Carine Rosenvinge

• Damlien, Hege; Rosenvinge, Carine Sofie; Solheim, Steinar & Magnell, Ola (2026). Between broad spectrum and specialization: Revisiting the Late Mesolithic (c. 6300–3900 BC) Skoklefall site, Oslo Fjord region, Norway. Journal of Island & Coastal Archaeology. ISSN 1556-4894. doi: 10.1080/15564894.2026.2693850. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is a general assumption that the Mesolithic (ca. 9300–3900 BC) population in the Skagerrak region was highly dependent on marine resources. Due to taphonomic processes, faunal remains from the excavated settlement sites in the region are sparse, with preservation limited to burned bones on most sites. This has resulted in restricted and biased evidence for reconstructing the subsistence economy. In this paper, we present results from archaeological excavations at the Late Mesolithic (ca. 6300–3900 BC) Skoklefall site, located in the inner part of the Oslo Fjord, in southeast Norway. The site yielded well-preserved faunal material from a settlement area and an associated shell midden. We include data from 17 additional sites from southeast Norway and western Sweden with preserved faunal remains, to discuss subsistence and resource exploitation in the Skagerrak region during the Late Mesolithic. We conclude that the aggregated material from the Late Mesolithic sites in this region points to the importance of marine resources within a broad spectrum of species. Skoklefall is an exceptional site in this context, reflecting a clear specialization toward fowling, as well as local adaptation to herring fishing and shellfish harvesting.

• Manninen, Mikael Antonio; Damlien, Hege; Kleppe, Jan Ingolf; Knutsson, Kjel Sten Åke; Murashkin, Anton & Niemi, Anja Roth [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). First encounters in the north: cultural diversity and gene flow in Early Mesolithic Scandinavia. Antiquity. ISSN 0003-598X. doi: 10.15184/aqy.2020.252. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Population genetic studies often overlook the evidence for variability and change in past material culture. Here, the authors use a Mesolithic example to demonstrate the importance of integrating archaeological evidence into the interpretation of the Scandinavian hunter-gatherer genetic group. Genetic studies conclude that this group resulted from two single-event dispersals into Scandinavia before 7500 BC. Archaeological evidence, however, shows at least six immigration events pre-dating the earliest DNA, and that the first incoming groups arrived in Scandinavia before 9000 BC. The findings underline the importance of conducting careful archaeological analysis of prehistoric human dispersal in tandem with the study of ancient population genomics.

• Mansrud, Anja & Eymundsson, Carine S.R. (2016). Socialized Landscapes? Lithic Clusters, Hearths and Relocation Rituals at Middle Mesolithic Sites in Eastern Norway. Fennoscandia Archaeologica. ISSN 0781-7126. XXXIII, s. 123–151. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Fossum, Guro; Berg-Hansen, Inger Marie; Calvo-Gómez, Jorge; Damlien, Hege; Granados, Tina Jensen & Koxvold, Lucia Uchermann [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Late Mesolithic blade core concepts in Southeast Norway: characterizing their variability through time and space . Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Gammelt nytt. Om den eldste steinalderen i indre Oslofjord. Fulltekst i vitenarkiv
• Eigeland, Lotte Christin; Fossum, Guro; Rosenvinge, Carine Sofie & Persson, Per (2023). Oslofjordens gåtefulle øksemakere. Aftenposten Historie. ISSN 1894-5775. s. 28–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Før Nesodden ble til. Livet i det indre av Oslofjorden i ledre steinalder. Sopelimen. 2023, s. 7–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  6000 f.Kr. sto havet ca. 60 meter høyere enn i dag i det indre av Oslofjorden. På denne tiden skar Havsjødalensundet over foten av Nesoddlandet, og skapte den store «Nesøya». Nesodden var altså ennå ikke skapt. Rundt øya var det tidevannsstrømmer og et rikt naturmiljø – optimale forhold for datidens jegere, fiskere og sankere.

• Knutsson, Kjel; Manninen, Mikael Antonio; Damlien, Hege; Kleppe, Jan Ingolf; Murashkin, Anton & Niemi, Anja Roth [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). First encounters in the north: Cultural diversity and gene flow in Early Mesolithic Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For over a decade now, the field of paleogenomics has been a key source of information for studies of prehistoric human mobility and dispersal. Although the samples of ancient DNA in these studies derive from archaeological contexts, and interpretations of the sources of detected genomic variation are made using archaeological cultures as background information, due to varietyof reasons archaeological discussion is rarely at the centre of papers that combine DNA and archaeology. With this in mind, we discuss the Early Mesolithic in Scandinavia, a case where cultural variability is great in the archaeological record but not necessarily fully grasped in studies that have attempted to combine genes and culture to create a model of early postglacial human dispersal. A common problem for all DNA studies concentrating on Mesolithic north-western Europe, is that the currently available sample material postdates the archaeologically identified timing of the pioneer colonization process and many of the subsequent cultural processes that took place alongside and after the region had been occupied. In this presentation we present an up-to-date synthesis of available archaeological data from Fennoscandia predating 7500 cal BCE and discuss it in relation to the current model of single event gene-culture co-dispersal. We specifically scrutinize the idea that the eastern component detected in Mesolithic Scandinavian hunter-gatherers in studies of ancient DNA can be directly linked to a single population event evidenced by the spread of eastern pressure blade technology along the Norwegian Atlantic coast.

• Eymundsson, Carine S.R.; Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann; Mansrud, Anja & Mjærum, Axel (2017). Axes in transformation: a bifocal view of axe technology in the Oslo Fjord area, Norway, c. 9200–6000 cal BC. I Glørstad, Håkon; Knutsson, Kjel Sten Åke; Knutsson, Helena & Apel, Jan (Red.), The Technology of Early Settlement in Northern Europe Transmission of Knowledge and Culture (Volume 2). Equinox Publishing. ISSN 9781781795163. s. 201–229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The first Mesolithic core axes were produced in South Eastern Norway c. 9000 BC. The raw material was flint, and morphologically the axes had a bifacial shape which closely resembles axes from other parts of Northern Europe. 3000 years later core axes were still produced, but they were made of locally available non-flint raw material. Nøstvet axes from the 6th millennium BC were produced with a very different three-sided production strategy. The article discuss the numerous transitions and variations in morphology, technology and raw material of Mesolithic core axes from South Eastern Norway, in the period between c. 9000 – c. 6000 cal. BC. This is based on finds of axes and debitage from axe production at sites in the Oslofjord area. The article also links changes in technology to changes in society, from a highly mobile pioneer culture to a situation with increased sedentism and regionalization.

• Eymundsson, Carine S.R. (2017). Interaction and identity in prehistory: exploring the social dimensions of macro tool technology in Early and Middle Mesolithic of Northern Europe (9,500-6,300 BC). Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2017). Prikkhugging versus sliping: ytterpunkter i et grenseland? Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2017). Mechanisms of technological change in the Early- and Middle Mesolithic transition (8,500-8,000 cal. BC) of Northern Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2017). Pionerenes etterkommere. [Internet]. http://www.norark.no/innsikt/pionerens-etterkommere-etableri. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Eymundsson, Carine S.R. (2017). Isfjell i Oslofjorden - Pionerbosetninger i steinalderen. [Radio]. NRK, P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Klemetsrud helt sør i Oslo stakk noen øyer opp av den iskalde Oslofjorden 9300 år før vår tidsregning. I dag er det et fint turterreng med skog, tjern og åser. For elleve tusen år siden sto havet 194 høyere enn i dag og landskapet hadde en sparsommelig høyfjellsflora. - Men her var det rikt fiske, de første pionerene jaktet rein og fjellrev på land og fanget sel og fisk i havkanten, sier arkeolog Axel Mjærum fra Kulturhistorisk Museum. Hvor kom de fra? Og hvorfor kom de? Hvor skulle de når de reiste videre ? Bare ved å studere det store funnmaterialet av pilspisser, flekker og flintavslag kan stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo si mye om akkurat det. - Omtrent ved Skedsmokorset lå iskanten til den enorme isbreen som dekket hele Norge og store deler av Sverige og Finland. Så de som fant sine fangstboplasser ved Elgsrud hadde kommet sørfra. Kanskje fra områdene i Sønderjylland eller ved dagens Hamburg. Det er det mulig å se på den teknikken de brukte for å lage økser, sier Eymundsson. - På en av boplassene her må det ha vært en familiegruppe med to små barn. Kanskje en treåring og en litt eldre søster eller bror. Det ser vi på flintavslagene og restene etter økseproduksjonen. Den ene var ganske god, den andre ganske ubehjelpelig og ennå ikke i stand til å mestre teknikken. Og så har det vært noen som var virkelig gode. Jeg ser for meg en mamma med to barn som lager redskaper, sier Eymundsson. Programleder Øyvind Arntsen - Vi må heller ikke glemme at dette var en tid med enorme klimaendringer. Isen trakk seg tilbake med hele 200 meter pr år og landet steg med 10 cm hvert år. Det betyr at det store, synlige endringer i landskapet fra sesong til sesong. Får oss til å tenke litt på hvordan det kan bli ved fremtidige miljøkatastrofer, sier Mjærum.

• Eymundsson, Carine S.R. (2015). En 7500 år gammel illeluktende hustuft ved Oslofjorden. [Internet]. http://www.norark.no/prosjekter/fv82-havsjodalen/en-7500-ar-. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. & Mansrud, Anja (2015). "Fire walk with me". Hearths, tasks and mobility in the early and middle Mesolithic of Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hearths are an essential vehicle for human survival: heat is necessary for performing a wide range of practical tasks such as keeping warm, cooking food and heating water. Archaeological as well as ethnographic studies of hunter-gatherers in different climates, also demonstrates how a variety of craft-related activities, social interaction and cosmology is closely related to the fireplace. Thus, hearths serve as an important source of information for interpreting different tasks and activities taking place at the archaeological micro-scale. Distribution of hearths and lithic scatters in the landscape also offers an opportunity to study settlement organization and mobility on macro-level. This poster presents recent investigations of hearth-centered activities, mobility and organization of space at prehistoric coastal sites, dated to the early and middle Mesolithic in the Oslofjord-area of Eastern Norway (9500-6300 BC).

• Mjærum, Axel & Eymundsson, Carine S.R. (2015). Noen små stykker av norgeshistorien –Spor etter de første som krysset Oslofjorden. [Internet]. http://norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. & Mjærum, Axel (2015). I fotsporene til steinalderpionerene – En utgravning av pionerboplassene på Elgsrud i Sørmarka. Follominne. ISSN 0333-337X. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Eymundsson, Carine S.R. (2015). Steinalderen i Havsjødalen. Presentasjon av ny, fremgravd kunnskap om nøstvetfasen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2014). Det var en gang... [Internet]. http://www.norark.no/prosjekter/follobanen/det-var-en-gang-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2014). Rester av en avfallshaug fra Nøstvetfasen. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 123, s. 39–44. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2013). Flintbonanza på idyllisk steinalderboplass i Larvik. [Internet]. http://www.norark.no/prosjekter/e18-martineasen/flintbonanza. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2013). Med lommene fulle av flint. [Internet]. http://www.norark.no/prosjekter/e18-martineasen/med-lommene-. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2013). Her bodde de første Osloborgerne for 11.000 år siden. [Internet]. https://www.aftenposten.no/osloby/i/MgvWM/Her-bodde-de-forst. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2013). Eidet på Lågerødåsen i Stokke, Vestfold. [Internet]. http://www.norark.no/prosjekter/lagerodasen/eidet-pa-lagerod. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R. (2012). Svinge, Vestby k., Akerhus - lokalitet fra mellommesolitikum. [Internet]. http://www.norark.no/prosjekter/svingen/svingen-vestby-k-ake. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosenvinge, Carine Sofie (2026). Rykkin-Liabråten hovedvannledning. Steinalderlokalitet, Brevik Søndre, 132/6. Vestby Kommune, Akershus Fylke. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/11. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet, Rykkin-Liabråten Hovedvannledning, omfattet utgravningen av halvparten av lokalitet id 281559 som ble berørt av etablering av ny hovedvannledning på strekningen Rykkin-Liabråten ved Brevik Søndre i Vestby kommune, Akershus fylke. Utgravningen ble gjennomført i perioden 7.5-31.5.2024. Et areal på 512,5 m2 ble avtorvet, 92,5 m2 gravd i lag 1 og et volum 9,6 m3 ble undersøkt. Avslutningsvis ble 168,6 m2 flateavdekket. Det ble samlet inn 4573 steingjenstander og dokumentert syv kokegroper og et utkastlag. Kulturminnet lå 46-47,5 m.o.h, og ble datert ved C14- og strandlinje til ca. 4700 f.v.t., det vil si siste del av senmesolitikum og overgangen fase 3 og fase 4. Et hovedfokus for undersøkelsen var å frembringe ny kunnskap om typologi, kronologi og samfunnsutvikling i perioden 5000-4000 f.v.t. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av påviste strukturer,variasjon i gjenstandsmateriale og nærtopografi. Lokaliteten lå i utmark, og var relativt velbevart.

• Rosenvinge, Carine Sofie (2025). Frier Vest BN7-B. Delrapport 3. Vedlegg. Rønningåsen 1-8, Asdal Nedre, 7/49. Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/46. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utvikling av næringsbebyggelse med tung industri i Bamble kommune, Telemark fylke. Til sammen åtte automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd. Utgravningene ble gjennomført i perioden 01.08-04.11.2022. Kulturminnene ligger 67-23 m.o.h, og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til mellomneolitikum. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å frembringe kunnskap om kronologiske forhold for samfunnsutviklingen og områdetilknytning, med spesiell vekt på første del av mellommesolitikum samt overgangen senmesolitikum og neolitikum. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologiske endringer i gjenstandsmateriale. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet tre delrapporter for prosjektet. Denne rapporten (delrapport 3) inneholder alle vedleggene til de enkelte lokalitetene. Delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og en sammenfatning av resultatene av utgravningene og delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsen av de enkelte lokalitetene.

• Rosenvinge, Carine Sofie & Øynebråten, Nora Nymo (2025). Frier Vest BN7_B. Delrapport 2. Undersøkte lokaliteter. Rapporter for Rønningåsen 1-8, Asdal Nedre, 7/49. Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/45. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet, Frier Vest BN7_B, omfatter utgravninger i forbindelse med utvikling av næringsbebyggelse med industri i Bamble kommune, Telemark fylke. Til sammen åtte automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd. Utgravningene ble gjennomført i perioden 01.08-04.11.2022. Kulturminnene lå 67-23 m.o.h, og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til mellomneolitikum. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å frembringe kunnskap om kronologiske forhold for samfunnsutviklingen og områdetilknytning, med spesiell vekt på første del av mellommesolitikum samt overgangen senmesolitikum og neolitikum. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologiske endringer i gjenstandsmateriale. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet tre delrapporter for prosjektet. Denne rapporten (delrapport 2) inneholder alle rapportene fra undersøkelsen av de enkelte lokalitetene. Delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og en sammenfatning av resultatene av utgravningene og delrapport 3 inneholder alle vedleggene.

• Rosenvinge, Carine Sofie & Reitan, Gaute (2025). Frier Vest BN7_B. Delrapport 1. Sammenfattende rapport. Asdal Nedre, 7/49, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/44. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet Frier Vest BN7_B omfatter utgravninger i forbindelse med utvikling av næringsbebyggelse med industri i Bamble kommune, Telemark fylke. Til sammen åtte automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd. Utgravningene ble gjennomført i perioden 01.08-04.11.2022. Kulturminnene ligger 67-23 m.o.h, og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til mellomneolitikum A. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å frembringe kunnskap om kronologiske forhold for samfunnsutviklingen og områdetilknytning, med spesiell vekt på første del av mellommesolitikum samt overgangen senmesolitikum og neolitikum. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologiske endringer i gjenstandsmateriale. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet tre delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1, presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Delrapport 2 inneholder alle rapportene fra undersøkelsen av de enkelte lokalitetene og delrapport 3 inneholder alle vedleggene.

• Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Mokleiva/Skoklefall. Senmesolitisk boplass med kulturlag og bein. Skoklefall, 2/1005, Nesodden kommune, Viken fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med boligfortetting og utbygging av eiendommen i Mokleiva 14 og 18, Skoklefall (2/1005), Nesodden kommune, Viken fylke, gjennomførte KHM utgravning av en steinalderlokalitet (id. 272218) i tidsrommet 6.august til 24.september 2021. Lokaliteten er kjent som en kulturlagslokalitet/kjøkkenmødding under navnet Skoklefall, og ble prøveundersøkt i 2000. Lokaliteten lå på en boligtomt og var stedvis svært ødelagt, mens andre områder hadde svært gode bevaringsforhold. Det ble innsamlet totalt 2712 steingjenstander, 5038 fragmenter av bein og 43 fragmenter med oker. Det littiske materialet består av 71,2 % flint, med et større innslag av bergart (24,6 %) og et mindre innslag av bergkrystall (0,4 %), kvarts (0,6 %), sandstein (3,1 %) og kvartsitt (0,1 %). Totalt var redskapsandelen for det littiske materialet på 5,5 % fordelt på 1,8 % for flintmaterialet, 5,6 % av bergartsmaterialet og 91,6 % av sandsteinsmaterialet. Redskapene omfattet avslagsskrapere, avslagsbor, trinnøkser, flatovale økser og en mulig Nøstvetøks, samt fragmenter av sandsteinskniver og slipeplater. Kjernematerialet bestod for det meste av bipolare kjerner med et lite innslag av plattformkjerner, samt noen mulige rester av semikoniske kjerner. Beinmaterialet omfattet 350,4 g brent bein og 54,4 g ubrent bein, og ble bl.a. artsbestemt til en variasjon av alkefugl, stær, rype/jerpe, torskefisk, sei, sild, brunbjørn, bever, oter, ilder, rev/hund, i tillegg til kronhjort og rådyr. Det fremkom også syv fragmenter av beinredskaper som bl.a. omfattet fragmenter av fiskekrok og flinteggspiss. Det fremkom to strukturer samt bunnen av et kulturlag. Materiale fra strukturene og manuelt gravde ruter ble datert. Sammen med dateringene fra undersøkelsen i 2000 samt registreringen i 2020 kan aktiviteten tidfestes til 6091-5782 f.Kr med en hovedtyngde innenfor to overlappende tidsavsnitt: 6050-5800 f.kr. og 5950-5650 f.kr. De typologiske elementene støtter dateringen. Aktiviteten på lokaliteten er tolket som særlig innrettet mot spesialsert fangst av alkefugl samt utstrakt fiske. Prosjektleder: Hege Damlien.

• Rosenvinge, Carine Sofie (2022). Steinalderlokalitet. Ofte, 72/1, Tokke kommune, Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført 31. mai-18. juni i 2021 i forbindelse med ny reguleringsplan for E134 mellom Høydalsmo kirke og Høydalsmo i Tokke kommune, der vegvesenet har planlagt oppgradering av veistrekningen. Planområdet lå mellom veitraseen til E134 og Oftevannets østlige bredde. Den registrerte steinalderlokaliteten (id 137643) lå på et flatere parti ca. én til fem meter fra vannbredden. De funnførende områdene målte totalt 45 m2 innenfor et avtorvet areal på ca. 185 m2. Lokaliteten ble undersøkt ved konvensjonell steinaldergraving i meterruter og 10 cm lag. Mulige strukturer og topografi ble dokumentert ved tegning, foto og innmåling. Det fremkom 45 funn av bergkrystall og flint. Typologisk datering tyder på et kortvarig opphold av en mindre gruppe i løpet av mellommesolitikum (8200-6300 f.Kr.). Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Søbakken, Alexander Henie & Havstein, John Asbjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport: 4 Vedlegg: Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 4 omfatter vedlegg knyttet til utgravningen. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 3: Steinalderlokaliteter på vestsiden av Oslofjorden. Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Asker kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 3 presenterer resultatene fra undersøkelsene av fem lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden i Asker kommune, Viken; Verpen 3, Verpen 4, Verpen 6, Verpen R57 og Verpen 1. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Steinalderlokaliteter. Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 1: Sammenfattende rapport, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Lindboe, Karin Kaldhussæter [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 2: Steinalderlokaliteter på østsiden av Oslofjorden, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Frogn kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien.. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsene av tre senmesolittiske lokaliteter på østsiden av Oslofjorden i Frogn kommune, Viken; Stubberud 2, Stubberud 3 og Vassum. Prosjektleder: Per Persson.

Sjå alle arbeida i NVA