MORE Museums­gjenstander og forsoningsetikk

Som statlige hukommelsesinstitusjoner, er museer viktige åsted for forsoningspraksiser. På museene er repatriering et sentralt forsoningstiltak. I de nordiske landene er repatriering til samiske museer en eksisterende praksis. I perioden 2012–2019, returnerte Norsk Folkemuseum STI og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, halvparten av museenes samiske samlinger til de seks samiske museumsinstitusjonene på norsk side, i samarbeid med Sametinget og samisk museumslag. Repatrieringen fikk navnet Bååstede, som betyr ‘hjemkomst’ på sørsamisk.

Men medfører repatriering nødvendigvis forsoning? Erfaringer fra Bååstede viser at return av gjenstander i seg selv ikke er nok. I MORE fortsetter samarbeidet mellom partene i Bååstede: Saemien Sijte, Árran julevsáme guovdásj, Várdobáiki sáme guovdáš, Davvi álbmogiid guovddáš, Riddoduottarmuseat, Deanu ja Várjjat Museasiida, og samisk museumslag. På svensk og finsk side er Ájtte, svensk fjäll og same museum i Jåhkåmåhkke, og Siida sámemušea i Anár også sentrale samtalepartnere.

Vis bildeoversikt Lukk

1/13

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Samiske museers premisser og metodologier

I forsoningssammenheng er imidlertid repatriering en begynnelsen, heller slutten på en prosess.  På samiske museers premisser, og ved hjelp av samiske metodologier, undersøker MORE hvordan vi kan utbedre konsekvensene av hovedstadsmuseenes innsamling og forvaltning av gjenstandene. Museologen Liisa-Ravna Finbog, skriver at det motsatte av assimilering er at samiske museer opererer etter egne kulturelle verdier og praksiser. To sentrale ord i samisk museumsmetodologi er samifisering og rematriering. Ordene beskriver aktiviteter som gjør fremmedgjorte og fornorskete museumsgjenstander levende igjen. MORE utforsker tre post-repatrieringstiltak: Vi spør hva slags arbeid som skal til for at samlingene med sine pesticider (arbeidspakke 1), samlingshistorier (arbeidspakke 2), og gjenstander som har vært borte fra sine folk og områder (arbeidspakke 3) - alt dette, for at de igjen kan bli del av en levende samisk kultur.

Basert på eksisterende partnerskap, mellom samiske museumsinstitusjoner fra hele Sápmi, så vel som duojarat (håndverkere) og andre samiske eksperter, på lag med samiske og ikke-samiske konservatorer, antropologer, arkeologer og museumsforskere, og museumsarbeidere, søker MORE å skape felles innsikter og forslag til endringer, av verdi for museene. Disse erfaringene kan også være relevant for vårt pågående statlige forsoningsarbeid.

Gro Ween ved Kulturhistorisk museum leder MORE. Hun har også ansvar for å organisere møter, seminarer og publikasjoner. I samarbeid med arbeidspakkelederne og de andre involverte partene vil hun koordinere informasjonsvirksomhet og formidling.

Etiske retningslinjer

Retningslinjer for Samerådets deltakelse i forskningsprosjekter

Ethical Guidelines for Research involving the Sámi People in Finland

Roadmap to Decolonial Arctic Research

MORE diskusjonstemaer

"Grunnlag til forståelse av forskningsetikk"

Arbeidspakker

Arbeidspakke 1 – Avkolonisering av samlingene

Ledet av Susan Braovac, Kulturhistorisk museum 

Hvordan kan de tilbakeførte gjenstandene bli tilgjengelige for de samiske museene? Foreløpig er gjenstandenes tilgjengelighet begrenset, for museumsarbeidere, lokale innbyggere og spesielt duojarat, fordi de i sin tid som museumsgjenstander ble satt inn med pesticider. KHMs konservatoravdeling vil arbeide sammen med de samiske museene for å produsere ny kunnskap om pesticidene: Hva slags pesticider, i hvilke mengder, med hvilke potensiale konsekvenser, og, kan pesticidene fjernes? Konservatorene vil bistå med med anbefalinger om hvordan man kan omgås ‘giftige gjenstander’ uten helseskader. Teamet vil også være til hjelp med råd om hvordan tilbakeførte gjenstander kan tas vare på og stilles ut på små museer med minimale budsjetter, og på måter som ikke skader gjenstandene.

Deltakere i arbeidspakke 1

• Susan Braovac
• Calin Steindal
• Sophie Rowe
• Torunn Klokkernes

Arbeidspakken vil ansette en PhD student i konservering, samisktalende eller med samisk kulturkompetanse.

Arbeidspakke 2 – Avkolonisering av samlingshistorier 

Ledet av Anna Mossolova, Kulturhistorisk museum

Fra et samisk perspektiv har hovedstadsmuseene fra tidlig av fungert som nasjonalistisk propaganda. Historiene museene har formidlet har naturliggjort nasjonalistiske hierarkier og historier fra et utenfra perspektiv. Likeledes har provinienshistorie vært skrevet og gjengitt fra museums og samleres perspektiver. Slike perspektiver gjør samiske historier usynlige. Det er fremdeles slik at disse perspektivene ordner samlingen, måten gjenstandene er organisert på i det museale maskineriet, i arkiver, i utstillinger og i databaser. Denne arbeidspakken forsker på alternative tilnærminger til museumssamlingenes vitenskapshistorie, for utstillingsproduksjon, og fremhever samiske perspektiver på gjenstandene og historien vår.

Deltakere i arbeidspakke 2

• Anna Mossolova, Kulturhistorisk museum
• Eeva-Kristiina Nylander, Oulu Universitet
• Karoline Trollvik, Norsk folkemuseum
• Gro Ween, Kulturhistorisk museum

Arbeidspakke 3 – Avkolonisering av gjenstander

Arbeidspakken er ledet av Karoline Trollvik, Norsk folkemuseum

Hva slags arbeid kan gjøre museumsgjenstander til levende samisk kulturarv? Fremtredene samiske akademikere som Eeva-Kristiina Nylander, Liisa-Ravna Finbog og Aile Aikio har nylig skrevet om dette viktige arbeidet i sine doktorgrader. Gjenstandene er i seg selv kunnskapsarkiver. Arbeid med gjenstander i samarbeid med duojarat kan gjøre gjenstandene levende. Denne arbeidspakken undersøker hvordan gjenstandene kan engasjeres for å løfte fram kunnskapen i dem, som tradisjonskunnskap, epistemologi, åndelighet, rettsforståelse og historie.

Deltakere i arbeidspakke 3

• Karoline Trollvik, Norsk folkemuseum
• Eeva-Kristiina Nylander, Oulu Universitet
• Gro Ween, Kulturhistorisk museum
• Anna Mossolova, Kulturhistorisk museum

En postdoktor-stipendiat skal ansettes med samisk språk eller kulturkompetanse. Denne skal bidra i arbeidet til arbeidspakke 2 og 3.

Arrangementer

24. februar: Første teamsmøte med samiske museumsledere

19. mars: Visning av Suvi Wests film Máhccan, fulgt av diskusjon med Liisa-Ravna Finbog, Gro Ween og Brita Brenna. Humaniora Festivalen, Dypdykk på Historisk museum om samisk kulturarv

23.–25. mars: Deltakelse på Dávvirat Duiskkas’ Recap Conference, Alta

13.–15. april: Deltakelse Museumsforbundets årsmøte, Kirkenes

20.-23. april: Besøk av Siidamuseets direktør, Taina Pieski, Anni Guttorm og Eeva-Kristiina Nylander i Oslo

24. april: Workshop om metodeutvikling, WP. 3, med Eeva-Kristiina Nylander

11.-12. mai: Deltakelse på Fagsamling for museer som arbeider med samiske tema, Bergen Museum

26 mai: Teamsmøte med samiske museumsledere

1 juni: XRF seminar for museumsarbeidere fra samiske museum, Sámiid Vuorká-Dávvirat, Kárášjohka

12 juni: Susan Braovac tester pesticider i muodda, geiteskinnspesken fra lulesamisk område

21-25 juni: Árran julevsáme guovdásj med duojar Berit Kristine Guvsám besøker muodda