Anette Sand-Eriksen

• Sand-Eriksen, Anette (2026). Revisiting the case of simple shaft-hole axes in southeast Norway through the lens of Poincaré sets. Primitive tider. ISSN 1501-0430. s. 219–233. doi: 10.5617/pt.13548. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen presenterer anvendelsen av Poincaré-metodologien innen arkeologisk GIS, et uformelt og utforskende analytisk rammeverk utviklet av Espen Uleberg. I artikkelen argumenters det for den potensiale i å analysere mangfoldige og "rotete" arkeologiske datasett. Studien fremhever det teoretiske grunnlaget ved metoden, som her videreutvikles, og resultatene bidrar til å demonstrere dens verdi som et «verktøy for å tenke med» og gjennom dette avdekke samspillet mellom menneskelige og miljømessige faktorer over tid. Helt eksplisitt gjenbesøker studien de enkle skafthulløksene fra senneolitikum og tidlig bronsealder i sørøst-Norge. Den utforskende GIS-analysen bruker Poincaré-metodologien til å avdekke tidligere oversette romlige mønstre, som sammenhengen mellom enkelte av skafthulløks-typene og elver. Disse mønstrene antyder en funksjon som ikke kan beskrives til kun agro-pastorale formål, som avskoging, men at øksene sannsynligvis ble brukt til andre skogsrelaterte erverv, som tømmerhogst og -utvinning relatert til fløting og ressursforvaltning. Resultatene gir videre en innsikt i relevansen av eksisterende typologi for enkle skafthulløkser i (sørøst) Norge, der det argumenteres for at selv om typologien fanger opp noen nøkkelaspekter relatert til primær funksjon og bruk, trenger denne videre revisjon, noe som peker mot en fremtidig retning for studier av denne øksetypen i arkeologisk forskning.

• Sand-Eriksen, Anette; Farrell, Michelle; Høeg, Helge Irgens & Løvschal, Mette (2026). A forested form of life: Southeast Norway in 2350–500 BCE. Frontiers in Environmental Archaeology. 5. doi: 10.3389/fearc.2026.1794721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For much of prehistory, the landscapes of southeast Norway were deeply shaped by dense forests. Yet archaeological narratives of the period from around 2350 BCE onward—the Late Neolithic and Nordic Bronze Age—have largely emphasized episodes of forest clearance and agrarian expansion, mirroring human-landscape developments elsewhere in Scandinavia. This focus has left more persistent landscapes and their associated “forms of life”, particularly those linked to forested environments, largely unexplored. To understand how people continued to inhabit and work within wooded surroundings, even after establishing farmsteads, this study adopts a different perspective. Using REVEALS to reconstruct Late Neolithic and Bronze Age vegetation from an extensive palynological dataset, we examine the diversity and socio-economic potential of forests in southeast Norway. By integrating these reconstructions with archaeological evidence, we propose the concept of a forested form of life: a sustained livelihood rooted in differentiated forest use and management. This reframing positions the southeast Norwegian forests not as passive backdrops to deforestation, but as actively maintained, co-shaped environments. In doing so, the paper highlights the dynamic role of forests as social and historical ecologies, offering a neglected perspective on human-environment relations in the Scandinavian Bronze Age.

• Sand-Eriksen, Anette (2025). Skeive blikk. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 138(2), s. 11–15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om skeiv arkeologi nødvendigvis er og skal være langt mer enn å bare synliggjøre samkjønnede relasjoner i forhistorien, er det like fullt nødvendig å også dvele ved slike eksplisitte "uttrykk", og spesielt hvordan de som "brudd" med det heteronormative samfunnet som vår forskning eksisterer innenfor, nødvendigvis skal eller må forklares, rettferdiggjøres og aller helst tildeles en funksjon. I denne korte kommentaren skal jeg, med utgangspunkt i et lite utvalg skandinaviske helleristninger datert til bronsealderen (1700-500 f.v.t.), ta et oppgjør med slike rasjonaliseringer innenfor det Judith Butler (1990) kaller 'den heteroseksuelle matrise’ som en sosial konstruksjon av vår egen tid, og gjennom dette argumentere for verdier av skeive blikk i arkeologisk forsking på mer generell basis.

• Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak; Ødegaard, Marie Kjærnet; Loftsgarden, Kjetil; Damlien, Hege & Nielsen, Svein Vatsvåg [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Assessing the Development in Open Access Publishing in Archaeology: A Case Study from Norway. Open Archaeology. 11(1). doi: 10.1515/opar-2025-0044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines open access (OA) publishing within archaeology by using Norway as a case study. The authors present data on research publications (n = 1,517) produced by archaeologists at Norwegian universities between 2010 and 2021 and classified according to their OA status. The aim is to analyze trends in OA publishing during this period and assess how it aligns with official policies and initiatives from lawmakers, funders, and institutions. The findings indicate a growing proportion of OA publications, with scientific journals emerging as the primary publishing platform during the period. The archaeological publications are also compared with other academic sectors, and the study reveals that the field of archaeology is progressing toward OA at a fast rate compared to the broader humanities sector but slower compared to other academic sectors. The authors suggest that the increasing prevalence of OA publications can primarily be attributed to national and institutional guidelines, rather than changes in researcher behavior, although this works in tandem.

• Sand-Eriksen, Anette (2025). Building Small, Living Large: A Corpus of South-Eastern Norwegian Settlement Evidence, 2350–500 BC. European Journal of Archaeology. ISSN 1461-9571. doi: 10.1017/eaa.2024.50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines settlement evidence from south-eastern Norway during the Late Neolithic and Bronze Age, revealing unique aspects of regional architectural and social organization. Notably, smaller and uniform house sizes suggest a divergence from the monumental power displays seen in southernmost Scandinavia. The uniformity in house sizes and significant spatial distances between contemporary houses imply a social structure akin to segmentary societies with symmetrical power relations, reliant on mobility and mixed subsistence practices. Changes in settlement patterns and house sizes during the Late Bronze Age could have been the result of increased social stratification or responses to population growth. Overall, the settlement patterns and house sizes in south-eastern Norway reflect a society that, while connected to the broader Nordic Bronze Age world, developed distinct social and economic strategies. These findings highlight the importance of considering regional variations and responses to environmental and social challenges in prehistoric societies.

• Solheim, Steinar; Zilmer, Kristel; Zawalska, Judyta; Vasshus, Krister S.K.; Sand-Eriksen, Anette & Kimball, Justin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Inscribed sandstone fragments of Hole, Norway: radiocarbon dates provide insight into rune-stone traditions. Antiquity. ISSN 0003-598X. 99(404), s. 422–439. doi: 10.15184/aqy.2024.225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The development of runic writing (the early Germanic alphabetic script) and the practice of inscribing runes on stone are difficult to trace, particularly as rune-stone inscriptions are rarely found in original and/or datable contexts. The discovery of several inscribed sandstone fragments at the grave field at Svingerud, Norway, with associated radiocarbon dates of 50 BC–AD 275, now provide the earliest known context for a runestone. An unusual mixture of runes and other markings are revealed as the fragments are reconstructed into a single standing stone, suggesting multiple episodes of inscription and providing insight into early runic writing practices in Iron Age Scandinavia.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel Johan (2023). Late Neolithic and Early Bronze Age settlements and agro-pastoral developments in the Oslo Fjord area, southeastern Norway. Danish Journal of Archaeology. ISSN 2166-2282. doi: 10.7146/dja.v12i1.134206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The transition to the Late Neolithic (c. 2350 BCE) is characterised by large-scale cultural and economic changes across southern Norway, connected to the spread of a cultural package with an unprecedented homogeneity, consisting of the introduction of the two-aisled houses, farming and several new technologies. Although material components belonging to this cultural package spread fast in southern Norway, the Oslo Fjord area included, there has been a lack of (two-aisled) houses and clear evidence of the breakthrough of farming in this area.
 In this article, we aim to create a proxy for better understanding the agricultural developments and the trajectories of the early farm-based settlements in the aftermath of the LN revolution. This is done through studying the settlement material from three selected case areas around the Oslo Fjord, alongside a larger body of radiocarbon-dated buildings, cereals and cultivation layers. Our results show a delay in the onset of crop farming compared to the establishment houses in the region, which also contrasts the more abrupt changes in the material culture around 2350 BCE. This demonstrate the likelihood of a more gradual and adaptive farming development in this particular area of southern Norway.

• Sand-Eriksen, Anette (2023). Exploring Affordances: Late Neolithic and Bronze Age settlement locations and human-environment engagements in southeast Norway. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. doi: 10.1080/00293652.2023.2262463. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the concept of affordance at its core and a method developed to assess settlement site locations using GIS, this paper aims to provide an improved and more nuanced understanding of the placement of longhouse settlements in the landscape during the Late Neolithic (LN) and Bronze Age (BA), and address what these locations can tell us about past human–environment relationships. While the results align with many of the criteria outlined in previous research on site locations, the study also reveals some temporal and spatial differences within the study area of southeast Norway, suggested to reflect specific relations and local affordances visible through the composition of site location variables. The results strongly indicate that the region’s woodlands heavily influenced LN/BA people and that the many different affordances of the forest likely were fundamental constituents of their life. The developed method and the results of the analysis also indicate the existence of some meaningful distances between where people situated their houses and certain variables, albeit varying slightly over time.

• Szilágyi, Kata & Sand-Eriksen, Anette (2021). Medieval Norwegian Wooden (Stave) Churches: Built Heritage and Places of Memory. Hungarian Archaeology E-Journal. ISSN 2416-0296. 10(1), s. 30–40. doi: 10.36338/ha.2021.1.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette & Nordlie, Erlend (2020). The High-Medieval Royal Manor Complex. I Skre, Dagfinn (Red.), Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. De Gruyter Brill. ISSN 9783110425796. s. 395–463. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book discusses the 1st-11th century developments that led to the formation of the three Scandinavian kingdoms in the Viking Age. Wide-ranging studies of communication routes, regional identities, judicial territories, and royal sites and graves trace a complex trajectory of rulership in these pagan Germanic societies. In the fi nal section, new light is shed on the pinnacle and demise of the Norwegian kingdom in the 13th-14th centuries. The book seeks to revitalise the somewhat stagnant scholarly debate on Germanic rulership in the first millennium AD. A series of comprehensive chapters combines literary evidence on Scandinavia’s polities, kings, and other rulers with archaeological, documentary, toponymical, and linguistic evidence. The picture that emerges is one of surprisingly stable rulership institutions, sites, and myths, while control of them was contested between individuals, dynasties, and polities. While in the early centuries, Scandinavia was integrated in Germanic Europe, profound societal and cultural changes in 6th-century Scandinavia and the Christianisation of Continental and English kingdoms set northern kingship on a different path. The pagan heroic warrior ethos, essential to kingship, was developed and refined; only to recur overseas embodied in 9th–10th-century Vikings. Three chapters on a hitherto unknown masonry royal manor at Avaldsnes in western Norway, excavated 2017, concludes this volume with discussions of the late-medieval peak of Norwegian kingship and it’s eventual downfall in the late 14th century. This book’s discussions and results are relevant to all scholars and students of 1st-millenium Germanic kingship, polities, and societies.

• Sand-Eriksen, Anette; Skre, Dagfinn & Stamnes, Arne Anderson (2020). Hvordan har metallgjenstander funnet veien til pløyelaget?Resultater fra et metodisk prøveprosjekt på Storhov i Elverum. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 22, s. 75–94. doi: 10.5617/pt.8395. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Due to increasing hobby metal detecting, archaeological museums receive thousands of finds each year. To improveour understanding of their depositing history and possible connection to structures beneath the plough-zone, theDirectorate for Cultural Heritage selected the find-rich field at Storhov in Elverum for a pilot study. This article presentsan outline of the results from the three-part methodological survey at Storhov; comparing and assessing metaldetecting finds, results from archaeological excavation, and interpretations from GPR survey on the site.In light of these results, the article discusses how the metal detecting finds ended up in the ploughsoil. Based on types,dates and distribution of finds and structures, we conclude that most of the finds – ornaments, tools, and small itemscarried in a belt or in a pouch – were distributed through manuring or lost while working in the field. Thus, whensystematic metal detecting on a site predominantly produces such finds, it is a suitable method to bring forth informationon cultivation in the Iron and Middle Ages. The results also suggest that in sites where such metal finds dominate, thereis potential for finding remains from settlements and graves, either on the site or nearby. However, such finds cannot beregarded as a reliable guidance to the precise location of such structures – if at all preserved. We regard our analysisand tentative conclusions as a step towards developing a methodological package and a set of assessment criteria forheritage management of the metal rich sites and research on the finds.

• Melheim, Anne Lene & Sand-Eriksen, Anette (2020). Rock art and trade networks: From scandinavia to the italian alps. Open Archaeology. doi: 10.1515/opar-2020-0101. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article uses rock art to explore potential bonds between Scandinavia and Italy, starting in the second half of the third millennium BCE with the enigmatic Mjeltehaugen burial monument in coastal western Norway and its striking rock art images, and ending in the first millennium BCE with ship motifs in inland Val Camonica, Italy. While the carved dagger on the Mjeltehaugen slab is unique in its Nordic setting, such weapon depictions are frequently seen on the Continent, e.g. in South Tyrol, and more often in later Nordic rock art. Strong evidence of trade relations between the Italian Alps and Scandinavia is found c. 1500–1100 BCE when the importation of copper from South Tyrol coincided with two-way transmission of luxury items, and again in a different form, c. 1000–700 BCE when strong similarities in burial traditions between the two areas may be seen as evidence of direct cultural connections or a shared cultural koiné. In order to understand the social fabric of these relations and how they unfolded through time, the authors discuss several different models of interaction. It is hypothesised that rock art practices played a role in establishing and maintaining durable social relations, through what we consider to be a two-way transmission of symbolic concepts and iconography during seasonal meetings related to trade and travel.

• Prescott, Christopher; Sand-Eriksen, Anette & Austvoll, Knut Ivar (2018). The Sea and Bronze Age Transformations. I Holt, Emily (Red.), Water and Power in Past Societies. SUNY Press. ISSN 9781438468754. s. 177–198. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Along the western Norwegian coast, in the northwestern region of the Nordic Late Neolithic and Bronze Age (2350–500 BCE) there is cultural homogeneity but variable expressions of political hierarchy. Although new ideological institutions, technology (e.g., metallurgy and boat building), intensified agro‑pastoral farming, and maritime travel were introduced throughout the region as of 2350 BCE, concentrations of expressions of Bronze Age elites are intermittently found along the coast. Four regions—Lista, Jæren, Karmøy, and Sunnmøre—are examined in an exploration of the establishment and early role of maritime practices in this Nordic region. It is argued that the expressions of power and material wealth concentrated in these four regions is based on the control of bottlenecks, channels, portages, and harbors along important maritime routes of travel. As such, this article is a study of prehistoric travel, sources of power, and maritime landscapes in the Late Neolithic and Early Bronze Age of Norway.

• Sand-Eriksen, Anette (2017). Avaldsnes - Et ukjent kongsgårdsanlegg. Alle tiders. ISSN 1891-9219. s. 48–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2017). Mjeltehaugen: Europe’s northernmost Bell Beaker expression? I Bergerbrant, Sophie & Wessman, Anna (Red.), New Pespectives on the Bronze Age. Proceedings of the 13th Nordic Bronze Age Symposium held in Gothenburg 9th to 13th June 2015. Archaeopress. ISSN 9781784915988. s. 7–19. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Sand-Eriksen, Anette; Axelsen, Irmelin & Pedersen, Unn (2026). #34 Folkeforskning i arkeologi - Arkeologi på rappen | Podcast on Spotify. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En Arkeologi på rappen SPESIAL: Hvem eier egentlig fortiden? Folkeforskning ble et sentralt tema i utgave 27 av Primitive tider – nå går vi i dybden. I denne første episoden utforsker vi sammen med Irmelin Axelsen (Kulturhistorisk museum) og Unn Pedersen (UiO) hvordan frivillig innsats har formet norsk arkeologi fra 1800-tallet og helt frem til i dag. Hvilke muligheter og utfordringer har det skapt – og hvor kan veien gå videre?

• Sand-Eriksen, Anette & Biørnstad, Lasse (2026). Arkeologenes morsomste funn:– Egentlig litt sykt at et menneske kan ha tygd på den her for 6.000 år siden, og nå holder jeg den. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En liten, brun klump er arkeolog Anette Sand-Eriksens favoritt. Den lukter fortsatt av barnåler 6.000 år senere.

• Sand-Eriksen, Anette & Henriksen, Rasmus Dyrvig (2026). – Det er sjeldent å finne noe som dette - l-a.no. [Journal]. Lindesnes Avis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeolog Anette Sand-Eriksen har vært med på utgravinger av både vikingskip og vikinggraver. Likevel er en liten klump med harpiks funnet på Ime for seks år siden, blant favorittfunnene hennes.

• Austvoll, Knut Ivar & Sand-Eriksen, Anette (2026). Networks of Consensus. House-size variation, cooperation and power in the Nordic Bronze Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2025). Forhistoriske tatoveringer. Klassekampen. ISSN 0805-3839. 57(152), s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2025). Hva betyr egentlig figurene på disse flere tusen år gamle steinene? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2025). Forested Farmers: Rethinking Dwelling and Mobility in Late Neolithic and Bronze Age Southeast Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Melheim, Anne Lene & Sand-Eriksen, Anette (2024). Hva blir fremtiden for den 6000 år gamle bergkunsten i Bremanger? Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2023). Temmet vi grisen, eller var det omvendt? Klassekampen. ISSN 0805-3839. 53(7), s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2023). Skogsbønder på Østlandet? Klassekampen. ISSN 0805-3839. 12(67), s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2022). Late Neolithic and Early Bronze Age agricultural developments in the Oslo Fjord area, Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like in most other parts of northwest Europe the transition to the Late Neolithic (c.2350 BC) was a time with large-scale cultural and economic changes in the Oslo Fjord area. A significant part of this watershed was the final breakthrough of farming. Over the last decades, scholars have strongly argued that these changes were initiated by a northward migration of agro-pastoral people. For long it has been a lack of data from the Late Neolithic and Early Bronze Age farming societies in the Oslo Fjord area, and therefore also an absence of detailed information that can be used to study the outcome of the Late Neolithic transition in the region. However, recent archaeological excavations have provided data that bring nuances to the developments in the early farming communities. As we will argue, this could point towards a more complex development trajectory than hitherto stated. Drawing from cases studies and aggregated data from the region, our aim is to provide a better understanding of the agricultural developments in the aftermath of the Late Neolithic revolution. With two newly excavated complex settlements at Løveskogen and Opstad as vantage points, as well as by implementing the historical process prior to the Late Neolithic transition, we seek to demonstrate how farming societies gradually and in (balanced?) steps adapted to their new environment in the Oslo Fjord region.

• Sand-Eriksen, Anette (2022). The Case of Sus. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The relationship between humans and pigs predates most, if not all other human relationships with domesticated food animals. Already around 8,500 years ago, wild pigs/boars (Sus scrofa) became domesticated in multiple sites around the world, subsequently entering Europe during the Mesolithic period and Northern-Europe from around 4000 BCE. In a longue duree perspective, however, the domestication history of the modern pig (Sus scrofa domesticus) is a bit of an archaeological puzzle. This is partly a result of pigs being one of the few animals domesticated several, independent times across the globe and partly due to the difficulties distinguishing between the wild and the domestic Sus in the archaeological record. Setting the osteological and natural science aside, what made humans decide to domesticate the pig? An animal, which compared to all other domesticated food animals, do not have a by-product. So why did humans transcend from hunting to husbandry? Could it perhaps be that pigs actually domesticate themselves? Alternatively, was it a co-constructive domestication, and subsequently a more-than-human effort? In this paper, I will apply a combination of Niche Construction Theory (NTC) and Optimal Foraging Theory (OFT) alongside Assemblage theory to explore the prehistoric relationship between humans and pigs from a conceptual point of view. Within this framework, I will consider both primary and compounding / secondary dynamics in this particular domesticating relationship. Drawing on archaeological examples, I will explore how the long history of the human-pig relationship challenges our idea of a clear boundary between nature and culture, and human and nature.

• Sand-Eriksen, Anette (2022). Scaling and evaluating Late Neolithic and Bronze Age settlement sites in South-Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In South-Eastern Norway, rock art sites, grave mounds, and various stray finds and hoards point to extensive networks and activity during the Late Neolithic and Bronze Age. What we have had little knowledge about in this region, however, are the actual settlements and the daily way of life in and around them during the LN and BA. However, since the first evidence of farm-based settlements in South-Eastern Norway were excavated in the early 2000s, the known number of buildings dated to LN and BA has increased considerably. A recent aggregation of the settlement material, mainly through reviewing unpublished excavation and survey reports, have resulted in a database of a little over 100 buildings from South-Eastern Norway. Based on this material, this paper has a two-folded purpose. Firstly, through in-depth analysis of the placement of the settlement material in GIS (overlay), the paper will present some preliminary results scaling the settlements’ location type, placement, patterns and (likely) subsistence strategies. Secondly, based on these observations, an evaluation whether these settlements are results of elite authorities or cooperative polities will be undertaken, seeking to explore (overarching) interaction networks and examine the dynamics of organizational variability within human groups over time.

• Sand-Eriksen, Anette (2021). Graver og smievirksomhet fra (eldre) jernalder på Ringerike. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette & Koxvold, Lucia Uchermann (2020). Hva er det vi har funnet på Kanten? Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2020). Med sjøutsikt i mesolitikum. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette; Koxvold, Lucia; Hårstad, Silje & Granados, Tina Jensen (2020). Arkeologi på Kanten. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2019). Fra null til gull – ei smedgrav på Harkmark. [Internet]. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2019). En dolk, en åker og mange stolper – spor av brosealdergården i Tjølling. [Internet]. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette (2017). Kongsgårdsanlegg på Avaldsnes graves frem. [Internet]. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Prescott, Christopher; Austvoll, Knut Ivar & Sand-Eriksen, Anette (2016). The Sea and Late Neolithic/Bronze Age transformations. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den tidligste metalltiden i Norge innledes langs norskekysten. Gjennom sen-neolitikum og bronsealderen (2350-500 f.Kr.) er den materielle kulturen langs kysten bemerkelsesverdig homogen mens uttrykkene for politisk hierarki varierer. Selv om nye politiske institusjoner, teknologier (metallurgi og båtbygging), gårdsbasert jordbruk (korn og tamdyr) og maritim reise er introdusert gjennom hele regionen, så er uttrykkene etter bronsealdereliten kun funnet stedvis langs kysten. Fire regioner – Lista, Jæren, Karmøy og Sunnmøre – er brukt for å utforske etableringen og den tidlige rollen til maritime praksis i de kystnære strøkene. Vi argumenterer for at maktuttrykket og den materielle rikdommen, som konsentreres til disse fire regioner, er basert på kontroll over flaskehalser, seilingsled, båttrekk og havner langs viktige maritime ferdselsårer.

• Sand-Eriksen, Anette (2015). De dekorerte Mjeltehaughellene - et klokkebegeruttrykk? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mjeltehaugen er et gåtefullt og enestående gravfunn i norsk forhistorie, og den monumentale haugen er sentralt plassert langs skipsleden i Vest-Norge. Den har inneholdt en eller flere rikt dekorerte gravkister bestående av båtfigurer og geometriske bånd, og dekoren virker å representere en blanding av lokale eller regionale ristningstradisjoner med kulturpåvirkning langveis fra. Det har blant annet blitt hevdet at båtfigurene trolig tilhører den tidlige utviklingen av bronsealderbåtene, mens det har blitt påpekt at de geometriske båndene har tilsynelatende likheter med dekor typisk for klokkebegerkulturen. Det er resultatene fra undersøkelser av disse dekorerte gravhellene jeg vil legge frem. Gjennom komparative analyser av sammenlignbare mønster satt i et handlingsteoretisk rammeverk skal jeg vise hvordan dekoren er et uttrykk for sosial identitet, der stil fungerer som et aktivt kommunikasjonsverktøy. Målet er å teste ut om det er mulig å identifisere kulturhistoriske forbindelser i de dekorerte Mjeltehaughellene, som forhåpentligvis ikke bare bidra i diskusjonen om, men også i etableringen av den kontinentale klokkebegerkulturens tilstedeværelse i Skandinavia.

• Sand-Eriksen, Anette (2024). Houses of their own. The emergence of farmsteads and the persistence of mobile living in southeast Norway, 2350–500 BCE: Explorations towards the Nordic Bronze Ages. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the Late Neolithic and Bronze Age in southeast Norway (c.2350–500 BCE), focusing on a newly identified corpus of permanent settlements comprising 149 buildings across 56 sites. These settlements are analysed in conjunction with a wide array of archaeological and palaeoecological records presented in five scientific papers, which in the thesis are synthesised to contribute to the overarching aim of writing a Bronze Age narrative of southeast Norway. The results highlight the role of southeast Norway’s forested landscape in shaping a distinctive human-environment relationship. While cultural-historical patterns align with broader Late Neolithic and Bronze Age developments across southern Scandinavia, the region displays unique characteristics and trajectories. This thesis contextualises and interprets these findings through a theoretical framework that integrates ecology and feminist theory. Specifically, it employs the concepts of ‘plant blindness’ and feminist standpoint theory to critique traditional approaches to knowledge production and emphasise marginalised perspectives. The discussion presented in the thesis further enhances the findings from the scientific papers by exploring the persistence of various mobile occupational practices well after the establishment of farming. This suggests a gradual transition to agrarian life, with roots tracing back to the Middle Neolithic. Furthermore, it underscores the prevalence of mixed subsistence strategies throughout the Bronze Age and a social structure akin to segmentary societies. In addition, it is hypothesised that cooperation through a series of mobile acquisitions formed the foundation for social organisation across two levels. More explicitly, a model is proposed of farm communities rotating between two or more clusters of farmsteads, while the remaining area/s remain within the farm’s activity zone. The significant distance between the farm communities meant that each had large areas at its disposal, which, within the rich forest environment, provided a solid resource base for gathering and harvesting. During the Late Bronze Age a significant societal shift emerges, and towards the end of the period there is an increase in house sizes and diversity among settlements, while contemporary houses appear closer together, albeit without forming hamlets. Ultimately, the thesis challenges the conventional notion of a singular Nordic Bronze Age, arguing that this concept is tied to specific environmental contexts. Instead, it advocates for a pluralistic understanding of the period, offering a more nuanced perspective on the socio-economic and cultural developments in southeast Norway.

• Sand-Eriksen, Anette (2023). E39 Mandal-Herdal delrapport. Gravminner og diverse strukturer fra eldre jernalder. Oftedal, 203/1-3, 6 og 7, Lyngdal, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 19.04. – 02.07.2021 foretok Kulturhistorisk Museum (KHM) en arkeologisk utgravning av 14 lokaliteter mellom Mandalselva i Lindesnes og Herdal i Lyngdal kommune, Agder fylke. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med en reguleringsplan for ny trassee for E39. Denne rapporten omhandler undersøkelsen av to av lokalitetene, Loppeneset (id 244291) og Haugågeren (id 244290) på Oftedal i Lyngdal kommune. Lokalitetene viste aktivitet på områdene i hovedsak fra eldre jernalder, men også strukturer datert til mellomneolitikum, bronsealder, vikingtid og nyere tid. Ved utgravning av Loppeneset ble det undersøkt en gravhaug fra romertid, med funn av skår fra flere leirkar, brente bein, en ringformet spenne og et fragment av en kam laget av bein. Dateringer av brente bein fra graven viste at skjelettmaterialet passer sammen med den typologiske dateringen av gjenstandene. En steinfyllt nedgravning nordøst i graven fikk 14C-datering bronsealder (ca. 1700-500 f.Kr). Det ble også undersøkt flere strukturerspredt på lokaliteten. Disse bestod av nedgravninger av ukjent funksjon, mulige flatmarksgraver, ildsted og stolpehull. Flere av strukturene fikk moderne 14C-datering. Ett mulig stolpehull fikk 14C-datering førromersk jernalder (500 f.Kr – år 0), og bunn av et mulig ildsted fikk 14C-datering mellomneolitikum (ca. 3300-2300 f.Kr.). Undersøkelsen av Haugågeren viste to steinsatte strukturer tolket som graver, samt diverse strukturer i form av stolpehull, tre nedgravninger av ukjent funksjon og et ildsted. I en av gravene (A1550) ble det funnet en overflateretursjert hjerteformet pilspiss med konkav basis. Strukturen fikk 14C-datering til førromersk jernalder. Den andre graven A1215, med funn av et flintavslag, fikk 14C-datering til vikingtid (800-1050 e.Kr.). To stolpehull fikk 14C-datering av nyere tid, mens ett av dem ble 14C-datert til merovingertid (550-800 e.Kr.). Ildstedet fikk eldste 14C-dateringen på lokaliteten, ved starten av førromersk jernalder. Prosjektleder: Lucia Koxvold.

• Granados, Tina Jensen; Koxvold, Lucia Uchermann; Sand-Eriksen, Anette & Hårstad, Silje (2022). Kanten 2: Ein lokalitet med aktivitetsområde frå yngre steinalder, samt aktivitetsspor frå bronsealder og eldre jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/11, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ny E39 med tilførselsveg mellom Lindland og Mandal (delparsell Greipsland–Ime), har Kulturhistorisk museum gjennomført arkeologisk undersøking av lokaliteten Kanten 2 (id 230292), på Kanten i Lindesnes kommune, i perioden 24. august–12. oktober 2020. Lokaliteten låg i ein dalgang nord for Langåsen og i åkermark inntil ein større åkerholme. Ved registringsundersøkinga vart ID 230292 påvist som eit busetnad-/aktivitetsområde frå yngre steinalder til etterreformatorisk tid. Ved den arkeologiske undersøkinga vart det påvist 60 strukturar fordelt på 15 kokegroper, 36 groper/andre strukturar, deriblant ei avfallsgrop med keramikk, seks stolpehol, samt ardspor. Det vart samla inn funn av 225 steingjenstandar og drygt 221 keramikkskår frå minst fire kar/krukker. I tillegg vart det gjennomført analysar av eit gytjelag. Den mest omfattande aktiviteten på Kanten 2 har føregått i bronsealder og førromersk jernalder (ca. 1430–50 f.Kr.). Denne aktiviteten kan ha samanheng med ein mogleg bygningskonstruksjon og dyrking av åkermarka. I tillegg er det dokumentert eit avgrensa aktivitetsområde tidfesta til mellomneolitikum B (2630–2460 f.Kr.). Utover dette er det samla inn spreidde funn og dokumentert enkelte kulturspor frå seinmellomalder til etterreformatorisk tid. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Hårstad, Silje; Koxvold, Lucia Uchermann; Sand-Eriksen, Anette & Søbakken, Alexander Henie (2022). Kanten 1: En lokalitet med fire aktivitetsområder fra steinalder, samt aktivitetsspor fra neolitikum, bronsealder og jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/11, 14, 20, Lindesnes kommune, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny E39 tilførselsvei fra Greipsland til Ime ble det i perioden 27.07–23.10.20 foretatt arkeologisk utgravning på lokaliteten Kanten 1 (id 230301) i Lindesnes kommune, Agder fylke. Lokaliteten er én av fire undersøkt i forbindelse med prosjektet «E39Kanten». Utgravningen resulterte i påvisning av i underkant av 60 arkeologiske strukturer med dateringer fra mellommesolitikum til nyere tid, men med hovedvekt i senmesolitikum og senneolitikum/bronsealder. Det ble blant annet påvist kokegroper, dyrkingslag fra bronsealder og kulturlag fra mellom- og senmesolitikum. I tillegg ble det gravd ut fire aktivitetsområder fra steinalder hvor typologisk og teknologisk daterbart materiale speiler aktivitet fra mellommesolitikum til bronsealder. Ved begynnelsen av vår tidsregning ser aktiviteten på Kanten 1 ut til å brått avta i intensitet, og kun sporadiske enkeltdateringer tyder på aktivitet frem mot moderne tid. Funnmaterialet samlet inn fra lokaliteten omfatter nærmere 12 000 littiske funn, fragmenter av keramikkar, brente hasselnøttskall, samt en liten mengde brente bein. Prosjektleder: Lucia Uchermann Koxvold.

• Granados, Tina Jensen; Hårstad, Silje; Sand-Eriksen, Anette & Koxvold, Lucia Uchermann (2022). Jakobhola - ein funnstad med økser frå eldre steinalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/14, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ny E39 med tilførselsveg mellom Lindland og Mandal (delparsell Greipsland–Ime), har Kulturhistorisk museum gjennomført arkeologisk undersøking av funnstaden Jakobhola (id 170420), på Kanten i Lindesnes kommune, i perioden 4. august–9. september 2020. Funnstaden Jakobhola låg på ei vest-aust orientert grasslette i ein dalgang mellom skogkledde åsar. Ved registreringsundersøkinga vart id 170420 påvist som ein funnstad med funn av tre steinøkser og ein flintgjenstand. Den arkeologiske undersøkinga resulterte i funn av 10 steingjenstandar av flint, i tillegg til funn av brente beinfragment og ein prøve av trekol. Tidlegare rapporterte lausfunn frå staden, tre steingjenstandar av flint og bergart, vart levert inn til prosjektet og det totale funnmaterialet er katalogisert samla. I tillegg vart det påvist ei grop med ukjent funksjon. Etter utgravinga fekk Jakobhola status som ein funnstad med sekundært deponerte steingjenstandar. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Sand-Eriksen, Anette; Koxvold, Lucia Uchermann & Hårstad, Silje (2022). Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, bronsealder og førromersk jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime Myran, 40/14, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny E39 tilførselsvei fra Greipsland til Ime ble det i perioden 27.07–01.10.20 foretatt arkeologisk utgravning på lokaliteten Ime (id 170377) i Lindesnes kommune, Agder fylke. Lokaliteten er én av fire undersøkt i forbindelse med prosjektet «E39 Kanten». Det ble maskinelt flateavdekket 2 500 m2, mens 41,2 m3 ble undersøkt ved manuell graving av mekaniske lag innenfor et koordinatsystem. Undersøkelsen frembrakte 8735 gjenstandsfunn, hovedsakelig avfall av flint, kvarts og bergkrystall, men også en mindre mengde redskaper i flint og andre bergarter, så vel som noe keramikk. Totalt foreligger det 33 dateringer fra lokaliteten. Av disse stammer ¾ fra ruter og lag fra de funnførende flatene. Dateringene herfra viser til størst aktivitet under sein-mesolitikum (6300-3900 fvt.), men at den er også tilstede i den foregående mellom-mesolitikum fase 2 (8300-6300 fvt.) og videre gjennom hele neolitikum (3900-1700 fvt.). Aktiviteten tar seg noe opp i sein-neolitikum (2350-1700 fvt.) og i overgangen til eldre bronsealder (1700-1100 fvt.). Det er videre funnet en rekke diagnostiske gjenstander. Det ble avdekket totalt 25 strukturer, som kokegroper, kullflekker, og en sannsynlig røsteplass, samt enkelte strukturer av ukjent funksjon. Av strukturene ble syv stk. datert, og med unntak av to struktur datert til sein-mesolitikum fase 4 (4500-3900 fvt.) viser strukturene primært til en yngre aktivitet på lokaliteten. Denne strekker seg fra begynnelsen av yngre bronsealder (1100-500 fvt.) til midten av førromersk jernalder (500 fvt. - v.t.). Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Sand-Eriksen, Anette (2021). Røys fra folkevandringstid/merovingertid og middelalder. Burum lille, 31/8, Råde, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen av id 248790 ble gjennomført i forbindelse med utvidelse av Andersen gartneri på Burumbråten i Råde kommune, Viken fylke, som ligger sør for Vansjø på Raet (figur 1). I forbindelse med dette foretok Østfold fylkeskommune (nåværende Viken fylkeskommune) en arkeologisk registering i mars 2019 (Kjos 2019). Området som ble undersøkt var ca. 202 dekar, hvor det ble avdekket en ukjent røys (id 248790), tolket som mulig gravrøys eller steinlegging. Id 248790 lå i et område med flere kjente kulturminner, hovedsakelig gravrøyser. I brev av 8. mai 2019 oversendte fylkeskommunen saken for behandling i hht. kml. § 8, 4. ledd. Riksantikvaren (RA) ga dispensasjon for utgravning av røysa i brev av 18. juni 2019, mens den arkeologiske undersøkelsen ble realisert av arkeologer fra Kulturhistorisk museum i perioden 4. mai til 2. juni 2020. Prosjektleder; Almut Schülke.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2021). Boplass fra seinneolitikum og eldre bronsealder. Løveskogen, Larvik kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av boliger og tilhørende infrastruktur ved Løveskogen i Larvik kommune, Vestfold ble det i perioden 23.9.–5.11.2019 gjennomført arkeologiske undersøkelser av en boplass fra seinneolitikum / eldre bronsealder (id 230462). Undersøkelsen ble gjennomført i tidligere dyrket mark. Innledningsvis ble det håndgravd jevnt spredte prøveruter (0,5 x 0,5 m), noe som ble etterfulgt av maskinell fjerning av det moderne matjordlaget. Funnførende lag ble deretter håndgravd i kvadranter innenfor ruter på 1 m2 i 10 cm tykke, mekanisk oppdelte lag. Parallelt med dette ble strukturer undersøkt. Det ble i alt påvist 117 strukturer. Av disse er det 63 stolpehull fra to ulike husområder med flere faser i seinneolitikum og eldre bronsealder (ca. 2350–1100 fvt.). I ett av områdene lyktes det å identifisere grunnplanet til deler av en av bygningene, et toskipet langhus på minst 16,5 m. Bygningen (Hus A Nord) var trolig i bruk mellom 1350 og 1245 fvt. I tillegg 23 kokegroper og ildsteder, og ett avfallslag. C14-dateringene viser at hoveddelen av disse øvrige strukturene/lagene er samtidige med Hus A Nord, men det forkommer også eldre og yngre tidfestinger. Undersøkelsen frembrakte også gjenstander som flintdolk, nøklegårdspiss, skrapere og øvrig retusjert materiale samt avfall etter flateretusjering. I tillegg ble det funnet 1250 gram keramikk. Gjenstandene kan på typologisk grunnlag dateres til seinneolitikum og eldre bronsealder. Kombinasjonen av bygningsspor og et relativt omfattende gjenstandsmateriale fra dette tidsrommet er sjelden på Østlandet, noe som innebærer at lokaliteten har et stort forskningsmessig potensial. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Sand-Eriksen, Anette (2021). Gravhaug fra vikingtid og dyrkningslag fra folkevandringstid. Furuly under Harkmark, 2/27, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med dreneringsarbeid rundt et bolighus på Harkmark i Lindesnes kommune ble en ikke-registret gravhaug fra vikingtid forstyrret. Gravminnet ble arkeologisk undersøkt i perioden 3.–21. juni 2019. Utgravningen ble gjennomført med å maskinelt fjerne topplagene, mens resten av gravhaugen ble stratigrafisk håndgravd. Gravhaugen var noe skadet på utgravningstidspunktet. Undersøkelsen viste imidlertid at haugen opprinnelig hadde hatt en oval form, en lengde på ca. 9,5 meter og en bedde på 8–8,5 meter. Høyden var om lag 1,4 meter og på en side ble det funnet rester av en kantkjede. Haugen var anlagt inntil, og til dels over, to store bergskjær, som utgjorde mye av dens østlige halvdel. Sprekker i og mellom bergskjærene var fylt med stein. Haugkappen var bygget av sandblandet grus og den dekket over en indre brolegging. Broleggingen omsluttet en ca. 1,5 meter stor kjernerøys. Under steinlagene fremkom et brannlag på ca. 2,45 x 2,8 meter. Knyttet til kjernerøysa og brannlaget framkom det et rikt gravgods bestående av smykker i edelmetaller, smedverktøy og våpenutstyr, så vel som 7 228 gram brente bein, hvor 107 gram er osteologisk bestemt å tilhøre en voksen kvinne og en voksen mann. 926 gram tilhører minst fem dyr, en hest, ett storfe, to hunder og en liten fugl. Grava har blitt typologisk datert til tidsrommet omkring 900 evt., noe som understøttes av en radiologisk datering av furubrensel fra likbålet til 770–880 evt. (1σ). Gravhaugen har blitt anlagt på et dyrkingslag radiologisk datert til 425–570 evt., dvs. i folkevandringstid, mens det i bergsprekker og under dyrkingslaget er funnet keramikk som kan være nedsatt i forbindelse med eldre gravlegginger på stedet. Denne keramikken har negledekor, og er trolig fra romertid/folkevandringstid. Prosjektleder: Axel Mjærum og Kjetil Loftsgarden

• Sand-Eriksen, Anette (2020). Kokegroper i utmark fra førromersk jernalder. Steinsgård Hestesportsenter, Herberg, 144/40, Nannestad, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravingen ble gjennomført i forbindelse med realisering av reguleringsplan som legger til rette for etablering av et stalltun og en vannledningstrasé ved Steinsgård Hestesportsenter. Det ble avdekket 450 m² og funnet spor etter 22 strukturer; hvorav ti kokegroper, åtte kullflekker (sannsynlige rester av kokegroper) en steinsamling, to nedgravninger og en mulig kullgrop. Alle strukturer ble snittet. Kokegropene og kullflekkene ligger konsentrert på en lavtliggende flate i den østlige delen av lokaliteten, mens de øvrige strukturtypene befant seg på en høyd i vest. Det ble tatt kullprøver fra seks av de snittede strukturene, og alle er radiologisk datert innenfor førromersk jernalder (500-1 fvt.). Prosjektleder: Christian L. Rødsrud.

• Sand-Eriksen, Anette (2019). Jernvinneanlegg. Kvisla, 24/78, Hol, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 13.-31. august 2018 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologiske utgravninger av to jernvinneanlegg med kullgroper og 12 enkeltliggende kullgroper på Hingsa i Hol kommune, Buskerud. Ovnene kan kategoriseres som sjaktovner med slaggavtapning, som ut fra typologien generelt sett dateres til Fase II i yngre jernalder eller middelalder. Slaggutkastet var deponert inntil ovnsområdet i terrengets fallretning, og det ble dokumentert renneslagg og sjaktmateriale i slagghaugene, mens de i to av ovnen ble gravd frem bunnskoller. Slagghaugene og kullgropene på anleggene ble snittet maskinelt, mens de enkeltliggende kullgropene ble sektorsnittet. Alle kullgropene hadde en sirkulær milebunn, og de fleste tilsvarende rund/oval form i overflaten, men enkelte var mindre tydelige og fremsto noe mer uformet. To kullgroper, deriblant en inne på ett av jernvinneanlegget, hadde muligens spor etter to bruksfaser. Produksjonen ligger innenfor de rammene man kan forvente for slike forholdvis små JSK-anlegg som ble gravd ut på Hingsa, hvor en på bakgrunn av slagghaugene kan anslå et samlet produksjonsvolumet på mellom 1500-2500 kg jern. De radiologiske dateringene spenner aktivitetsforløpet til jernvinneanleggene over 200 til nærmere 300 år innenfor middelalderen, noe som sammenfaller godt med tidligere undersøkelser fra området, men som er heller urealistisk sett ut fra produksjonsvolumet. Det er imidlertid sannsynlig at virksomheten kan plasser i høymiddelalderen, med en mulig eldre fase, og med sikre spor av eldre aktivitet i områder i form av en kokegrop datert til merovingertid/vikingtid. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Sand-Eriksen, Anette (2019). Bosetningsspor, kokegroper. Kolshus, 163/1, 37, 38, 135, Eidsberg kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utvidelse av Trømborg kirkegård og regulering av parkeringsplassen tilhørende kirka ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 8.10-11.10.2018. Tiltaksområdet befant seg på den allerede anlagte parkeringsplassen med grusdekke, liggende på det høyeste punktet på en morenerygg, godt synlig i terrenget og med vidt utsyn. I nærområdet er det tidligere registrert flere gravminner, kokegroper, og et større bosetningsområde. Det ble åpnet to områder på til sammen 328 m2 ved maskinell flateavdekking, og avdekket 14 strukturer; bestående av ett stolpehull, sannsynligvis tilhørende en klokkestøpul, og spor etter et tilhørende kulturlag, to kokegroper, en kullflekk, åtte nedgravninger og en ubestemmelig struktur kategorisert som annet. Det er usikkert om de to siste strukturkategoriene er arkeologiske. Totalt ble fem prøver vedartsanalysert ved Moesgård Museum. Det ble påvist et vidt spekter av tresorter, men dominert av bjørk (Betula) og gran (Picea), tett etterfulgt av or (Alnus). Det ble også påvist såkorn av bygg (Hordeum vulgare). Prøvene ble videresendt for radiologisk datering ved Lunds Universitet; to av prøvene fikk senmiddelalderskeetterreformatoriske dateringer, mens to er fra tidlig middelalder og en fra førromersk jernalder, som samlet tydeliggjør områdets lange aktivitets- og brukshistorie. Prosjektleder: Frode Iversen.

• Sand-Eriksen, Anette (2019). Kullgroper. Hovden, 2, 2, Bykle, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med fortetting av eksisterende hytteområde med nye tomter og tilhørende infrastruktur i Bykle kommune undersøkte Kulturhistorisk museum to kullgroper med tilhørende sidegroper (id 99093 og id 99329). Med unntak av én sidegrop ble alle strukturer maskinelt snittet og flateavdekket. De to kullgropene kan defineres som mellomstore, og hadde sirkulær og rektangulær milebunn. I én av kullgropene ble det funnet en sekundær kokegrop. Det ble samlet inn kullprøver fra alle påviste strukturer, og seks prøver ble sendt inn til vedartsanalyse. Prøvene inneholdt trekull av furu (Pinus) og bjørk (Betula), men med dominans av bjørk. Prøvene ble C14-datert til høymiddelalderen. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Nordlie, Erlend & Sand-Eriksen, Anette (2019). Middelalderruin. Avaldsnes Prestegård, 86/1, Karmøy kommune, Rogaland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kongsgårdprosjektet Avaldsnes er et over ti år langt utgravning- og forskningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, som i utgangspunktet skulle vektlegge kongsgårdens rolle i det tidlige kongedømmet og dets forhistorie. De tidligere utgravningene har gitt store mengder informasjon om stedet fra steinalderen og frem til nyere tid, med funn av flere hus og boplasser, naust, gravhauger, dyrkningsspor, kokegroper så vel som et noe uforventet funn av middelaldermur (Bauer og Østmo 2013). Murverket viste seg å være et kvadratisk rom antatt å være del av et større steinbygd middelalderanlegg (Bauer og Østmo 2013:101), ble funnet med kun to uker igjen av utgravningen i 2012. Da var det hverken tid eller midler til videre undersøkelse av murrestene, de ble derfor dekt til med fiberduk og sjaktene fylt igjen. Det er utgravningen av denne middelalderbygningen, med eventuelle tilhørende strukturer som er Kongsgårdprosjektets hovedaktivitet for utgravningen i 2017. Hovedmålet er å avklare bygningens utforming og funksjon, og på hvilken måte den har inngått i et større anlegg. Denne rapporten omhandler den arkeologiske feltundersøkelsen på Avaldsnes, Karmøy kommune, Rogaland i periodene 06.06.17-14.07.17 og 31.07.17-13.10.17. I tillegg vil resultatene publiseres i det andre av i alt to bind fra Kongsgårdprosjektet Avaldsnes (Sand-Eriksen og Nordlie in press). Prosjektleder: Dagfinn Skre.

• Sand-Eriksen, Anette (2019). Bosetningsspor, jernvinne, kokegrop. Storhov, 51/1, Elverum, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen på Storhov ble foretatt i periode 17. til 28. september 2018, som del av en «case study» initiert av Riksantikvaren. Bakgrunnen var et større metallsøkerfunn i 2014 og en påfølgende geofysisk undersøkelse i 2016. Formålet med gjeldende utgravning var å undersøke om det var forbindelse mellom pløyelagsfunnene og påviste kulturminnene ved flateavdekkingen, samt kvalitetssikre georadar-tolkningene. Fire områder ble valgt ut for flateavdekking, med funn av kokegroper i tre av områdene. I det ene området helt nord på jordet, like ved smeddepoet funnet i 2014, ble det i tillegg funnet stolpehull tilhørende to huskonstruksjoner, datert til romertid og folkevandringstid, og to ovner av Eg-typen, datert til merovingertid. Undersøkelsen viste lite samsvar mellom strukturene i undergrunn og metallfunnene i pløyelaget. Der hvor det var en mulig sammenheng derimot, også mellom gjenstander og eventuelle gjenstandsgrupper, tyder resultatene på at de horisontale forflytningene til gjenstandene som resultat av dyrkningsaktivitet ikke er store. Sammenstillingen av georadartolkningene og utgravningsresultatene viser at 23 % av de påviste strukturene opprinnelige ble tolket, men hverken sporene etter husene eller ovnene ble identifisert. Ved gjennomgang av datasettet i etterkant av utgravningen kunne tallet kan økes til 71 % og at det altså er store muligheter for forbedringer når det kommer til mer presise tolkninger av de geofysiske dataene. Undersøkelsen på Storhov har vist potensialet i bruken av en tredelt metode, men stadfestet hvor avgjørende den arkeologiske utgravningen er. Prosjektleder: Dagfinn Skre.

• Axelsen, Irmelin & Sand-Eriksen, Anette (2018). Grav, kokegropfelt, dyrkingsspor og bosetningsspor, Ljøstad vestre, 293/1, Ljøstad østre, 296/1, Stange kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 20.juni-7.oktober ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med utvidelse av eksisterende E6 til firefelts motorvei og en kryssløsning ved Uthus i Stange kommune, planområdene påvirket gårdene Ljøstad vestre og østre. I løpet av 12 uker ble det ved maskinell flateavdekking åpnet seks separate felt i dyrket mark med tidvis tykke matjordslag, her ble det påvist 217 strukturer av typen kokegrop, stolpehull og ildsted, samt fossile dyrkingslag, en rydningsrøys og en branngrav. Resultatene fra 42 analyserte og daterte kullprøvene vitner om en lang periode menneskelig aktivitet på stedet, fra slutten av yngre bronsealder og opp til vikingtid, men med mest aktivitet innenfor yngre romertid og tidlig folkevandringstid. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas.

• Sand-Eriksen, Anette (2017). Kullgroper. Skurdal, 90/4, Hol kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med nydyrkning ved Nystølen i Hol kommune undersøkte Kulturhistorisk museum to kullgroper (ID 213456 og 213457). Begge ble sektorsnittet for hånd og dokumentert. De kan defineres som mellomstore, og fremsto som tydelig sirkulære. Kullgropene var synlige i terrenget med delvis markerte voller og en svært markert indre vollstruktur og bunnflate. Det ble samlet inn kullprøver fra begge gropene, og de ble sendt inn til detaljert vedartsanalyse ved Moesgård museum. Begge prøvene inneholdt trekull av bjørk (Betula). De ble deretter videresendt til radiologisk datering ved Uppsala universitet, og prøvene ble datert til tidlig og høymiddelalderen. Prosjektleder: Hege Damlien.

• Martinsen, Julian R.P. & Sand-Eriksen, Anette (2017). Jernvinneanlegg. Rondablikk, 383/1, Nord-Fron kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av hytter for reiseliv og friområder på Kvamsfjell i Nord- Fron kommune undersøkte Kulturhistorisk museum et jernvinneanlegg (id 54843) i perioden 26.05-10.06.2016. Det ble påvist i alt 12 strukturer på anlegget, bestående av ovner, mindre forekomster av slagg, malmlag og røsteplass. Resultatene fra vedartsanalysen viste utelukkende sport etter furu (pinus) under blestringen, og prøvene ble radiologisk datert til romertid, 0-400 e.Kr. Dette passer sammen med anleggets tre påviste type I-ovner, primært tilhørende perioden mellom 0-500 e.Kr. Det ble i tillegg samlet inn slagg- og jordprøver, som viste at malmen i området var av høy kvalitet og at råstoffutbyttet trolig hadde vært svært godt. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Sand-Eriksen, Anette (2017). Kullgroper. Hovland, 148/1, 2, Sigdal kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av hyttefelt nær Buin setergrend i Sigdal kommune undersøkte Kulturhistorisk museum åtte kullgroper (ID 98477). Seks ble snittet med maskin, mens en ble sektorsnittet for hånd og en ble det gravd prøverute i. Kullgropene kan defineres som mellomstore, og ga inntrykk av å være relativt standardiserte i størrelse i forhold til hverandre. Formen varierte derimot, i tillegg hadde de både sirkulær og kvadratisk/rektangulær milebunn. Det ble samlet inn kullprøver fra alle gropene. Syv prøver ble sendt inn til vedartsanalyse og de inneholdt trekull av bjørk (Betula) og furu (Pinus). Disse prøveneble radiologisk datert til tidlig og høymiddelalderen. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen/Kathrine Stene.

Sjå alle arbeida i NVA