Camilla Cecilie Wenn

Glørstad, Zanette Tsigaridas & Camilla Cecilie Wenn (2017). A view from the valley: Langeid in Setesdal, South Norway – a Viking-Age trade station along a mercantile highway. I: Z. T. Glørstad & K. Loftsgarden (red.), Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. Culture, Environment and Adaptation in the North. Routledge.

Wenn, Camilla Cecilie, Sven Ahrens & Johann Rasmus Brandt (2017). Romans, Christians, and pilgrims at Hierapolis in Phrygia. I: J. R. Brandt et al. (red.), Changes in funerary practices and mental processes. Life and death in Asia minor in Hellenistic, Roman, and Byzantine times. Studies in archaeology and bioarchaeology 10, pp. 196-216. Oxbow: Oxford.

Brandt, Johann Rasmus; Ahrens, Sven; Wenn, Camilla Cecilie; Hagelberg, Erika; Bjørnstad, Gro; Bortheim, Kjetil; Kiesewetter, Henrike; Russ, Helene; Cappelletto, Erika; Indgjerd, Hallvard Rübner; Wong, Megan; Richards, Michael; Selsvold, Irene Ringheim; Hill, David & Nyquist, Anne (2016). Liv og død i Hierapolis. Norske utgravninger i en hellenistisk–romersk–bysantinsk by i Lilleasia. Viking 79, s 193- 220.  ISSN 0332-608X.

Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Wenn, Camilla Cecilie (2013). En gambler langs veien: Nytt blikk på grav og gravritualer i eldre jernalder. Viking 76, s 113- 136.  ISSN 0332-608X.  

Gundersen, Ingar Mørkestøl & Wenn, Camilla Cecilie (2011). Ullsokningen og Kjyru-Tap – Ny kunnskap om tjæremila i førreformatorisk tid. Viking 74, s 241- 264.  ISSN 0332-608X.  

Iddeng, Jon Wikene & Wenn, Camilla Cecilie (red.) (2011). Antikkleksikon. Aschehoug & Co.  ISBN 978-82-03-19309-5.

Loftsgarden, Kjetil & Wenn, Camilla Cecilie (2012). Gravene ved Langeid - Foreløpige resultater fra en arkeologisk utgraving. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift.  ISSN 0332-8937.  (117), s 23- 31

Wenn, Camilla Cecilie (2010). The dolia and other large vessels, In Mette Moltesen & Birte Poulsen (ed.),  A Roman villa by Lake nemi, The finds. The Nordic excavations by Lake Nemi (1998-2002).  Edizioni Quasar.  ISBN 9788871404356.

Wenn, Camilla Cecilie (2012). Dark Coarse Ware/Appendix: Supplementary observations of the Dark Coarse Wares. I: Excavations at Ficana : IV - the republican and imperial periods ; the excavation of Zona 6B. Helsinki: Institutum Romanum Finlandiae 2012 ISBN 952-5323-11-0. s. 80-125

Wenn, Camilla Cecilie, Kjetil Loftsgarden, Zanette T. Glørstad (2016) Rapport fra arkeologisk utgravning. Rv. 9 Krokå-Langeid. Langeid øvre, 2/1, 2. Bygland k., Aust-Agder, I-III. Utgravningsrapport. Kulturhistorisk museum, Oslo. [tilgjengelig via https://www.duo.uio.no/]

• Wenn, Camilla Cecilie (2020). What happened at Langeid? Understanding reopened graves after time has taken its toll. I Aspöck, Edeltraud; Klevnäs, Alison & Müller-Scheeßel, Nils (Red.), Grave Disturbances: The Archaeology of Post-depositional Interactions with the Dead. Oxbow Books. ISSN 9781789254426. s. 137–156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Some cases of grave reopening are easy to detect, as with large plundering holes in great mounds such as the famous case of Oseberg in Norway (see e.g. Bill and Daly 2012), but on other occasions the phenomenon is observed only through carefully piecing together the various data from an excavation. During the 2011 excavation of 21 Viking Age pit graves in the Setesdal Valley in south-central Norway, one grave was found to have a visible intrusive cut at the surface, and the excavation and the post-excavation analyses further supported the interpretation that this grave had indeed been reopened in the past. However, a number of other graves also showed irregular traits in certain aspects, although they were not recognised as reopened graves during excavation. Even though preservation was generally poor, the post-excavation work has revealed large amounts of new information about the graves, and the people and objects buried in them, and not least about the treatment of the graves at a later stage. One indication was the fairly systematic destruction of swords in the graves. Another lay in the correspondence between “empty” areas in graves and diverging stratigraphy. Initially appearing to be a one-off occurrence, the reopening of graves might actually have been fairly common. This paper will give a short presentation of the cemetery at Langeid, followed by the possible evidence of reopened graves, as well as comparison with other reopened graves. The discussion focuses partly on the validity of the interpretations of reopening evidence, and partly on the possible motives for the re-entering of graves.

• Wong, Megan; Brandt, Johann Rasmus; Ahrens, Sven; Jaouen, Klervia; Bjørnstad, Gro & Naumann, Elise [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2018). Pursuing pilgrims: Isotopic investigations of Roman and Byzantine mobility at Hierapolis, Turkey. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 17, s. 520–528. doi: 10.1016/j.jasrep.2017.12.005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Using strontium isotope analysis, we investigated the mobility of Roman (1st to 7th century AD) and Byzantine (9th–13th century AD) individuals buried at the UNESCO World Heritage site of Hierapolis, Turkey. Results from Roman and Byzantine individuals show that while the majority of the population interred at this site have local strontium isotope values, there are some individuals with values outside the local range, which we identify as migrants. This conclusion agrees in particular with the known history of pilgrimage at Hierapolis in the Byzantine period (as defined above) and with the archaeological evidence of pilgrim badges associated with human burials unearthed from recent excavations. In addition, we present the first map of bioavailable strontium in southwestern Turkey.

• Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Wenn, Camilla Cecilie (2017). A view from the valley: Langeid in Setesdal, South Norway – a Viking-Age trade station along a mercantile highway. I Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Loftsgarden, Kjetil (Red.), Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. Routledge. ISSN 9781472470775. doi: 10.4324/9781315548197-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  © 2017 Routledge

• Wenn, Camilla Cecilie; Ahrens, Sven & Brandt, Johann Rasmus (2017). Romans, Christians, and pilgrims at Hierapolis in Phrygia. A funerary journey of mental changes. I Brandt, Johann Rasmus; Hagelberg, Erika; Bjørnstad, Gro & Ahrens, Sven (Red.), Life and Death in Asia Minor in Hellenistic, Roman and Byzantine Times: Studies in Archaeology and Bioarchaeology. Oxbow Books. ISSN 9781785703591. s. 196–216. doi: 10.2307/j.ctvh1dmdm.17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There are many ways a deceased person can be brought to rest, and the shape and position of the funerary structures are likewise many. In the North-East Necropolis of Hierapolis can be followed a funerary history spanning at least 14 centuries from the 3rd/2nd century BC to c. AD 1300. The aim of the present paper is not to describe the physical evidence of funerary activities and changes, but to investigate if, in the periods of funerary changes, the changes can also be related to mental processes or cognitive concerns in the population who made the burials.

• Brandt, Johann Rasmus; Ahrens, Sven; Wenn, Camilla Cecilie; Hagelberg, Erika; Bjørnstad, Gro & Bortheim, Kjetil [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2016). Liv og død i Hierapolis. Norske utgravninger i en hellenistisk–romersk–bysantinsk by i Lilleasia. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 79, s. 193–220. doi: https:/journals.uio.no/viking/article/view/3911. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Arnarsson, Oskar Leifur (2015). Hus, haug og det omkring – Arkeologiske undersøkelser langs rv. 9 i Setesdal. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 29–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Bortheim, Kjetil; Cappelletto, Erika; Indgjerd, Hallvard Rübner & Kiesewetter, Henrike (2015). To the bottom – Final excavations in area B of the East Necropolis (Hierapolis, Turkey). Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 126, s. 21–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Bortheim, Kjetil; Cappelletto, Erika; Hill, David; Kiesewetter, Henrike & Russ, Helene [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2014). Hierapolis 2013 – revisiting old finds and procuring some new ones. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 78–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Wenn, Camilla Cecilie (2013). En gambler langs veien: Nytt blikk på grav og gravritualer i eldre jernalder. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 76, s. 113–136. Fulltekst i vitenarkiv
• Ahrens, Sven; Bjørnstad, Gro; Wenn, Camilla Cecilie; Bortheim, Kjetil; Russ, Helene & Kiesewetter, Henrike (2013). Hierapolis 2012 - excavations and analyses. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 120, s. 13–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2012). Supplementary observations of the Dark Coarse Wares. I Pietilä-Castrén, Leena (Red.), Excavations at Ficana : IV - the republican and imperial periods ; the excavation of Zona 6B. Institutum Romanum Finlandiae. ISSN 9789525323115. s. 106–125. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2012). Dark Coarse Ware. I Pietilä-Castrén, Leena (Red.), Excavations at Ficana : IV - the republican and imperial periods ; the excavation of Zona 6B. Institutum Romanum Finlandiae. ISSN 9789525323115. s. 80–105. Fulltekst i vitenarkiv
• Loftsgarden, Kjetil & Wenn, Camilla Cecilie (2012). Gravene ved Langeid - Foreløpige resultater fra en arkeologisk utgraving. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 23–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Solli, Linn; Selsvold, Irene & Wenn, Camilla Cecilie (2012). Surveys and Saints – Hierapolis 2011. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 13–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2011). A Necropolis through the Centuries - Roman and Byzantine Tombs in the East Necropolis of Hierapolis, Turkey. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundersen, Ingar Mørkestøl & Wenn, Camilla Cecilie (2011). Ullsokningen og Kjyru-Tap – Ny kunnskap om tjæremila i førreformatorisk tid. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 74, s. 241–264. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Sund, Eva Marie & Bortheim, Kjetil (2010). Hierapolis 2009 - vi vender tilbake. Nye inntrykk og opplevelser fra de norske utgravningene i det sydvestlige Tyrkia. Klassisk Forum. ISSN 0801-3179. 2, s. 34–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Vannregulering i antikken - et dykk i dreneringstunnelene. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 17–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2010). The dolia and other large vessels. I Moltesen, Mette & Poulsen, Birte (Red.), A Roman villa by Lake nemi, The finds. The Nordic excavations by Lake Nemi (1998-2002). Edizioni Quasar. ISSN 9788871404356. s. 293–300. Fulltekst i vitenarkiv
• Bortheim, Kjetil; Wenn, Camilla Cecilie & Sund, Eva Marie (2010). Frygias hellige by. Sfinx. ISSN 0105-7618. 3, s. 134–137. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Sund, Eva Marie & Bortheim, Kjetil (2010). Excavating a reused tomb – challenges and methods. Tomb 42, East Necropolis of Hierapolis, Turkey. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 19–26. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Iddeng, Jon Wikene & Wenn, Camilla Cecilie (2011). Antikkleksikon. Aschehoug & Co. ISBN 9788203193095. 321 s. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Smiseth, May-Tove; Wenn, Camilla Cecilie; Gullbekk, Svein Harald & Loftsgarden, Kjetil (2026). Historien om Norges største myntskatt fra vikingtiden. doi: https:/riksantikvaren.no/kalender/riksantikvartimen-hor-historien-om-norges-storste-myntskatt-fra-vikingtiden/. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Cannell, Rebecca J S; Rødsrud, Christian Løchsen & Wenn, Camilla Cecilie (2024). Gone but not forgotten. Using pXRF on the chamber grave at Gjellestad, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Gone but not Forgotten? Using pXRF on the chamber grave at Gjellestad, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Wenn, Camilla Cecilie (2023). Das Schiff von Gjellestad. [Journal]. Archäologie in Deutschland . Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2023). Rapporter og etterarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2023). Langeidsverdet - betydning i forskning og i det framtidige Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2023). Utgravningsmetoder og prøver. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2023). Vikinger til vanns – med Gjellestadskipet i fokus. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & With, Ruben (2023). Gjellestadskipet – bakgrunn, utgravning, dokumentasjon og status. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel; Wenn, Camilla Cecilie & McGraw, Jessica Leigh (2019). Jernproduksjon i Øyer - Norark - Norsk arkeologi : Norark – Norsk arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelser av fem jernproduksjonsanlegg i Øyer har gitt dateringer til vikingtid og middelalder, og viser overgangen mellom to teknologiske tradisjoner.

• Wenn, Camilla Cecilie (2018). Blaker kirkegård - ikke helt Dilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2018). Filling and emptying the grave: A case study from Hierapolis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recent excavations by the Department of Archaeology, Conservation and History (University of Oslo) in Hierapolis, Turkey, have focussed on a grave complex consisting of three house graves and three sarcophagi, all constructed in stone. Over the course of c. 12 centuries, starting in the late 1st century AD, these graves were used and re-used for burials, leaving behind a complex and challenging situation. The graves in question were constructed as family monuments, where the family would gather to commemorate their dead over many generations, and in which the contents would be reorganised to incorporate an increasing number of individuals. Over time, the ownership of the graves became less clear, and other factors became more significant for the continued use of graves. The result is a complex and challenging archaeological record comprising skeletal remains, objects used in and outside the grave, and the effects of human and natural manipulations of the contents. The paper will briefly outline the archaeological evidence from the graves, proceeding to a discussion of the various processes by which people have used and interacted with the graves and the bodies within over the centuries, using the osteological and other bioarchaeological data, the grave goods, and the epigraphic evidence, but also including the larger context of a society in change, particularly the Christian conversion, and the consequences of natural disasters as backdrops.

• Wenn, Camilla Cecilie (2018). Arkeologiske utgravninger: Blaker kirkegård og vannledning Foss nordre. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2017). Sverdet fra Langeid og vikingtid i Setesdal: Nyere utgravinger i Valle og Bygland. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2017). On the brink of a new era: Vikings, Christians and Christian Vikings - old traditions and new faith? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The meeting of old tradition and religion with Christianity has been described and interpreted in different ways. An one end, some see a harsh break, the two sides clashing and Christianity more or less violently overcoming the old ways. At the other end is the idea that, while controversies did occur, there was a gradual change towards new ideas and practices. In southeastern Norway, the change from traditional pagan Viking graves to Christian graves happened during the 10th and 11th centuries. The graves are usually classified as pagan or Christian by grave goods or lack thereof, grave type, and/or location. The distinctions are however not always straight forward. The paper will present examples of graves that do not fit the norm, and discuss how they may partake in a better understanding of the interplay between new and old traditions in a time of change.

• Wenn, Camilla Cecilie (2017). Langeidsverdet, Setesdal og nye blikk på vikingtiden på Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det unike Langeidsverdet, sammen med andre arkeologiske undersøkelser i Setesdal, åpner for ny forståelse av vikingtidens siste fase, særlig hva angår kontakten med omverdenen og møtet med kristendommen. Men, sverdet har fremdeles hemmeligheter som vi bare så vidt har begynt å nøste opp.

• Wenn, Camilla Cecilie; Loftsgarden, Kjetil & Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas (2016). The late Viking Age burial ground at Langeid, Setesdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2016). Praktsverdet fra Langeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2016). The Langeid cemetery - Landscape, life and afterlife. Innlegg på sesjonen Charting the Otherworlds - Cemeteries as Cult Sites. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A Late Viking Age cemetery with 21 graves in Langeid, Aust-Agder County, Norway, will be used as a starting point to discuss cult practices relating to burials in the this period. Ideas that will be explored are how new graves relate to older grave monuments and to the landscape and settlement patterns, how and where the treatment of the corps (both inhumation and cremations) may have been performed, and to which degree external and internal features of the graves may indicate how they have been perceived and how people have related to them on a physical level. Further, the choices of grave goods will be used to discuss the kind of afterlife that the living helped prepare the dead for. Secondary burials in four graves may give insights into the importance of burial rituals in a reuse phase. The cemetery is highly interesting in two particular aspects, which will be contextualised with similar and/or contrasting examples: Firstly, it covers the very last part of pagan burial custom, at a time when surrounding regions had converted, and show mostly Christian burials. The religious shift in society seems to some extent to be reflected in accentuated pagan customs in remote areas. Secondly, there is evidence of fairly systematic reopening and manipulation of the graves not very long after the initial burials, which attest to not only activities relating to the actual burials, but also to a later consciousness of the cemetery and its contents, which can be argued to be ritual in nature, and could be interpreted as continued cultic activity on the site.

• Wenn, Camilla Cecilie & Johannessen, Elin Fykerud (2016). Fant Skiens eldste hus. [Internet]. Vegveven - Statens vegvesens intranettsider. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Taranrød, Jan Bjørn (2016). Skiens eldste hus. [Journal]. Varden. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Holen, Ørnulf (2016). Et sjeldent funn i Telemark. [Journal]. Telemarksavisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas; Loftsgarden, Kjetil & Wenn, Camilla Cecilie (2016). Langeid, Setesdal, Southern Norway. – Grave goods from Langeid and other late Viking Age graves from the upper valley of Setesdal and trade as a vital source of wealth and power. Fulltekst i vitenarkiv
• Forssmann, Alec; Wenn, Camilla Cecilie & Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas (2015). Una espada del período vikingo tardío. [Internet]. National Geographic España Historia. Fulltekst i vitenarkiv
• Uglum, Tiril & Wenn, Camilla Cecilie (2015). Arkeologiske utgravinger ved E16. [Journal]. Ringerikes blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Tverran, Frank & Wenn, Camilla Cecilie (2015). Spor i jord. [Journal]. RingeriksAvisa. Fulltekst i vitenarkiv
• Semb, Ellen; Aannestad, Hanne Lovise; Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas; Vike, Vegard A & Wenn, Camilla Cecilie (2015). The last Viking and his magical sword? [Internet]. www.alphagalileo.org. Fulltekst i vitenarkiv
• Jemterud, Torkild; Wenn, Camilla Cecilie; Holm, Sverre & Gorbitz, Carl Henrik (2015). Tidskapsler - og andre spørsmål. [Radio]. NRK Ekko - Abels tårn. Fulltekst i vitenarkiv
• Grydeland, Ivar & Wenn, Camilla Cecilie (2015). Langeidsverdet. [Radio]. NRK Radiolangs. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Indgjerd, Hallvard Rübner & Laforest, Caroline (2015). Newcomers to the grave: Roman and Medieval burials in Hierapolis of Phrygia (Turkey). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The starting point of this session is the excavation of four house tombs, three sarcophagi as well as a number of simple tile graves in Hierapolis, Phrygia. One house tomb in the North Necropolis was used from the Augustean period, but an inscription indicates that the tomb was taken over by new owners in the third century. While some artefacts and bones from the first phase were thrown under the funeral benches, skeletons were left in situ onthe benches, and the bodies of the second use period were deposited directly on top. The other graves, all in the North-East Necropolis, could be tied to re-use of the necropolis – graves being taken into use again after long periods of disuse, being emptied, or just tidied, new graves being constructed almost on top of earlier graves, and so on, but generally in a less organised manner. In these cases, we have been faced with serious challenges in trying to disentangle what belongs to whom, what happened when, who did what, and how it was done. We will present some of the methods we use to sort out and to try to understand these events, particularly why so many different reappropriations exist within our relatively small sample. Indeed, it does not seem to be one general motivation behind the reappropriation of the tombs, and the finds, both human remains and grave goods, give evidence on practical, social and religious considerations governing the access of funeral spaces, and testify to changing times and traditions.

• Lobell, Jarrett & Wenn, Camilla Cecilie (2015). Artifact - Norway - Viking Sword. [Journal]. Archaeology Magazine. Fulltekst i vitenarkiv
• Grydeland, Ivar & Wenn, Camilla Cecilie (2015). Langeidsverdet. [Radio]. NRK Ekko Helg. Fulltekst i vitenarkiv
• Grydeland, Ivar; Wenn, Camilla Cecilie; Aannestad, Hanne Lovise & Vike, Vegard A (2015). Langeidsverdet. [Radio]. NRK Ekko hovedsending. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkeli, Johs.; Wenn, Camilla Cecilie & Jansen, Leonhard (2015). Vikingsverd fra Sørlandet vekker internasjonal oppsikt. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Wenn, Camilla Cecilie (2015). Gravrøysene på Udland - glimt av en gammel slekt. Glimt fra Lindesnes. 35, s. 151–162. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2014). Den som graver en grav... brukne bein, gull, glitter og nogo attåt i Hierapolis' graver. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Johann Rasmus & Wenn, Camilla Cecilie (2014). Romans, Christians, and Pilgrims at Hierapolis in Phrygia. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The University of Oslo has since 2007, on the invitation of the Italian Archaeological Mission at Hierapolis in Phrygia, been investigating the east necropolis at Hierapolis, the Roman necropolis in which also the apostle Philip was buried. The cult which developed around the apostle in the late Roman and early Byzantine times had a marked effect on the history of the east necropolis, a history which can be followed through the use, reuse and reuse of the reuse of the Roman necropolis all the way up to about AD 1300, and to a certain extent contrasting what we know of the habitation and activity in the ancient city. Using the results from meticulous excavations and studies of the deposited skeletons (including radiocarbon dating, DNA-, and isotope-analysis) and artifacts our aim is to give some insights into the changing burial practices of the area and the people practicing them. The presentation, with a view to future studies, will also include an evaluation of the work invested and the results obtained.

• Wenn, Camilla Cecilie (2014). Nye spor i Setesdalsjord. Utgravninger på Langeid (2011), Sandnes og Kveste (2014). Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Stavsholt, Ronny (2014). Aktuell time. Om utgravingar på Sandnes, Kveste og andre stader. [Radio]. Valle Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Bjørkeli, Johs. (2014). Setesdal - en gullgruve for arkeologer. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Bjørkeli, Johs. (2014). Knallhard kamp om 25 millioner. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om utgravningene langs rv.9 i Setesdal og veibygging i Setesdal.

• Wenn, Camilla Cecilie & Hasla, Ørnulf (2014). Spor i Setesdalsjord. [Radio]. Valle Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Haugsgjerd, Ole Birger (2014). Kulturhistorisk museum gjennomfører utgravingar i Valle: Tek oss tusen år tilbake i tid. [Journal]. Setesdølen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Dead and gone? A discussion on the physical afterlife of the dead and their belongings. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Rasmus. Rasmus? Rasmus! Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hyllingstale

• Wenn, Camilla Cecilie (2012). On Roman Tombs and Byzantine Reuse, and more. Grave opening, grave manipulation, the in-betweens and the afterwards'. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Mosland, Reidar; Sundet, Nils Ole & Heggheim, Sander (2011). Fann 30 graver frå vikingtida. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2011). 30 vikingtidsgraver i Setesdalen. [Radio]. NRK Nyheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Haugsgjerd, Sigurd (2011). Har opna 10 av 30 graver frå vikingtida. [Journal]. Setesdølen. Fulltekst i vitenarkiv
• Loftsgarden, Kjetil & Wenn, Camilla Cecilie (2011). Langeidprosjektet i Bygland – skjerming av spesielle funn i felt. RV9 Krokå-Langeid, Bygland kommune, Aust-Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Moe, Marianne (2011). Vikingfunn i Setesdalen. [Radio]. Kosmo - Radio Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie; Mosland, Reidar & Sundet, Nils Ole (2011). Fann 30 graver frå vikingtida. [TV]. NRK Sørlandet Nyheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Guhnfeldt, Cato (2011). Fant 30 vikingtidsgraver. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Bjørkeli, Johs. (2011). 30 viking-graver avdekket i Bygland. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2011). A tomb through the centuries – interpreting the entangled contents of a disturbed and reused tomb. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Byzantine Ossuaries in Hierapolis’ East Necropolis – the Interpretative Challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Mer kjøtt på beinet. Om utgravningen av et gravhus i Hierapolis' østnekropol. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2006). Form and function: Coarse ware from Ficana zona 6b. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2002). Caesar og tanta til Beate (Nemiutgravningene 2001). Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 42–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie (2026). Blaker kirke/Foss nordre. Graver fra vikingtid, bosetningsspor og dyrkningsspor fra eldre jernalder. Foss nordre Lillestrøm, Akershus. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2026/4. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum undersøkte i mai til august 2018 tre felt fordelt på to automatisk fredete kulturminnelokaliteter på Foss nordre ved Blaker kirke i forbindelse med utvidelse av kirkegård og ny vannledning. Undersøkelsen foregikk i dyrket mark ved maskinell flateavdekking (lok. 1) og sjakting (lok. 2 og 3). Totalt ble det avdekket ca. 7,3 mål. Lok. 1 og 2 omfattet store deler av id 224073, men denne lokaliteten ble ikke totalgravd ettersom kun deler lå innenfor planområdene. Lok. 3 omfattet en utvidelse av id 224075. På lok. 2 ble det hovedsakelig påvist kokegroper og fossile dyrkningslag, mens lok. 3 hadde sporadiske nedgravninger og mulige stolpehull. Lok. 1 hadde noen områder med spor etter mer spesifikke aktiviteter. I nordøst lå et gravfelt med tre fotgrøfter, trolig fra eldre jernalder, tre branngraver fra vikingtid, diverse nedgravninger og kokegroper med dateringer fra yngre bronsealder til vikingtid. Sentralt i midtre del lå et treskipet langhus i to faser (hus 1 og hus 2), trolig fra eldre romertid, mens en seksstolperskonstruksjon fra eldre jernalder lå i nordvest (hus 3). Øst for hus 1|2 lå et mulig produksjonsområde med dateringer til førromersk jernalder. Det ble funnet kokegroper over store deler av lokaliteten, men med hovedansamling i sørøst og sør-sørvest. I dette området var de fleste daterte kokegropene fra romertid, selv om det fantes noen som var eldre. I samme område lå det også mange stolpehull som ikke kunne knyttes til sikre huskonstruksjoner, avfallsgroper, mulige brønner og andre nedgravninger med ukjent funksjon, stort sett datert til førromersk jernalder og romertid, men med enkeltdateringer som var eldre. Et mulig fossilt dyrkningslag dekket store deler av lokaliteten. De tre branngravene hadde et variert funnmateriale. I tillegg til de kremerte invididene, var det rester av flere dyr i hver av gravene. Samtlige hadde én eller flere perler, og et utvalg av andre gjenstander, der et funn som utmerket seg var et oppstykket, men nesten komplett kleberkar. Én av gravene hadde en god del hesteutstyr, blant annet bitt fra bissel og sledekrok. Blant gravfunnene var også mindre definerbare gjenstander av jern og kobberlegering. Det ble også påtruffet metallgjenstander i fotgrøftene som kan stamme fra gravlegginger. Det øvrige funnmaterialet fra undersøkelsen omfatter en del keramikkskår, fragmenter av brent leire, brente bein, udefinerbare jernfragmenter og liknende. Det ble gjennomført omfattende naturvitenskapelige analyser. Det ble vedartsbestemt 88 kullprøver, utført 80 makrofossilanalyser (hvorav fem særlig store prøver ble spesialbehandlet i et flotteringseksperiment i samarbeid med analyseleverandør), osteologisk analyse av nesten 14 kg bein, det meste fra gravene. Det ble utført 130 radiologiske dateringer, dels på kull, dels på makrofossiler (korn) og dels på brente bein. Ti pollenprøver fra potensielle fossile dyrkningslag ble analysert, med begrensete resultater. Ni mikromorfologiske prøver bidro til funksjonsbestemmelse av lag og nedgravninger, og det ble gjort en jordkjemisk analye av 219 prøver tatt i og utenfor hus 1|2.

• Wenn, Camilla Cecilie (2022). Gravrøys, kokegroper, dyrkningslag og kulturlag. Sundby mellem, 99/1, Ås kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble utført i oktober-november 2019 som et rettevedtak etter kulturminnelovens §8,3. ledd, etter at den sørlige halvdelen av en gravrøys var blitt fjernet som følge av etablering av ny enebolig. Resultatene fra utgravningen støtter seg også på Akershus fylkeskommunes registrering i 2017 og befaring i juli 2019. Gravrøysen lå i et forholdsvis åpent kulturlandskap som helte mot vest-nordvest, nær kanten av en rygg. Undergrunnen bestod av til dels grov usortert morene. Lokaliteten har ligget i tilknytning til gårdstun, og området bærer preg av moderne aktivitet. Total 216 m2 ble avtorvet over nordlig del av røysen, og om lag 11,5 x 16,5 m av røysen ble påvist, i ca. 1,2 m høyde. Gravrøysen har imidlertid vært større opprinnelig, trolig ca. 24 x 19,5 m. Under røysen lå et fossilt dyrkningslag som ble gradvis fjernet med gravemaskin, og under dette igjen en håndfull små kokegroper/kullflekker og et funnførende kulturlag med brente dyrebein, keramikk og brent leire. Kulturlaget ble delvis undersøkt ved mekanisk graving i kvadranter. Fem kullprøver ble radiologisk datert, hvorav tre fra kokegroper/kullflekker og to fra kulturlaget. Samtlige falt i overgangen mellom førromersk jernalder og eldre romertid. Det ble påvist en god del korn i kulturlaget. Beina stammet fra pattedyr, hvorav enkeltfragmenter kunne bestemmes til storfe, storfe/kronhjort, svin/hund og ekorn/røyskatt. Pollenanalysen gav lite resultater. På lokaliteten har det vært bosetningsrelaterte aktiviteter i eldre jernalder. Etter dette har det vært en trolig ganske omfattende periode med dyrking, før gravrøysen ble anlagt over. Gravrøysen kan ha hatt to faser, men det ble ikke påvist noen gravlegging verken i kjernen eller i de øvrige bevarte delene av røysen. Gravrøysen kunne ikke dateres, men basert på aktivitetssporene under røysen, er den sannsynligvis fra siste del av eldre jernalder eller fra yngre jernalder. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Wenn, Camilla Cecilie (2022). Graver, hustuft, produksjonsspor, kokegroper, røyser, hulvei. Solum Præstegaard, 203/1, Skien kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden mai-august 2016 undersøkte Kulturhistorisk museum tre lokaliteter på Solum i Skien kommune, Telemark. I forkant av undersøkelsen var det registrert fire gravminner på hovedfeltet (id 29972, id 135869) og en hulvei (id 174130). I tillegg fremkom det på hovedfeltet ytterligere ett gravminne, en hustuft, flere kokegroper, rydningsrøyser og steinansamlinger. Hovedfeltet lå i en nordvestvendt skråning med naturlige terrasser i grov morenegrunn. Hulveien lå om lag 200 m øst for hovedfeltet, i nordvendt skråning. Hulveien lå ved prosjektets start i tett granskog, mens hovedfeltet fremstod som et eldre hogstfelt, delvis benyttet til beite. Hovedfeltet ble undersøkt ved maskinell flateavdekking/avtorving i tillegg til noe sjakting, og totalt ble det avtorvet 5445 m2. Gravemaskin ble brukt til undersøkelser av gravhauger og røyser, og til dels til fjerning av lag inne i hustuften, mens resten ble manuelt gravd. Hulveien ble undersøkt med tre maskinelle snitt, som omfattet ca. 50 m2 samlet. Hovedfunnene var en hustuft (A4000) med flere faser, to mellomstore og to små gravhauger, samtlige med plyndringsgrop, to firkantente steinsettinger tolket som deler av som ett gravminne, kokegroper, rydningsrøyser, røyser og steinpakninger, i tillegg til hulveien. Basert på radiologiske dateringer og gjenstandsfunn, tolkes hustuften og gravminnene som deler av et gårdsanlegg, trolig etablert i romertid, men med hovedbruksfase i folkevandringstid, kanskje supplert av rydningsrøysene. Kokegropene stammet fra førromersk jernalder og til dels yngre bronsealder, mens øvrige anlegg fremviste sporadiske radiologiske dateringer fra neolitikum til nyere tid, noe som trolig avspeiler sporadisk aktivitet i området, snarere enn datering av de enkelte kulturminnene. Hustuften var konstruert på en delvis kunstig oppbygd flate eller plattform, med omfattende påførte fyllag og kulturlag. Husene som har stått på stedet har vært treskipete langhus, og det ble påvist mange stolpehull, men det var ikke mulig å rekonstruere fullstendige grunnplaner. Huset har trolig vært ca. 32 m langt og 8,6 m bredt i den største fasen. Det ble påvist et ildsted som tilhører en tidlig fase, og flere kullholdige nedgravninger med spor av slagg og slaggliknende materiale, tolket å stamme fra smievirksomhet, i husets nordlige del. Det ble gjort funn av en kroknøkkel, en kniv, mindre jernfragmenter, keramikk, fragment av en dreiekvern, ildslagningsstein, flint, slaggliknende materiale, brente bein og brent leire. Makrofossilprøvene viste havre og bygg i tillegg til en god del andre vekster. Husets hovedfase(r) har vært i folkevandringstid, men den tidligste bruken kan gå tilbake til romertid. I gravhaug A2000 lå et brannlag i bunnen med en kjernerøys dekket av jord over, og en fotgrøft omkranset haugen. Brannlaget inneholdt kremerte menneskebein og gjenstandsfunn i form av pinsetter, antatte belteopphengselementer i jern, ildslagningsstein, jernfragmenter og en gjenstand i horn/gevir. Gravhaug A3000 var anlagt på en kunstig plattform, med en kjernerøys i midten. Det ble gjort sporadiske funn av kremerte menneskebein og keramikkfragmenter fordelt i haug og kjernerøys. Fordelingen av funn skyldes trolig plyndring. Steinsetting A8000 inneholdt et kullag med noe kremerte menneskebein, et kobberlegeringsfragment (mulig pinsett) og et jernfragment. Steinsetting A9000 inneholdt et stort avslag brent flint av høy kvalitet. I anlegget ble det også påvist tre særegne steiner som tolkes å være intensjonelt plassert. De to små gravhaugene A1000 og A5000 hadde ikke bevarte konstruksjoner eller funn. Funn og radiologiske dateringer plasserer de mellomstore gravhaugene og steinsettingene i folkevandringstid. Det anses som sannsynlig at de små gravhaugene er samtidige, selv om dateringene fra disse var tvetydige. Kokegropene var spredt i sørlig del av lokaliteten, under og omkring gravhauger og røyser. Enkelte av røysene var tydelige rydningsrøyser med opplagt stein, inkludert et fragment av en dreiekvern. Andre røyser var mer utflytende i form. Steinpakningene lå tett opptil gravhaug A3000. Det er uklart hvor mange av disse steinansamlingene som var faktiske rydningsrøyser, og hvilke(n) funksjon(er) de øvrige eventuelt hadde. Hulveien er dokumentert i historisk tid, og kan på bakgrunn av sin plassering argumenteres for å ha vært i bruk også gjennom forhistorien. Snittene gav detaljer om slitasje og bruk av veifaret, men kontekstene var ikke gode nok til å gi tilfredsstillende dateringer. Det ble utført 12 detaljerte og 20 enkle vedartbestemmelser, 43 makrofossilanalyser, 49 radiologiske dateringer (på trekull, makrofossiler og brent bein), 3 pollenprøver, 5 mikromorfologiske analyser og en jordkjemisk analyse omfattende 156 jordprøver. I tillegg ble alt av bein og slaggliknende materiale sendt til hhv. osteologisk og metallurgisk analyse. Prosjektleder: Zanette T. Glørstad.

• Wenn, Camilla Cecilie (2020). Skipsgrav, forprosjekt. Gjellestad Vestre/Nordre, 28/1, Halden kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I løpet av to uker i august–september 2019 ble det utført forundersøkelse av en skipsgrav på Gjellestad. Bakgrunnen for undersøkelsen var i utgangspunktet en dreneringssøknad, som initierte preliminære georadarundersøkelser utført av NIKU på oppdrag av Østfold fylkeskommune. Det ble da funnet en rekke bosetningsspor og spor etter omkring 15 graver/gravhauger, deriblant en hittil ukjent skipsgrav. For å vurdere resultatene fra geofysikken ble det satt i gang et verifiseringsprosjekt der både skipsgraven og andre strukturer skulle undersøkes nærmere for å fatte en best mulig beslutning om hvordan lokaliteten burde skjøttes i fremtiden. Gravminnet lå sentralt plassert på et stort, oppdyrket jorde med svak helling mot sør og vest, ca. 80 m nordvest for den store Jellhaugen. Skipsgraven har vært del av et omfattende gravfelt med opp mot 15 gravhauger. Undergrunnen bestod av silt, oppblandet med noe sand i øvre lag, og med gradvis finere kornstørrelse dypere ned, til en blanding mellom silt og leire. Det ble påvist rester av et skip, der treverket for det meste hadde råtnet vekk. I bunnen var det delvis bevart kjøl i tre, og organiske rester av nedbrutt tre og tjære som representerer bordganger i skipet. Skipet har hatt en haug over, og omkring skipet ble det påvist en grøft fylt med et tynt, heterogent torvlag. Det ble påvist lag og en nedgravning som trolig tilhører gravminnet, men som også kan være eldre enn dette. Det ble videre påvist at gravminnet har blitt forstyrret, gjennom rester av en nedgravning (mulig plyndringsgrop/-sjakt) fra skipets vestside og inn mot sentrum av skipet. Det er ikke avklart når forstyrrelsen har skjedd, men det er mulig at det dreier seg om nyere tids bearbeiding av jordet. Dendrokronologisk analyse av kjølen er fra et stykke eik fra et tre som ble felt etter 732 e.Kr. Imidlertid er det overveiende sannsynlig at flere årringer har blitt hugget bort da kjølen ble laget, og siden årringene i trestykket er veldig tette – i gjennomsnitt bare en halv millimeter – kan dette bety at skipet kan ha vært bygget hundre år eller mere etter 732. Dette tyder på en datering til vikingtid, noe som samsvarer med skipets typologi. Funnene fra utgravningen omfattet en rekke klinknagler i jern, en skål/bolle i jern og små fragmenter av brent bein. Gjennom sålding av matjordlaget fremkom også enkelte skår av keramikk, en halv glassperle, en del flint, med mer. Det ble gjort vedartanalyse av tre prøver. Bordgangene ble bestemt til eik. Også kjølen var av eik. Det ble utført radiologisk datering av fem prøver. Trekull fra bunnen av nedgravning A1054 ble bestemt til romertid, mens rester av bordganger i bunnen av skipet samt av en halvkløyving i plyndringsgropen fikk dateringer til merovingertid-vikingtid. Seks makrofossilanalyser ble utført, men hovedsakelig ble det kun funnet trekull i prøvene. Av seks grovsorterte (screenete) pollenprøver ble tre fullstendig analysert. Prøvene ga informasjon om vegetasjon, landskap og dyrking ved anleggelsen av graven. Mikromorfologiske analyser av lag i grøften rundt skipet tyder på at anleggelsen av gravminnet har foregått over noe tid, da de flere steder var tegn på at området hadde stått åpent frem til gravhaugen ble anlagt over. Inne i skipet gav de mikromorfologiske analysene noe informasjon om innholdet i lagene. Analyse av treverket i kjølen påviste til dels sterk og pågående nedbrytning som følge av såkalt soft rot. Prosjektleder: Christian L.Rødsrud.

• Wenn, Camilla Cecilie & Gundersen, Ingar Mørkestøl (2019). Jernvinneanlegg, kullgroper og mulig fangstgrop. Søre Slåbekken, 17/50, Skistadion Mosetertoppen, 17/101/1, Mosetertoppen Hunder teig, 16/101, Øyer k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført som del av reguleringsplan for Hafjell skianlegg. Planområdet omfattet et kupert landskap med sandige morenerygger omgitt av myrlendt terreng. Store dreneringsgrøfter skar det lavereliggende landskapet og det gikk skiløyper gjennom området. Jernvinneanleggene ble avtorvet med gravemaskin, og strukturene ble fotografert og innmålt. Deretter ble det meste gravd for hånd, med unntak av kullgroper og enkelte andre strukturer og lag, som ble snittet med gravemaskin.Det ble undersøkt tre jernvinneanlegg, tre frittliggende kullgroper og én nedgravning, opprinnelig registrert som fangstgrop. Nedgravningen har trolig aldri vært tatt i bruk, og har trolig blitt oppgitt i anleggsfasen på grunn av mye stein i undergrunnen. Den kan ha vært intendert for fangst eller kullproduksjon. Id151880 og id102394 var forholdsvis like jernvinneanlegg med integrerte kullgroper. Anleggene hadde sentrale ovnsområder med malmlag, kullag og slagghauger fordelt omkring. Ovnene hadde slaggavtapning (fase II-teknologi). Id151880 hadde to parallelle sjaktovner med slaggavtapning og to slagghauger, mens id102394 kun hadde én tilsvarende ovn og én slagghaug. Anleggene og de tilhørende kullgropene har blitt radiologisk datert til høymiddelalder, innenfor ca. 1240-1310 (men med mulig bruk i senmiddelalder, før 1400, på id102394). Det ble ikke påvist tufter eller liknende ved noen av jernvinneanleggene. Det tredje jernvinneanlegget (id102404) hadde to separate ovnsområder. Den ene ovnen var en sjaktovn med slaggavtapning (fase II-teknologi) i en større arbeidsgrop, med én tilhørende slagghaug. Den andre ovnen fremstod som en variant av en hellegryte, dvs. en sjaktovn med slaggrop foret med steinheller (fase I-teknologi). Hellegryten hadde en tilhørende slagghaug, men det lå også flere mindre slaggansamlinger omkring ovnen. Mellom og rundt ovnene var det malmlag, kullag, bunn av et mulig ildsted, og mye produksjonsavfall. Dateringene var noe sprikende, men de to ovnene kan ha vært omtrent samtidige, trolig i tidlig middelalder eller tidlig i høymiddelalder, innenfor ca. 1000-1195 e.Kr. De frittliggende kullgropene (id102376, id151811, id151913) hadde samsvarende dateringer med id102404, og kan ha forsynt anlegget med kull. Det er hovedsakelig magasinert slagg og prøver, i tillegg til brent bein og et brynefragment. Det ble gjort vedartbestemmelse av 25 prøver, hvorav 24 ble datert. Metallurgiske analyser av 19 slaggfunn, og 12 malm- og jordprøver viser at samtlige jernvinneanlegg mest sannsynlig har vært benyttet flere ganger. Malmen har sannsynligvis vært fra nærliggende myrer. Ved id102404 og id151880 ble det påvist bearbeiding av jern i form av primærsmiing. Prosjektleder: Ingar M. Gundersen, Bernt Rundberget og Axel Mjærum.

• Wenn, Camilla Cecilie (2019). Bosetningsspor, kokegropfelt og dyrkningsspor fra bronsealder og jernalder. Ringvold, 39/2, Ringerike k., Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tråd med prosjektplanen ble det undersøkt tre lokaliteter med bosetningsspor, id180033, id180035 og id180040, på Ringvold i september–oktober 2015. Undersøkelsen hadde bakgrunn i reguleringsplan for rundkjøring i krysset mellom E16 og fv. 241. Lokalitetene lå i en eplehage med varierende undergrunn bestående av silt, siltig leire, sand og flisberg, i terreng som hellet svakt mot sør og sørvest. Lokalitetene ble undersøkt med maskinell flateavdekking og påfølgende dokumentasjon og snitting. Lok. 1 (id180033) inneholdt hovedsakelig kokegroper (kokegropfelt 1) datert til romertid. På lok. 2 (id180035) ble det i tillegg til kokegroper (kokegropfelt 2 og 3) funnet et fossilt dyrkningslag og stolpehull. Det ble ikke identifisert sikre hus, men det kan antydes minst to bygninger, kanskje fra eldre romertid og i merovingertid. Dateringene spente fra førromersk jernalder til merovingertid, med hovedtyngden i yngre romertid og folkevandringstid. Dyrkningslaget ser ut til å stamme fra kolluvier, og representerer ikke dyrkning på stedet, men dyrkning nær lokalitetene, der jorden har erodert over bosetnings- og kokegropområdet over lengre tid, men stratigrafisk sett stammer mesteparten trolig fra romertid/folkevandringstid. På lok. 3 (id180040) fremkom to kokegroper, kullholdige nedgravninger, små stolpehull og et fossilt dyrkningslag som trolig er yngre enn de øvrige aktivitetene. Funnene fra utgravningen omfattet ubrente dyrebein av hest, tamsvin og storfe. Ett bein ble radiologisk datert til overgangen folkevandringstid–merovingertid. Det ble gjort vedartanalyse på 15 kullprøver, der det ble påvist hovedsakelig furu og bjørk. Av disse ble 13 prøver radiologisk datert, i tillegg til tre av de åtte analyserte makrofossilprøvene. Det ble funnet noe korn, men prøvene inneholdt generelt lite makrofossiler. Én pollenprøve og én mikromorfologisk prøve ble analysert. Resultatene fra undersøkelsen knytter lokalitetene til en rekke kjente kulturminner i Ringerike og Hole kommuner. Trolig har lokalitetene hatt sporadiske besøk i bronsealder og første del av eldre jernalder, mens det i romertid og folkevandringstid har vært omfattende og jevnlig aktivitet. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen / Steinar Solheim.

• Wenn, Camilla Cecilie & Arnarsson, Oskar Leifur (2019). Arkeologisk utgravning Rv.9 Sandnes-Harstadberget, del I-III. Kveste, 54/1, 3, Sandnes, 57/1, 5, 6, Valle kommune, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Sandnes-Harstadberget ble det i perioden 16.9.-24.10.2014 undersøkt seks lokaliteter på Kveste og Sandnes i Valle kommune. Den første delen av rapporten omhandler de fire lokalitetene på Kveste, samt generelle beskrivelser og overordnete tolkninger. Rapportens Del II omhandler de to lokalitetene på Sandnes. Alle vedlegg er samlet i rapportens Del IIIA (lister og oversikter) og IIIB (analyserapporter, medieoppslag, arkivert dokumentasjon). Hovedfunnene på Kvestelokalitetene var én grav fra romertid-folkevandringstid, kokegroper, nedgravninger, ardspor og dyrkningslag med kronologisk spredning fra overgangen bronsealder/førromersk jernalder frem til senmiddelalder. På Sandnes ble det undersøkt rester av to gravhauger med faser i bronsealder og yngre jernalder, to tun med til sammen seks hus, dyrkningsspor og kokegroper fra vikingtid, samt spredte bosetningsspor fra mesolitikum og jernalder. Kveste 2-4 lå tett opp til rv. 9 i øst, mens Kveste 1 lå drøyt 50 m vest for veien. Elven Otra rant på vestsiden av lokalitetene, i varierende avstand. Til sammen omfattet de fire lokalitetene ca. 4000 m2. Kveste 1 (ca. 380 m2) lå på en liten sandslette nær elven. Lokaliteten utstrekning gikk utenfor planområdet, så kun deler av lokaliteten ble undersøkt. Det ble avdekket sju kokegroper/ bunner av kokegroper eller ildsteder, hvorav tre ble snittet. Det var også en del moderne forstyrrelser To kokegroper ble radiologisk datert til eldre og yngre romertid (hhv. 20-90, 105-120 e.Kr. og 250- 290, 320-390 e.Kr., med 1-sigmakalibrering). Kveste 2 (ca. 1990 m2) var en langstrakt slette med finkornet siltig sand. Det ble funnet én flatmarksgrav, 13 stolpehull, 97 groper og 3 ildsteder/kokegroper, i tillegg til flere områder med fossile dyrkningslag og ardspor. Det ble utført fire radiologiske dateringer: en kokegrop ble datert til folkevandringstid (420-540 e.Kr.), et ildsted til folkevandringstid-merovingertid (560-630 e.Kr.), et dyrkningslag til vikingtid (970-1025 e.Kr.), og kull fra graven til førromersk jernalder (350-110 e.Kr.). Sistnevnte stammer trolig fra eldre materiale; funn av en spydspiss daterer gravleggingen til yngre romertid-folkevandringstid. Osteologisk undersøkelse av brente bein fra graven kunne påvise et skallefragment fra menneske, trolig et ungt individ. Pollen- og mikromorfologiske analyser viser at det i en periode har vært dyrket bygg og hvete/havre, og at det har blitt gjødslet i området. I en annen periode bærer landskapet preg av beite og dyrking av for. Kveste 3 (ca. 1275 m2) var en avgrenset slette med grovere sandgrunn. Deler av området var dekket av rasmasser fra fjellsiden i øst. Det ble funnet seks kokegroper/ildsteder og tre nedgravninger, samt en god del moderne forstyrrelser. Fire radiologiske dateringer viste tidsmessig spredning på aktivitetene: en kokegrop fra bronsealder-førromersk jernalder (520-400), en nedgravning fra yngre romertid-folkevandringstid (390-540 e.Kr.), et ildsted fra tidlig middelalder (1040-1170 e.Kr.) og en nedgravning til høy-senmiddelalder (1325-1430 e.Kr.). Kveste 4 (ca. 385 m2) var et ikke topografisk avgrenset område på en større sandslette. Det ble avdekket en stor nedgravning, fem mindre nedgravninger og ett mulig stolpehull. Det ble utført to radiologiske dateringer. Den store nedgravningen og stolpehullet ble datert til vikingtid (hhv. 985-1025 e.Kr. og 890-1020 e.Kr.). Det ble kun gjort gjenstandsfunn på Kveste 2. I tillegg til gjenstandsfunnene i graven fremkom noe slagg, brynesteinsfragmenter, en bit slipt flint og brente bein i anlegg og lag. Anlegg og dateringer tyder på at de fire lokalitetene har vært besøkt sporadisk over lang tid, men det dreier seg trolig ikke om sentrale tunområder, men gårdsnær dyrket mark og aktivitetsområder. De kan ikke knyttes sikkert til andre kjente kulturminner. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen /Kathrine Stene.

• Wenn, Camilla Cecilie (2018). Flatmarksgrav fra vikingtid. Sangesland, 49/2, Vennesla, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført 8.-12.5.2017 som sikringsundersøkelse etter metallsøkerfunn av skålspenner og glassperler fra vikingtid nær eksisterende gravhauger. Funnstedet lå i forholdsvis steil skråning på sørsiden av Sangeslandvannet, med utsikt mot vannet. Undergrunnen bestod av grov sand og grus. Det var ikke opparbeidet matjord, men en forholdsvis tydelig podsolprofil på stedet. Området har vært skogkledt, med mye barskog, men var hugget ned på undersøkelsestidspunktet. Vegetasjonen bestod av gress og lyng, med mye store stubber. Et område på drøyt 7 m2 omkring funnstedet ble manuelt avtorvet til gravminnet, i form av en flatmarksgrav, var avdekket. Strukturen ble gravd manuelt med en tverrprofil, og funnførende masser ble såldet i Sangeslandvannet. Det ble analysert tre makrofossilprøver og to mikromorfologiske prøver. Det ble i liten grad funnet materiale som kunne gi informasjon om gravens konstruksjon og innhold. Gjenstandsfunnene omfatter to enkle, ovale skålspenner i kobberlegering og jern med rester av tekstiler på innsiden, 18 glassperler, en kniv i jern og to fragmenter ubrent bein fra menneske. Basert på gjenstandsfunnene anslås graven å ha blitt anlagt i annen halvdel av 800-tallet, og den har trolig tilhørt en kvinne. Prosjektleder: Marianne Vedeler.

• Wenn, Camilla Cecilie (2018). Sikringsundersøkelse av gravfelt. Gui store, 76/7, 18, Asker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fire gravrøyser på Årostoppen i Asker kommune ble undersøkt 31.10.17. Gravrøysene ble digitalt innmålt, fotografert og beskrevet, og det ble lagt særlig vekt på skader og omfang av disse. Det ble ikke observert forstyrrete gravlegginger, og det ble ikke gjort funn av forhistoriske gjenstander, verken visuelt eller med metalldetektor. Det er således intet nytt grunnlag for å datere røysene. Jf. prosjektnotatet var hovedformålet å vurdere hva som burde gjøres for å ivareta røysene og minske de skadete områdene. For røys 1 vurderes det at det ikke er nødvendig med inngrep. Røys 3 og 4 var vanskelige å definere på grunn av tett undergrunnsvegetasjon, men Akershus fylkeskommunes registrering tyder på at disse røysene er utflytende, og det er mulig røysene burde rekonstrueres noe. Hva angår røys 2, synes det ikke å være noe poeng å gjenfylle masseuttaket i toppen, da steinene for lengst er fjernet, og det ville være en svært omfattende jobb å fylle opp forsenkningen. Videre er det uklart hva slags form røysen har hatt, hvilket betyr at det er uklart hvordan en rekonstruksjon bør utformes. Utrasingene langs nordøstsiden er en annen sak; her er det fare for ytterligere utrasing, men det er samtidig ingen enkel måte å rekonstruere på, uten å bygge opp med støtteelementer. Eventuelle tiltak må vurderes i forhold til behovet for tilrettelegging. Det mest omfattende skademomentet per dags dato er den omfattende treveksten på og rundt røysene. Røttene kan i seg selv forstyrre gravminnene, og dersom/når trærne faller, er det sannsynlig at røttene vil rive opp deler av gravminnet. Dette gjelder samtlige røyser, men i størst grad røys 2 og delvis røys 1. Et nødvendig sikringstiltak vil derfor være å hogge trærne uten at stubbene fjernes. Prosjektleder: Margrete Simonsen.

• Wenn, Camilla Cecilie (2017). Bosetningsspor. Skogsfjord vestre, 65/15, Mandal k., Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum gjennomførte i tidsrommet april-mai 2016 arkeologisk undersøkelse av en lokalitet med bosetningsspor, id. 213139 på Skogsfjord vestre, Mandal kommune. Undersøkelsen hadde bakgrunn i søknad om oppføring av privat bolig på Skogsfjord vestre, 65/15 (Hauan). Lokaliteten lå i dyrket mark, opp mot en bergrabb i sør, med utsikt mot Judetjønna i vest og Skogsfjorden i øst. Undergrunnen bestod primært av sand og silt, men med til dels mye og stor stein i enkelte områder. Det ble avdekket fem kokegroper/kullflekker, der to ble datert til hhv. yngre bronsealder og romertid, tolv mulige stolpehull, der ett ble datert til romertid, én kullholdig avfallsgrop datert til høymiddelalder og fem groper, der én ble datert til eldre romertid. Det ble gjort funn av et brynefragment, brente bein, keramikk og brent leire. Seks kullprøver ble sendt til vedartanalyse, der det ble påvist hovedsakelig or, hassel og eik. Fem av disse prøvene ble radiologisk datert. Prosjektleder: Hege Damlien.

• Wenn, Camilla Cecilie (2017). Gravrøys med helleristninger, Lilleberg Plassen (Jarlsberg hovedgård), 51/1, Tønsberg k., Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble utført en begrenset sikringsundersøkelse på Bruserød 12.11.2015. Gravrøysen id32089-2 er én av åtte røyser og to steinsettinger beliggende i et røysfelt på en svakt forhøyet rygg i terrenget. En omfattende, til dels moderne forstyrrelse i toppen av gravrøys id32089-2 ble dokumentert og renset, og et prøvestikk ble gravd gjennom forstyrrelsen ned til berggrunn i bunnen av gravrøysen. Blant steinene som ble tatt ut fra prøvestikket ble det funnet to fragmenter av én helleristningsstein, med et skip og en halv skålgrop (C60000/2), som kommer i tillegg til helleristningssteinen som utløste sikringsundersøkelsen, og som ble oppdaget på toppen av røysen våren 2015, med to skip og ti og en halv skålgrop (C60000/1). Prøvestikket ble gjenfylt etter undersøkelsen. Det var ikke mulig å slå fast om gravrøysen har hatt indre konstruksjonselementer som kammer, hellekiste eller liknende. Videre ble det ikke funnet daterbart materiale i uforstyrret kontekst. Forstyrrelsen tolkes å være forholdsvis ny, sikkert senere enn kontrollregisteringen av røysfeltet i 2009, kanskje tilkommet i løpet av det siste året. Brenning av bål i den forstyrrete gropen tyder snarere på fritidsaktiviteter. Prosjektleder: David Vogt.

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). Gravhaug, kokegrop og lag. Flikka, 79/12, Flekkefjord k., Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen på Flikka ble foretatt i perioden 13.4.-6.5.2015 i forbindelse med tilrettelegging av tun og utvidet bolig på Flikka, 79/12. Det ble undersøkt et gravminne med lang tradisjon i skriftlige kilder. Gravminnet var forstyrret, og det nåværende anlegget var en delvis rekonstruksjon, trolig med materiale fra den opprinnelige haugen. Brent dyrebein funnet i bunnen ble datert til nyere tid, og en del andre funn av moderne avfall bekrefter forstyrrelsen. Under haugen lå en kokegrop og et lag, begge datert til eldre romertid (1-sigmakalibrert til hhv. 70-220 e.Kr. og 25-120 e.Kr.). Det kunne ikke avgjøres om disse anleggene stammet fra anleggelsen av den opprinnelige haugen, eller om de var eldre. Prosjektleder: Frode Iversen.

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). Slaggrop, kokegroper og dyrkningsspor, Hausåker, 42/1, Vestre Slidre k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført i mai-juni 2014 i forbindelse med realisering av reguleringsplan forgang- og sykkelveg mellom Hausåker og Kvåle. Utgravningsområdet lå i dyrket mark, relativt sentralt og med flere gravhauger og middelalderkirker i nærmiljøet. Ved utgravningen ble det undersøkt kokegroper fra eldre jernalder, hovedsakelig yngre romertid, en slaggrop fra en jernvinneovn av fase I (trolig Eg-typen), fra sen førromersk jernalder, og diverse dyrkningslag, rydningsrøyser under markoverflaten og ardspor, med bruksfaser i romertid og vikingtid. Funnmaterialet omfatter en jerngjenstand og slagg, i tillegg til naturvitenskapelige prøver. Det ble utført åtte radiologiske dateringer. Bjørk var det vanligste treslaget i kullprøvene, ellers ble det funnet furu og selje. Pollenanalyse av dyrkningslag og røyser gav ikke resultater. Metallurgiske analyser viser at slagget fra slaggropen er typisk for produksjonen i eldre jernalder, og i sammensetning hører slagget til en større geografisk region i Oppland-Buskerud. Prosjektleder: Bernt Rundberget

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). RV.9 Krokå-Langeid del III: Vedlegg, Langeid Øvre, 2/1, Bygland k., Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med . Utgravningene viste kort oppsummert bosetningsspor fra steinalder, primært mellommesolitikum, videre sporadiske spor av aktivitet frem til førromersk jernalder, da området synes å ha blitt dyrket opp og man har begynt å anlegge kokegroper. I romertid, og særlig yngre romertid, var det stor aktivitet, særlig i form av kokegroper, men det ble også påvist jernbearbeiding, dyrkingsspor og spor av husdyrhold. Det er sannsynlig at det har ligget en bosetning nær lokalitetene. Disse aktivitetene synes å forsvinne litt inn i folkevandringstid, selv om akkumulasjon av dyrkingslag tyder på fortsatt jordbruk, og det anlegges en grop med ukjent funksjon i merovingertid. I sen vikingtid anlegges et gravfelt med 18-21 flatmarksgraver, mange av dem velutstyrte. Gravfeltet har trolig vært i bruk fra 900-tallet til midt- eller sent 1000-tall. Selv om det ble funnet en rekke bosetningsspor og et gravfelt, ble det ikke funnet hus eller tunanlegg fra de mest aktive periodene, romertid og vikingtid. Dette skyldes trolig at boligene har vært andre steder i Langeidgrenda. Det ble utført 45 vedartbestemmelser og 38 radiologiske dateringer på kull i etterkant av utgravningene. Videre ble 36 makrofossilprøver og én pollenserie à fem prøver analysert, det ble utført to jordmikromorfologianalyser. Det ble gjennomført osteologisk analyse på alt beinmaterialet, fra til sammen 19 anlegg, hvorav tre var kremasjonsbegravelser. Bein fra kremasjonene har blitt radiologisk datert. Fem slaggfragmenter og 8 fragmenter ovnsforing gjennomgikk metallurgisk anaylse. De seks lokalitetene er beskrevet og diskutert i rapportens Del I, med unntak av gravfeltet som behandles i rapportens Del II. Del III inneholder komplette lister og vedlegg. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden/A. Zanette Tsigaridas Glørstad

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). Branngrav og kokegroper fra eldre jernalder, Brøter Østre, 26/2, Skedsmo kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen på Brøter ble foretatt i perioden 12.-23.5.2014 i forbindelse med tilrettelegging for boligutvikling i utkanten av Lillestrøm. Det ble hovedsakelig funnet kokegroper, hvorav de fleste er datert til eldre og yngre romertid, men med minst én fra førromersk jernalder. Videre ble en branngrav fra førromersk jernalder, som hadde fremkommet ved Akershus fylkeskommunes registrering gjenfunnet og totalgravd. De åtte radiologiske dateringene fra utgravningen av lokaliteten kan sammen med fylkeskommunens dateringer tyde på tre distinkte, mer intensive bruksfaser i hhv. førromersk jernalder (trolig innen ca. 170-40 f.Kr.), eldre romertid (trolig innen 30-215 e.Kr.) og yngre romertid (trolig innen 235-385 e.Kr.), men dateringene har så pass langt tidsspenn at det alternativt også kan dreie seg om kontinuerlig, men ikke hyppig bruk. I førromersk jernalder var den sørlige delen av lokaliteten i bruk, mens aktiviteten synes å ha flyttet seg nordover i romertid. Kokegropene viste stor variasjon både i form og størrelse. Funnmaterialet fra utgravningen begrenser seg til brente bein og en klump brent leire. I graven ble det funnet menneskebein, mens tre av kokegropene inneholdt dyrebein eller formodentlige dyrebein; samtlige ble osteologisk analysert. Videre ble det undersøkt en mikromorfologisk prøve fra et omfattende lag, som viste seg å være nedtrampete masser i et vått søkk i terrenget. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). RV.9 Krokå-Langeid del II: Gravfelt fra vikingtid, Langeid Øvre, 2/1, Bygland k., Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid ble det i perioden 14.6.-19.8.2011 undersøkt seks lokaliteter på Langeid i Bygland kommune. Denne delen av rapporten omhandler de 18 sikre og 3 mulige flatmarksgravene, samt én fotgrøft, som fremkom på id136686. Rapportens Del I omhandler de øvrige fem lokalitetene, inkludert ytterligere én fotgrøft på id137398 som tidvis vil diskuteres i Del II, samt andre kulturminner på id136686. Alle vedlegg er samlet i rapportens Del III. De to fotgrøftene fra nå bortpløyde gravhauger kan ikke dateres med sikkerhet. Elleve graver kan på bakgrunn av gjenstandsfunn dateres til sen vikingtid, etter 900 e.Kr. De øvrige gravene antas å tilhøre samme periode, men inneholder ikke godt daterbare gjenstandsfunn. Gravene viser en god del variasjon i gravskikk og gravgods innen et samfunn av trolig begrenset størrelse, innen en forholdsvis kort tidsperiode. Gravtyper og gjenstandsfunn kan tyde på en viss sosial stratifisering. Handelsutstyr og importgjenstander vitner om kontakt med omverden. Gravfeltet representerer trolig siste fase av hedenske graver i området, og kan kanskje også reflektere en reaksjon på kristningen. En del av gravene har trolig ikke ligget uforstyrret, men har blitt gjenåpnet og innholdet har blitt manipulert. Det ble identifisert noe flere mannsgraver (10-12) enn kvinnegraver (5-9), og tre mulige barnegraver. Fire graver har inneholdt to personer. Gravene antas på bakgrunn av størrelse og manglende skjelettmateriale å være inhumasjoner, med unntak av tre sikre kremasjoner. Gravgodset inkluderte blant annet våpen (sverd, økser, pilspisser, spydspisser), hverdagsutstyr (bryner, ildstål, ildflint, kniver, nøkler, pinsetter, kar), tekstilutstyr (vevsverd, ullkammer, nålehus, spinnehjul), handelsutstyr (skålvekt, vektlodd, betalingssølv, mynter) og smykker (ovalspenner, sølvspenne, perler). Det ble utført seks radiologiske dateringer; tre ble gjort på brente bein, alle falt innen sen vikingtid-tidlig middelalder. Dateringene på kull er mer usikre; én ble datert til tidlig 1000-tall og sammenfaller med gravens innhold, mens to dateringer til hhv. steinalder og middelalder anses for å være fra forstyrrelser. Det ble analysert makrofossilprøver fra syv graver, men med begrensete resultater. Alt beinmateriale ble osteologisk analysert; det fremkom sikre kremasjoner av menneske i tre graver, samt enkelte dyrebein. Det var ingen bevarte spor av bein fra inhumasjoner. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden/Zanette T. Glørstad

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). Jernvinneanlegg og kullgroper, Beito, 3/4, 17, Øystre Slidre k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen på Beito, 3/4, 17, ble foretatt i forbindelse med omregulering av Størrtjednlie til leiligheter og friområder. Undersøkelsene ble utført i perioden 28.7.-13.8.2014. En jernvinnelokalitet ble avtorvet (til sammen ca. 320 m2), to kullgroper ble flategravd og snittet, og én kullgrop ble undersøkt med prøvestikk. Selve jernvinneanlegget inneholdt et svært skadet ovnsområde med to slagghauger, plassert hhv. NØ og S for ovnsområdet. I tillegg ble det funnet en røsteplass og et malmlager. Slagghaugene inneholdt mye renneslagg og bunnskoller, og tilhører fase II-teknologi. Dette tyder på at den ødelagte ovnen har vært en blesterovn med slaggavtapping. De tre kullgropene lå spredt rundt anlegget. To av gropene har trolig forsynt anlegget med kull, mens den tredje trolig har forsynt et annet, ikke kjent anlegg, med bakgrunn i dateringer og manglende kulluttrekk. Det ble ikke analysert slaggprøver ettersom slagget ikke skilte seg synlig fra tidligere undersøkt slagg fra Beitostølen. Slagg fra området generelt har vist seg å være ganske homogent i sammensetning. Det ble foretatt vedartsanalyse og radiologisk datering av fem kullprøver. Samtlige inneholdt kun bjørk og alle ble datert innenfor middelalder. Én kullgrop ble datert til 1040-1260 e.Kr., ovnen fikk datering 1215-1285 e.Kr., mens en slagghaug, et aktivitetslag og en kullgrop fikk tilnærmet samsvarende dateringer 1260/70/90-1390/1400/1420 e.Kr. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen

• Wenn, Camilla Cecilie (2016). RV. 9 Krokå-Langeid del I:Bosetningsspor, produksjonsspor og dyrkningsspor fra mesolitikum, jernalder og middelalder. Langeid Øvre, 2/1, Bygland k., Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid. Utgravningene viste kort oppsummert bosetningsspor fra steinalder, primært mellommesolitikum, videre sporadiske spor av aktivitet frem til førromersk jernalder, da området synes å ha blitt dyrket opp og man har begynt å anlegge kokegroper. I romertid, og særlig yngre romertid, var det stor aktivitet, særlig i form av kokegroper, men det ble også påvist jernbearbeiding, dyrkingsspor og spor av husdyrhold. Det er sannsynlig at det har ligget en bosetning nær lokalitetene. Disse aktivitetene synes å forsvinne litt inn i folkevandringstid, selv om akkumulasjon av dyrkingslag tyder på fortsatt jordbruk, og det anlegges en grop med ukjent funksjon i merovingertid. I sen vikingtid anlegges et gravfelt med 18-21 flatmarksgraver, mange av dem velutstyrte. Gravfeltet har trolig vært i bruk fra 900-tallet til midt- eller sent 1000-tall. Selv om det ble funnet en rekke bosetningsspor og et gravfelt, ble det ikke funnet hus eller tunanlegg fra de mest aktive periodene, romertid og vikingtid. Dette skyldes trolig at boligene har vært andre steder i Langeidgrenda. Det ble utført 45 vedartbestemmelser og 38 radiologiske dateringer på kull i etterkant av utgravningene. Videre ble 36 makrofossilprøver og én pollenserie à fem prøver analysert, det ble utført to jordmikromorfologianalyser. Det ble gjennomført osteologisk analyse på alt beinmaterialet, fra til sammen 19 anlegg, hvorav tre var kremasjonsbegravelser. Bein fra kremasjonene har blitt radiologisk datert. Fem slaggfragmenter og 8 fragmenter ovnsforing gjennomgikk metallurgisk anaylse. Id 136683 inneholdt to kokegroper og ardspor, med to radiologiske dateringer til førromersk jernalder, samt kultur- eller dyrkningslag og groper og mulige stolpehull, uten system. Id 136684 var en kokegroplokalitet, ispedd enkelte groper og stolpehull. Tre kokegroper ble radiologisk datert til yngre romertid. Det ble gjort sporadiske funn av slagg. Id 136686 inneholdt et flatmarksgravfelt med inntil 21 graver, hvorav drøyt halvparten med sikkerhet kan plasserers i sen vikingtid, basert på gjenstandsfunn. Videre fremkom en fotgrøft av ukjent alder, kokegroper, hvorav tre ble radiologisk datert til romertid, dyrkningslag og ardspor radiologisk datert mellom eldre romertid og frem til middelalder, samt spredte groper og stolpehull. Gravfeltet inneholdt fire doble gravlegginger, resten var trolig enkeltgraver. Det ble funnet tre kremasjoner, de øvrige gravleggingene har trolig vært inhumasjoner. Det ble identifisert noe flere mannsgraver (10-12) enn kvinnegraver (5-9), og tre mulige barnegraver. Gravene vitner om handel og kulturkontakter utover dalføret. Gravgodset inkluderte blant annet våpen (sverd, økser, pilspisser, spydspisser), hverdagsutstyr (bryner, ildstål, ildflint, kniver, nøkler, pinsetter, kar), tekstilutstyr (vevsverd, ullkammer, nålehus, spinnehjul), handelsutstyr (skålvekt, vektlodd, betalingssølv, mynter) og smykker (ovalspenner, sølvspenne, perler). Det var stor variasjon i gravskikken, både med hensyn til gravutstyr, indre og ytre gravkonstruksjoner og markeringer, likbehandling, størrelse, dybde, med mer. Det var tegn på gjenåpning og plyndring i flere av gravene. Gravfeltet er behandlet i rapportens Del II. Id 136687 var dominert av kokegroper og stolpehull. Stolpehullene kunne ikke knyttes til sikre huskonstruksjoner. Enkelte kokegroper inneholdt slagg, og det lå mye slagg i en stor antatt avfallsgrop. Videre ble det funnet en god del jernfragmenter, og det er sannsynlig at jernbearbeiding ble utført på lokaliteten. To kokegroper, fem stolpehull og to groper ble radiologisk datert. De fleste dateringene lå i yngre romertid, men det ble også gjort dateringer til førromersk jernalder og eldre romertid.I tillegg til slagg og jern fremkom det noe brent bein og enkelte keramikkfragmenter. Id 137398 hadde en sentral fotgrøft, videre 23 stolpehull, som ikke kunne plasseres i et overordnet system, sju groper, én kokegrop, ett ildsted, ardspor og spor av kulturlag, sistnevnte trolig rester av gravhaugen som fotgrøften en gang har omkranset. Dateringene sprikte. Stolpehull ble radiologisk datert til mesolitikum, neolitikum og middelalder, en grop fikk også middelalderdatering, mens fotgrøften ble radiologisk datert til førromersk jernalder, men dateringen her er usikker. Det ble funnet en spydspiss fra sen vikingtid ved fotgrøften, i tillegg fremkom det jernfragmenter, et avslag av flint og noe brente bein. Id 137090 inneholdt svært utvaskete stolpehull, samt én kokegrop, fem groper, ardspor og dyrkningslag. Kokegropen ble datert til yngre romertid, en av gropene ble datert til merovingertid og ardsporene til førromersk jernalder. Seks av stolpehullene ble radiologisk datert til mesolitikum, og det kan virke som det har vært en mesolitisk bosetning på stedet, etterfulgt av sporadiske aktiviteter senere. Det ble funnet litt brent bein i en grop. Prosjektleder: ZANETTE T. GLØRSTAD/ KJETIL LOFTSGARDEN

• Wenn, Camilla Cecilie (2015). Veifar, Øye, 14/1, Vang k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I juni 2015 utførte Kulturhistorisk museum undersøkelse av deler av en hulvei/veifar i Øye, Vang kommune. Undersøkelsen ble foretatt ved rydding av vegetasjon, innmåling og foto, samt ved å legge fire snitt gjennom forskjellige deler av veifaret. Videre ble det omkringliggende terrenget gått over for om mulig å finne alternative veifar. Det ble oppdaget et sikkert alternativt veifar, og flere andre mulige alternative spor. Snittene gjennom dagens sti og det alternative veifaret viste tydelige hulveitrekk i de brattere områdene, mens det på flatene kun var synlig svake stier. Det var ikke mulig å gjøre sikre dateringer på veiløpene, men det antas på bakgrunn av sammenlikning med andre hulveier at veifarene kan stamme fra middelalder. Prosjektleder: Bernt Rundberget

• Wenn, Camilla Cecilie (2014). Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder, jernalder og middelalder. Holen, 136/25, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I juni 2013 ble det undersøkt bosetningsspor Holen, 136/25. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på den midtre og østlige delen av et forholdsvis plant platå med spettet sandundergrunn. I tillegg til hovedfeltet ble det åpnet et mindre felt i vest. Det ble funnet 163 forhistoriske anlegg, hvorav flesteparten var stolpe- eller staurhull. Det fremkom også flere groper, samt enkelte kokegroper, ildsteder og en mulig ovn, og et dyrkningslag. De mange stolpehullene skal trolig tolkes som gjerder eller hesjer, da det ikke ble identifisert sikre hus. De sporadiske dateringene tyder på at det ikke har vært fast bosetning på høyden før tidligst i vikingtid, men at den har vært jevnlig besøkt. Trolig har den lettdrenerte undergrunnen gitt gode vekstforhold for dyrkning, alternativt for dyrefor. Det ble utført 20 radiologiske dateringer på kull. Dateringene viste sporadisk aktivitet fra mesolitikum og fremover, men først i vikingtid-middelalder ble det en intensivering av aktiviteten på lokaliteten. Analyser av 15 makrofossilprøver og bein fra 12 kontekster indikerte spor av jordbruk/husdyrhold og husholdningsavfall, mattilbredning og -konsumpsjon. Utover brente og ubrente bein ble det funnet en bit flint og klumper av organisk materiale. Prosjektleder: Frode Iversen/Bjarne Gaut

• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Bosetningsspor og aktivitetsspor fra bronsealder, eldre jernalder og vikingtid/middelalder. Hauge Østre, 737/2, Fredrikstad kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med omregulering av undersøkelsesområdet for tilrettelegging for næringsliv ble det utført maskinell flateavdekning av 7263 m2. Det ble funnet 132 strukturer, hvorav 89 ble undersøkt ved snitting. De fire lokalitetene som ble registrert av Østfold fylkeskommune kunne ses som en større helhet. Det ble ikke funnet hus eller gårdstun på området, men derimot groper, grøfter og kokegroper som relateres til nærliggende gårder. Grøftene og de fleste gropene ble radiologisk datert til bronsealder. Grøftene gikk fra nord på lok. 3 og gjennom lok. 2, gropene var konsentrert på lok. 2. Kokegropene lå tett på lok. 1, og noe mer spredt på lok. 2 og lok. 3. Samtlige daterte kokegroper var fra eldre romertid. To isolerte groper på lok. 3 og lok. 4 ble datert til middelalder. I bronsealder ble trolig den sørlige delen av området brukt beitemark for husdyr, med rikelige spor av vanningsgroper, tråkk, brent avføring med mer, samt at noen groper trolig var leirebrudd, kanskje til keramikkproduksjon. I eldre romertid var omfattende kokegropaktivitet over hele området, som kan tyde på at det har vært et samlingssted. Middelaldersporene i nord tyder på videre leirebrudd og husdyrhold. Det ble gjort få funn, og de belyste i begrenset grad strukturene. To kokegroper hadde små fragmenter av brente bein, trolig fra matlagning, og det var dyretenner i en av gropene. En bit retusjert flint ble funnet i et plogspor under avdekkingen, og et vektlodd fremkom ved metalldetektorsøk i matjordhaugene. Videre ble det funnet en del gjenstander i jern, men langt de fleste, fra grop S91, var moderne og ble kassert. Ytterligere katalogisert gjenstandsmateriale består av naturvitenskapelige prøver. Prosjektleder: Bjarne Gaut.

• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Fangstgrop fra middelalder/nyere tid. Ringsby, 77/2, Rømskog k., Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Ringsby, 77/2, ble det i juli 2013 undersøkt en skadet fangstgrop for å sikre vitenskapelig informasjon. Fangstgropen ble dokumentert med foto og tegning i plan og profil, og snittet maskinelt. I bunnen av fangstgropen ble det funnet rester av en trekasse, som ble datert til senmiddelalder. Gammel markoverflate ble datert til overgangen senmiddelalder-nyere tid. Det ble utført tre vedartanalyser og to C14-dateringer fra prosjektet. Prosjektleder: Bjarne Gaut.

• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Bosetningsspor fra mesolitikum, bronsealder og folkevandringstid. Nygård, 103/196, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble gjennomført som følge av fortetting av bolig- og næringsområde. Ca.990 m2 ble flateavdekket, med funn av to kokegroper, ett ildsted, to stolpe-/staurhull, en grop og to grøfter. I tid spente strukturene fra mesolitikum, eldre og yngre bronsealder og folkevandringstid, i et område som kun har vært sporadisk besøkt, og ikke fast bosatt. Makrofossilanalyser viste en del organisk materiale som kan knyttes til matlaging og husholdning, men uten at dette har vært en fast aktivitet i undersøkelsesområdet. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen

• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder og jernalder. Kveldsrud, 143/1, Rønnerud, 144/1, Jevnaker k., Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I mai 2013 ble det undersøkt bosetningsspor på gårdene Rønnerud, 144/1 (lok. 1), og Kveldsrud, 143/1 (lok. 2). Til sammen ble ca. 390 m2 flateavdekket langs vestsiden av E16, i et område med sandig silt og mye stein i undergrunnen. Lok. 1 lå lengst sør, og hadde den tetteste konsentrasjonen av kulturminner, inkludert tre kokegroper, ni groper, en grøft og ett lag. På lok. 2 , som var om lag dobbelt så stor i areal, ble det funnet fem kokegroper, ti groper og ett mulig stolpehull. Det ble utført 13 radiologiske dateringer på kull, med resultater fra neolitikum til senmiddelalder. På begge lokaliteter synes det å ha vært mest aktivitet i jernalder, men dateringene er for spredte til å kunne påvise sikre perioder med jevn aktivitet. Tre analyserte makrofossilprøver gav få resultater utover trekull. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Anlegg og dateringer tyder på at de to lokalitetene har vært besøkt sporadisk over lang tid, men det dreier seg trolig om utkantområder, og de kan ikke knyttes sikkert til andre kjente kulturminner. Prosjektleder: O.C. Lønaas.

• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder, eldre jernalder, vikingtid og middelalder, veifar fra nyere tid. Østre Nitberg, 33/31 og Vestre Nitberg, 34/17, Skedsmo kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I mai og juni 2012 ble det undersøkt bosetningsspor og hulvei på gårdene Østre Nitberg, 33/31, og Vestre Nitberg, 34/17. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på de sørvendte leirjordene med utsikt mot Nitelva, fordelt på ni områder av varierende størrelse, tilhørende tre hovedlokaliteter. Lok. 1 lå på toppen av åsen, og hadde den største konsentrasjonen av kulturminner. De 88 anleggene inkluderte stolpehull, groper og kokegroper, i tillegg til en mulig smiegrop. En tydelig stolpekonsentrasjon indikerer at det har stått et hus på lokaliteten, trolig et treskipet langhus, men det var dessverre ikke mulig å skille ut klare stolpepar. En sjakt ble lagt fra lok. 1 og ned den sørlige skråningen, der det ble dokumentert tykke dyrkningslag. På lok. 2 og 3 ble det funnet et begrenset antall kulturminner, 26 anlegg, primært kokegroper og groper, samt dyrkningslag og/eller avsatte lag. Hulveien ble undersøkt gjennom to snitt, men var ikke mulig å datere gjennom kull eller funn. Hulveien lå i et skogholt vest i planområdet, der terrenget hellet mot SV. Det ble utført 13 radiologiske dateringer på kull. På lok. 1 har det vært mest aktivitet i vikingtid, representert ved groper og kokegroper. Det er også spredte dateringer fra folkevandringstid, bronsealder og steinalder, men kontekstene her kan diskuteres. På lok. 2 og 3 ble det gjort dateringer til eldre jernalder og eldre bronsealder. Det ble analysert sju makrofossilprøver og en pollenserie à tre prøver, men uten at resultater bidro til å belyse problemstillingene. De fire analyserte jordmikromorfologiske prøvene påviste trolige dyrkingslag i to profiler, og vannavsatte lag i en grop som kan ha vært brukt til leireuttak, eventuelt som brønn. Det ble funnet noe brent bein, brent leire, flint og slagg. Den eneste strukturen med omfattende funn var den mulige smiegropen A252, med store mengder slagg og andre funn relatert til smievirksomhet. Det har trolig vært bosetning på lok. 1 eller i umiddelbar nærhet i flere omganger, og trolig i folkevandringstid og vikingtid. Ellers har flaten, i likhet med lok. 2 og 3, hatt sporadiske besøk og aktiviteter. Det var ikke mulig å datere hulveien, men basert på geografiske forhold er det godt mulig at den var i bruk allerede i forhistorisk tid. Prosjektleder: G. B. Bukkemoen/O.C. Lønaas

• Wenn, Camilla Cecilie (2013). Andebu Prestegård, 16/42, 101, Andebu kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I oktober 2013 ble det undersøkt en registrert gravhaug id161053 rett nord for Andebu sykehjem, i umiddelbar nærhet til det delvis undersøkte gravfeltet id42127. Haugen viste seg å være en naturlig bergknaus, dekket av en kappe med jord og frostsprengt og erodert stein, og det ble ikke funnet spor etter gravleggelser. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Wenn, Camilla Cecilie (2012). Bosetningsspor og kulturlag fra yngre bronsealder, eldre jernalder og yngre jernalder, Soltun av Pyt, 39/42, Vestby, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble foretatt som følge av oppføring av bolig i tiltaksområdet. Et område på ca. 330 m2 ble flateavdekket, og det ble funnet kokegroper, groper, stolpehull, kulturlag/mødding og et mulig dyrkningslag. Tidsmessig spente aktivitetene fra yngre bronsealder til vikingtid, men med tyngdepunkt i eldre jernalder. Kulturlaget fra romertid var innholdsrikt, både i form av gjenstandsfunn og avfallsmateriale fra matlaging, produksjon med mer. Trolig har et naturlig søkk i terrenget blitt brukt til avfallshaug for et nærliggende gårdsanlegg. De andre strukturene som ble avdekket var eldre eller yngre enn kulturlaget, men også disse kan trolig ses i sammenheng med nærliggende bosetning, kanskje også gravfeltet som lå like ved lokaliteten. Gjenstandsfunnene fra utgravningen består av noe jernfragmenter, mye fragmentert keramikk, bryner og ildslagningsstein, slagg, brent leire, brente bein samt diverse prøver (kull, makrofossil, jordmikromorfologi, pollen). Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen / Margrete F. Simonsen

• Wenn, Camilla Cecilie (2012). Vegfar fra middelalder. Øsaker med Kalnes, 2044/1 og Øsaker, 2044/17. Sarpsborg kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen ble foretatt som ledd i anleggelsen av nytt Østfoldsykehus. På tre lokaliteter ble det undersøkt åtte hulveier (V1-V8) gjennom seks profilsnitt (profil A-F). Tre av veifarene (V1-V3) hadde en stratigrafi som tydet på flere faser; seks dateringer fra disse tyder på bruk i høy- og senmiddelalder. De øvrige fem hulveiene hadde enkel stratigrafi, og foreslås å være yngre enn V1-V3. Både terreng og bruksintensitet antas å ha hatt betydning for lagene i hulveiene. Hulveiene er trolig del av et større veianlegg mellom Visterflo og Vestvannet. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under undersøkelsen. Det katalogiserte materialet består av kullprøver. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Wenn, Camilla Cecilie (2012). Bosetningsspor, produksjonsområde og dyrkningsspor fra neolitikum til folkevandringstid. Bratsberg, 63/69, 244, Skien kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsene på Bratsberg/Sivert Urnes veg ble utført i løpet av fem uker i september-oktober 2010, som følge av omregulering av planområdet til boligformål. Av 12 lokaliteter av varierende størrelse som var lagt opp i prosjektplanen, ble kun de to mest funnrike undersøkt, da potensialet her ble ansett for størst. Det ble avdekket 239 mulige strukturer med dateringer fra neolitikum til folkevandringstid. Strukturene fordelte seg på 86 stolpehull, 26 kokegroper, 92 groper, 8 grøfter/renner, 2 dyrkningslag og 2 kulturlag, samt 23 strukturer som ble avskrevet. Seks stolpehull på lok. 4 er tolket som et hus, mens 16 staurhull på rad er tolket som et gjerde. Et tykt kulturlag med groper og renner antas å ha vært et produksjonsområde, men det ble ikke avklart hva slags produksjon det er snakk om. De to lokalitetene bør ses i sammenheng, og viste rikelige og varierte aktivitetsspor, men ingen tegn på et gårdstun eller liknende. Det ble til sammen utført 25 radiologiske dateringer. To stolper i huset ble begge datert til overgangen førromersk jernalder-eldre romertid, mens gjerdet ble datert til folkevandringstid. Én kokegrop på lok. 4 ble datert til folkevandringstid, seks andre på lok. 4 og 5 til førromersk jernaldereldre romertid. De øvrige dateringene fordeler seg som følger: neolitikum (tre groper, ett stolpehull, ett lag), eldre bronsealder (én grøft, ett stolpehull, to lag), yngre bronsealder (tre groper, ett stolpehull), førromersk jernalder (ett stolpehull) og folkevandringstid (én grop). På lok. 4 strekker dateringene seg fra tidligneolitikum til sen folkevandringstid, mens de på lok. 5 dekker eldre bronsealder-førromersk jernalder. Det ble gjort gjenstandsfunn av en jernspiker/nagle, en stein med bruksspor, små fragmenter av keramikk, brent leire, slagg og brent bein. Det ble utført analyser av 14 makrofossilprøver og én pollenserie à fire prøver. Prosjektleder: Zanette T. Glørstad

• Wenn, Camilla Cecilie; Derrick, Michael & Thommessen, Toini (2012). Graver, veifar, bosetningsspor, kulturlag mm. fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Steinsland 104/4, Tveida 105/1, Udland Østre 106/2, Udland Vestre 107/1, 107/2, Stubakken 108/1, Lindesnes, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 13.10.-13.11.2009 ble det utført arkeologiske undersøkelser av til sammen sju lokaliteter av forskjellig type og datering langs traseen til den nye E39 i Lindesnes kommune, Vest-Agder. Med ett unntak lå lokalitetene langs sørsiden av dalføret. Samlet sett har undersøkelsene gitt et bilde av jevn aktivitet i dalføret over lang tid, fra steinalder til tidlig middelalder, men ikke nødvendigvis veldig omfattende. Romertid-folkevandringstid synes å ha vært den mest aktive perioden. Av størst interesse var Udland II, der det ble undersøkt to gravrøyser med minst fem graver, datert innen sen romertid-folkevandringstid-merovingertid, samt enkeltstrukturer og flintfragmenter som antyder aktivitet fra neolitikum-bronsealder og gjennom eldre jernalder. Funnene fra gravene inkluderte blant annet et tilnærmet komplett og flere ødelagte keramikkar, ringer og spenner i jern og bronse, en knapp i sølv, spillebrikker i bein, bryne, ildslagningsstein, klebersteinskar og store mengder brente menneskebein. En tredje røys ble undersøkt på Udland III. Den ble tolket som moderne rydningsrøys, men med kulturlag datert til førromersk jernalder og tidlig middelalder under. Det ble funnet jern, keramikk og brent bein i lagene. Bosetningssporene på Steinsland hadde begrenset informasjonsverdi. Det ble avdekket drøyt 3800 m2 på tre jorder, til sammen 89 strukturer, primært groper og stolpehull uten synlig system, samt enkelte kokegroper og dyrkningsspor. Det var konsentrert, men begrenset, aktivitet på vestlig del av hovedfeltet i romertid, ellers ble det dokumentert sporadisk aktivitet fra bronsealder til vikingtid, med mye forstyrrelser i nyere tid. Det ble funnet fragmentarisk bein og keramikk. Videre ble to veiløp på Tveida og Udland Ø snittet med gravemaskin. Kortere strekk av veiløpene var reelle hulveier, men størstedelen av dem hadde oppbygde voller og ikke senkete veiløp. Radiologiske dateringer bidro ikke til å avklare bruksfaser, og det er usikkert om veiløpene opprinnelig er førreformatoriske. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn. To steinalderlokaliteter ble undersøkt. På Udland I var det ikke mulig å etablere sikker steinalderaktivitet, med kun sporadiske funn av flint og av jernalderkeramikk. Stubakken-lokaliteten tolkes derimot som en liten leirplass, som utgangspunkt for jakt, fangst eller fiske, med begrenset utstrekning, funn av 65 avslag, fragmenter og splinter av flint, men ingen diagnostiske artefakter som kunne datere lokaliteten. Det har til sammen blitt vedartsbestemt 32 prøver fra prosjektet. Av disse har 26 blitt C14-datert, i tillegg til fire beinprøver. Videre har det blitt analysert 19 makrofossilprøver, to pollenserier à fem prøver, og brente bein fra ni kontekster. Prosjektleder: Zanette T. Glørstad/Anne Skogsfjord

• Wenn, Camilla Cecilie (2011). Tjæremiler, fangstgroper, kullgrop, kokegrop og dyrkningsspor fra bronsealder til middelalder, Ullensaker Statsalmenning 202/1, Barnkjenn 176/1, Bjørke Østre 142/19, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningene ble foretatt på grunn av reguleringsplan for Barntjernmoen med formål omregulering til spesialområde – masseuttak. De arkeologiske utgravningene omfattet seks lokaliteter. På lok. 1 ble det undersøkt dyrkningsspor gjennom fire profilsjakter, ti prøvestikk og snitt gjennom fem rydningsrøyser. Pollenanalyser bekrefter jordbruk med bygg og rug, dateringer indikerer senmiddelalder til nyere tid. På lok. 2, 4 og 5 ble til sammen fire fangstgroper eller mulige fangstgroper snittet og dokumentert. C14-dateringene sprikte, fra førromersk jernalder til nyere tid, og deres reelle alder kan derfor diskuteres. På lok. 3 ble det gravd en tjæremile med sju bruksfaser fra høymiddelalder til nyere tid, en underliggende kullgrop fra tidlig middelalder, samt to groper med ukjent funksjon. På lok. 6 ble det undersøkt en tjæremile med to bruksfaser, i senmiddelalder og nyere tid, samt to mulige tenngroper, en grop med ukjent funksjon og en kokegrop fra førromersk jernalder. Tjæremilene gav mye ny informasjon om bruken av utmark i middelalder, og det ble dokumentert nye konstruksjonsdetaljer for tjæremiler, spesielt hva angår tappesystem. I de omtalte tjæremilene er tjæren tappet i groper under vollen, ikke via de mer kjente tappekanaler og bøttegroper. De undersøkte kulturminnene vitner om utmarksaktivitet fra middelalder og fremover i området, og indikerer småskala jordbruk. Gjenstandsfunnene fra utgravningen begrenset seg til treverk og konglomerert tjære fra tjæremilene, samt kullprøver.Utgravningene ble foretatt på grunn av reguleringsplan for Barntjernmoen med formål omregulering til spesialområde – masseuttak. De arkeologiske utgravningene omfattet seks lokaliteter. På lok. 1 ble det undersøkt dyrkningsspor gjennom fire profilsjakter, ti prøvestikk og snitt gjennom fem rydningsrøyser. Pollenanalyser bekrefter jordbruk med bygg og rug, dateringer indikerer senmiddelalder til nyere tid. På lok. 2, 4 og 5 ble til sammen fire fangstgroper eller mulige fangstgroper snittet og dokumentert. C14-dateringene sprikte, fra førromersk jernalder til nyere tid, og deres reelle alder kan derfor diskuteres. På lok. 3 ble det gravd en tjæremile med sju bruksfaser fra høymiddelalder til nyere tid, en underliggende kullgrop fra tidlig middelalder, samt to groper med ukjent funksjon. På lok. 6 ble det undersøkt en tjæremile med to bruksfaser, i senmiddelalder og nyere tid, samt to mulige tenngroper, en grop med ukjent funksjon og en kokegrop fra førromersk jernalder. Tjæremilene gav mye ny informasjon om bruken av utmark i middelalder, og det ble dokumentert nye konstruksjonsdetaljer for tjæremiler, spesielt hva angår tappesystem. I de omtalte tjæremilene er tjæren tappet i groper under vollen, ikke via de mer kjente tappekanaler og bøttegroper. De undersøkte kulturminnene vitner om utmarksaktivitet fra middelalder og fremover i området, og indikerer småskala jordbruk. Gjenstandsfunnene fra utgravningen begrenset seg til treverk og konglomerert tjære fra tjæremilene, samt kullprøver. Prosjektleder: Hege Damlien

• Wenn, Camilla Cecilie (2011). Bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder, Rustad Østre, 112/1, 2, Solberg Nordre, 19/1, Enebakk, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen ble foretatt med bakgrunn i omregulering av planområdet til leireuttak. Utgravningene omfattet tre lokaliteter. På Solberg nordre, 19/1 (kalt Solberg, ID102419) ble det avdekket et område på ca. 300 m2. her ble det funnet to kokegroper, hvorav den ene ble datert til folkevandringstid. Det var to lokaliteter på Rustad 112/1,2. Feltet benevnt Rustad I (ID90484) omfattet ca. 160 m2. Her ble det funnet en kokegrop og en trolig bunn av kokegrop eller ildsted. Kokegropen ble datert til overgangen yngre romertid-folkevandringstid. På feltet Rustad II (ID90481) ble det funnet 15 kokegroper, åtte groper, en grøft, to stolpehull og ett dyrkningslag. Kokegropene ble datert til yngre romertid-folkevandringstid. I tillegg kommer en datering fra Akershus fylkeskommunes registrering til bronsealder. En grop med to jerngjenstander med ukjent funksjon (C57516/1-2) og brente bein (C57516/5) fikk datering til folkevandringstid, mens en annen grop fikk en trolig feilaktig datering til mellommesolitikum. Det er ikke andre kjente kulturminner i umiddelbar nærhet, men kokegropene og gropene har trolig sammenheng med foreløpig ukjente bosetninger i nærområdet. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Kokegroper, dyrkningsspor og andre strukturer. Rossum Sørstua, 55/3, Rossumhagen, 55/8, Egge Øvre, 48/3, Gran kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med legging av jordkabel ved Hadeland EnergiNett AS ble det undersøkt tre lokaliteter på gårdene Rossum sørstua, 55/3, Rossumhagen, 55/8, og Egge øvre, 48/3. Lokalitetene ble registrert av Oppland fylkeskommune i november 2007. Lok. 1 omfattet en kokegrop, datert til merovingertid. Lok. 2 omfattet jordbruksspor i form av dyrkningslag og rydningsrøys under dagens pløyelag, med dateringer av to dyrkningslag til hhv. eldre og yngre bronsealder. Lok. 3 omfattet en kokegrop og to kullholdige groper, førstnevnte datert til romertid, mens en av gropene ble datert til senmiddelalder. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under utgravningene. Utgravningene dokumenterte varierte aktiviteter i området fra eldre bronsealder til middelalder. Det er trolig at aktivitetene ikke er isolerte, men har sammenheng med annen aktivitet i det rike kulturlandskapet. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Boplassfunn og dyrkningsspor fra senneolitikum til jernalder. Ås, 126/1, Nannestad, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som følge av ny reguleringsplan for området, da anleggene ved Åslia skisenter skal endres og utvides. Denne rapporten tar for seg bosetningsspor og dyrkningsspor på Ås 126/1, mens rydningsrøyser mm. behandles i en separat rapport (Bergstøl 2010). Fire felt ble flateavdekket med maskin, totalt nesten 2000 m2. Til sammen ble det avdekket 56 anlegg, hvorav seks ble avskrevet som natur, i tillegg til jordbruksspor som ikke fikk strukturnummer. Tjue kokegroper og ni groper ble snittet. To profilbenker med rydningsrøyser og jordbruksspor ble dokumentert. Strukturene fordeler seg på feltene som følger: A (SV): 4 kokegroper, 10 groper, 2 jordbruksrelaterte lag; B (Ø): 15 kokegroper, 2 bunner av ildsted/kokegroper; C (NV): 11 kokegroper, 5 groper, 2 rydningsrøyser, 2 jordbruksrelaterte lag; D (V): 1 kokegrop, 1 rydningsrøys, 1 jordbruksrelatert lag. Kokegropene varierte i størrelse og form. De fleste ble datert til romertid, med noe kontinuitet frem til folkevandringstid og merovingertid. Tre daterte kokegroper på felt A skilte seg derimot ut med dateringer til yngre bronsealder og førromersk jernalder. Ingen av de utgravde gropene har noen avklart funksjon, og de ble ikke datert. To dyrkningslag på hhv. felt A og felt C er datert til romertid, mens et mulig avsviingslag for beite på felt A er datert til senneolitikum, og en rydningsrøys på felt C er datert til eldre bronsealder. Gjenstandsfunnene begrenser seg til to brynefragmenter funnet i matjordlaget, og storfetenner i en kokegrop. Prosjektleder: Bernt Rundberget/Jostein Bergstøl.

• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Bryggesteinslag, dyrkningslag og kokegroper fra jernalder og middelalder. Ven, 18/1 og Klokkergården, 19/1, Løten kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningene ble foretatt på grunn av omlegging av Fv166 med gang og sykkelvei og ny urnelund med parkeringsarealer i tilknytning til Løten kirke. De arkeologiske utgravningene omfattet to lokaliteter. På lok. 1 (Ven, 18/1) ble det avdekket et område på ca. 400 m2, med funn av to større områder med til sammen fem lag bryggestein, to dyrkningslag og to kokegroper. Bryggesteinslagene ble datert til hhv. merovingertid og til vikingtid-høymiddelalder, dyrkningslaget til vikingtid, og kokegropene til vikingtid-høymiddelalder. Trolig skal strukturene ses i sammenheng med aktiviteter på det nærliggende gårdstunet Ven, og bidrar til å trekke aktiviteten på gården minst tilbake til merovingertid. På lok. 2 (Klokkergården, 19/1) ble det avdekket ca. 330 m2, med funn av fjorten kokegroper, hvorav fire ble datert til førromersk jernalder. Det er ikke andre kulturminner i umiddelbar nærhet, men kokegropene har trolig sammenheng med bosetning på omkringliggende gårder. De eneste funnene fra undersøkelsene var små mengder av brent og ubrent bein, fra hhv. en kokegrop og et bryggesteinslag. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Sopelimkroken I: Bosetningsspor fra senneolitikum, bronsealder og jernalder. Hovedvannledningsprosjektet delrapport 5, Tanum, 45/1, Bærum, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver–Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. Lokaliteten Sopelimkroken I på Tanum, gnr. 45/1, dekkes av delrapport 5 av 9 fra utgravningen. Ved utgravningene ble det avdekket to områder med maskinell flateavdekking, til sammen ca. 3440 m2. I alt 84 strukturer ble dokumentert. Det ble funnet 44 kokegroper, hvorav 15 ble snittet. Kokegropene var stort sett dårlig bevart, men enkelte var relativt store og dype. De åtte dateringene av kokegroper var jevnt fordelt fra yngre bronsealder til eldre romertid, mens én ble datert til yngre romertid. Åtte kullflekker ble funnet, hvorav to ble snittet. Disse var tynne, men med tydelige kullag. Kullflekkene ble ikke datert. De øvrige 32 strukturene var groper/nedgravninger, av disse ble elleve snittet. Det var ikke mulig å spesifisere deres funksjon. Imidlertid kan tre av dem forslagsvis tolkes som veggrøfter, noe som indikerer tre mulige hustomter på lokaliteten. To av grøftene har en eldste fase fra senneolitikum, og yngre faser fra hhv. eldre og yngre bronsealder, den tredje er datert til yngre bronsealder. En grop er også datert til yngre bronsealder. Lokaliteten viste spredning i aktivitetstyper og i dateringer, med spor av mulige hus, mange kokegroper, og udefinerte groper/nedgravninger, som i tid strekker seg fra senneolitikum til yngre romertid, med hovedfokus i yngre bronsealder. To brynefragmenter ble funnet i pløyelaget, utover dette var det ingen funn. Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen.

• Wenn, Camilla Cecilie (2010). Kulturlag fra vikingtid-middelalder, Skjelve Store, 58/67, Stange kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen ble foretatt på bakgrunn av ønske om endring av planstatus fra LNF-område til byggeområde – allmennyttig formål, kombinert med spesialområde bevaring for eksisterende hovedbygning. Under utgravningen ble det funnet et steinrikt kulturlag L1 med et avdekket omfang på ca. 15 m2. L1 ble også påvist i prøvestikk 2, 3 m øst for det avdekkete området. Lagets funksjon er ukjent. L1 skjæres av L2, som trolig er en grop eller en grøft, bevart i et område på ca. 2,1 x 1,7 m i plan, og med en dybde på ca. 70 cm. Deler av overflaten er dekket av flate helleliknende steiner. Funksjonen til L2 er også ukjent. Kullprøver fra lagene dokumenterer aktiviteter fra vikingtid, gjennom middelalder, og muligens frem til renessansen. Det er ikke mulig å si om L1 og L2 i seg selv er fra denne perioden, eller om fyllet representerer aktiviteter som har foregått ett annet sted, og hvor materialet senere har blitt dumpet i strukturene ved anleggelsen av disse. Aktivitetene skal trolig ses i sammenheng med tidligere aktivitet på gårdstunet til Skjelve store. Det ble funnet enkelte ubrente bein under undersøkelsen, ellers ingen funn. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

Sjå alle arbeida i NVA