English version of this page

Grethe Bjørkan Bukkemoen

Førsteamanuensis - Avdeling for kulturminneforvaltning

E-post g.b.bukkemoen@khm.uio.no

Mobiltelefon 97173738

Rom 201

Brukernavn

Besøksadresse St. Olavsgt. 29

Postadresse Postboks 6762 St. Olavs plass 0130 Oslo

Last ned visittkort

Arbeidsområder

Jeg har lang og bred erfaring med kulturminneforvaltning og forskning. Jeg er i særlig grad opptatt av relasjonen mellom forskning og forvaltning, kunnskaps- og metodeutvikling innen forvaltningsarkeologi samt formidling. De senere årene har jeg i min forskning vært opptatt av mat, teknologi og hushold i jernalder og vikingtid som inngang til innsikt i kunnskapsoverføring, læring, samhandling, endring og innovasjon. Jeg jobber i tillegg med faglig rådgivning og prosjektering i forbindelse med dispensasjonssøknader, formidling- og utadrettet virksomhet.

Faglige interesseområder

Hus og hushold i jernalder og vikingtid
Mat og måltider som sosial praksis
Håndverk og håndverkspraksiser, i særlig grad kjøkkenutstyr av kleber, jern og keramikk
Våtmarksdeponeringer og landskapsbruk
Graver og gravskikk
Forvaltning av kulturminner, utgravningspraksis og relasjonen mellom forskning og forvaltning

Utdanning

Ph.d., Universitetet i Oslo, 2021 med avhandlingen: An Archaeology of Commensal Spaces. Crafts, culinary practice and the household in the transition from the Early to the Late Iron Age in Norway.
Cand. Philol i Nord-Europeisk arkeologi, Universitetet i Oslo, med avhandlingen: Alt har sin plass. Stedsidentitet og sosial diskurs på Jæren i eldre jernalder.

Arbeidsbakgrunn

2024- Førsteamanuensis, Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum
2021–: Rådgiver, utgravningsleder/ass. prosjektleder E18 Retvet-Vinterbro, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
2017–2020: Stipendiat ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
2011–2017: Rådgiver ved Arkeologisk seksjon og Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum. Saksbehandling, faglig rådgivning, prosjektledelse.
2007–2008 Leder av Restanseprosjektet, Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum
2007: Tekstforfatter Åpen arkeologi, Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum
2006–2007: Utgravningsleder E18 Langåker-Bommestad, Kulturhistorisk museum
2001–2006: Arkeologisk feltarbeid for Kulturhistorisk museum, Arkeologisk museum i Stavanger, NTNU, Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune.

Emneord: Bosetningsarkeologi, Graver, Hushold, Landskapsarkeologi, Identitet, Våtmarksdeponeringer, Jernfremstilling, Jernalder, Arkeologi

Østmo, Mari Arentz; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Eriksen, Marianne Hem & Loftsgarden, Kjetil (2026). Satningsområde for agrarbosetningene: hushold og sosial organisasjon. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 227–253. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I dette kapittelet diskuterer vi hvordan arkeologisk materiale fra forvaltningsundersøkelser kan belyse hushold og sosial organisasjon. Husholdet utgjør en grunnleggende sosial enhet i samfunnet, men hvem som har utgjort husholdets medlemmer, har nødvendigvis variert over tid, mellom ulike landskaper og i lys av husholdets sosiale og økonomiske posisjon. Vi argumenterer for at konseptet hushold må åpnes for å gi rom for flere aktører – mennesker, dyr, hus og ting – som forbindes gjennom forankring i et felles sosialt og fysisk rom. Ved å definere husholdet gjennom hva det gjør (og hvordan), mener vi at husholdet best kan studeres gjennom gjenstander og kontekster som belyser arenaer for samhandling. I tillegg til en kortfattet oversikt over hushold som forskningstema i ulike perioder presenteres fem materialtyper som utkrystalliserer sosiale arenaer der samhandling, sosiale relasjoner og posisjoner er særlig fremtredende i så vel hverdagslig praksis som symbolsk ladede situasjoner: matpraksis, ildsteder, kvernsteiner. Vektleggingen av samhandling bunner i en teoretisk forankring i relasjonelle og praksis- og materialitetsorienterte perspektiver som tilsier at dynamikk mellom mennesker, steder og ikke-menneskelige aktører er aktive drivere i meningsdannelse, og at materiell praksis former kunnskapssystemer og felles tradisjoner.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rødsrud, Christian Løchsen; Loftsgarden, Kjetil; Solheim, Steinar; Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Registrering og utgravning av agrarbosetninger - kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 67–105. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I dette kapittelet belyses den arkeologiske kunnskapsproduksjonen fra registrering via utgravning til etterarbeid og magasinering, og det er lagt vekt på hvordan de ulike leddene virker sammen. Kapittelet redegjør for gjeldende registrerings- og utgravningspraksis, samtidig som det utdyper hvordan registrerings-, utgravnings og etterarbeidsstrategier kan bidra til fremtidig kunnskapsvekst. Det blir særlig trukket frem potensialet i kvalitative undersøkelser og lokaliteter med gode bevaringsforhold for å rette skjevheten i datamaterialet. Betydningen av gode naturvitenskapelige strategier understrekes, samt behovet for gode dokumentasjonsstandarder og databaser som gjør datamaterialet fra forvaltningsundersøkelser, inkludert fylkeskommunens registreringer, mest mulig tilgjengelig og gjenbrukbart for videre forskning og formidling.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2025). Beyond the Longhouse: On the Heterogeneity, Spatiality and Temporality of Scandinavian Iron Age Households. Cambridge Archaeological Journal. ISSN 0959-7743. 35(2), s. 241–252. doi: 10.1017/S0959774324000313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The last 20 years have seen growing attention in Scandinavian archaeology towards the study of the Iron Age household. The aim of this paper is to challenge the conceptions of what the household is and argue for the potential in approaching households as heterogenous, emergent assemblages, with an untapped potential in diachronic and spatial studies. Inherent in the vast archaeological record of the Scandinavian Iron Age is a capacity for broader perspectives to explore household processes’ duration and change. Drawing on theoretical insights from the Communities of Practice (COP) framework and assemblage-based thinking, the paper accentuates the household as a key arena for learning, knowledge and identity formation and a heterogeneous unit bound up in changing spheres of interaction. Household practices, or the shared repertoire of households, represent analytical mechanisms that allow for the study of variation, continuity and recalibration, thus providing essential entry points to studies of social processes.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Skare, Kjetil (2022). The ritual deposition of human and animal body parts in wetlands during the Iron Age. An example from Starene in Hedmark, Norway. I Ween, Gro Birgit & Lundblad, Michael (Red.), Control: Attempting to Tame the World. Pax Forlag. ISSN 9788253043609. s. 199–204. Fulltekst i vitenarkiv
Linderholm, Johan; Macphail, Richard; Bill, Jan; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Ericson, Samuel & Östman, Sofi [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). The Sørenga D1A borehole site, Oslo Harbour, Norway: a multianalytical geoarchaeological and paleoenvironmental approach. I Barnett, Catherine & Walker, Thomas (Red.), Environment, Archaeology and Landscape. Archaeopress. ISSN 9781803270845. s. 65–76. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Skare, Kjetil (2018). Humans, Animals and Water. The Deposition of Human and Animal Remains in Norwegian Wetlands. Journal of Wetland Archaeology. ISSN 1473-2971. 18(1), s. 35–55. doi: 10.1080/14732971.2018.1459264. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2016). Cooking and feasting: Changes in food practice in the Iron Age. I Iversen, Frode & Petersson, Håkan (Red.), The Agrarian Life of the North 2000 BC - AD 1000. Studies in Rural Settlement and Farming in Norway.. Portal forlag. ISSN 9788283140996. s. 117–131. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2015). Ett hus - mange livsløp : boligens biografi i førromersk jernalder belyst gjennom et gårdsanlegg i Askim. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 78, s. 95–118. Fulltekst i vitenarkiv
Wenn, Camilla Cecilie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Arnarsson, Oskar Leifur (2015). Hus, haug og det omkring – Arkeologiske undersøkelser langs rv. 9 i Setesdal. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 29–36. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2014). Sosiale strukturers romlige manifestasjon. Gravanlegg og landskap som kilde til mentalitet og sosiale inndelinger. AmS-Varia. ISSN 0332-6306. 55, s. 37–47. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Simonsen, Margrete Figenschou (2009). Graver og kokegroper på Bergerjordet i Sørum. Varia. ISSN 1504-3266. s. 115–132. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2008). Der ingen tilfeldighet råder - anvendelse av gravanlegg i lokal kontekst, Red. Konstantinos; C, Lund, J. & Prescott, C. Facets of Archaeology. Essays in honour of Lotte Hedeager on her 60th birthday. Oslo Archaeological Series. Unipub forlag. s. 465–474. Fulltekst i vitenarkiv
Samdal, Magne & Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2008). Kapittel 8. Bommestad 2 - Kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 247–264. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2007). Stedsidentitet og sosial diskurs på Jæren i eldre jernalder. I Hedeager, Lotte (Red.), Sjøreiser og stedsidentitet. Jæren/Lista i bronsealder og eldre jernalder. Unipub forlag. ISSN 9788274773011. s. 135–310. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2026). A nexus of perspectives - Viking Age iron and soapstone cooking pots. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
As domestic artefacts, Viking Age iron and soapstone cooking pots are often perceived as mere utilitarian items or as mass-produced commodities. This perspective is related to the substantial increase in the exploitation of outfield resources, which commenced in Northern Scandinavia during the Late Iron and Viking Ages. However, recent works demonstrate the potential of food, technology and household studies to provide a broader understanding of socio-political processes, identity, belonging and interaction in the Viking world, placing cooking pots within a new interpretative framework. Cooking equipment’s everyday presence often permeates them with a capacity to carry and produce both household and community identity. In this paper, I develop this perspective further, by exploring the way in which cooking pots carry social relationships that emerge through and are intertwined with processes of meaning- making within crafts, cooking and funerary practices. Inspired by the concepts of thing power and nexus of perspectives, I explore how artefacts emerge through the effects and potencies resulting from the relations in which cooking pots participate and how they become sharable artefacts that connected communities and created focal points for interaction.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2025). Vikingtidens kleberkar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om bruken av kleberkar for mattilberedning i vikingtid
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2025). En husterrasse fra folkevandringstid i Follo. Utgravningsprosjektet E18 Retvet-Vinterbro. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2025). Mattradisjoner, erter og arkeologi. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2025). Bokanmeldelse. Ingrid Ystgaard 2024. En kort introduksjon til jernalderen i Norge. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 27, s. 153–157. doi: https:/journals.uio.no/PT/article/view/12648/10730. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2024). Hvordan kan jernalderforskningen ved Kulturhistorisk museum bidra til en bedre forvaltning? Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2024). Jernalderens hushold. Hvorfor så snevre rammer for en kompleks kategori? Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2024). Arkeologi i Follo. Undersøkelsene på Oppsal. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Arkeologiske metoder: maskinell flateavdekking. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Har vi Østlandets første bulevase i huskontekst? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om funn av bulevaser fra folkevandringstid
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Vevlodd - Å kontrollere kaos. doi: https:/www.facebook.com/groups/555858015843188/permalink/790495812379406/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om vevlodd i jernalder
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Avfallshåndtering i jernalder og vikingtid - brikker i et puslespill. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). En 440 millioner gammel blekksprut i hustufta på Oppsal. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om funn av fossiler i arkeologiske kontekster
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Arkeologiske metoder: flateavdekking i skog. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Servering og kokkelering i jernalder og vikingtid. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Flere tusen mennesker har blitt funnet i myrer i Europa. Hva slags historier forteller 12.000 år med levninger? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Det første jernalderhuset påvist i Nordre Follo ble Norges arkeologiske funn 2022. [Journal]. Østlandets blad. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Hustufta på Oppsal. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). Håndverk og måltidspraksis i overgangen mellom eldre og yngre jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2023). E18 Retvet-Vinterbro. Resultater sesongen 2022. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). Fortidens fremtid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om forskningsprosjektet The Future Past og hvordan dagens ungdom kan prege fremtiden arkeologi.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). Arkeologisk feltarbeid og overføring av kunnskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om feltarbeid som læringsform og betydningen av feltarbeid for å opparbeide kompetanse og innsikt i den arkeologiske kunnskapsprosessen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). Hva veier en vegg fra folkevandringstid? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om funn av brent leirklining som kilde til arkitektur og byggeskikk i jernalder
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). Graver arkeologer hvor de vil? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om kulturminneloven og Kulturhistorisk museums samfunnsoppdrag
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). Food and identity in times of transition. Changing culinary practices in Iron and early Viking Period Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). Utgravninger Follo. [TV]. NRK distriktsnyheter Oslo og Viken. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2022). From serving to cooking in Merovingian and Viking Period Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Skare, Kjetil (2022). Starene - et offersted i jernalderens Romedal, Gammalt frå Stange og Romedal 2022. Stange historielag. ISSN 9788291366463. s. 144–161. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2021). Culinary equipment and technological transition between the Early and the Late Iron Age in Norway (c. 300-900 AD). Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2020). Hva spiste egentlig vikingene? Norske forskere er i gang med å finne ut hva vikingene hadde i grytene. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2020). Fremveksten av et kulinarisk håndverk. Servering og kokkelering i Skandinavisk jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2019). Kitchen technology and long-term change in Iron Age Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2018). Food technology as an entrance to socio-political change. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Skare, Kjetil (2018). Funnet av eldgamle skjelettdeler i myr gir ny kunnskap om offerskikk i jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2015). Måltidspraksis og endring mellom eldre og yngre jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2015). Cooking, eating and feasting in times of transition - Food practice in Early and Late Iron Age at Guåker in Stange County, Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
Simonsen, Margrete Figenschou & Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2015). Småhus og tidlig jernproduksjon i Sørum. I Berg-Hansen, Inger Marie (Red.), Arkeologiske undersøkelser 2005-2006, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Portal forlag. ISSN 9788283140309. s. 121–135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Boken gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2005 og 2006 innenfor de ti Østlands- og Sørlands-fylkene som utgjør det geografiske ansvarsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2005 og 2006 med kortfattete presentasjoner av samtlige undersøkelser, mens siste del består av fem fagartikler. Formålet med en slik publisering er først og fremst å gjøre materialet fra de forvaltningsinitierte undersøkelsene kjent og tilgjengelig for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Boken er en oppfølging av Varia 62 (2007) og Varia 77 (2009), som inneholdt presentasjoner av utgravningene fra henholdsvis 2001-2002 og 2003-2004. Tilbakemeldingene på disse utgivelsene var svært positive, og våre intensjoner var å følge opp med nye utgivelser annet hvert år. Forliggende bok var slik sett planlagt utgitt allerede i 2011.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2014). Nok et unikt beinfunn på Hedmarken. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2011). Jæren-landskap og mentalitet. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2011). Kokegroper og graver på Bergerjordet i Sørum. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2006). Intervju om kokegropfelt. [Radio]. Kanal 24. Fulltekst i vitenarkiv
Gjerpe, Lars Erik & Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2006). Leir for gamle krigere? [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Østmo, Mari Arentz; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rønne, Ola; Pettersson, Susanne Helena & Gjerpe, Lars Erik (2006). E18-prosjektet sesongen 2006- hus, graver, kokegroper og smie. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2021). An Archaeology of Commensal Spaces. Crafts, culinary practice and the household in the transition from the Early to the Late Iron Age in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2016). Stakketufter fra vikingtid og gropsjaktovn fra førromersk jernalder. Døli, 132/249, Ullensaker, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Arkeologisk undersøkelse gjennomført i perioden 28. juli – 1. juli 2014 i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Romsaas allé beliggende i utkanten av Jessheim sentrum. Det ble flateavdekket et område på ca. 550 m2 og påvist 15 strukturer. Tre parallelt liggende ovale grøfter, ca. 4–5 meter i diameter og med datering til vikingtid, er tolket som spor etter stakketufter. I den ene grøften ble det gjort funn av et kamfragment av gevir. Det ble i tillegg påvist bunnen av en gropsjaktovn fra førromersk jernalder, og slagg fra denne har gjennomgått metallurgisk analyse. Fire stolpehull i relasjon til ovnen har trolig utgjort en mindre bygning som er datert til yngre bronsealder – førromersk jernalder. Det foreligger fem vedartsbestemmelser og C14-dateringer fra undersøkelsen i tillegg til mikromorfologianalyse av lag fra en av grøftene og metallurgisk analyse av slagg. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2016). Skjelettdeler og dyrebein fra våtmarksområdet Starene. Østby, 229/1, Stange, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Arkeologisk undersøkelse gjennomført i perioden 1. – 18. september 2014. Lokaliteten ligger innenfor våtmarksområdet Starene i Romedal i Stange kommune. Et lårbein av kvinne, C14-datert til førromersk jernalder, fremkom ved drenering av jordbruksmark i november 2013. I 2014 ble det søkt dispensasjon for ytterligere drenering. Ved den arkeologiske undersøkelse ble overliggende matjord og torvjord fjernet maskinelt innenfor et område på 242 m2 og ned til en dybde på ca. 1,40 m. Det ble gjort funn av ytterligere ett lårbein og nesten 5 kilo dyrebein. De to lårbeina antas å komme fra samme individ; en kvinne på 25–30 år. Ca. 50 % av dyrebeina er fra hest, ellers forekommer storfe og sau/geit. Det er i overveiende grad gjort funn av ekstremitetsbein og de samme knokkeltypene er funnet flere ganger, f.eks. knokler fra for- og bakfot. Det foreligger 11 C14-dateringer fra undersøkelsen som viser at bruken ikke opphørte med nedleggelsene av menneskebein i førromersk jernalder, men at deponeringer av dyrebein fant sted i perioden romertid–merovingertid. Det foreligger analyser av pollen- og jordprøver foretatt av Annine Moltsen ved Natur & Kultur. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2015). Hus, smie/reduksjonsovn, kokegroper/ildsteder, groper og kulturlag. Svarstad 118/143, 144, Sørum, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med reguleringsplan for barnehagetomt ved Haugtun skole ble det av UKM i perioden 02.05.- 27.05.05 gjennomført en arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor med dateringer som spenner i tid fra 2275 f.Kr. til 1450 e.Kr. Planområdet ligger innenfor et rikt kulturminneområde med flere gravfelt og enkeltliggende gravhauger. Innenfor et område på ca 2,6 mål ble det ved flateavdekking gjort funn av 148 stolpehull, 23 kokegroper/ildsteder, 44 kulturlag, 19 groper med ukjent funksjon og en smie/reduksjonsovn. Undersøkelsen viste at det har stått minst to hus, på henholdsvis 9 og 10 meter, innenfor det avdekkede området. Hus 1 er datert til førromersk jernalder, mens hus II er datert innenfor yngre bronsealder-førromersk jernalder. Husene har vært orientert tilnærmet Ø-V og VNV-ØSØ. Hus I hadde 5 takbærende stolpehull og 9 veggstolper bevart, mens hus II hadde tre takbærende stolpepar og trolig minst 11 veggstolper. Det ble funnet brent leire og myrmalm i stolpehullene. Flere kulturlag og ildsteder kan supplere tolkninger rundt husenes inndelinger og funksjoner. Analyser av brente bein fra stolpehull og ildsted viser forekomst av bein fra bever. Funnet av en smie/reduksjonsovn i tillegg til flere større områder med brent leire/myrmalm rett ved hus II kan indikere at dette huset har hatt en annen funksjon enn bolig. Ildsteder og kokegroper lå spredt på hele lokaliteten og er datert fra yngre bronsealder til høymiddelalder. Analysene av makrofossilprøvene viste at mye av det som i felt ble tolket som klumper med brent leire egentlig var myrmalm. Flere av klumpene var magnetiske, noe som tyder på at myrmalmen har vært oppvarmet. For å oppnå så høye temperaturer at malmen skifter farge til rødbrunt kreves en ovn eller annet lukket anlegg. Både tilstedeværelsen av myrmalm og et enkelt glødeskall tyder på at det er blitt utvunnet og bearbeidet jern på stedet. Prosjektleder:Margrete Figenschou Simonsen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2012). Bosetningsspor; hus, kokegroper, graver og grøfter fra eldre og yngre jernalder. Rv2 Glåmdalen, delrapport 1. Leikvang, 14/2, Sør-Odal, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 17. august til 8. oktober 2010 ble gjennomført arkeologiske undersøkelser på Leikvang, 14/2, i forbindelse med prosjektet Rv2 Glåmdalen. Gården Leikvang ligger på en sørvendt grus- og sandterrasse, 146-149 moh., og planområdet omfatter et nærmest flatt område med dyrket mark i svak helling mot sør. Ca. 700 m nordøst for lokaliteten ligger et gravfelt med seks gravhauger (ID-74974). Det ble åpnet et område på 10.571 m² ved maskinell flateavdekking, og det fremkom 149 strukturer tolket som spor etter forhistorisk aktivitet. Av de 149 strukturene var 48 stolpehull, 42 kokegroper, 27 ildsteder/kokegroper, 21 groper/nedgravninger, 5 fyllskifter/kulturlag, 2 flatmarksgraver, 2 ovner, 1 grøft og 1 udefinert forsenkning. C14-dateringer viser at bruken av området kan deles inn i to hovedfaser, midtre del av førromersk jernalder (ca. 400-175 calBC) og yngre romertid/folkevandringstid (ca. 220-445 calAD). To dateringer til overgangen førromersk jernalder-eldre romertid viser at det også var aktiviteter i området i denne perioden. Mellom tidlig folkevandringstid (tidlig 400-tall) og sen vikingtid/tidlig middelalder (ca. 1000-tallet) ble det ikke observert spor etter aktiviteter i området, før en kort bruksfase i tidlig middelalder. Området tas i bruk i førromersk jernalder i forbindelse med gårdbosetning, og bruken av tunområdet er godt dokumentert gjennom funn av flere fragmentariske treskipede langhus. Makrofossilanalyser og datering av korn viser at det har funnet sted korndyrkning i nærheten, først og fremst dyrking av bygg. Det ble funnet spredte kokegroper fra samme periode i tillegg til et produksjonsområde med rester av minst en leireovn. Rett sør for husområdet ble det funnet to kreamsjonsgraver med brente bein lagt ned i en grop uten synlig overflatemarkering. De brente beina er bestemt til menneske og begge gravene er datert innenfor samme tidsspenn i førromersk jernalder, 375-200 calBC. I yngre romertid og tidlig folkevandringstid anlegges flere store og rektangulære kokegroper. Mens det i perioden før fant sted en spredt bruk av området blir aktivitetene nå markant konsentrert til områdets østre del. Sporene etter bosetning er til dels usikre, selv om flere dateringer forligger både av kull og ugressfrø, i tillegg til en datering på korn. I vestre del av utgravningsområdet fremkom to parallelle grøfter som sammen dannet en U-form, i tillegg til enkelte stolpehull og en større nedgravning. Fire dateringer fra dette området viser aktiviteter fra overgangen vikingtid-tidlig middelalder. Analyser av de sekundært deponerte lagene i en av grøftene viste at disse var sesongmessig avsatt og trolig kan knyttes til dyrehold. Totalt er 36 prøver radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering ved NTNU. Det er foretatt både enkle og detaljerte vedartbestemmelser i tillegg til makrofossil-, mikromofologi-, pollen- og osteologiske analyser. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2011). Kokegroper og ildsteder fra romertid og folkevandringstid, Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 12. – 16. juli 2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Brandbu sentrum. Lokaliteten (ID-130608) lå på en morenehøyde ca. 60 meter nordøst for tunet på gården Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet to felt på til sammen ca. 1020 m2 og det ble påvist i alt 10 strukturer; ni kokegroper, et ildsted og et mulig kulturlag. Vedartsbestemmelser fra kokegropene og ildstedet viser bruk av furu og bjørk. Kull fra fire av kokegropene er radiologisk datert til romertid og folkevandringstid. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2011). Kokegropfelt og kulturlag/avfallslag. Guåker nordre, 95/1, Stange Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Den arkeologiske undersøkelsen på Guåker nordre, 95/1, ble foretatt i forbindelse med Reguleringsplan for gang- og sykkelveg, Rv222 Sannervegen-Ottestad kirke. Et annet prosjekt som delvis ble samkjørt med gang-og sykkelvegen var legging av nye hovedvannledning mellom Hamar og Stange i regi av HIAS. De to prosjektene lå stedvis i samme trase. Undersøkelsene på Guåker nordre ble gjennomført i perioden 7. juli -7. august 2009 og lokalitetene (Id 109483, Id 109484, Id 109485) lå i dyrket mark. Det ble maskinelt flateavdekket til sammen 1690 m2 fordelt på tre felt,lok.1A-C, beliggende med ca. 30-50 m mellomrom. I alt fremkom 104 strukturer, hvorav 93 kokegroper, fem ildsteder, to groper/nedgravninger, et avfallslag/kulturlag og tre strukturer som er tolket som deler av avfallhauger. Hovedkonsentrasjonen av strukturer var på lok. 1A og B, og spesielt på lok. 1B lå kokegropene svært tett. På lok. 1A var det i tillegg til kokegroper et avfallslag/kulturlag med bryggsetein, brente og ubrente bein. Et utvalg av brente og ubrente bein er analysert av Anne Karin Hufthammer, UIB, og materialet fra en av avfallshaugene viste blant annet innhold av pattedyr som sau/geit, svin og storfe i tillegg til bein fra kråke og tårnfalk. I tillegg forekom store mengder ubestembare bein fra pattedyr. En av kokegropene inneholdt mye ubrent bein. Det er representert arter som sau/geit og storfe (bla. kalv), i tillegg til svin og hest. I det brente beinmaterialet fra de øvrige kokegropene er det kun næmere bestemt storfe, i tillegg til ubestembare fragmenter av pattedyr. De ubrente tennene fra kokegroper er alle bestemt til klovdyr som storfe, sau/geit eller storfe og mindre arter. 31 kullprøver er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og viser at bruken av bjørk og furu er dominerende. Det foreligger 19 dateringer av kull, i tillegg er det sendt inn tre prøver av bein hvor dateringsresultatene ikke foreligger enda. Dateringene av kokegroper viser at det samlede kokegropfeltet (lok. 1 A-C) har en brukstid fra eldre romertid til vikingtid (1905 ± 30 -1180 ± 30 BP, cal AD75-890). Mens lok.1b kun har dateringer innenfor romertid og folkevandringstid er det på på lok. 1A og C også dateringer til vikingtid. Parallelt med siste fase av feltet på lok. 1A blir det dannet et avfallslag (S90) som også er datert innenfor merovingertid-vikingtid. Laget innholdt skjørbrent stein, bryggestein, brent og ubrent bein og overlapper til dels områdene med kokegroper på lok. 1A. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2011). Langhus og gårdstun fra førromersk jernalder. Askim prestegård, 99/1, Askim, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 5. mai -4. juni 2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med utvidelse av Askim kirkegård. Lokaliteten, ID-127731, lå på Askim prestegård (99/1), i Askim kommune, Østfold. Planområdet ligger i dyrket mark på et høydedrag ca. 0,5 km nord for Askim sentrum. Utvidelsesområdet er en del av et større jorde som ligger i en halvsirkel rundt eksisterende kirkegård. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet et felt på til sammen 2448 m2 og det ble påvist tre treskipede, grindbygde langhus fra førromerskjernalder, i tillegg til 26 kokegroper og ildsteder. Hus 1 har vært ca. 26 meter langt og ca. 6,5 meter bredt, og med 10 grinder. Foruten den sørvestre delen var huset omgitt av en kraftig veggrøft som viser at huset har hatt rett gavl med avrundede hjømer. Enkelte mulige veggstolper ble påvist i sørvestre del. Nordlig del er tolket som Eøsdel med to påviste utganger. Flere kulturlag var avsatt i denne delen av huset. To ildsteder lå sentralt i hus 1 og huset har trolig hatt minst to faser. Hus 2 lå innenfor samme hustomt som hus 1 og er eldre enn dette. Hus 2 hadde en lengde på rundt 14 meter og var ca. 5 meter bredt og med minst seks grinder. Sentralt i huset var det bevart tre ildsteder og dateringene av disse gir en indikasjon omkring husets faser. Hus 2 har trolig ikke vært inndelt i bolig- og fiøsdel. Hus 3 har vært rundt 15 meter langt, ca. 5 meter bredt og hatt sju grinder. Det var en mulig inngang i sørlig del der avstanden mellom to av grindene er smalere enn for de øvrige. Hus 3 hadde ingen sikre ildsteder og er tolket som økonomibygning. 10 kullprøver ffa kokegroper og ildsteder er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og samtlige inneholdt bjørk. Prøvene er radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering ved NTNU. Tre av kokegropene er datert innenfor siste del av førromerskjemalder, samtidig med hus 1, mens en grop er datert til eldre romertid. Fem ildsteder fra hus 1 og 2 er radiologisk datert og angir brukstid innenfor to hovedfaser. 44 makrofossilprøver er analysert av Annine Moltsen ved NOK og ni prøver er 14C-datert på forkullede makrofossiler, hovedsakelig bygg. Resultatene har gitt entydige dateringer innenfor førromersk jernalder, perioden 380-45 f.Kr, som samsvarer med dateringen av ildstedene, og viser at tunområdet har hatt to hovedfaser. Den første fasen er fra ca. 360-180 f.Kr. og den andre fra ca. 180-45 f.Kr. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Bryn I: Jordbruksspor fra yngre bronsealder. Hovedvannledningsprosjektet delrapport 8, Bryn, 92/1, Bærum kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008. Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Bryn I, og er nr. 8 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. KHM foretok en arkeologisk undersøkelse av lokalitetene Bryn Ia og b (Id. 112334) på gården Bryn (92/1), Bærum k., Akershus i perioden 1. – 10. september 2008. Undersøkelsesområdet lå i dyrket mark mellom gårdene Bryn (92/1) og Vøien (78/1), øst for, og parallelt med, Gamle Lommedalsvei. Det ble flateavdekket med maskin ca. 1400 m² i felt Ia og ca. 150 m² i felt Ib. I felt Ib ble det påvist fossile jordbruksspor i form av et kullblandet lag som strakte seg i minst 30 meters lengde og hadde en tykkelse på 12-44 cm. Laget var mørkt brunt til gråbrunt og bestod av kull- og humusblandet leire. På grunnlag av fargeforskjeller, humus-og kullinnhold ble det ved utgravningen diskutert om det var ett lag med ulike grader av utvasking eller om det var to, evt. tre lag (definert som lag 3-5). Det ble ikke påvist spor etter forhistorisk aktivitet på Bryn Ia. Analysene av mikromorfologiprøvene viste at det påviste laget i felt 1b er et overgangssjikt fra jordsmonnsutviklingssjiktet til undergrunnsjiktet. Laget er dermed et mineraljordsjikt med anriking av stoffer vasket ned fra sjikt som ligger over (mineraler og humusstoffer) og forvitringsprodukter som gir seg utslag i en tydelig fargeutvikling. Pollenprøvene fra laget viste en overgang fra sumpskog og beitemark til et mer åpent landskap med åker. Betydelige mengder kull i prøvene viser trolig til brenning av området i forbindelse med rydding. En C14-datering fra nedre del av lag 3 ga yngre bronsealder-førromersk jernalder. I forbindelse med registreringen ble to kullsjikt rett over og under laget (lag 3, nedre del, og lag 5) datert til hhv. romertid og overgangen mellom eldre og yngre bronsealder. Resultatene tyder på at området ble ryddet i overgangen mellom eldre og yngre bronsealder, men at det ikke er mulig å avgjøre om det var rydding for beite eller åker. Før dette har det vært skog i området. Det er spor etter aktivitet i slutten av yngre bronsealder, men først i eldre romertid er det sikre spor etter åkerbruk på lokaliteten. Det kan se ut som om det har foregått en ny svirydding i forbindelse med dette. Lokaliteten bør ses i sammenheng med bosetningene på Vøien I og II hvor det er funnet flere spor etter korndyrking og beite i bronsealder og eldre jernalder. Dateringene og resultatene fra Bryn 1b utfyller det bildet disse lokalitetene gir omkring utviklingen av jordbruk i området. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Kulturlag/dyrkningslag og aktivitetsområde, Carl Kjelsensvei 71, Nygård, 58/47, Oslo. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 19.- 25. august 2009 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i Carl Kjelsensvei 71, Nygård, 58/47, Oslo. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet et område på ca. 115 m² og avdekket to tidligere registrerte kulturlag/dyrkningslag, S1 og S2. Det ble i tillegg gravd 10 kvadranter á 50 x 50 cm ned til steril undergrunn for å få en oversikt over frekvensen av slått flint. Det ble i den forbindelse gjort åtte funn av primærtildannet flint og ett brent bein på lokaliteten, men funnene har ingen entydig tilknytning til lag S1 eller S2. Lag S1 lå stratigrafisk over S2 og fremkom tydelig som et mørk brunt til brunsvart fyllskifte med en del spredt kull, og med en dokumentert tykkelse på 16-30 cm. Det foreligger to dateringer fra laget. En kullprøve fra midtre del av lag S1 i profil A er datert til yngre bronsealder-førromersk jernalder (cal 765-410 BC), mens en kullprøve fra øvre del av lag S1 i profil B er datert til overgangen mellom førromersk jernalder og eldre romertid (cal 90-5 BC). Lag S2 lå i midtre del av feltet som et gråbrunt fyllskifte, lysere i farge, mer utvasket og med mindre innhold av humus enn S1. Lag S2 er dokumentert med en tykkelse på 10-28 cm. En kullprøve fra nedre del av lag S2 er datert til mellomneolitikum (cal 3620-2630 BC), men prøven var så liten at den ikke kunne dateres på en betryggende måte. Det er analysert to pollenserier fra lokaliteten, én fra hver profil. Prøvene viser tilstedeværelse av gran i alle prøvene slik at lagene ikke kan være tilkommet tidligere enn cal AD 400-500. C14-dateringene som foreligger viser sannsynligvis til aktivitetsfaser på stedet, trolig knyttet til dyrking av området siden korndyrkning er påvist på stedet i alle lagene. Mye kull i pollenprøvene kan komme fra avsviing av området, muligens i forbindelse med den første ryddingen av åkerland. Dette kan ha forekommet i perioden yngre bronsealder-eldre jernalder, slik dateringene antyder. Tilstedeværelsen av gran i alle pollenprøvene viser imidlertid at det har funnet sted betydelig omroting av lagene sannsynligvis i forbindelse med jordbearbeiding og masseforflytninger. Prosjektleder: Hege Damlien
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). ID 100725,Gjønnes, 18/1 Bærum, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med Reguleringsplan for Gamle Ringeriksvei 56 – Gjønnes gård, på Gjønnes 18/1, Bærum, Akershus, ble det i perioden 8. - 16. juni 2010 gjennomført en arkeologisk undersøkelse av lokalitet id 100725. Planområdet ligger i Østre Bærum, like sørvest for Bekkestua sentrum, og det omfatter dagens gårdstun på Gjønnes gård med tilhørende jordbruksareal. Planområdet avgrenses av Kolsåsbanen i sør, fylkesvegen ”Gjønnesjordet” i vest, Gamle Ringeriksvei og eksisterende boligområde i nord, og eksisterende boligområde langs Bærumsveien i øst. Ved maskinell flateavdekket ble det åpnet sjakter på til sammen ca. 3.236 m2. Med bakgrunn i flere løsfunn av steinøkser i nærområdet, var det tenkelig at de på forhånd registrerte strukturene viste til aktiviteter og/eller bosetning fra bronsealder/ yngre steinalder. Dette kunne imidlertid ikke belegges gjennom undersøkelsen. Det ble imidlertid observert enkelte relativt tydelig definerte grøfter som trolig kan knyttes til drenering av området i forbindelse med dyrkning. Alderen på grøftene er ikke avklart, men kraftig nedpløying antyder at de er av en viss alder. Det ble ikke samlet inn kullprøver med tanke på datering av grøftene, da konteksten for slike prøver ble ansett som mindre god. Majoriteten av strukturene som ble avdekket besto av mørk brunsvart porøs humus- og kullblandet leire, enkelte med et innhold av både brent og ubrent tre. Flere av strukturene er åpenbart resultat av naturlige prosesser der vann og organisk materiale er blitt liggende i terrengets forsenkninger og gradvis blitt nedbrutt. Topografisk sett har platået hvor lokaliteten ble registrert potensial for kulturminner. Det er grunn til å tro at slike i all hovedsak er ødelagt og pløyd bort som følge av moderne landbruksdrift gjennom flere år. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Kullgroper, Dyrebu, 142/1 Flesberg, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med Reguleringsplan for masseuttak på gården Dyrebu 142/1, Flesberg, Buskerud ble det i perioden 14. -16. september 2009 undersøkt fire groper, hvorav to viste seg å være kullgroper, beliggende i et hogstfelt. Planområdet ligger på vestsiden av Numedalslågen og øst for fylkesvei 98. Gropene ble tegnet i plan, deretter ble halve strukturen flategravd med maskin slik at kullgropenes bunnplan kunne dokumenteres. Begge kullgropene har vært runde. Kullgropenes profil ble renset opp og tegnet, før kullprøver ble tatt ut fra kullaget i bunn. Det ble tatt ut tre kullprøver fra de to gropene. Alle prøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og samtlige inneholdt furu. De tre kullprøvene er datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Kullgrop S2 er datert til nyere tid, yngre enn 1660, mens kullgrop S4 er datert til hhv. senmiddelalder, cal AD 1430-1445 og nyere tid, cal AD 1640-1665. Prosjektleder: Håkon Glørstad
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Bunnlag av gravhaug, kokegroper og dyrkningslag, Askim Prestegård, 99/1, Askim, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 13. – 26. oktober 2009 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med utvidelse av Askim kirkegård. Lokaliteten Id.127728, 127729 og 127730 lå på Askim prestegård (99/1), i Askim kommune, Østfold. Planområdet ligger i dyrket mark på et høydedrag ca. 0,5 km nord for Askim sentrum. Utvidelsesområdet er en del av et større jorde som ligger i en halvsirkel rundt eksisterende kirkegård. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet to felt på til sammen ca. 700 m2 og det ble påvist et bunnlag av en mulig gravhaug, seks kokegroper, tre mulige stolpehull, to steinsamlinger og et dyrkningslag. Det mulige bunnlaget bestod av steinblandet jord, hvor steinene hadde en diameter mellom 10 og 70 cm. Bunnlaget hadde en diameter på ca. 7 x 7 meter og en høyde på ca. 25 cm. Haugfyllet bestod av grå humusblandet leire. Det ble ikke funnet noen grav i bunnlaget, kun 2,7 g brente bein, trolig fra dyr, to keramikkskår, et flintavslag og fragmenter av brent leire og et sammensmeltet materiale. Tre kullprøver fra kokegroper er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Alle prøvene er datert til førromersk jernalder (cal 355-190 BC, 365-195 BC og 335-170 BC). Brente bein fra bunnlaget av gravhaugen er bestemt til mulig dyrebein av Per Holck. Prosjektleder: Per Oscar Nybruket
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Ildsteder/kokegroper, Riis, 101/1, Ås, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med anleggelse av ny gårdsvei på Ris 101/1, Ås, Akershus, ble det i perioden 5. - 9. oktober 2009 gjennomført en arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor (Id. 113510). Tiltaksområdet ligger i et åpent landskap langs kanten av dyrket mark, omtrent 300 m vest for tunet på Riis gård. Undersøkelsesområdet ligger i en forsenkning i terrenget og landskapet stiger mot øst. Ved maskinell flateavdekket ble det åpnet en sjakt på til sammen ca. 690 m2. Det ble påvist 13 strukturer, av disse ble ti avskrevet. To av strukturene var svært dårlig bevart og det var uklart om det var ildsteder eller bunnen av kokegroper. Den tredje strukturen var trolig et ildsted. Det ble tatt ut tre kullprøver fra de undersøkte strukturene. To av prøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg. Prøvene er radiologisk datert ved nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Et ildsted/bunn av kokegrop fra nordlig del av sjakten ble datert til folkevandringstid, cal AD 415-445, mens et ildsted fra sørlig del ble datert til eldre bronsealder, cal 1625-1525 BC. Prosjektleder: Hege Damlien
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Fossile dyrkningslag, Skøien, 101/1, 51, Lunner, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med Reguleringsplan for gang- og sykkelsti langs fv. 4 og 5, Lunner, Oppland, ble det i perioden 21. – 24. september 2009 gjennomført en arkeologisk utgravning av fossile dyrkningsspor (Id.104245) på Skøien østre (101/1, 51). Undersøkelsesområdet ligger i dyrket mark på nordsiden av et øst-vestgående høydedrag. Terrenget synker gradvis mot en forsenkning i nordlig retning før terrenget igjen stiger svakt. Det ble åpnet en 67 m lang sjakt med en bredde på 2-6 m, til sammen ca. 261 kvm. Det ble påvist to dyrkningslag, S1 og S2, i tillegg til et steinlag, S3. Det ble tatt ut fire kullprøver, to makrofossilprøver og en pollenserie fra et profil gjennom dyrkningslagene. Alle kullprøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og to er datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Dyrkningslag S1 er datert til yngre romertid (cal AD 265-405) og S2 er datert til yngre bronsealder (cal 1005-920 BC). To makrofossilprøver ble analysert av Annine Moltsen ved Natur og Kultur. Det var ikke mulig å avgjøre om lagene er tidligere dyrket jord, men det er ingenting som taler mot at jorden kan være dyrket. Mengden kull som var til stede i lagene kan stamme fra tilført avfall, muligens i forbindelse med gjødsling. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Graver og bosetningsspor, Fagerlund av Fjugstad, 9/2, Horten, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 26. mai – 12. juni 2009 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med vedtak om samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen i Horten kommune. Lokalitetene Id19747 og Id40031 lå på bruket Fagerlund av Fjukstad, 9/2. Planområdet utgjør 54 daa og ligger i dyrket mark rett nord for gårdsbruket, langs med og vest for Raveien (rv.19), på toppen av raet, 70-80 moh. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet tre separate felt, felt 1-3 og avdekket til sammen ca.3150 m2. Innenfor felt 1-3 ble det påvist 51 strukturer. Av disse var tre graver, åtte groper/nedgravninger, fire ildsteder, seks kokegroper og fire mulige stolpehull. 26 strukturer ble avskrevet. De tre gravene som fremkom var alle av typen flatmarksgrav, dvs. grav uten bevart overflatemarkering, og lå i det samme området som tre graver undersøkt i 1998. Grav S1 var en urnegrav, grav S2 var en grop med rensede brente bein, mens grav S6 var en beinsamling, muligens rest av en urnegrav. Gravene inneholdt ingen daterende gjenstandsfunn, kun små fragmenter av uornert keramikk. Brente bein fra gravene er analysert av Per Holck. Det ble tatt ut 14 kullprøver fra de undersøkte strukturene, 13 av disse er vedartsbestemt av Helge I. Høeg. Fem av prøvene er datert ved Nasjonallaboratoriet for radiologisk datering ved NTNU. De tre gravene er datert til yngre bronsealder/førromersk jernalder (765-425 cal BC), førromersk jernalder (385-255 cal BC) og yngre romertid (265-410 cal AD). Et ildsted på felt 1 ble datert til eldre bronsealder (1260-1125 cal BC) og en kokegrop på felt 3 ble datert til førromersk jernalder (390-260 cal BC). Prosjektleder: Jes Martens
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2010). Kokegroper og dyrkningsspor, Husebybakken, Huseby Søndre, 29/115, Oslo. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I perioden 31. august – 11.september 2009 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med reguleringsplan for Husebybakken aktivitetspark, Huseby, 29/115, Oslo. Planområdet utgjør et friområde på ca. 22,8 dekar omgitt av tettbebyggelse mot øst og vest. Undersøkelsesområdet ligger i et nord-sørgående kupert daldrag, med stedvis oppstikkende bergpartier og terrasser bevokst med edelløvskog og sumpvegetasjon. Undersøkelsen fant sted innenfor planområdets høyeste parti, nærmest et platå ca. 85 moh. Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det maskinelt flateavdekket to mindre områder (ID112260) på til sammen ca. 130 m², og påvist to kokegroper. Den ene kokegropen ble datert til førromersk jernalder ved registreringen. Øst for de avdekkede områdene lå i alt fem rydningsrøyser hvorav tre ble renset i plan og to snittet. I tillegg ble det gravd en sjakt og fire prøvestikk gjennom mulige dyrkningsflater. Samtlige røyser ser ut til å ligge på bergflater og med kun tynne lag av stein og jordblandet torv. Det ble analysert tre makrofossilprøver av Annine Moltsen ved Natur og Kultur, men prøvene inneholdt kun resent materiale. To pollenserier fra profilet gjennom rydningsrøys S7 er analysert av Helge I. Høeg. Pollenanalysene viste at området har vært dyrket over lengre tid, da alle lagene viste tilstedværelse av korn, blant annet rug. Mye kullstøv i alle prøver kan vise til regelmessig avsviing av området. Etter hvert har åkrene blitt flyttet et stykke unna, og det har funnet sted en gradvis fortetting av skogen. Området har i tillegg vært anvendt som beiteområde og i forbindelse med forsanking. Prøvene fra de eldste lagene inneholdt pollen fra gran, og daterer dermed aktiviteten til etter graninnvandringen, ca. 500 e. Kr. Kokegropene viser imidlertid at området kan ha vært anvendt i forbindelse med dyrkning og/eller beite også tidligere. To kullprøver er vedartsbestemt av Helge I. Høeg. En kullprøve fra en kokegrop er datert til førromersk jernalder og en kullprøve fra dyrkningslag ved rydningsrøys er datert til nyere tid ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Prosjektleder: Hege Damlien
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2009). Aktivitetsspor; kokegroper, kullgrop og nedgravninger. Morstad vestre, 261/1, Gran, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med Reguleringsplan for Hadeland videregående skole ble det i perioden 16.-22. juni gjennomført en arkeologisk undersøkelse av aktivitetsspor (Id 114927) på Morstad vestre 261/1, Gran kommune, Oppland. Undersøkelsesområdet ligger i en sørhelling i dyrket mark og avgrenses av en markert knekk i landskapet mot vest. Fylkeskommunens sjakter fra registreringen i 2007 hadde ligget åpne og det ble ved den arkeologiske undersøkelsen kun avdekket et område på ca 325 m2 mellom søkesjaktene. Til sammen utgjorde undersøkelsesområdet ca. 900 m2. Det ble påvist aktivitetsspor i form av bunnlaget av en kullgrop, to kokegroper, en nedgravning med kull og en nedgravning med rød, varmepåvirket undergrunn/leire. En nedgravning avdekket under registreringen (Id114928) ble ikke prioritert for videre undersøkelse. Det ble tatt ut fem kullprøver fra de undersøkte strukturene. Samtlige er vedartsbestemt av Helge I. Høeg. Tre av prøvene er radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering, NTNU. Kullgropen ble datert til tidlig middelalder (1045 - 1175 AD), en kokegrop ble datert til førromersk jernalder (370 – 205 BC) og nedgravningen med rødbrent undergrunn ble datert til nyere tid (yngre enn 1700 AD). Prosjektleder: Anne Skogsfjord.
Bergstøl, Jostein; Grindkåsa, Line; Berg-Hansen, Inger Marie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Simonsen, Margrete Figenschou & Reitan, Gaute [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2009). Varia 77 Arkeologiske undersøkelser 2003-2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Varia 77 gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2003 og 2004 innenfor de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene som utgjør der geografiske myndighetsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2003 og 2004 med kortfattete presentasjoner av samtlige undersøkelser. Formålet med en slik publisering er å gjøre materialet fra de forvaltningsinitierte undersøkelsene kjent og tilgjengelige for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Denne utgivelsen kan ses som en fortsettelse av Varia nr 62 med presentasjon av utgravningene i 2001 og 2002. Tilbakemeldingene på denne har vært mange og svært positive. Selv om det er vanskelig for staben ved Fornminneseksjonen å finne tid til å lage en slik sammenstilling, ser vi den store verdien i å få gjort materialer allment tilgjengelig. Vi tar derfor sikre på å komme med neste i bind i rekken i løpet av 2011. I tillegg til katalogene inneholder boken 8 artikler, hvor resultatene fra enkelte undersøkelser blir mer utførlig presentert og drøfter. Det kunne vært lager artikler fra de fleste undersøkelsene disse to årene, men vi har bare funnet plass til disse. Enkelte undersøkelser blir publisert i andre fora, noen vil inngå i større forskningsprosjekter, mens andre undersøkelser foreløpig ikke inngår i noen publiseringsplaner. Noe av tanken bak en slik utgivelse er også å gjøre andre forskere og arkeologiinteresserte oppmerksomme på det mangfoldige materialet som ligger i våre magasiner og arkiver.
Gjerpe, Lars Erik; Samdal, Magne; Østmo, Mari Arentz; Rønne, Ola; Pettersson, Susanne Helena & Persson, Per [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 2, Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Forskningshistorisk status før utgravingene (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 3 Dokumentasjon, utgravingsmetodikk og publikasjon (Magne Samdal) Kapittel 4 Seierstad 6 – Gravhauger fra yngre romertid og aktivitetsspor fra neolitikum, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 5 Eikeberg 8 – Gravhaug fra yngre romertid og udatert hulvei (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Rødbøl 27 – Lokalitet med smieplass fra romertid, eldre jernalders gårdsanlegg, gravrøyser fra eldre- og yngre jernalder (Ola Rønne) Kapittel 7 Rødbøl 28 – Fossil åkermark og boplasspor frabronsealder til middelalder og nyere tid (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 8 Seierstad 7 – Hulveier og dyrkningsspor frabronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 9 Seierstad 8 – Udatert kullgrop (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 10 Lie 25 og Solberg 26 – Undersøkelse uten daterbare funn (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 11 Fyldpå 2 – Dyrkningsspor og bosetningsspor fra bronsealder jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 12 Nauen 5.2 – Stenåldersboplatser och fossil åkermark (Per Persson) Kapittel 13 Nordby 52 - Heller med boplasspor fra nøstvettid, neolitikum, bronsealder og jernalder og smieaktivitet fra middelalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bukkemoen) Kapittel 14 Rødbøl 54 – Boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder (Anja Mansrud) Vedlegg 1. Feltleder 2 og feltassistenter ved de arkeologiske undersøkelsene vedE18-prosjektet
Gjerpe, Lars Erik; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Østmo, Mari Arentz; Rødsrud, Christian Løchsen; Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 3, Hus, boplass- og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Nordby 1 – Toskipede hus fra neolitikum–bronsealder og boplasspor fra jernalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 3 Ringdal 13 – Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 4 Rødbøl 19, 20 og 21 – hus og boplasspor fra romertid, jernvinne fra middelalder og graver fra eldre jernalder (Lars Erik Gjerpe og Christian Rødsrud) Kapittel 5 Gulli 5 og 15 – Bosetningsspor, dyrkningsspor, smie og graver fra bronsealder, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Elgesem 46 – Hus fra romertid-folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 7 Solberg 44 – Kokegroper og ildsteder fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 8 Bommestad 2 – kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 9 Bommestad 4 – Nedgravninger og ildsted fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 10 Bommestad 5 – Boplassfunn fra bronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 11 Skinnmo 47 – Firestolperskonstruksjon, grav fra merovingertid, brønn fra middelalder og kokegroper og ovn fra jernalder (Ola Rønne) Kapittel 12 Seierstad 22 – Lokalitet med spor etter hus fra førromersk jernalder, rester av utpløyde gravhauger, ildsteder og kokegroper (Ola Rønne) Kapittel 13 Ringdal 17 – Flateavdekking og undersøkelse av branngrav fra eldre romertid, kokegroper og ardspor (Ola Rønne) Kapittel 14 Gulli 3 – Boplasspor fra bronse- og jernalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 15 Fyldpå 1, Emmerød 4, Gulli 6, Eikeberg 7, Tveiten 9 og Bakskjul 11 – Undersøkelser uten funn (Christian Rødsrud, Vibeke Vandrup Martens, Anette Lislerud og Lars Erik Gjerpe) Kapittel 16 Ringdal 31 – Udatert kokegrop i skog (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo)
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2007). Kokegropfelt og gravfelt. Bergerjordet, Foss Nordre, 121/4, Sørum, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med omregulering av planområdet til omsorgsboliger og høyspenttrasé, ble det av UKM i perioden 3.5.-23.06. 2004 gjennomført en arkeologisk utgravning omfattende et kokegropfelt og et overpløyd gravfelt. Området viser en kontinuitet i anvendelse fra bronsealder til tidlig middelalder. Dateringene spenner i tid fra 780 f. Kr til 1240 e.Kr. Bergerjordet ligger innenfor et rikt kulturminneområde med flere gravfelt og enkeltliggende storhauger. Nabogården Huseby kan ut fra navnetradisjoner vise til sentralfunksjoner, det samme kan Foss nordre som etter kristningen ble prestegård og kirkested. Innenfor et område på 4792 m² (ca. 4,8 mål) ble det under flateavdekking påvist 290 strukturer, deriblant 182 kokegroper, 10 fotgrøfter og 9 graver. Kokegropene var runde/ovale, men med innslag av rektangulære, og lå hovedsakelig samlet i et langsgående belte i midten av feltet. Det ble i tillegg funnet kokegroper under flere av gravhaugene. Fotgrøftene som markerte de utpløyde gravhaugene lå i ytterkant av kokegropfeltet, og omsluttet dette. Fotgrøftene hadde en ytre diameter på 9,5 -18 meter. Innenfor enkelte av fotgrøftene var det bevart haugfyllmasse og graver eller gravrester. Det ble i tillegg funnet tre flatmarksgraver utenfor fotgrøftene. Dateringene viser at kokegropfeltet har en brukstid fra yngre bronsealder til merovingertid/vikingtid med en hovedfase i eldre jernalder. Feltet bar preg av orden med få overlappende groper. Flere av kokegropene hadde små groper ved sin side. Samtlige graver var kremasjonsgraver, og det ble funnet en mulig branngrop, en beinsamling, tre flatmarkgraver hvorav en urnegrav, et sikkert og to mulige brannflak, og en bålmørje funnet i en fotgrøft. Gjenstandsmaterialet fra gravene omfatter bla. ornerte leirkar, dekorerte beingjenstander samt jernnåler og glassperler. Dateringene viser at gravfeltet har vært anvendt fra førromersk jernalder til begynnelsen av folkevandringstid, og ser dermed ut til å sammenfalle med kokegropfeltets hovedfase. Beinanalysene viser at begravelsene bla. har omfattet et ungt individ, to tilfeller av dobbelbegravelser og en mulig voksen kvinne. Beina i fotgrøften bestod hovedsakelig av dyrebein, med mulige innslag av menneskebein. Kokegropfeltet har vært i bruk både før, under og trolig også etter at gravfeltet ble anvendt. Den eldste daterte kokegropen, fra yngre bronsealder, lå under en gravhaug. Ved anleggelse av kokegroper samtidig med eller senere enn gravhaugene er det tatt hensyn til haugene ved plasseringen. Pollenprøver fra kokegroper viser at området har vært svært åpent i eldre jernalder, sannsynligvis har det vært beite/eng. Makrofossilprøvene viste fremfor alt forekomsten av einer i fotgrøftene. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.
Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2006). Bosetningsspor; hus og kokegroper. Gimsøy, 300/4073, Skien, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like sørvest for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fi.a yngre jemalder og middelalder, men hvor bosetningsspor fia eldre jemalder under flatmark ikke tidligere er påvist. Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handelspark og omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord og nord-vest for Hovedbygget. Det undersøkte området består av et flatt terreng avgrenset av en bratt skrent ned mot Hjellevatnet i nord, og av diverse forretningsbygg i øst, sør og vest. Det ble foretatt en maskinell flateavdekking for å fieme påført masse og demed komme ned til den sterile undergrumen. Deretter ble et utvalg av de fremkomne strukturene snittet og dokumentert i plan og profil. Totalt ble det avdekket et område på ca 1,3 mål og det fremkom i alt 179 strukturer med blant annet 114 stolpehull fra minst to treskipede langhus, 3 ildsteder, 28 kokegroper, 8 groper med ukjent funksjon, flere kulturlag samt rester av et gjerde. De to langhusene var 22-23 meter lange og hadde henholdsvis 9 og 10 takbærende stolpepar. Det ene langhuset hadde også noen bevarte veggstolper. Struktuene fordelte seg i klart avgrensede områder. Alle stolpehullene lå innenfor et nordvest-sørøst orientert belte på tvers av feltet, tydelig avgrenset i forhold til kokegropene og gropene med ukjent funksjon som med få unntak lå samlet i vestre del av området. Trekull fra en av kokegropene og en av gropene med ukjent funksjon er C14-datert til tidlig romertid. Rett øst for bygningene lå rester etter en mulig gjerdekonstruksjon som gikk i nord-sør retning. Trekull fra et staurhull i dette gjerdet er datert til tidlig romertid. Den treskipede hustypen var i bruk over en lang tidsperiode. De to påviste husene overlapper hverandre og har dermed ikke stått samtidig. Hustypene antyder en datering til jernalder. Trekull fra tre ildsteder som kan knyttes til husene er datert til siste del av førromersk jemalder, mens trekull fra et stolpehull i hus II er datert til midten av førromerskjernlader. Gjenstandmaterialet som ble funnet i relasjon til husene er for lite, fragmentert og lite diagnostisk til å gi en presis datering av de påviste husene. Prosjektleder: Ingrid Ystgaard.

Se alle arbeider i NVA

Publisert 13. mars 2017 10:54 - Sist endret 27. nov. 2025 16:26

Forskergrupper

Senter for vikingtidsstudier (ViS)