Jostein Bergstøl

• Bergstøl, Jostein (2015). 8000 år gamle fangstgroper for elg?. Viking.  ISSN 0332-608X.  78, s 47- 62
• Bergstøl, Jostein (2015). Fangstgroper, fangstgraver eller dyregraver?, I: Inger Marie Berg-Hansen (red.),  Arkeologiske undersøkelser 2005-2006, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.  Portal forlag.  ISBN 978-82-8314-030-9.  8.  s 136 - 141
• Bergstøl, Jostein (2015). Trapping pits for reindeer - a discussion on Construction and dating, In Svein Indrelid; Kari Loe Hjelle; Kathrine Stene (ed.),  Exploitation of outfield resources - Joint Research at the University Museums of Norway.  University Museum, University of Bergen.  ISBN 9788278870426.  Wild reindeer exploitation.  s 49 - 54
• Bergstøl, Jostein (2014). Lillebror ser deg. Primitive tider.  ISSN 1501-0430.  16, s 139- 142
• Bergstøl, Jostein (2009). Samisk og norsk arkeologi. Historieproduksjon, identitetsbygging eller politikk?. Primitive tider.  ISSN 1501-0430.  11, s 75- 82
• Bergstøl, Jostein & Reitan, Gaute (2008). Samer på Dovrefjell i vikingtiden. Et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid. Historisk Tidsskrift.  ISSN 0018-263X.  87(1), s 9- 27 Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer implikasjonene av funnet av en samisk boplass ved Aursjøen på Dovrefjell. Funnet er av stor betydning i diskusjonen omkring samisk tilstedeværelse i Sør-Norge i forhistorisk tid.

• Bergstøl, Jostein (2007). Sørsamisk historie. Beretningen om en samisk utkant eller en helt særegen utvikling?, I: Susanne Lyngman (red.),  Om sørsamisk historie. Foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007.  Stiftelsen Saemien Sijte.  ISBN 978-82-993781-5-4.  Del 1 - Seminar Røros.  s 19 - 27
• Bergstøl, Jostein (2006). Pollenkorn til besvær. Var det fangstfolk som dyrket korn, eller bønder som fangstet elg i østerdalsområdet i jernalderen, I: Dagfinn Skre; Håkon Glørstad & Birgitte Skar (red.),  Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen.  Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.  ISBN 82-8084-027-3.  Artikkel.  s 323 - 328
• Bergstøl, Jostein (2004). Creoles in Iron Age Norway?. Archaeological Review from Cambridge.  ISSN 0261-4332.  19(2), s 7- 24
• Bergstøl, Jostein (2004). Universitetets myntkabinett, I:  Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år.  Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.  ISBN 82-8084-019-2.  Universitetets myntkabinett.  s 105 - 113
• Østmo, Einar & Bergstøl, Jostein (2004). Forskning, samling og vern. Hundre års arkeologi på Tullinløkka, I:  Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år.  Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.  ISBN 82-8084-019-2.  Kapittel 4.  s 84 - 105
• Bergstøl, Jostein (2003). Gravene i fangstmarka. Hvem ligger der, og hvorfor?, I:  På vandring i fortiden. Mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10 000 år.  NIKU.  ISBN 82-8101-011-8.  Artikkel.  s 53 - 57

Se alle arbeider i Cristin

• Bergstøl, Jostein (red.) (2009). Arkeologiske undersøkelser 2003 og 2004. Kulturhistorisk museum, fornminneseksjonen.
• Bergstøl, Jostein; Eek, Ann Christine & Perminow, Arne Aleksej (2004). Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.  ISBN 82-8084-019-2.  191 s.
• Bergstøl, Jostein (ed.) (2003). Scandinavian archehological practice - in theory. Proceedings from the 6th Nordic TAG, Oslo 2001. Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering.  457 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Bergstøl, Jostein (2018, 29. april). Samernas tid.. [TV].  SVT og NRK.
• Bergstøl, Jostein (2018). Some thoughts around the development of the intensive Sami reindeer herding.
• Bergstøl, Jostein & Martinsen, Julian Robert Post (2017). Fisk med lang holdbarhet.
• Bergstøl, Jostein (2016). Fangst av villrein på Hardangervidda., I: Tor Pundsvik & Johan Christian Frøstrup (red.),  Fjellviddas nomade. Villreinen. Biologi - historie - Forvaltning..  Friluftsforlaget.  ISBN 978-82-91-49562-0.  Kapittel 8.  s 98 - 111
• Bergstøl, Jostein (2016). Review of the Glasgow EAA meeting. Scottish archaeological journal.  ISSN 1766-2028.  38, s 71- 72 . doi: DOI: 10.3366/saj.2016.0065
• Bergstøl, Jostein (2015). Big game Hunters along the Vinstra watercourse..
• Bergstøl, Jostein (2015). Fangstanlegget på Svoi.
• Bergstøl, Jostein (2015). Mass trapping system for reindeer at Tøftom in Grimsdalen. Guide for all Conference delegates at the site..
• Bergstøl, Jostein (2015). Storviltjakt i fortiden..
• Bergstøl, Jostein (2015, 19. august). Villrein og villreinfangst som verdensarv. [TV].  NRK 1, Dagsrevyen 21.
• Bergstøl, Jostein (2014). Den gamle reinfangsten på Hardangervidda.
• Bergstøl, Jostein (2014, 21. august). Her bodde steinalderjegerne. [TV].  Østnytt og Norge i dag. NRK 1.
• Bergstøl, Jostein (2014). Kontaktformer og kontaktsoner.
• Bergstøl, Jostein (2014). På jakt etter jegerne, I:  Spor i setesdalsjord.  Bokbyen forlag.  ISBN 9788283160116.  Kapittel.  s 37 - 41
• Bergstøl, Jostein (2014). Svøm Rudolf, svøm.. Noen tanker om hvordan jegerne på Nordvidda klarte å fange så mange rein.
• Bergstøl, Jostein & Hufthammer, Anne Karin (2014). Utnyttelsen av de store elg- og reintrekkene på østsiden av Jotunheimen.
• Bergstøl, Jostein (2013). Fangst og jakt av reinsdyr. Betydningen fro fjellandets befolkning.
• Bergstøl, Jostein (2013). Lillebror ser deg. Innleder og moderator for sesjonen "All makt til arkeologene?".
• Bergstøl, Jostein (2013). Samer i sør. Hvordan kan man si at bosettingsspor er samiske?.
• Bergstøl, Jostein (2013). Spor etter villreinfangst nord på Hardangervidda.
• Bergstøl, Jostein (2013). Storviltjegere langs vinstravassdraget.
• Bergstøl, Jostein (2013, 07. september). Villreinfangsten på Nordvidda. [Radio].  Friluftsmagasinet NRK P1.
• Bergstøl, Jostein; Bjørkli, Birgitte; Vihovde, Trond; Ruset, Hildegunn Maria Haanes & Friis, Ellen Kathrine (2013). Arkeologi langs Vinstravassdraget.
• Vedeler, Marianne; Bergstøl, Jostein; Pilø, Lars Holger; Finstad, Espen; Nesje, Atle; Wammer, Elling Utvik & Wangen, Vivian (2013, 09. april). Fonnene i fjellet minker. Flere tusen år gamle gjenstander dukker nå opp. Hittil flotteste funn er en 1700 år gammel kjortel. [Radio].  NRK. P2, Ekko - Viten..
• Bergstøl, Jostein (2012). Another big melt.
• Bergstøl, Jostein (2012, 26. juni). Debatt i Kulturnytt om bruk av metalldetektorer. [Radio].  NRK P2.
• Bergstøl, Jostein (2012). Reindeer hunting and trapping. On and off the ice.
• Bergstøl, Jostein (2011). High altitude archaology in South Norway. Two day excursion to different sites in the Norwegian mountains.
• Bergstøl, Jostein (2011). Samer på Dovrefjell i jernalder og middelalder.
• Bergstøl, Jostein (2009, 15. august). Villreinfangst og bosetting på Hardangervidda. [Radio].  Friluftsmagasinet, NRK P1.
• Amundsen, Hilde Rigmor & Bergstøl, Jostein (2008). Erfaringer fra et ensesongprosjekt: Aursjøen 2006.
• Bergstøl, Jostein (2008). Arkeologi på (tre)grensen. Vis sammendrag

  Foredrag om arkeologisk feltarbeid på UIOs arbeids og læringsmiljødag.

• Bergstøl, Jostein (2008). Da Harald Hårfagre giftet seg med samejenta Snøfrid på Tofte i Dovre.
• Bergstøl, Jostein (2008, 01. mars). ELGsamer i Østerdalen.  Apollon. Vis sammendrag

  To siders presentasjon av doktoravhandlingen om samer i Østerdalen.

• Bergstøl, Jostein (2008). Faglig program for vassdragsundersøkelser i Sør-Norge og kunnskapsstatus. Vis sammendrag

  Orientering om det pågående arbeidet om faglig program for vassdragsarkeologi.

• Bergstøl, Jostein (2008). Fangst og fangstkulturer.
• Bergstøl, Jostein (2008). Fra elgjakt til villreinfangst til tamreindrift. Vis sammendrag

  Pressemelding før arrangementet: Samisk samfunn er sterkt knyttet til tamreindrift. Den driftsformen vi kjenner i dag går ikke så langt tilbake i tid. Spørsmålet er da hva slags samfunns- og driftsformer som fantes før tamreindrifta? Det eneste stedet hvor man finner svar på slike spørsmål er i det arkeologiske materialet. I dette foredraget tar arkeolog Jostein Bergstøl for seg en del funn som kan fortelle om gammel jakt og fangt, og presenterer noen teorier om utviklingen fra storviltjakt til tamreindrift.

• Bergstøl, Jostein (2008). From Moose to Reindeer. Hunting and trapping as a motor for ethnic change. Vis sammendrag

  Several researchers have pointed out that moose played a bigger role in the economy among the early (or pre-) Sami societies, especially in the vast forest areas in Norrland, Middle Sweden and Southern Norway. During the Late Iron Age, the reindeer became increasingly more important. This paper offers one possible explanation to this shift in basic economy of prehistoric Sami societies. It is argued that the economic value of the trade with antlers and furs, combined with the Norse expansion into Sami territory, turned the Sami hunters more exclusively towards this very rich resource.

• Bergstøl, Jostein (2008, 01. september). Funn av samiske tufter i Valdres. [TV].  NRK Østnytt. Vis sammendrag

  Intervju omkring funnet av samiske gammetufter ved Rennsenn i Valdres.

• Bergstøl, Jostein (2008). Hybridity on the border between the South Sami and the Norse. Vis sammendrag

  The greater part of the research concerning the prehistory of the South Sami have been focused on identifying Sami objects and sites, and to argue with historians whether or not the Saami migrated into Southern Norway in the Middle Ages. During the last decade, several studies have convincingly concluded that the Saami were actually present in Southern Norway and Middle Sweden in prehistoric times. Thus, the time has now come to devote more energy on studying the development within the South Saami and the nature of the contact with the Norse population. The main object in this paper will be a group of burials that has been labeled ‘lake graves’, ‘forest graves’ and ‘mountain graves’ in Norway and Sweden (also called ‘hunting-ground-graves’). The burial practices demonstrate similarities with both Norse and Sami burials, but the location is typical for a Sami hunting based society. The burials may be seen as a hybrid element. This kind of hybridization may also be seen in other objects connected to religious practices.

• Bergstøl, Jostein (2008). Kampen om historien. Samisk arkeologi i Sør-Norge. Vis sammendrag

  Foredrag om samisk historie i Sør-Norge. Presentasjon av egen forskning i forbindelse med det pågående arbeidet for Samerettsutvalget.

• Bergstøl, Jostein (2008, 21. januar). Om samer i Østerdalen. Intervju om doktoravhandlingen. [TV].  Oddasat.
• Bergstøl, Jostein (2008). Om samisk kultur i Sør-Norge i jernalderen.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen?.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Acta Humaniora. 325. Vis sammendrag

  Avhandlingen tar for seg det arkeologiske materialet fra 11 kommuner i Østerdalsområdet fra jernalder og middelalder med formål å studere etniske prosesser. Kommunene som omfattes av studien er: Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Rendalen, Tolga, Os, Engerdal og Trysil. Resultater fra en stor forvaltningsinitiert utgravning på Rødsmoen ved Rena viste at materialet kan grupperes i to kategorier; fangst og jordbruk. Denne modellen ble overført til hele regionen for å undersøke om materialet fra et større område viste de samme tendensene. Studien viser at det har vært en fangstbefolkning i Østerdalsområdet gjennom hele eldre jernalder, som gradvis ble fortrengt av jordbrukende bosettere. Fra ca 500-tallet etableres jordbruksbosettingene, og ikke lenge etter ble det stopp i den tidligere omfattende elgfangsten. Fra skriftlige kilder er det kjent samer i den nordlige delen av området siden 1500-tallet, men det har vært debattert hvorvidt samene også har en lengre historie i regionen. Avhandlingen diskuterer hvorvidt denne tidlige fangstbefolkningen var samer eller om de var germanske fangstfolk som sto utenfor bondesamfunnet. Konklusjonen er at det er kontinuitet fra den tidlige fangstbefolkningen til samene som omtales i de skriftlige kildene. Selv om det kan spores en slik kontinuitet, har det likevel vært store endringer i bosettingsmønster og levevei. Etter at jordbruksbosettingene fikk feste i dalene ble fangsten av storvilt i større grad orientert mot villreinen. De mange fangstanleggene for rein fra vikingtid og middelalder vitner om denne dreiningen i levevei. Tolkningene ble styrket gjennom funnet av en samisk boplass fra vikingtid ved Aursjøen i Lesja i 2006. Slike rekkeorganiserte ildsteder kjennes fra hele det samiske området på boplasser som knyttes til intensiveringen i villreinfangsten i vikingtiden.

• Bergstøl, Jostein (2008, 07. mars). Samer i Østerdalen i jernalderen. [Radio].  NRK Hedmark og Oppland.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalsområdet.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i østerdalen i førhistorisk tid. Vis sammendrag

  Pressemelding før arrangementet: Hva slags folk var det egentlig som bodde i østerdalsområdet i riktig gammel tid? Dette spørsmålet har opptatt mange gjennom årene. Var det en gammel norrøn bondekultur, eller var det samiske fangstfolk? Eller kan det ha vært en norrøn fangstkultur? Eller kanskje til og med en samisk bondekultur? Arkeolog Jostein Bergstøl ved Kulturhistorisk museum har studert det arkeologiske materialet fra jernalderen og middelalderen fra det nordørste Hedmark. Disse sporene fra fortiden forteller om bosettinger av både samisk og norrøn type, og de kan også fortelle om kontakt mellom disse samfunnene.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samisk bosetning i Østerdalen.
• Bergstøl, Jostein (2008, 14. januar). Samisk jernalder i Østerdalen. [Internett].  Forskning.no. Vis sammendrag

  Intervju omkring avhandlingsarbeidet, og hvilke implikasjoner avhandlingen kan få i forhold til Samerettsutvalgets arbeid.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samiske kulturminner.
• Bergstøl, Jostein (2008, 19. januar). Sørsamer siden jernalderen. [Radio].  NRK Trøndelag. Vis sammendrag

  Om samer som urbefolkning i Østerdalen og Trøndelag

• Bergstøl, Jostein (2008, 28. januar). Verdt å vite spesial. [Radio].  NRK P2.
• Bergstøl, Jostein & Amundsen, Hilde R. (2008). Erfaringer fra et ”ensesongsprosjekt”, Aursjøen 2006.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Sør-Norge i førhistorisk tid.
• Bergstøl, Jostein (2007). Den samiske boplassen og fangst i dyregraver – Om kulturmøter og organisert fangst.
• Bergstøl, Jostein (2007). Fangst på rein og elg fra steinalder til middelalder. Fra matauk til storindustri.
• Bergstøl, Jostein (2007). Fra villreinfangst til tamreindrift.
• Bergstøl, Jostein (2007). Fra villreinfangst til tamreindrift.
• Bergstøl, Jostein (2007). Hva skjer nå med funnene fra fonner og isbreer?.
• Bergstøl, Jostein (2007). Nytt lys på sørsamisk historie.
• Bergstøl, Jostein (2007). Villreinfangsten som kontaktsøkjar eller konfliktskapar mellom samiske og norrøne folk.
• Bergstøl, Jostein (2006, 27. juni). Funn av samisk boplass på Dovrefjell. [TV].  NRK Dagsrevyen.
• Bergstøl, Jostein (2006, 17. august). Funn av samisk boplass på Dovrefjell. [Radio].  NRK Sámi Radio.
• Bergstøl, Jostein (2006, 27. juni). Funn av samiske boplasser ved Aursjøen i Lesja. [TV].  NRK Østnytt Hedmark og Oppland.
• Bergstøl, Jostein (2006, 08. september). Om samene som urfolk i Sør-Norge. [Radio].  NRK P2 Radioselskapet. Vis sammendrag

  En kronikk av Leiv Olsen i Klassekampen mandag 04.09.06 tok opp temaet om samene kan regnes som urfolk i Sør Norge. Her ble funnet av en samisk boplass ved Aursjøen i Lesja brukt som et sentralt argument. Intervjuet fokuserte på implikasjonene dette kan få.

• Bergstøl, Jostein (2006, 22. oktober). Samer på Dovrefjell i vikingtiden. [Radio].  NRK P2, Museum. Vis sammendrag

  En halv times program om funnet av en samisk boplass ved Aursjøen i Dovrefjellområdet og andre tegn på samisk kultur i Sør-Norge i forhistorisk tid. Programleder: Øyvind Arntsen. Ligger på NRKs nettradio: http://www.nrk.no/

• Bergstøl, Jostein (2006, 28. juni). Samisk boplass i sør.  Aftenposten.
• Bergstøl, Jostein (2006, 16. august). Unik fangstgrop funnet i Lesja.  Aftenposten.
• Bergstøl, Jostein (2006). Samer er rekvisitter i årbok. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Den Norske Turistforening presenterer natur og kultur på Helgeland i årboken for 2006. Mer enn 50 sider er brukt på å omtale den etnisk norske kulturen, mens samene er utelatt totalt. Innlegget omhandler Turistforeningens ansvar for å balansere sine fremstillinger.

• Bergstøl, Jostein (2005, 21. september). Arkeologfunn. [TV].  TVTelemark.
• Bergstøl, Jostein (2005, 21. september). Skattejakt i Siljan. [Radio].  NRK Østafjells.
• Bergstøl, Jostein & Ystgaard, Ingrid (2005). Bosetting og bygdeborger i Siljan i jernalderen. Vis sammendrag

  Det ble arrangert en åpen dag i forbindelse med en arkeologisk utgravning på Bakkane i Siljan. Alle de fremmøtte fikk en omvisning på utgravningsfeltet og sett en kokegrop fra jernalderen demonstrert. Det ble kokt lammekjøtt i gropa som alle fikk spise etter omvisningen. Arrangementet varte ca 3 timer, med foredrag av Jostein Bergstøl om utgravningen og forventede resultater, samt av Ingrid Ystgaard om utgravningen av en bygdeborg i nærheten.

• Bergstøl, Jostein (2004). Samer eller fangstfolk i Østerdalen?. Vis sammendrag

  Foredraget og artikkelen diskuterer hvorvidt gravene i de sørnorske fjell- og skogsområder kan knyttes til en samisk eller en germansk befolkning.

• Bergstøl, Jostein (2003). Bokanmeldelse. Brit Solli: Seid. Myter sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Primitive tider.  ISSN 1501-0430.  6, s 119- 121
• Bergstøl, Jostein (2003). Cursing in the church. A discussion on the uselessness of the term �utmark� as a basis for ethnic studies. Vis sammendrag

  The �infield/outfield� dichotomy is a contextual concept, derived from the typical Scandinavian farming communities� way of structuring their surroundings. It is a way of understanding the world, and it should not be used as an analytic tool. There has been a tendency to see the outfield as all the terrain outside of the infield. Instead I will suggest terms like forest archaeology or mountain archaeology. In that way we may have a more neutral starting point for the studies of ethnic processes. Here in Scandinavia a lot of assumptions are implicit in the concept of the �utmark�. It is my view that we need to get rid of these to enable us to understand the complexity of the ethnic processes.

• Bergstøl, Jostein (2003). Etnisitet og kulturmøter med utgangspunkt i materiale fra Østerdalen. Status og problemstillinger, jernalder og middelalder. Vis sammendrag

  Foredraget tar opp tilgjengelig materiale fra jernalder og middelalder i Østerdalsområdet, og diskuterer muligheten for å se spor etter etniske grupperinger.

• Bergstøl, Jostein (2002). Gravene høyt til fjells og langt til skogs. Hvem ligger der og hvorfor?. Vis sammendrag

  Foredraget er en redegjørelse for hvor forskningen omkring de etniske forhold i jernalder og middelalder i de sørnorske fjell- og skogsområdene står i dag.

• Bergstøl, Jostein (2002). Kreoler i Østerdalen?. Vis sammendrag

  Foredraget er en presentasjon av mitt forskningsprosjekt i Østerdalsområdet, hvor det arkeologiske materialet fra jernalder og middelalder blir undersøkt med tanke på å finne spor etter etniske prosesser.

• Bergstøl, Jostein (2001). KULTSTED, VERKSTED ELLER BOSTED? Om rituelt arbeid i jernalderen. Vis sammendrag

  In modern society technology constitutes its own universe, one which is distinct from ideology, magic and ritual. This understanding of technology is not universal, but a result of changes in Western thought during the Medieval, the age of enlightenment and the more recent decades of industrialisation and modernism. For this reason it is important to try to gain an understanding of the worldview that was incorporated in the technology of the Iron Age. Pre-Christian religion was not organised as an institution separated from the social and political reality. Magic, rituals and mysticism were important elements in all aspects of life in Iron Age Norway. The smiths created a link to the cosmology by integrating the myths in the production process. In this way, magic and religion were important elements in labour and technology This study is based on material from an excavation near the medieval church at Hurdal in Akershus County in eastern Norway. The most interesting features were four smithies placed in cooking pits. 126 cooking pits with fire cracked stones were identified at this site. Similar fields of cooking pits have been found in several other places in Southern Norway. These fields are considered to be cult places throughout the first decennium.

• Bergstøl, Jostein (2001). Creoles in Southern Norway? An attempt to understand the ethnic processes between colonising farmers and hunter/gatherers in an inland valley during the Iron Age. Vis sammendrag

  The paper is a presentation of my attempt to make an analytic tool for understanding the complex ethnic processes between two fundamentally different societies/people who came into close contact during the Iron Age. The study is based on Pierre Bourdieu¿s theory of practice. The key concept of this theory is habitus. The habitus may be seen as a subconsciously acquired cultural ¿package¿ you always carry with you and through which you produce all cultural expressions. This theory sees society as a collective of individuals in constant motion and dialogue with their surroundings. Changes in political and economic surroundings will gradually change the structures of objective interest in the population. Adjustment to these changes occurs through habituation to new structures of possibility and the recognition of heretofore unthinkable options. Anthony Giddens states that the world-view is challenged when two structurally different societies meet and new social forms may arise in one or both societies. Oppositions and resistance may arise within the groups when the ideological ¿glue¿ breaks down, and new structures of power may find foothold. In such times of instability and change customs and material culture may be opened for new codification. When cultural traits are disconnected from their former contexts and melted with other cultural traits, new entities may be built. Such a mixture and new creation may be called creolisation. Some of the material evidence in this study suggests that that¿s exactly what may have happened.

• Bergstøl, Jostein (2000). En gropsjaktovn fra middelalderen. 600 år for sein eller 300 år for tidlig?. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift.  ISSN 0332-8937.  80, s 14- 17 Vis sammendrag

  Artikkelen presenterer et funn av en jernutvinningsovn som forfatteren gravde ut sommeren 1999. Denne type ovn er tradisjonelt datert til eldre jernalder eller nyere tid, mens dette funner er fra middelalderen.

• Bergstøl, Jostein (2000). Iron technology and magic in Iron Age Norway. Vis sammendrag

  In modern society technology constitutes its own universe, one which is distinct from ideology, magic and ritual. This understanding of technology is not universal, but a result of changes in Western thought during the Medieval, the age of enlightenment and the more recent decades of industrialisation and modernism. For this reason it is important to try to gain an understanding of the worldview that was incorporated in the technology of the Iron Age. Pre-Christian religion was not organised as an institution separated from the social and political reality. Magic, rituals and mysticism were important elements in all aspects of life in Iron Age Norway. The smiths created a link to the cosmology by integrating the myths in the production process. In this way, magic and religion were important elements in labour and technology This study is based on material from an excavation near the medieval church at Hurdal in Akershus County in eastern Norway. The most interesting features were four smithies placed in cooking pits. 126 cooking pits with fire cracked stones were identified at this site. Similar fields of cooking pits have been found in several other places in Southern Norway. These fields are considered to be cult places throughout the first decennium.

• Bergstøl, Jostein (2000, 01. januar). Radioinnslag NRK P3. [Radio].  Holger Nielsens Metode, NRK P3 : NRK. Vis sammendrag

  5-6 morgener i høst har jeg deltatt i NRK P3s morgenprogram Holger Nielsens Metode med små drypp fra en arkeologs hverdag. Finnes det vikinghjelmer med horn? Faller Osebergskipet fra hverandre? Hva gjør arkeologer til forskjell fra geologer og andre -loger? Innslagene varer ca 3-5 minutter.

• Bergstøl, Jostein & Glørstad, Håkon (2000). Primitive Tider. Primitive tider.  ISSN 1501-0430.  3 Vis sammendrag

  Primitive Tider er et uavhengig fagtidsskrift for skandinavisk arkeologi. Navnet er et speilbilde av dagens situasjon i faget som, for den analytisk anlagte, kan fortone seg minst like primitiv som den fortiden de første arkeologer prøvde å beskrive: Alle nye generasjoner trenger sin egen stemme og sitt eget fora, der nye tanker skal kunne presenteres med den friskheten som så nitidig poleres bort i de mer etablerte, arkeologiske mediene. Et tidsskrift der studenter og nyutdannede arkeologer, med liten skriveerfaring skal kunne få publisere sine tanker og resultater, forhåpentlig uten at skrive- og forskergleden går tapt. Terskelen for å få publisert arbeidene skal dermed være lavere enn i de tradisjonelle, vitenskapelige arkeologiske tidsskriftene, slik at det skal være lettere for nyetablerte arkeologer, som mangler de etablertes rutine, å få sine arbeider på trykk i et vitenskapelig medium. Slik kan tidsskriftet bidra til at nye forskningsresultater relativt fort kan gjøres tilgjengelige.

Se alle arbeider i Cristin