I dette tidsrommet fikk jordbruket fotfeste i store deler av landet. Det oppsto nye boformer, nye sosiale relasjoner og nye kunnskapssystemer. Likevel var jakt, fangst og fiske fortsatt viktig, og folk fortsatte å utnytte et stort spekter av ressurser fra kysten så vel som høyfjellet. Langdistansehandel og oversjøiske reiser ble viktigere enn før, og det er tegn på migrasjoner og konflikter over hele Europa.
Kom jordbruket til Norge med innvandring av nye grupper som koloniserte landskapet? Var det én eller flere etniske grupper som befolket kyst, innland og høyfjell, og hvordan utviklet dette seg over tid? Levde folk i fredelig sameksistens og utnyttet hver sine nisjer, eller konkurrerte de om ressursene? Hva skjedde med oppfatninger om slektskap og tilhørighet når folk ble bofaste? Er det sammenhenger mellom kosthold og gruppeidentitet? Mellom endringer i levevis og ritualer?
SCAPES jobber med problemstillinger knyttet til identitet, etnisitet og kultur i et rammeverk der kollektive handlinger, kunnskapsoverføring, økologi og artsmangfold står i fokus. Vi skal undersøke hvordan overgangen til jordbruk påvirket forhold mellom mennesker og samspillet mellom mennesker, dyr og landskap.
For å nærme oss disse spørsmålene og bedre forstå komplekse endringsprosesser, kombinerer vi humaniora med naturvitenskap på nye måter. Ved hjelp av analyser av gammelt DNA (aDNA) og isotoper vil vi få kunnskap om biologisk slektskap, mobilitet og sykdom på gruppenivå, men også om enkeltmenneskers livshistorie og kosthold. Ved å analysere visse stoffer som tas opp i næringskjeden og lagres i tenner og skjelett, kan vi finne ut om mennesker og dyr er lokale eller innflyttere og hvor de har oppholdt seg gjennom livet. For å få til dette, må vi kartlegge disse stoffene i det lokale miljøet gjennom såkalte baselines. Disse vil bli gjort åpent tilgjengelig for andre forskere.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
