygning i Øvre Eiker i nærheten av Drammen. Bygget som en gang sto der, var 16 meter bredt og konstruert med metoder som først ble vanlige over tusen år senere. Så langt har man avdekket 21 meter av bygningens lengde, men arkeologer antar at den kan ha vært mer enn dobbelt så lang. Karbondateringer bekrefter at bygningen ble reist en gang på 200-tallet.
– En bygning som er så stor og annerledes må ha representert noe helt spesielt. Kan det være en tidlig kongehall? Det er ikke utenkelig med en så sentral plassering i landskapet og rik tilgang til ressurser fra både land og vann, sier Jes Martens, førsteamanuensis i arkeologi og prosjektleder for utgravingen.
Spor etter Romerriket i Norge
Restene av bygningen er funnet på et jorde på Sem gård i Øvre Eiker utenfor Drammen. Dette området har en spesielt rik historie, og arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har tidligere foretatt flere metallsøk i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, to lokale detektor-ildsjeler samt en detektorklubb. I 2023 gjennomførte museet en utgraving finansiert av Riksantikvaren.
Stedet har hatt en optimal geografisk beliggenhet for handelsruter med skip og båter, og funnene vitner om en langvarig og utbredt handel og kontakt med store deler av Europa.
Det finnes også flere spor etter samhandling og kontakt med Romerriket. I 1854 ble det funnet rester av en enestående romersk vase i en myr i nærheten. Den såkalte «Solbergvasen» er et synlig bevis på at det pågikk handel mellom Romerriket og befolkningen langs Oslofjorden.
– Funnet som er gjort på Sem er spektakulært! Det har vært veldig spennende å følge utgravingen og vi er glade for at det gode samarbeidet mellom Kulturhistorisk museum, fylkeskommunen og detektorklubbene har gitt resultater, sier riksantivar Hanna Geiran, som selv var selv til stede under de innledende undersøkelsene.
Nordisk konge under romertiden?
Frem til nå har man antatt at de skandinaviske landene før vikingtiden var spredte regioner som ble styrt av høvdinger. Typiske hus fra denne perioden var 5-7 meter brede. Til sammenligning er bygningen på Sem 16 meter bred, og med et spenn på hele 9 meter mellom de takbærende søyler i konstruksjonen.
– Denne byggemetoden må ha stilt store krav til de som konstruerte bygget. Selv i moderne tid er det utfordrende å bygge et tak med spenn på 9 meter, sier Martens.
Hvordan taket og veggene har sett ut er vanskelig å si. Det eneste som er bevart av den staselige bygningen er hullene etter nedgravde stolper. En så bred konstruksjon må ha krevd et tak med stor hellingsgrad for å unngå for stor belastning av snødekke om vinteren. En hellingsgrad tett på 50 grader er ikke urimelig. Det ville gi en høyde på takryggen på omkring 11-12 meter. Til sammenligning er en klassisk fire etasjers bygård i Oslo ofte mellom 12 og 16 meter høy. Huset har derfor vært godt synlig i det åpne landskap der det lå.
Maktsenteret på Sem
- De eldste funnene i området stammer fra yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.)
- Stedsnavnet Sem skal komme fra «Sjøheim», hvilket viser til at Drammensfjorden omkring Kristi fødsel nådde helt inn til Hokksund og Sem.
- Helt frem til vikingtid kunne man seile store skip helt inn til Sem. Endringer i landskapet gjorde at stedet gradvis endret og til slutt mistet sin posisjon.
- Ifølge historiske kilder har det i middelalderen vært tingsted, kirke og herregård på Sem og på 1500-tallet ble Sem en del av Norges største godssamling før den ble Kongsgård/Lensherresete.
- Stedet har vært et maktsenter gjennom jernalder, vikingtid, middelalder og renessansen.
Konger og høvdinger
Frem til nå har man antatt at nordiske kongeriker ble etablert under vikingtiden på 900-tallet. Dersom den nyoppdagede bygningen representerer et hittil ukjent nordisk kongedømme, betyr det at det fantes en nordisk kongemakt 700 år tidligere enn man hittil har vært klar over. Et kongedømme som i så fall eksisterte samtidig som Romerriket regjerte store deler av Europa.
Flere historiske funn tyder på at det fantes et maktsenter i Norden under Romertiden. På Jylland og Fyn i Danmark er det funnet tusenvis av våpen og krigerutstyr fra denne tidsperioden som stammer fra Norge og Sverige. Disse våpnene må ha blitt fraktet dit av krigere i en hær som forsøkte å erobre makten over det vestlige Danmark. Denne hæren må har vært organisert fra et sted, og den som organiserte dem må ha hatt stor makt, sier Jes Martens.
– Gjennom historien har staslige og imponerende bygg vært brukt systematisk for å synliggjøre makt. Akkurat som det store huset på Sem. Det er derfor en sannsynlig teori at Sem var kongesetet som forsøkte å samle Sør-Skandinavia til ett rike under Romertiden, sier Martens.
Relatert
Kontakt
- Prosjektleder: Jes Martens
- Pressekontakt: Øivind Gulliksen