Jostein Bergstøl

• Bergstøl, Jostein (2020). Hunting native reindeer, while herding imported ones? Some thoughts on the development of Saami pastoralism. I Spangen, Marte; Salmi, Anna-Kaisa; Äikäs, Tiina & Fjellström, Markus (Red.), Currents of Saami pasts. Recent advances in Saami archaeology. The Archaeological society of Finland. ISSN 978-952-68453-7-1. s. 34–45.
• Gjerde, Hege Skalleberg & Bergstøl, Jostein (2020). Sámi Vikings? I Aannestad, Hanne Lovise; Pedersen, Unn; Moen, Marianne; Naumann, Elise & Berg, Heidi Lund (Red.), Vikings Across Boundaries Viking-Age Transformations – Volume II. Routledge. ISSN 9780367364526. s. 166–178. doi: https%3A/doi-org.ezproxy.uio.no/10.4324/9780429346194.
• Martinsen, Julian Robert Post & Bergstøl, Jostein (2020). Fangstgroper og ledegjerder fra steinalder til jernalder i Elverum. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 297–309. doi: https%3A/doi.org/10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Martinsen, Julian Robert Post & Bergstøl, Jostein (2020). Fangstgroper for elg fra neolitikum og bronsealder i innlandet og deres kulturelle betydning. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 311–321. doi: https%3A/doi.org/10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Bergstøl, Jostein (2015). Trapping pits for reindeer - a discussion on Construction and dating. I Indrelid, Svein; Hjelle, Kari Loe & Stene, Kathrine (Red.), Exploitation of outfield resources - Joint Research at the University Museums of Norway. University Museum, University of Bergen. ISSN 9788278870426. s. 49–54.
• Bergstøl, Jostein (2015). 8000 år gamle fangstgroper for elg? Viking. ISSN 0332-608X. 78, s. 47–62.
• Bergstøl, Jostein (2015). Fangstgroper, fangstgraver eller dyregraver? I Berg-Hansen, Inger Marie (Red.), Arkeologiske undersøkelser 2005-2006, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Portal forlag. ISSN 978-82-8314-030-9. s. 136–141.
• Bergstøl, Jostein (2014). Lillebror ser deg. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 16, s. 139–142.
• Bergstøl, Jostein (2009). Samisk og norsk arkeologi. Historieproduksjon, identitetsbygging eller politikk? Primitive tider. ISSN 1501-0430. 11, s. 75–82.
• Bergstøl, Jostein & Reitan, Gaute (2008). Samer på Dovrefjell i vikingtiden. Et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 87(1), s. 9–27. Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer implikasjonene av funnet av en samisk boplass ved Aursjøen på Dovrefjell. Funnet er av stor betydning i diskusjonen omkring samisk tilstedeværelse i Sør-Norge i forhistorisk tid.

• Bergstøl, Jostein (2007). Sørsamisk historie. Beretningen om en samisk utkant eller en helt særegen utvikling? I Lyngman, Susanne (Red.), Om sørsamisk historie. Foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Stiftelsen Saemien Sijte. ISSN 978-82-993781-5-4. s. 19–27. Vis sammendrag

  Antologien består av en rekke artikler av ulike forfattere som belyser sørsamisk historie, både fra forhistorisk og historisk tid.

• Bergstøl, Jostein (2006). Pollenkorn til besvær. Var det fangstfolk som dyrket korn, eller bønder som fangstet elg i østerdalsområdet i jernalderen. I Skre, Dagfinn; Glørstad, Håkon & Skar, Birgitte (Red.), Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. ISSN 82-8084-027-3. s. 323–328. Vis sammendrag

  Engelsk

• Østmo, Einar & Bergstøl, Jostein (2004). Forskning, samling og vern. Hundre års arkeologi på Tullinløkka, Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 82-8084-019-2. s. 84–105.
• Bergstøl, Jostein (2004). Universitetets myntkabinett, Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 82-8084-019-2. s. 105–113.
• Bergstøl, Jostein (2004). Creoles in Iron Age Norway? Archaeological Review from Cambridge. ISSN 0261-4332. 19(2), s. 7–24.
• Bergstøl, Jostein (2003). Gravene i fangstmarka. Hvem ligger der, og hvorfor? På vandring i fortiden. Mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10 000 år. NIKU. ISSN 82-8101-011-8. s. 53–57.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Bergstøl, Jostein (2009). Arkeologiske undersøkelser 2003 og 2004. Kulturhistorisk museum, fornminneseksjonen. ISBN 1504-3266.
• Bergstøl, Jostein; Eek, Ann Christine & Perminow, Arne Aleksej (2004). Kulturhistorier i sentrum. Historisk Museum 100 år. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISBN 82-8084-019-2. 191 s.
• Bergstøl, Jostein (2003). Scandinavian archehological practice - in theory. Proceedings from the 6th Nordic TAG, Oslo 2001. Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering. 457 s.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Bergstøl, Jostein & Friis, Ellen Kathrine (2020). Jegerne ved Olstappen. Fronsbygdin. ISSN 1504-3436. s. 140–149.
• Bergstøl, Jostein (2018). Some thoughts around the development of the intensive Sami reindeer herding.
• Bergstøl, Jostein (2018). Samernas tid. [TV]. SVT og NRK.
• Bergstøl, Jostein & Martinsen, Julian Robert Post (2017). Fisk med lang holdbarhet.
• Bergstøl, Jostein (2016). Review of the Glasgow EAA meeting. Scottish archaeological journal. ISSN 1766-2028. 38, s. 71–72. doi: 10.3366/saj.2016.0065.
• Bergstøl, Jostein (2016). Fangst av villrein på Hardangervidda. I Pundsvik, Tor & Frøstrup, Johan Christian (Red.), Fjellviddas nomade. Villreinen. Biologi - historie - Forvaltning.. Friluftsforlaget. ISSN 978-82-91-49562-0. s. 98–111.
• Bergstøl, Jostein (2015). Storviltjakt i fortiden.
• Bergstøl, Jostein (2015). Big game Hunters along the Vinstra watercourse.
• Bergstøl, Jostein (2015). Villrein og villreinfangst som verdensarv. [TV]. NRK 1, Dagsrevyen 21.
• Bergstøl, Jostein (2015). Mass trapping system for reindeer at Tøftom in Grimsdalen. Guide for all Conference delegates at the site.
• Bergstøl, Jostein (2015). Fangstanlegget på Svoi.
• Bergstøl, Jostein (2014). På jakt etter jegerne, Spor i setesdalsjord. Bokbyen forlag. ISSN 9788283160116. s. 37–41.
• Bergstøl, Jostein (2014). Svøm Rudolf, svøm.. Noen tanker om hvordan jegerne på Nordvidda klarte å fange så mange rein.
• Bergstøl, Jostein & Hufthammer, Anne Karin (2014). Utnyttelsen av de store elg- og reintrekkene på østsiden av Jotunheimen.
• Bergstøl, Jostein (2014). Kontaktformer og kontaktsoner.
• Bergstøl, Jostein (2014). Den gamle reinfangsten på Hardangervidda.
• Bergstøl, Jostein (2014). Her bodde steinalderjegerne. [TV]. Østnytt og Norge i dag. NRK 1.
• Bergstøl, Jostein (2013). Fangst og jakt av reinsdyr. Betydningen fro fjellandets befolkning.
• Bergstøl, Jostein (2013). Lillebror ser deg. Innleder og moderator for sesjonen "All makt til arkeologene?".
• Bergstøl, Jostein; Bjørkli, Birgitte; Vihovde, Trond; Ruset, Hildegunn Maria Haanes & Friis, Ellen Kathrine (2013). Arkeologi langs Vinstravassdraget.
• Bergstøl, Jostein (2013). Storviltjegere langs vinstravassdraget.
• Bergstøl, Jostein (2013). Villreinfangsten på Nordvidda. [Radio]. Friluftsmagasinet NRK P1.
• Bergstøl, Jostein (2013). Spor etter villreinfangst nord på Hardangervidda.
• Bergstøl, Jostein (2013). Samer i sør. Hvordan kan man si at bosettingsspor er samiske?
• Vedeler, Marianne; Bergstøl, Jostein; Pilø, Lars Holger; Finstad, Espen; Nesje, Atle & Wammer, Elling Utvik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Fonnene i fjellet minker. Flere tusen år gamle gjenstander dukker nå opp. Hittil flotteste funn er en 1700 år gammel kjortel. [Radio]. NRK. P2, Ekko - Viten..
• Bergstøl, Jostein (2012). Debatt i Kulturnytt om bruk av metalldetektorer. [Radio]. NRK P2.
• Bergstøl, Jostein (2012). Another big melt.
• Bergstøl, Jostein (2012). Reindeer hunting and trapping. On and off the ice.
• Bergstøl, Jostein (2011). High altitude archaology in South Norway. Two day excursion to different sites in the Norwegian mountains.
• Bergstøl, Jostein (2011). Samer på Dovrefjell i jernalder og middelalder.
• Bergstøl, Jostein (2009). Villreinfangst og bosetting på Hardangervidda. [Radio]. Friluftsmagasinet, NRK P1.
• Amundsen, Hilde Rigmor & Bergstøl, Jostein (2008). Erfaringer fra et ensesongprosjekt: Aursjøen 2006.
• Bergstøl, Jostein (2008). Verdt å vite spesial. [Radio]. NRK P2.
• Bergstøl, Jostein (2008). Funn av samiske tufter i Valdres. [TV]. NRK Østnytt. Vis sammendrag

  Intervju omkring funnet av samiske gammetufter ved Rennsenn i Valdres.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samisk jernalder i Østerdalen. [Internett]. Forskning.no. Vis sammendrag

  Intervju omkring avhandlingsarbeidet, og hvilke implikasjoner avhandlingen kan få i forhold til Samerettsutvalgets arbeid.

• Bergstøl, Jostein (2008). Om samer i Østerdalen. Intervju om doktoravhandlingen. [TV]. Oddasat.
• Bergstøl, Jostein (2008). Sørsamer siden jernalderen. [Radio]. NRK Trøndelag. Vis sammendrag

  Om samer som urbefolkning i Østerdalen og Trøndelag

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen i jernalderen. [Radio]. NRK Hedmark og Oppland.
• Bergstøl, Jostein (2008). ELGsamer i Østerdalen. [Avis]. Apollon. Vis sammendrag

  To siders presentasjon av doktoravhandlingen om samer i Østerdalen.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Sør-Norge i førhistorisk tid.
• Bergstøl, Jostein (2008). Hybridity on the border between the South Sami and the Norse. Vis sammendrag

  The greater part of the research concerning the prehistory of the South Sami have been focused on identifying Sami objects and sites, and to argue with historians whether or not the Saami migrated into Southern Norway in the Middle Ages. During the last decade, several studies have convincingly concluded that the Saami were actually present in Southern Norway and Middle Sweden in prehistoric times. Thus, the time has now come to devote more energy on studying the development within the South Saami and the nature of the contact with the Norse population. The main object in this paper will be a group of burials that has been labeled ‘lake graves’, ‘forest graves’ and ‘mountain graves’ in Norway and Sweden (also called ‘hunting-ground-graves’). The burial practices demonstrate similarities with both Norse and Sami burials, but the location is typical for a Sami hunting based society. The burials may be seen as a hybrid element. This kind of hybridization may also be seen in other objects connected to religious practices.

• Bergstøl, Jostein (2008). From Moose to Reindeer. Hunting and trapping as a motor for ethnic change. Vis sammendrag

  Several researchers have pointed out that moose played a bigger role in the economy among the early (or pre-) Sami societies, especially in the vast forest areas in Norrland, Middle Sweden and Southern Norway. During the Late Iron Age, the reindeer became increasingly more important. This paper offers one possible explanation to this shift in basic economy of prehistoric Sami societies. It is argued that the economic value of the trade with antlers and furs, combined with the Norse expansion into Sami territory, turned the Sami hunters more exclusively towards this very rich resource.

• Bergstøl, Jostein (2008). Kampen om historien. Samisk arkeologi i Sør-Norge. Vis sammendrag

  Foredrag om samisk historie i Sør-Norge. Presentasjon av egen forskning i forbindelse med det pågående arbeidet for Samerettsutvalget.

• Bergstøl, Jostein & Amundsen, Hilde R. (2008). Erfaringer fra et ”ensesongsprosjekt”, Aursjøen 2006.
• Bergstøl, Jostein (2008). Fangst og fangstkulturer.
• Bergstøl, Jostein (2008). Faglig program for vassdragsundersøkelser i Sør-Norge og kunnskapsstatus. Vis sammendrag

  Orientering om det pågående arbeidet om faglig program for vassdragsarkeologi.

• Bergstøl, Jostein (2008). Fra elgjakt til villreinfangst til tamreindrift. Vis sammendrag

  Pressemelding før arrangementet: Samisk samfunn er sterkt knyttet til tamreindrift. Den driftsformen vi kjenner i dag går ikke så langt tilbake i tid. Spørsmålet er da hva slags samfunns- og driftsformer som fantes før tamreindrifta? Det eneste stedet hvor man finner svar på slike spørsmål er i det arkeologiske materialet. I dette foredraget tar arkeolog Jostein Bergstøl for seg en del funn som kan fortelle om gammel jakt og fangt, og presenterer noen teorier om utviklingen fra storviltjakt til tamreindrift.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i østerdalen i førhistorisk tid. Vis sammendrag

  Pressemelding før arrangementet: Hva slags folk var det egentlig som bodde i østerdalsområdet i riktig gammel tid? Dette spørsmålet har opptatt mange gjennom årene. Var det en gammel norrøn bondekultur, eller var det samiske fangstfolk? Eller kan det ha vært en norrøn fangstkultur? Eller kanskje til og med en samisk bondekultur? Arkeolog Jostein Bergstøl ved Kulturhistorisk museum har studert det arkeologiske materialet fra jernalderen og middelalderen fra det nordørste Hedmark. Disse sporene fra fortiden forteller om bosettinger av både samisk og norrøn type, og de kan også fortelle om kontakt mellom disse samfunnene.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samisk bosetning i Østerdalen.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalsområdet.
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen?
• Bergstøl, Jostein (2008). Samiske kulturminner.
• Bergstøl, Jostein (2008). Arkeologi på (tre)grensen. Vis sammendrag

  Foredrag om arkeologisk feltarbeid på UIOs arbeids og læringsmiljødag.

• Bergstøl, Jostein (2008). Om samisk kultur i Sør-Norge i jernalderen.
• Bergstøl, Jostein (2008). Da Harald Hårfagre giftet seg med samejenta Snøfrid på Tofte i Dovre.
• Bergstøl, Jostein (2007). Nytt lys på sørsamisk historie.
• Bergstøl, Jostein (2007). Villreinfangsten som kontaktsøkjar eller konfliktskapar mellom samiske og norrøne folk.
• Bergstøl, Jostein (2007). Fra villreinfangst til tamreindrift.
• Bergstøl, Jostein (2007). Fra villreinfangst til tamreindrift.
• Bergstøl, Jostein (2007). Den samiske boplassen og fangst i dyregraver – Om kulturmøter og organisert fangst.
• Bergstøl, Jostein (2007). Hva skjer nå med funnene fra fonner og isbreer?
• Bergstøl, Jostein (2007). Fangst på rein og elg fra steinalder til middelalder. Fra matauk til storindustri.
• Bergstøl, Jostein (2006). Samer er rekvisitter i årbok. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Den Norske Turistforening presenterer natur og kultur på Helgeland i årboken for 2006. Mer enn 50 sider er brukt på å omtale den etnisk norske kulturen, mens samene er utelatt totalt. Innlegget omhandler Turistforeningens ansvar for å balansere sine fremstillinger.

• Bergstøl, Jostein (2006). Om samene som urfolk i Sør-Norge. [Radio]. NRK P2 Radioselskapet. Vis sammendrag

  En kronikk av Leiv Olsen i Klassekampen mandag 04.09.06 tok opp temaet om samene kan regnes som urfolk i Sør Norge. Her ble funnet av en samisk boplass ved Aursjøen i Lesja brukt som et sentralt argument. Intervjuet fokuserte på implikasjonene dette kan få.

• Bergstøl, Jostein (2006). Funn av samisk boplass på Dovrefjell. [TV]. NRK Dagsrevyen.
• Bergstøl, Jostein (2006). Funn av samisk boplass på Dovrefjell. [Radio]. NRK Sámi Radio.
• Bergstøl, Jostein (2006). Funn av samiske boplasser ved Aursjøen i Lesja. [TV]. NRK Østnytt Hedmark og Oppland.
• Bergstøl, Jostein (2006). Samisk boplass i sør. [Avis]. Aftenposten.
• Bergstøl, Jostein (2006). Unik fangstgrop funnet i Lesja. [Avis]. Aftenposten.
• Bergstøl, Jostein (2006). Samer på Dovrefjell i vikingtiden. [Radio]. NRK P2, Museum. Vis sammendrag

  En halv times program om funnet av en samisk boplass ved Aursjøen i Dovrefjellområdet og andre tegn på samisk kultur i Sør-Norge i forhistorisk tid. Programleder: Øyvind Arntsen. Ligger på NRKs nettradio: http://www.nrk.no/

• Bergstøl, Jostein & Ystgaard, Ingrid (2005). Bosetting og bygdeborger i Siljan i jernalderen. Vis sammendrag

  Det ble arrangert en åpen dag i forbindelse med en arkeologisk utgravning på Bakkane i Siljan. Alle de fremmøtte fikk en omvisning på utgravningsfeltet og sett en kokegrop fra jernalderen demonstrert. Det ble kokt lammekjøtt i gropa som alle fikk spise etter omvisningen. Arrangementet varte ca 3 timer, med foredrag av Jostein Bergstøl om utgravningen og forventede resultater, samt av Ingrid Ystgaard om utgravningen av en bygdeborg i nærheten.

• Bergstøl, Jostein (2005). Skattejakt i Siljan. [Radio]. NRK Østafjells.
• Bergstøl, Jostein (2005). Arkeologfunn. [TV]. TVTelemark.
• Bergstøl, Jostein (2004). Samer eller fangstfolk i Østerdalen? Vis sammendrag

  Foredraget og artikkelen diskuterer hvorvidt gravene i de sørnorske fjell- og skogsområder kan knyttes til en samisk eller en germansk befolkning.

• Bergstøl, Jostein (2003). Bokanmeldelse. Brit Solli: Seid. Myter sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 6, s. 119–121.
• Bergstøl, Jostein (2003). Cursing in the church. A discussion on the uselessness of the term �utmark� as a basis for ethnic studies. Vis sammendrag

  The �infield/outfield� dichotomy is a contextual concept, derived from the typical Scandinavian farming communities� way of structuring their surroundings. It is a way of understanding the world, and it should not be used as an analytic tool. There has been a tendency to see the outfield as all the terrain outside of the infield. Instead I will suggest terms like forest archaeology or mountain archaeology. In that way we may have a more neutral starting point for the studies of ethnic processes. Here in Scandinavia a lot of assumptions are implicit in the concept of the �utmark�. It is my view that we need to get rid of these to enable us to understand the complexity of the ethnic processes.

• Bergstøl, Jostein (2003). Etnisitet og kulturmøter med utgangspunkt i materiale fra Østerdalen. Status og problemstillinger, jernalder og middelalder. Vis sammendrag

  Foredraget tar opp tilgjengelig materiale fra jernalder og middelalder i Østerdalsområdet, og diskuterer muligheten for å se spor etter etniske grupperinger.

• Bergstøl, Jostein (2002). Kreoler i Østerdalen? Vis sammendrag

  Foredraget er en presentasjon av mitt forskningsprosjekt i Østerdalsområdet, hvor det arkeologiske materialet fra jernalder og middelalder blir undersøkt med tanke på å finne spor etter etniske prosesser.

• Bergstøl, Jostein (2002). Gravene høyt til fjells og langt til skogs. Hvem ligger der og hvorfor? Vis sammendrag

  Foredraget er en redegjørelse for hvor forskningen omkring de etniske forhold i jernalder og middelalder i de sørnorske fjell- og skogsområdene står i dag.

• Bergstøl, Jostein (2001). KULTSTED, VERKSTED ELLER BOSTED? Om rituelt arbeid i jernalderen. Vis sammendrag

  In modern society technology constitutes its own universe, one which is distinct from ideology, magic and ritual. This understanding of technology is not universal, but a result of changes in Western thought during the Medieval, the age of enlightenment and the more recent decades of industrialisation and modernism. For this reason it is important to try to gain an understanding of the worldview that was incorporated in the technology of the Iron Age. Pre-Christian religion was not organised as an institution separated from the social and political reality. Magic, rituals and mysticism were important elements in all aspects of life in Iron Age Norway. The smiths created a link to the cosmology by integrating the myths in the production process. In this way, magic and religion were important elements in labour and technology This study is based on material from an excavation near the medieval church at Hurdal in Akershus County in eastern Norway. The most interesting features were four smithies placed in cooking pits. 126 cooking pits with fire cracked stones were identified at this site. Similar fields of cooking pits have been found in several other places in Southern Norway. These fields are considered to be cult places throughout the first decennium.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Unipub forlag. ISSN 0806-3222. Vis sammendrag

  Avhandlingen tar for seg det arkeologiske materialet fra 11 kommuner i Østerdalsområdet fra jernalder og middelalder med formål å studere etniske prosesser. Kommunene som omfattes av studien er: Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Rendalen, Tolga, Os, Engerdal og Trysil. Resultater fra en stor forvaltningsinitiert utgravning på Rødsmoen ved Rena viste at materialet kan grupperes i to kategorier; fangst og jordbruk. Denne modellen ble overført til hele regionen for å undersøke om materialet fra et større område viste de samme tendensene. Studien viser at det har vært en fangstbefolkning i Østerdalsområdet gjennom hele eldre jernalder, som gradvis ble fortrengt av jordbrukende bosettere. Fra ca 500-tallet etableres jordbruksbosettingene, og ikke lenge etter ble det stopp i den tidligere omfattende elgfangsten. Fra skriftlige kilder er det kjent samer i den nordlige delen av området siden 1500-tallet, men det har vært debattert hvorvidt samene også har en lengre historie i regionen. Avhandlingen diskuterer hvorvidt denne tidlige fangstbefolkningen var samer eller om de var germanske fangstfolk som sto utenfor bondesamfunnet. Konklusjonen er at det er kontinuitet fra den tidlige fangstbefolkningen til samene som omtales i de skriftlige kildene. Selv om det kan spores en slik kontinuitet, har det likevel vært store endringer i bosettingsmønster og levevei. Etter at jordbruksbosettingene fikk feste i dalene ble fangsten av storvilt i større grad orientert mot villreinen. De mange fangstanleggene for rein fra vikingtid og middelalder vitner om denne dreiningen i levevei. Tolkningene ble styrket gjennom funnet av en samisk boplass fra vikingtid ved Aursjøen i Lesja i 2006. Slike rekkeorganiserte ildsteder kjennes fra hele det samiske området på boplasser som knyttes til intensiveringen i villreinfangsten i vikingtiden.

Sjå alle arbeida i Cristin