Hege Damlien

• Damlien, Hege; Rosenvinge, Carine Sofie; Solheim, Steinar & Magnell, Ola (2026). Between broad spectrum and specialization: Revisiting the Late Mesolithic (c. 6300–3900 BC) Skoklefall site, Oslo Fjord region, Norway. Journal of Island & Coastal Archaeology. ISSN 1556-4894. doi: 10.1080/15564894.2026.2693850. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is a general assumption that the Mesolithic (ca. 9300–3900 BC) population in the Skagerrak region was highly dependent on marine resources. Due to taphonomic processes, faunal remains from the excavated settlement sites in the region are sparse, with preservation limited to burned bones on most sites. This has resulted in restricted and biased evidence for reconstructing the subsistence economy. In this paper, we present results from archaeological excavations at the Late Mesolithic (ca. 6300–3900 BC) Skoklefall site, located in the inner part of the Oslo Fjord, in southeast Norway. The site yielded well-preserved faunal material from a settlement area and an associated shell midden. We include data from 17 additional sites from southeast Norway and western Sweden with preserved faunal remains, to discuss subsistence and resource exploitation in the Skagerrak region during the Late Mesolithic. We conclude that the aggregated material from the Late Mesolithic sites in this region points to the importance of marine resources within a broad spectrum of species. Skoklefall is an exceptional site in this context, reflecting a clear specialization toward fowling, as well as local adaptation to herring fishing and shellfish harvesting.

• Dahle, Nicola; Damlien, Hege; Eigeland, Lotte Christin; Steindal, Calin Constantin; Nyland, Astrid Johanne & Mjærum, Axel (2025). «Blodspor» fra Flendalen – distribusjonen av jaspis, nettverk og mobilitet i Sørøst-Norge i eldre steinalder. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 2025, s. 7–34. doi: 10.5617/viking.12711. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study we investigate the use and distribution of jasper, a distinctive red quartz that served as a key resource for stone tool production in parts of inland Norway and Sweden during the Mesolithic. The sole known source in this region is the Flendalen quarry in Trysil, Innlandet County. Drawing on results from all excavations undertaken at the Flendalen quarry and studies of jasper from settlement sites beyond the immediate region, this article presents a comprehensive provenance study. Based on examinations involving dynamical technological classification, find contexts, and geochemical classification and provenance analysis of jasper utilizing pXRF and Raman spectroscopy, we argue that the quarry was established as early as 8000 BC. The discovery of jasper transported 200–300 km from Flendalen to coastal sites around the Inner Oslofjord and Larvik, as well as to inland locations in Oppdal and Lesja, reveals widespread distribution and an extensive network during the Middle Mesolithic. This network later contracted, with most finds concentrated within a 75 km radius of the quarry. We interpret this pattern as linked to changes in settlement organization and potentially to shifts in social significance.

• Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak; Ødegaard, Marie Kjærnet; Loftsgarden, Kjetil; Damlien, Hege & Nielsen, Svein Vatsvåg [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Assessing the Development in Open Access Publishing in Archaeology: A Case Study from Norway. Open Archaeology. 11(1). doi: 10.1515/opar-2025-0044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines open access (OA) publishing within archaeology by using Norway as a case study. The authors present data on research publications (n = 1,517) produced by archaeologists at Norwegian universities between 2010 and 2021 and classified according to their OA status. The aim is to analyze trends in OA publishing during this period and assess how it aligns with official policies and initiatives from lawmakers, funders, and institutions. The findings indicate a growing proportion of OA publications, with scientific journals emerging as the primary publishing platform during the period. The archaeological publications are also compared with other academic sectors, and the study reveals that the field of archaeology is progressing toward OA at a fast rate compared to the broader humanities sector but slower compared to other academic sectors. The authors suggest that the increasing prevalence of OA publications can primarily be attributed to national and institutional guidelines, rather than changes in researcher behavior, although this works in tandem.

• Damlien, Hege; Nyland, Astrid Johanne & Redmond, James Joseph (2024). Lithic technology before and after the Storegga tsunami (8200 cal BP): Dissolving large-scale regional trends to identify social impact of crisis in western Norway. The Holocene. ISSN 0959-6836. doi: 10.1177/09596836241274987. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Around 8200 years ago, the Storegga tsunami hit the west coast of South Norway. The physical extent of the tsunami has been well documented but the consequences of the event for contemporary societies have received little attention beyond broad generalizations and, more recently, demographic studies based on statistical modeling of radiocarbon dates. In this paper, we explore whether the different physical impacts of the Storrega tsunami could have initiated observed regional developments in lithic technology. We have analyzed lithic assemblages from 30 carefully selected Middle and Late Mesolithic sites (dated between c. 7500 and 5000 cal BC) spread across six designated “focus areas” along the coast of western South-Norway. We identified five blade production concepts in use during the Late Mesolithic and highlight potentially significant differences in their spatial and temporal distribution. Although neither the tsunami nor the environmental stresses experienced by Mesolithic communities appear to have prompted large breaks in traditional practices, we suggest that the event marks a point in time from where specific differences and modifications in lithic technology start developing at a local scale. We argue that sudden, yet transitory events such as the Storegga tsunami, may rupture the historical contingency of social networks and communication lines resulting in changing social contexts influencing material change.

• Kırdök, Emrah; Kashuba, Natalija; Damlien, Hege; Manninen, Mikael Antonio; Nordqvist, Bengt & Kjellström, Anna [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2024). Metagenomic analysis of Mesolithic chewed pitch reveals poor oral health among stone age individuals. Scientific Reports. 13(1). doi: 10.1038/s41598-023-48762-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Prehistoric chewed pitch has proven to be a useful source of ancient DNA, both from humans and their microbiomes. Here we present the metagenomic analysis of three pieces of chewed pitch from Huseby Klev, Sweden, that were dated to 9,890–9,540 before present. The metagenomic profile exposes a Mesolithic oral microbiome that includes opportunistic oral pathogens. We compared the data with healthy and dysbiotic microbiome datasets and we identified increased abundance of periodontitis-associated microbes. In addition, trained machine learning models predicted dysbiosis with 70–80% probability. Moreover, we identified DNA sequences from eukaryotic species such as red fox, hazelnut, red deer and apple. Our results indicate a case of poor oral health during the Scandinavian Mesolithic, and show that pitch pieces have the potential to provide information on material use, diet and oral health.

• Nyland, Astrid Johanne & Damlien, Hege (2024). Lithic stories of broken relations after the Storegga tsunami in Mesolithic western Norway? World archaeology. ISSN 0043-8243. doi: 10.1080/00438243.2024.2357384. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Major changes in lithic technologies are often explained by either migration or crisis. Here we argue that continuity and minor adjustments in lithic production can tell equally dramatic tales of altered social situations. We base our interpretations on identified lithic blade production concepts and raw materials at 30 sites dating 7500–5000BC, i.e. from before and after the massive Storegga tsunami hit the coast of western South-Norway around 6150BC. Regional continuation, but also local variations in lithic production are interpreted inspired by a machine-oriented ontological framework. The tsunami disrupts the environment, society and its lithic traditions are affected. Although no immediate major breaks are observed, sometime after the tsunami, societies or lithic production as ‘machines’ in separate regions had begun to hum to different tunes. We suggest that variation in tsunami impact had created differing local social contexts which in turn pushed the lithic traditions down diverging paths.

• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2023). Away with the borders! Variation in lithic technological practises in Northern Europe. Final Palaeolithic and Mesolithic (10 900-7000 BCE). Occasional papers in archaeology / Societas Archaeologica Upsaliensis. ISSN 1100-6358. 81. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Traditionally, the Stone Age of Northern Europe has been studied employing typological approaches to formal tool types. Focus has been on establishing typologies and chronologies on national or regional geographical scales. In this paper, we take a new approach, mapping variation in lithic technological practice by identifying the development of methods and concepts for blade blank production at a transregional level and in a long-term perspective. Until now, there have been few attempts to describe the methods for blade production in detail, and compile them in a long-term perspective within a wider geographical context. We present a detailed description of blade production methods from the Final Palaeolithic to the Middle Mesolithic (10 900-7000 cal. BCE) in Scandinavia and Northwest Germany based on a compilation and technological analysis of 52 excavated sites. Our studies reveal a common technological development in this area. The development during this time-span is initially characterised by continuity, followed by modification and finally introduction of a new technology and the disappearance of the old. !e results contrast previous typologically based conclusions, and provide new insights that can form a more solid foundation for future understanding of interaction dynamics and the culture-historical development of the Stone Age of Northern Europe.

• Berg-Hansen, Inger Marie; Damlien, Hege & Melheim, Anne Lene (2021). Nye faglige satsningsområder - Teknologi. I Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per; Schülke, Almut & Solheim, Steinar (Red.), Steinalderen i Sørøst-Norge: Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202737030. s. 137–149. doi: 10.23865/noasp.141. Fulltekst i vitenarkiv
• Manninen, Mikael Antonio; Damlien, Hege; Kleppe, Jan Ingolf; Knutsson, Kjel Sten Åke; Murashkin, Anton & Niemi, Anja Roth [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). First encounters in the north: cultural diversity and gene flow in Early Mesolithic Scandinavia. Antiquity. ISSN 0003-598X. doi: 10.15184/aqy.2020.252. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Population genetic studies often overlook the evidence for variability and change in past material culture. Here, the authors use a Mesolithic example to demonstrate the importance of integrating archaeological evidence into the interpretation of the Scandinavian hunter-gatherer genetic group. Genetic studies conclude that this group resulted from two single-event dispersals into Scandinavia before 7500 BC. Archaeological evidence, however, shows at least six immigration events pre-dating the earliest DNA, and that the first incoming groups arrived in Scandinavia before 9000 BC. The findings underline the importance of conducting careful archaeological analysis of prehistoric human dispersal in tandem with the study of ancient population genomics.

• Solheim, Steinar; Damlien, Hege & Fossum, Guro (2020). Technological transitions and human-environment interactions in Mesolithic southeastern Norway, 11 500–6000 cal. BP. Quaternary Science Reviews. ISSN 0277-3791. 246. doi: 10.1016/j.quascirev.2020.106501. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Northern Europe, the Holocene is characterized by climatic and environmental variations. A central question is how hunter-gatherer in different regions coped with these changes. In this article, we explore the temporal co-variance between environmental change and transitions in lithic technology during the Mesolithic of southeastern Norway. The empirical starting point comprises technological analysis of lithic assemblages from sites dated between 11 500 and 6000 cal. BP. We focus on two transitions identified in the lithic assemblages: 1) the introduction of the conical core pressure blade technology and ground macro tool technology, c. 10 300–10 100 cal. BP, and 2) the introduction of microblade production on handle cores and changes in the macro tool assemblage, c. 7700-7500 cal. BP. The main objective is to investigate the factors influencing transitions in material culture, and contribute to the discussion of the complexity and diversity of human-environment interactions during the Mesolithic of Northern Europe. The results from this study contribute to an increasing knowledge on the diversity and complexity of hunter-gatherers relation with environmental and climatic variation, and add more insight to the vital question of how we can understand culture change among past populations.

• Berg-Hansen, Inger Marie; Damlien, Hege & Zagorska, Ilga (2019). The northern fringe of the Swiderian technological tradition: Salaspils Laukskola revisited. Archaeologia Baltica. ISSN 1392-5520. 26, s. 12–31. doi: 10.15181/ab.v26i0.2020. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The earliest settlement of Latvia occurred at the very end of the Late Glacial, after the retreat of the ice sheet. Important evidence of this earliest occupation is the wellknown site Salaspils Laukskola. Previous research has focused on the typological aspects of this assemblage, and the use of lithic raw materials, suggesting an affiliation to the Swidry tradition. However, a wider technological perspective on this assemblage comprising a rich lithic inventory has recently proven fruitful. We present a detailed new technological analysis of the Laukskola assemblage, as well as five small lithic assemblages from Latvia based on a chaîne opératoire approach. While supporting the Swidry connection, this allows for a renewed discussion of the Final Palaeolithic settlement of Latvia, and its relationship with adjacent areas of northeast Europe.

• Berg-Hansen, Inger Marie; Damlien, Hege; Zagorska, Ilga; Kalniņš, Mārcis; Bērziņš, Valdis & Schülke, Almut (2019). Long-term variation in lithic technological traditions and social interaction: the Stone Age of the Eastern Baltic (Latvia), 10,500–2900 calBC. Fennoscandia Archaeologica. ISSN 0781-7126. XXXVI, s. 6–32. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Eastern Baltic Stone Age is characterized by several major shifts in tool technology. Our picture of cultural change is currently based on typological variation in well-preserved bone tools, ceramics, stone tools, and on diversity in lithic raw-material use. These variations have partly been interpreted as the result of external influences, and partly as internal development. However, the understanding of relations with neighbouring regions is still limited. Recent decades have seen a growing interest in the chaîne opératoire approach and technological analysis, and their relevance for studying intra-site activity and development of skill, and for describing ancient technologies has been demonstrated. Technological and cultural relationships in the North European Stone Age have also been discussed within this frame. In this article, we take a new approach, employing variation in lithic technological craft traditions as proxy for investigating long-term development and variability in lines of communication. This study addresses three chronological contexts of the Latvian Stone Age, based on technological analysis of 26 sites. In describing the overall development in stone technology during the period c 10 500–2900 calBC, the article demonstrates not only technological variations but also affirms fluctuation/change in directions of social contacts throughout the Stone Age, demonstrating variation in knowledge transmission and communication routes across large geographical areas.

• Kashuba, Natalija; Kırdök, Emrah; Damlien, Hege; Manninen, Mikael Antonio; Nordqvist, Bengt & Persson, Per [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Ancient DNA from mastics solidifies connection between material culture and genetics of mesolithic hunter–gatherers in Scandinavia. Communications Biology. 2(1), s. 1–10. doi: 10.1038/s42003-019-0399-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human demography research in grounded on the information derived from ancient DNA and archaeology. For example, the study on the early postglacial dual-route colonisation of the Scandinavian Peninsula is largely based on associating genomic data with the early dispersal of lithic technology from the East European Plain. However, a clear connection between material culture and genetics has been lacking. Here, we demonstrate that direct connection by analysing human DNA from chewed birch bark pitch mastics. These samples were discovered at Huseby Klev in western Sweden, a Mesolithic site with eastern lithic technology. We generated genome-wide data for three individuals, and show their affinity to the Scandinavian hunter–gatherers. Our samples date to 9880-9540 calBP, expanding the temporal range and distribution of the early Scandinavian genetic group. We propose that DNA from ancient mastics can be used to study environment and ecology of prehistoric populations.

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Zagorska, Ilga; Kalniņš, Mārcis; Koxvold, Lucia Uchermann & Nielsen, Svein Vatsvåg [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). A technological crossroads: Exploring diversity in the pressure blade technology of Mesolithic Latvia. Oxford Journal of Archaeology. ISSN 0262-5253. 37(3), s. 229–246. doi: 10.1111/ojoa.12139. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A long‐standing debate in archaeology concerns the sources of technological diversification among prehistoric hunter‐gatherers. This includes the study of the emergence and spread of pressure blade technology in Northern Europe during the Early Holocene. Until now, there has been little technological study of lithic collections from the East Baltic region, and our knowledge of the development and spread of this technology in the area is inadequate. This article presents for the first time a technological analysis of lithic assemblages from seven Early and Middle Mesolithic sites in the territory of present‐day Latvia, offering new possibilities for discussing pressure blade technology and research objectives connected with it. Furthermore, variation in elements of this technology is explored in relation to raw‐material characteristics through experimental flint knapping. Finally, the factors influencing diversity in craft traditions, as well as large‐scale communication and shifting spheres of interaction within Northern Europe during the Mesolithic, are discussed.

• Damlien, Hege; Kjällquist, Mathilda & Knutsson, Kjel Sten Åke (2017). The Pioneer Settlement of Scandinavia and its Aftermath: New Evidence from Western and Central Scandinavia. I Glørstad, Håkon; Knutsson, Kjel; Knutsson, Helena & Apel, Jan (Red.), The Technology of Early Settlement in Northern Europe: Transmission of Knowledge and Culture The Early Settlement of Northern Europe, Vol 2. Equinox Publishing. ISSN 9781781795163. s. 99–137. doi: 10.1558/equinox.30721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This volume explores technology and communication among the early settlements of Northern Europe. The articles discuss case-studies and present overviews from the Early and Middle Mesolithic of Northern Europe. Special emphasis is placed on the spatial and temporal transmission of knowledge and culture. This subject addresses themes such as the transmission of specialised knowledge, the generative transmission of knowledge, the understanding of technology as somatic or incorporated culture in human society and the role of pedagogies and teaching in cultural sustainment and transformation. Other papers discuss the relation between demography and technological developments, as well as the natural and cultural context for the transmission of culture. The understanding of the transmission of technology is, again, closely interrelated to the nature and efficiency of social networks of contact and their social and physical framework.

• Damlien, Hege & Solheim, Steinar (2017). The Pioneer Settlement of Eastern Norway. I Blankholm, Hans Peter (Red.), The Early Economy and Settlement in Northern Europe. Pioneering, Resource Use, Coping With Change.. Equinox Publishing. ISSN 9781781796054. doi: 10.1558/equinox.30736. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The pioneer settlement of eastern Norway has been the subject of a long research history. The Post-Glacial colonisation as a social process, and the long-term social implications related to settling in new landscapes, has, however, received sparse attention. During the last decade, new excavations have provided source material of high quality from both the early and late pioneering phase of eastern Norway, corresponding to the Early (10,000-9000 BP/9500-8250 cal. BC) and Middle Mesolithic (9000-7500 BP/8250-6350 cal. BC) periods. Both inland and coastal settlements have been excavated, giving us opportunity to investigate the colonisation process in two very different ecological and economic settings. Whereas the earliest evidence of human pioneer settlement in the coastal areas of eastern Norway can be dated to c. 9900-9800 BP (9400-9300 cal. BC), the inland areas first became habitable after the ice retreated c. 8850 BP (8000 cal. BC) and groups moving into the area can be characterized as the last pioneers of eastern Norway. In earlier models on Mesolithic inland-coastal relationship, the interior of eastern Norway has been treated as resource caches for a coastal population and peripheral to broader concerns of understanding change during the colonisation process (Boaz 1999). With the purpose of contributing to a better understanding of the adjustment to regional circumstances and traditions in the enculturation of new landscapes, we study raw material and technological strategies as well as settlement strategies at coastal sites from the Oslofjord region and interior sites along the Rena River/Gråfjell area, Hedmark County. By using a multilateral approach we will argue that stable settlement can be seen at the coast and in the inland c. 2000 years earlier than previously suggested, and that the development in the interior regions must be perceived as a parallel to the increased regionalisation and general social development in Scandinavia during the colonisation process.

• Damlien, Hege (2016). Eastern pioneers in westernmost territories? Current perspectives on Mesolithic hunter-gatherer large-scale interaction and migration within Northern Eurasia. Quaternary International. ISSN 1040-6182. 419, s. 5–16. doi: 10.1016/j.quaint.2014.02.023. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this paper is to present a dynamic approach to material culture that may inform new perspectives on large-scale hunter–gatherer interactions and migrations within Early Holocene northern Eurasia. Recent analyses of technological aspects on a large geographical scale, challenge previous research hypotheses that derive the Mesolithic of Norway from a purely West European late Palaeolithic tradition, and highlights the existence of cultural traits which were shared by a wide range of hunter–gatherers within northern Eurasia in the Holocene. A new technological concept for lithic blade production, referred to as the conical core pressure blade concept, can be traced in the Norwegian archaeological record from the Preboreal/Boreal transition. It is suggested that the introduction of the concept represents the first migration of people and technological knowledge from the eastern Russian plains and the Baltic into the north-westernmost part of Europe. Yet, there have been few attempts to discuss the Norwegian archaeological record in relation to such an eastern cultural tradition. In the following exploration of how the hypothesis relates to the Norwegian archaeological record, results from technological analysis of previously only preliminarily surveyed blade assemblages from southeastern Norway will be presented and discussed against conceptions of the principles of technological transmission and change.

• Damlien, Hege (2015). Striking a Difference? The effect of knapping techniques on blade attributes. Journal of Archaeological Science. ISSN 0305-4403. 63, s. 122–135. doi: 10.1016/j.jas.2015.08.020. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Damlien, Hege (2013). English summary E18 Bommestad-Sky. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 304–305. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Damlien, Hege (2013). Administrative erfaringer og prosjektevaluering. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 16–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Damlien, Hege (2013). Kulturhistorisk bakgrunn og faglige problemstillinger. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 23–30. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Damlien, Hege (2013). Innledning. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 8–15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Damlien, Hege (2011). Kunnskaper i grenseland? : elvemøtet i Åmot (Hedmark) som arena for råstoff- og teknologiske strategier i sen steinbrukende tid. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 13, s. 31–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2010). Stene nedre- en knakkeplass fra steinbrukende tid, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 310–311. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2010). Stene terrasse- en mellommesolittisk og senmesolittisk lokalitet med boligstruktur, ildsted og kokegroper, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 276–309. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Melvold, Stine Annette & Persson, Per (2010). Utgravningsmetode, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 67–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2010). Rødstranda- en lokalitet med funn og strukturer fra senmesolitikum til merovingertid, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 405–456. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2010). Referansesystem for littiske råstoff, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 50–66. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per Åke & Schülke, Almut [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202737030. 260 s. doi: 10.23865/noasp.141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum inneholder en helhetlig oversikt over utgravinger av 430 boplasser, begravelser, depoter, fangstanlegg m.m. fra år 2000 til 2017, og presenterer en bred og oppdatert redegjørelse for forskningsstatus knyttet til steinalderen (ca. 9500–1700 f.Kr.) i regionen. I presentasjonen av forskningsstatus synliggjøres ikke bare det vi vet per i dag, men også betydelige kunnskapshull. Den manglede kunnskapen har dannet utgangspunkt for formuleringen av fire framtidige satsingsområder: Teknologi Bosetning og landskapsbruk Ressursgrunnlag og økonomi Ritualer og ritualisert praksis I dette faglige programmet for steinalderundersøkelser presenteres konkrete forslag til strategier og tiltak som vil bidra til å tette disse kunnskapshullene, skape faglig utvikling og danne grunnlag for videre forskning. Steinalderen i Sørøst-Norge er skrevet for forskere, forvaltere, studenter og andre som vil gjøre dypdykk i vår eldste forhistorie. Boken vil være et viktig verktøy for planlegging og gjennomføring av kommende steinalderutgravninger ved Kulturhistorisk museum. Den vil også danne et grunnlag for de rådene museet gir i forbindelse med forvaltningen av våre eldste kulturminner.

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per & Schülke, Almut [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Steinalderen i Sørøst-Norge: Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202737030. 260 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Damlien, Hege (2013). E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISBN 9788283140026. 320 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

Sjå alle arbeida i NVA

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina Augestad (2026). Steinalderkvinnen Sol: Ny utstilling viser fram norske steinaldermennesker for første gang – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en ny utstilling på Kulturhistorisk museum i Oslo presenteres Sols liv sammen med to andre steinaldermennesker.

• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2026). En gravplass for de yngste:barnegravfeltet fra bronsealder og eldre jernalder på Borge i Fredrikstad, Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2026). En gravplass for de yngste: barnegravfeltet fra bronsealder og eldre jernalder på Borge i Fredrikstad, Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Fossum, Mina Augestad & Mjærum, Axel (2026). Ny steinalderutstilling - Historisk museum. [TV]. TV2.no . Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Mjærum, Axel (2026). Generasjon steinalder - fagansvarlig. doi: https:/www.historiskmuseum.no/utstillinger/generasjon-steinalder/. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina Augestad (2026). Ny utstilling viser fram norske steinaldermennesker for første gang. [Internet]. TV2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utseendet til de aller første menneskene som er funnet i Norge, er nå rekonstruert av forskerne.

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina augestad (2026). Ny utstilling viser frem norske steinaldermennesker for første gang. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utseendet til de aller første menneskene som er funnet i Norge, er nå rekonstruert av forskerne. I en ny utstilling på Kulturhistorisk museum presenteres tre norske steinaldermennesker og deres liv.

• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Handberg, Søren; Berg-Hansen, Inger Marie; Damlien, Hege & Kimball, Justin (2026). Facilitating Teaching with Digital 3D Models of Archaeological Artefacts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A fundamental part of teaching archaeology at a university level revolves around the analysis of artefacts. Access to these artefacts for teaching purposes can be limited by practical or safety considerations. For these reasons, but also to enhance the study of artefacts in ways that physical handling cannot facilitate, the use of digital 3D models of artefacts in teaching archaeology at universities has become commonplace. In our presentation, we will present our experiences using digital 3D models of artefacts for teaching undergraduate students. The cases revolve around the development of two learning scenarios in conjunction with the Erasmus+ project Virtual Worlds in Teaching Archaeology. Using the browser based BItFROST platform, the students got access to 3D models of archaeological artefacts. Through integrated functionalities in the platform, the students were given access to several tools for studying digital 3D models, such as measuring- and sectioning tools. Combined with traditional learning material such as handouts and online reference collections, the students used the integrated spots and notes functions to create spatially located notes. This was considered to be a powerful tool, since the ability of the students to observe characteristic features and describe their spatial relevance, are considered an important learning outcome for the courses. The notes could then be sent to, and opened by, the teachers on their own PC, maintaining the spatial relationship between the written notes and the features in 3D space which they describe. The presentation will focus on the implications of these learning scenarios on the teaching as well as how they were perceived by the students, through the results of a survey conducted after the scenarios were implemented.

• Fossum, Guro; Berg-Hansen, Inger Marie; Calvo-Gómez, Jorge; Damlien, Hege; Granados, Tina Jensen & Koxvold, Lucia Uchermann [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Late Mesolithic blade core concepts in Southeast Norway: characterizing their variability through time and space . Fulltekst i vitenarkiv
• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Andreassen, Ingvild Solberg; Handberg, Søren; Damlien, Hege & Berg-Hansen, Inger Marie [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Using Virtual Worlds in Communicating Archaeology. doi: 10.2312/dh.20253100. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Museum of Cultural History at the University of Oslo, Norway, has a long history of digitizing cultural heritage in 3D. Applications vary from exhibitions and public outreach to academic research, university and elementary school teaching.To truly engage our audiences, we are forced to think creatively. This poster presents examples from recent projects at the museum that have been exploring ways to facilitate people to look closer and use digital 3D models as a gateway to further exploration.

• Damlien, Hege (2025). The Skoklefall shell midden revisited- resource exploitation and seasonality in costal Late Mesolithic, Southeast Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2025). Barnegravene i Østfold: et sjeldent innblikk i bronsealderens og eldre jernalders gravskikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2024). Final Palaeolithc and Mesolithic (c. 10,900 - 7000 BCE) projectile variability in northwest Europe: Changing social contexts for tool production. Archaeologia Baltica. ISSN 1392-5520. 31, s. 134–134. doi: 10.15181/ab.v31i0.2669. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Variation in projectile inventory has long been used for dividing the Stone age archeological record into separate cultural and temporal units. The Late Palaeolithic and Mesolithic of Northern Europe are good examples of periods where regional and local typologies have dominated the understanding of prehistory. Recent critiques, based on new methodological perspectives, have raised doubts as to the validity of such typological approaches since they often fail to account for the internal variation seen in the morphologically defined groups. Moreover, recent large-scale, technological studies of lithic blade technologies from Northwest Europe contradicts the assumption of numerous independent regional groups during the Final Palaeolithic and Mesolithic by demonstrating a shared and uninterrupted tradition of blade-making, indicating technological relatedness within large areas. Here we present results from a study of variability in morphological and metrical attributes of the projectile inventory from 53 excavated sites dated from the Final Palaeolithic to the Middle Mesolithic (10 900-7000 BC) in Norway, Sweden, Denmark and Northwest Germany. We see three important trends in our data. First, the projectile inventory does not fall into meaningful regional or temporal morphological groupings but exhibit variation both within and between groups. Second, the variation in point morphology seems to occur independently of the development in blade production methods in Final Palaeolithic and Early Mesolithic. At the onset to the Middle Mesolithic the two developments coincide. More importantly, our finds show that this development does not occur simultaneously in the study area, rather we see varied trajectories of change in the different regions. The third is increased use of microliths. In this paper we discuss how the two datasets (projectile morphology and blade production methods) combined can offer a new understanding of interaction dynamics and the culture-historical development of the Stone Age of Northwest Europe.

• Damlien, Hege & Fossum, Guro (2024). Derfor ble gravfeltet på Borge i Fredrikstad fjernet gjennom arkeologisk utgravning. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Fossum, Guro (2024). Til minne om barna. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2024). Til minne om barna - barnegravene fra Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2024). Projectile variability in Northwest Europe Final Paleolithic and Mesolithic (10 900-7000 BCE) - changing social contexts for tool production. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Berg-Hansen, Inger Marie (2024). The Zvejnieki II settlement site–results from lithic analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2024). Regional developments in lithic blade technology in western Norway before and after the Storegga tsunami, c. 7500-5000 BC. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2024). Begeistring, sinne, vemod og undring. Om formidling av barnegravfeltet på Borge, Fredrikstad. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2024). The Skoklefall shell midden revisited- resource exploitation and seasonality in costal Late Mesolithic, Southeast Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Før Nesodden ble til. Livet i det indre av Oslofjorden i ledre steinalder. Sopelimen. 2023, s. 7–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  6000 f.Kr. sto havet ca. 60 meter høyere enn i dag i det indre av Oslofjorden. På denne tiden skar Havsjødalensundet over foten av Nesoddlandet, og skapte den store «Nesøya». Nesodden var altså ennå ikke skapt. Rundt øya var det tidevannsstrømmer og et rikt naturmiljø – optimale forhold for datidens jegere, fiskere og sankere.

• Damlien, Hege (2023). Exploring the social impact of the Storegga tsunami on the Late Mesolithic communities of coastal west Norway, c. 8200 cal BP. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne & Damlien, Hege (2023). Lithic tales of broken bonds and devastation in Mesolithic western Norway? Fulltekst i vitenarkiv
• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel Johan; Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak & Damlien, Hege (2021). Forskergruppe PrehCOAST - Status og veien videre. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2021). Utfordringer ved deling av arkeologiske data. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne & Damlien, Hege (2021). Mind the gap? Investigating knowledge transmission in West-Norway, before and after the Storegga tsunami 8200 BP. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2020). Colonization and the enculturation of landscapes. A case from Mesolithic Southeast-Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Damlien, Hege & Koxvold, Lucia Uchermann (2019). Exploring long-term variation in spatial organization in Mesolithic southeastern Norway, c. 11 400-9500 cal.BP. Fulltekst i vitenarkiv
• Boethius, Adam & Damlien, Hege (2019). Matnyttigt för 10000 år sedan på västkusten - diet- och näringsstrategier för jäger-samlar-fiskare vid Huseby klev. Fynd. ISSN 0282-7301. 2018, s. 1–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Knutsson, Kjel; Manninen, Mikael Antonio; Damlien, Hege; Kleppe, Jan Ingolf; Murashkin, Anton & Niemi, Anja Roth [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). First encounters in the north: Cultural diversity and gene flow in Early Mesolithic Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For over a decade now, the field of paleogenomics has been a key source of information for studies of prehistoric human mobility and dispersal. Although the samples of ancient DNA in these studies derive from archaeological contexts, and interpretations of the sources of detected genomic variation are made using archaeological cultures as background information, due to varietyof reasons archaeological discussion is rarely at the centre of papers that combine DNA and archaeology. With this in mind, we discuss the Early Mesolithic in Scandinavia, a case where cultural variability is great in the archaeological record but not necessarily fully grasped in studies that have attempted to combine genes and culture to create a model of early postglacial human dispersal. A common problem for all DNA studies concentrating on Mesolithic north-western Europe, is that the currently available sample material postdates the archaeologically identified timing of the pioneer colonization process and many of the subsequent cultural processes that took place alongside and after the region had been occupied. In this presentation we present an up-to-date synthesis of available archaeological data from Fennoscandia predating 7500 cal BCE and discuss it in relation to the current model of single event gene-culture co-dispersal. We specifically scrutinize the idea that the eastern component detected in Mesolithic Scandinavian hunter-gatherers in studies of ancient DNA can be directly linked to a single population event evidenced by the spread of eastern pressure blade technology along the Norwegian Atlantic coast.

• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2019). Points or blades? Variations in typological and technological elements in chipped stone assemblages c. 10 900-7000 BC, NW Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Knutsson, Kjel Sten Åke; Knutsson, Helena & Damlien, Hege (2018). The cultural context of the Middle Mesolithic ritual scull deposit at Motala, central Sweden based on lithic analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Berg-Hansen, Inger Marie (2018). Technology or typology? Blade production methods versus projectile point morphology as basis for Final Palaeolithic/Mesolithic social studies in Northwest-Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2018). Pionerbosetningen i Norge etter siste istid - gammelt DNA og steinhåndverk forteller. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2018). Continuity, modification and break in lithic technological practice during the Stone Age (10 900-7000 BC) of Northwest Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Schülke, Almut; Zagorska, Ilga; Bērziņš, Valdis & Kalniņš, Mārcis (2018). Long-term variation in communication and social relations during the Stone Age of Eastern Baltic (10500 – 6500 BC) – a technological approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2017). Fra massemateriale til teknologisk tradisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2017). Kontinuitet og kollaps i sørnorsk tidlig og mellommesolitikum-et steinteknologisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2017). Utviklingen i håndverkstradisjoner i sørnorsk tidlig og mellommesolitikum- et interregionalt perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2017). Kontinuitet og kollaps i sørnorsk tidlig og mellommesolitikum-et steinteknologisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2017). Hege Damlien: Technology as human social tradition. Cultural transmission among hunter-gatherers. Origins of Human Behavior and Culture 7. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. 50(1), s. 92–95. doi: 10.1080/00293652.2017.1282540. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Damlien, Hege (2017). Modes of change. Exploring demographic and technological transitions in Mesolithic Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie & Damlien, Hege (2016). Introduction to the chaîne opératoire approach in lithic studies. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2016). Pionerbosetningen i Norge etter siste istid - en kulturell smeltedigel. Frá haug ok heiðni. ISSN 0015-9255. s. 13–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2016). Steinalder i Rogaland. [Radio]. NRK P1 Rogaland. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2016). Dette avslører steingammel østeuropeisk innvandring. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2016). Disse steinene forteller om innvandring i steinalderen. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2016). De som kom da isen gikk. Norske steinalderhåndverkere ble påvirket av innvandring fra øst. [Journal]. Morgenbladet (spalte: Doktoren svarer). Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie & Kalninsh, Marcis (2016). Lithic technology and communication in Stone Age Latvia. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Solheim, Steinar (2015). Regionality in the making? Technology and social networks during the Middle Mesolithic of southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Damlien, Hege (2015). Exploring the Middle Mesolithic coastal settlement of southeastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2015). Pionerbosetningen i Norge etter siste istid - en kulturell smeltedigel? Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2014). Fra pioner til..? Et teknologisk perspektiv på pionerfasen i Sør-Norge og det som fulgte etterpå. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2013). Eastern Pioneers in westernmost territories? New Perspectives on Mesolithic Hunter-Gatherer large scale interaction and migration within Northern Eurasia. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2013). Breaking stone without striking it. Sosial praksis og regional tilhørighet i sørnorsk pionerfase. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Damlien, Hege (2012). Fra jeger til bonde. Arkeologiske utgravninger kaster nytt lys over Nesoddens forhistorie. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Mansrud, Anja; Damlien, Hege; Vivås, Arild; Olsen, Dag Erik Færø & Koxvold, Lucia (2012). E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av mellommesolittiske boplasser i Vestfold. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 5–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Damlien, Hege; Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Olsen, Dag Erik Færø (2011). E18 Bommestad-Sky. Arkeologi langs E18 i Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Søbakken, Alexander Henie & Havstein, John Asbjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport: 4 Vedlegg: Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 4 omfatter vedlegg knyttet til utgravningen. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 3: Steinalderlokaliteter på vestsiden av Oslofjorden. Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Asker kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 3 presenterer resultatene fra undersøkelsene av fem lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden i Asker kommune, Viken; Verpen 3, Verpen 4, Verpen 6, Verpen R57 og Verpen 1. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Steinalderlokaliteter. Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 1: Sammenfattende rapport, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Lindboe, Karin Kaldhussæter [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 2: Steinalderlokaliteter på østsiden av Oslofjorden, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Frogn kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien.. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsene av tre senmesolittiske lokaliteter på østsiden av Oslofjorden i Frogn kommune, Viken; Stubberud 2, Stubberud 3 og Vassum. Prosjektleder: Per Persson.

• Eymundsson, Carine S.R.; McGraw, Jessica Leigh; Nielsen, Svein Vatsvåg & Damlien, Hege (2018). Follobanen Langhus-Ski. Mesolittiske boplasser, gravrøys fra bronsealder, bosetnings- og aktivitetsspor fra bronsealder, jernalder og nyere tid. Roaas, 121/1, Ense, 130/1. Ski kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av Follobanen, nytt dobbeltspor på traseen Langhus-Ski i Ski kommune, Akershus fylke, gjennomførte Kulturhistorisk museum i 2014 arkeologiske undersøkelser av en gravrøys (id 30113) og tre steinalderlokaliteter (id 58970, 139239, 139240). Gravrøysa (Lokalitet 2) var preget av moderne forstyrrelser, men det ble dokumentert en representativ mengde keramikkskår og brente bein som vitner om flere kremasjonsbegravelser (urnegraver) i yngre bronsealder. Alderen ble bekreftet av en C14-datering til 1210-938 f.Kr. Steinalderlokalitetene var delvis preget av aktivitet i yngre perioder, med bl.a. kokegroper fra yngre bronsealder og førromersk jernalder, en smie fra nyere tid, og et moderne sanduttaksområde. Fra lokalitetene ble det samlet inn henholdsvis 240 gjenstander (97 % flint) fra lokalitet 1 (id 139240), 4045 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 3 (id 58970) og 2817 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 4 (id 139239). Strandlinjekurven for det undersøkte området indikerer en eldste mulig alder til 8300-8200 f.Kr. En slik datering underbygges av gjenstandsmaterialet som fremkom under utgravningen, og viser til aktivitet i mellommesolitikum (8250-6350 f.Kr.). Prosjektleder: Lasse Jaksland/Axel J. Mjærum/Hege Damlien.

• Damlien, Hege (2016). Between Tradition and Adaption. Long-term trajectories of lithic tool-making in South Norway during the postglacial colonization and its aftermath (c. 9500-7500 cal. BC). Universitetet i Stavanger. ISSN 9788276446524. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2013). E18 prosjektet Bommestad-Sky. Arkeologiske undersøkelser i Larvik kommune, Vestfold. Årsrapport 2012. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Solheim, Steinar; Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Olsen, Dag Erik Færø (2012). E18 prosjektet Bommestad-Sky. Arkeologiske undersøkelser i Larvik kommune, Vestfold. Årsrapport 2011. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege (2010). Kokegroper og ildsteder, Bjørke, 762/1, Ringsaker kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Kirkenær skole og Furnes kirke, gjennomførte Hedmark fylkeskommune en registrering av planområdet i 2005 og 2006. Ved maskinell flateavdekking ble det blant annet funnet en lokalitet med bosetningsspor (id 107181) bestående av ni strukturer. Lokaliteten lå på en liten høyde i dyrket mark, rett nord for fotballbanen og nordvest for Kirkenær skole på Bjørke, 762/1. Utgravingen ble gjennomført i perioden 5.-12. mai 2009. Til sammen ble det avdekket 739 m². Det ble funnet 15 strukturer, hvorav fem ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. Åtte av strukturene er tolket som kokegroper og to som ildsteder. Strukturene lå relativt samlet innenfor undersøkelsesområdets norsvestre del. En kokegrop ble imidlertid også påvist i sørøst. Fem kokegroper ble datert; hvorav en til førromersk jernalder og fire innenfor romertid/folkevandringstid. I tillegg ble et ildsted datert til romertid. Kokegropene på lokaliteten sprer seg innenfor et større område, og det er sannsynlig at de ikke er deler av et kokegropfelt, men heller representerer mindre samlinger av groper. Kokegroper og ildsteder kan opptre både i forbindelse med bosetninger, gravplasser og i utmark. De mange gravminnene i nærområdet gjør det rimlig å anta en sammenheng med disse. Gravhaugene og middelalderkirkestedet viser til at området trolig har vært et lokalt rituelt sentrum med kontinuitet fra førkristen tid. Kokegropene varierer i form og innhold, og det har ikke vært mulig å avklare funksjonen til de forskjellige gropene, da det ikke er funn i dem. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

• Stene, Kathrine; Damlien, Hege; Melvold, Stine Annette; Njøs, Grunde & Persson, Per (2010). Varia 76 Gråfjellprosjektet. Bind 3. Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gråfjellprosjektet er et stort forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert av Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Det ble etablert 1. april 2003, og det ble gjennomført fem feltsesonger i perioden 2003-2007. Etterarbeidet ble avsluttet 1. februar 2009, men bearbeidingen av materialet for publisering vil først ferdigstilles 31. desember 2011. Bakgrunnen for prosjektet var Stortingsvedtak om å etablere et regional skyte-og øvingsfelt for Det norske forsvaret i Østlandsregionen, Regionfelt Østlandet, i Gråfjellområdet, og flytting av Ingeniørvåpenet fra Hvalsmoen ved Hønefoss til Rena leir, begge Åmot kommune, Hedmark. Tiltakene var en del av omleggingen av Forsvaret og etablering av Østerdalen Garnison. Formålet med prosjektet var å ivareta det viten­skapelige kildematerialet til de automatisk fredete kulturminnene som ble berørt av tiltakene i henhold til kulturminneloven. Dette er tredje publikasjon i Kulturhistorisk museums Varia-serie som presenterer resultatene fra Gråfjellprosjekter. Den vil ta for seg resultatene fra de arkeologiske utgravningene av lokaliteter fra stein­brukende tid ved Rena elv i perioden 2004-2007. Varia 63 "Jernvinna i Gråfjellområdet'' (Rundberger red. 2007) og Varia 64 "Elgfangst og bosetning i Grå­fjellområdet" (Amundsen, T. red. 2007) behandler resultatene fra undersøkelsene i Gråfjellområdet i tida 2003-2005. En siste og avsluttende publikasjon vil presentere en oppsummering av prosjektets virk­somhet og av undersøkelsene med utgangspunkt i de overordna tema i prosjektplanen; ressursutnyttelse og kulturmøter i Gråfjellområder og ved Rena elv. Det vil nedenfor gis en kort presentasjon av pro­sjektets virksomhet og resultater, med hovedvekt på prosjektets virksomhet ved Rena elv. Presentasjo­nen er ment som en ramme for undersøkelsene ved Rena elv beskrevet i denne publikasjonen, og som en introduksjon ril de ulike kulturminnekaregoriene som er presentert i de tidligere publikasjonene fra Gråfjellprosjektet. Undersøkelsesområdet vil i denne sammenhengen bli benevne synonyme med OVAS: anlegg for oversetting over vassdrag.

Sjå alle arbeida i NVA