English version of this page

Vi graver etter vikingskip - dag for dag

Her kan du følge prøveutgravingene på Gjellestad. Hvor mye av skipet er bevart? Hvilke skatter gjemmer seg under jorden?

Gravemaskin som graver på Gjellestad-jordet, dag 1

Siden oppdateres alle hverdager under utgravingen.

Det ble en verdenssensasjon da arkeologer oppdaget et nytt vikingskip på gården Gjellestad ved Halden i Østfold i fjor. Før Gjellestad var det ikke oppdaget noe gravlagt vikingskip i Norge på over 100 år. Utgravingene som pågår nå er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune.

Mandag 26. august har arkeologene fra Kulturhistorisk museum satt spaden i jorda for å dokumentere hvilken tilstand skipet befinner seg i. Torva er skrapet bort med gravemaskin i dag, og i morgen fortsetter arbeidet for å komme ned til de relevante jordlagene. Arkeologene jobber seg nedover ved å fjerne ti og ti centimeter med jord, og jorden som fjernes skal både såldes og undersøkes med metalldetektor. 

Tirsdag 27.august er skipet funnet! 

På dag to av utgravingene ved Gjellestad har arkeologene funnet to rekker med nagler ved det som har vært den ene bordgangen til skipet, tre nagler på hver side av dreneringsgrødten som tidligere er gravd gjennom skipet. Naglene befinner seg ikke mer enn 30 centimeter under overflaten, og det var ikke spor av treverk så langt oppe. 

- Nå vet vi at den øverste delen av skipet er dårlig bevart. Det er ikke bevaringsforhold for treverk så langt oppe, og dårlig bevaringsforhold for metaller. Men dette er som forventet, sier arkeolog og prosjektleder Christian Rødsrud.

Det betyr ikke at det ikke kan finnes treverk lengre ned, og gravingen fortsetter i morgen. Matjorden de har fjernet over skipet såldes, og her er det funnet fragmenter av ødelagte nagler. 

Uavhengig av skipsfunnet har arkeologene også funnet bøylen til en spenne fra romertid eller folkevandringstid. Arkeologene fra Østfold fylkeskommune har funnet flere stolpehull fra langhus, og bekrefter dermed noen av de geofysiske undersøkelsene med faktiske funn.

- Vi er veldig fornøyd. Dette har vært en veldig bra dag to, sier Rødsrud.

Skipsnagler fra utgravingen på Gjellestad
Her ser vi tydelig noen av naglene som ble funnet på dag to av utgravingen. Foto: Fredrik Norland, Østfold Fylkeskommune.

Onsdag 28.august har arkeologene fra Kulturhistorisk museum brukt det meste

Den gamle dreneringsgrøften som er lagt gjennom skipet. Foto: Christian Rødsrud, KHM.   

av dagen på å tømme den gamle dreneringsgrøften som tidligere er gravd gjennom skipet.  

- Bunnen av grøfta ligger på 60 centimeter. Her er massene sandholdige, og bevaringsforholdene dårlige. Men, når vi kommer dypere enn 60 centimeter, håper vi på leirmasse hvor forholdene er bedre. Vi vet ikke, men det ser ganske bra ut, sier arkeolog og prosjektleder Christian Rødsrud.

Resten av dagen går med til å se på tilstanden rundt grøfta, og i morgen vil arkeologene se på grunnforholdene lengre ned.

Torsdag 29. august har vi funnet skipets avtrykk.

I dag har arkeologene funnet tydelige avtrykk i bakken av bordgangene fra skipet. Treverket er nedbrutt, og ikke mulig å løfte ut, men tydelig å se. (Se bildet under)

- Vi ser også rester av nedbrutt organisk materiale, kanskje fra annet gravgods eller detaljer på skipet, sier arkeolog og prosjektleder Christian Rødsrud. 

Rødsrud håper at skipet kan være bedre bevart under dreneringsrøret som går gjennom jordet. 

Arkeologene fra Østfold fylkeskommune har også  i dag avdekket stolpehull fra et nytt langhus i nordvestre hjørne av jordet, i tillegg flere stolper som muligens er et gjerde rundt deler av jordet.  Dette er et interessant funn, da det er uvanlig å finne så lange strekk med stolpehull. 

Ser du avtrykket etter bordgangene? Foto: Sigrid Mannsåker Gundersen, fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune

Fredag 30. August har arkeologene begynt å grave i skipet. 

Foto: Christian Rødsrud

Dagens oppdatering fra arkeolog og prosjektleder Christian Rødsrud: Nå har vi fjernet dreneringsrøret, og det er veldig smalt nederst i dreneringsgrøfta, så vi graver oss 20 cm inn mot midten av skipet for å få bedre plass til å vurdere tilstanden. Så nå står vi inne i skipet og graver. Vi graver stratigrafisk- lag for lag for å se hva som er jord, hva som kan være skipsgulv eller annet organisk materiale. Det går sakte, fordi dette må vi gjøre med graveskje. Det vil derfor gå noen dager med graving nå før vi kan si noe nærmere om tilstanden på skipet.

 

Mandag 2. september kan arkeologene bekrefte at skipet har blitt plyndret.

I likhet med de andre store skipsfunnene våre, er også denne graven blitt plyndret.

- Georadarbildene av skipet viste noe vi har tolket til å være en plyndringsgrop. Dagens graving har bekreftet dette. Vi har funnet tydelig spadestikk gjennom massene som opprinnelig var brukt til å støtte opp skipet med. Plyndringslaget kan følges helt frem til skipssiden, hvor plyndrerne trolig har tatt seg gjennom bordgangen, og videre inn i skipet for å finne levninger av de døde eller viktige gjenstander fra begravelsen. Vi skal imidlertid ikke følge laget videre inn i skipet i dette prøveprosjektet, sier arkeolog og prosjektleder Christian Rødsrud.

Vi vet foreløpig ikke noe om når skipsgraven ble plyndret, men prøver fra dette laget blir samlet inn for å radiokarbondateres.

- Vi har også funnet flere bruddstykker av gjenstander som har blitt ødelagt i forbindelse med innbruddet, men vi vet ikke hva de er enda. Vi fant flere ting av jern, det kan være nagler, men de må konservatorene rense og røntgenfotografere. Men en pyntenagle, som kanskje stammer fra et skrin, skiller seg ut.

Ser du det? Spadestikket ses til høyre. Til venstre ses fyllmassene som er lagt på plass for å støtte opp skipet (gulorange med brunlig bunnfyll). Spadestikket går gjennom dette laget og er synlig som gråhvite masser med litt brunt fyll på bunnen. Fyllet på bunnen representerer trolig masser som er dratt ut av skipet. De brune massene på toppen er matjord. Foto: Christian Rødsrud, Khm

Tirsdag 3. september har arkeologene på Gjellestad funnet det som har vært ei bøtte. På bildet ser vi tydelig en forhøyning, som altså er avtrykket av ei bøtte. Halve avtrykket er borte grunnet den gamle dreneringsgrøften som ligger her. 
- Det er tatt prøver av alt. Mikromorfologiprøver, hvor vi studerer jorden i mikroskop, vil kunne gi oss svar på om det har vært ei bøtte, og hva den var laget av. Prøver av jorda i bunnen av bøtta, vil kunne fortelle oss hva som har vært i den. I Osebergskipet ble det for eksempel funnet ei bøtte med epler, forteller Christian Rødsrud. 
Arkeologen er svært optimistisk med tanke på hva de neste dagene vil bringe. 
- Jeg har en sterk følelse av at vi kommer til å gjøre noen spennende funn etter hvert som vi kommer dypere ned i jordlagene, sier han.

Arkeologene fra fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune har nå gjort seg ferdig med sine undersøkelser av bebyggelsen rundt skipet, og har registrert og dekket over igjen. All aktivitet konsentreres nå om Gjellestadskipet.

Vi har nå avdekket en rekke med skipsnagler som representerer skjøter mellom bordganger i skipet. Foreløpig har vi avdekket 7 bordganger, og forventer ytterligere to eller tre før vi kommer til kjølpartiet. Avstanden mellom naglene er 19-20 cm og representerer bordgangenes bredde. 

Ved de nederste bordgangene er også nedbrutt treverk godt synlig, men det er ikke så godt bevart at det kan løftes opp. Bevaringsgraden forventes å forbedre seg på de dypestliggende bordgangene som enda ikke er avdekket.

Vi har også funnet avtrykk av det vi tror er en planke fra dørken i skipet. Denne er 24 cm. bred, men kan ikke følges i sin fulle lengde.
 

Forhøyningen viser tydelig hvor det en gang for veldig lenge siden har vært ei bøtte. 

 

- Her ser vi en skaring, altså en skjøt mellom to sideliggende bord. Bordene er her sammenskjøtet med tre skipsnagler. Selv om det er nedbrutt, så ser vi både avtrykk av treet og naglene. Vi har også håp om finne tetningsmateriale mellom bordgangene, selv om treet er borte. Det kan for eksempel være ull, sier arkeolog Christian Rødsrud.

Onsdag 04.September -  Arkeologene har avdekket en rekke med skipsnagler som representerer skjøter mellom bordganger i skipet. Foreløpig har de avdekket 7 bordganger, og forventer ytterligere to eller tre før vi kommer til kjølpartiet. Avstanden mellom naglene er 19-20 cm og representerer bordgangenes bredde. 

Ved de nederste bordgangene er også nedbrutt treverk godt synlig, men det er ikke så godt bevart at det kan løftes opp. Bevaringsgraden forventes å forbedre seg på de dypestliggende bordgangene som enda ikke er avdekket.

- Vi har også funnet avtrykk av det vi tror er en planke fra dørken i skipet. Denne er 24 cm. bred, men kan ikke følges i sin fulle lengde, forteller arkeolog Christian Rødsrud.

Torsdag 05. September - Her er kjølen på Gjellestad-skipet!

Arkeologer og historieinteresserte kan slippe jubelen løs etter at store deler av kjølen på Gjellestadskipet er funnet bevart. Torsdag gravde arkeologene fra Kulturhistorisk museum (UiO) og Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune seg inn til kjølen på det som i sin tid har vært et rundt 20 meter langt vikingskip. 

For arkeologene er dette en drøm som går i oppfyllelse. 

- Det er solid, hel ved vi har funnet. Den har sluppet taket i bordgangen, så det er litt uavklart hvordan det har sett ut. Men treverket i kjølen er i så god stand som vi hadde håpet, og det betyr at det vil være mulig å grave ut deler senere, sier Christian Rødsrud.

Å finne intakte deler av et vikingskip er ikke dagligkost, selv ikke for arkeologer. Følgelig var stemningen svært god på Gjellestad torsdag, en dag før undersøkelsene offisielt avsluttes og sakene pakkes sammen.

Det store spørsmål om hva man nå skal gjøre, forblir nok ubesvart en stund til.

- Nå skal vi bruke tiden framover til å bestemme oss for hva som skal skje. Det er mange elementer som må vurderes, sier Rødsrud.

Fredag 06. September - Slutt for denne gang.

I går oppdaget arkeologene at treverket i kjølen er i god stand. Og det er særlig utformingen av kjølen som overrasker utgravingsteamet.

- Sammenliknet med de andre vikingskipene er denne kjølen veldig smal og tynn (4,5 cm bred og 11 cm dyp). En teori er derfor at dette var et roskip, og ikke et seilskip. Samtidig har vi ikke sett mer enn 25 cm av en kjøl som opprinnelig har strukket seg over 20 meter, så det er for tidlig å fastslå hvilke egenskaper skipet har hatt. Først og fremst er det svært spennende at vi står overfor en konstruksjon som vi ikke kjenner fra andre skip, sier utgravingsleder Christian Rødsrud. 

Fremover blir det spennende å se hvilke svar kjølen kan gi. Arkeologene har tatt ut prøver av kjølen og vil forsøke å foreta en årringsdatering for å tidfeste når treet er felt, og dermed når skipet er bygget. 

I dag, fredag, er siste dagen av utgravingen. Hva som videre skjer med kjølen og skipet er ikke avklart. 

- Det er helt åpenbart at det går an å ta den ut. Men om det skal gjøres, og hva som skal skje med den etterpå er ikke diskutert ennå, sier Rødsrud.

Teamet er nå i gang med å blande og fyllte grøftene med en leireblanding for å gjøre det lufttett igjen. 

- Nå skal vi hjem å skrive rapportene på tilstanden og fatte bestlutningene for hva som skje i fremtiden, sier Rødsrud før teamet pakker sammen på Gjellestadjordet for denne gang.

Av Tea Kristiansen og Mari Parelius Wammer
Publisert 26. aug. 2019 15:57 - Sist endret 23. sep. 2020 08:37