Jostein Bergstøl

• Mjærum, Axel & Bergstøl, Jostein (2026). Archaeology and Hydropower in the Mountains. I Carrer, Francesco; Callanan, Martin; Casa, Philippe Della; Fontana, Federica; Reinhold, Sabine & Saul, Hayley (Red.), The Oxford Handbook of Mountain Archaeology. Oxford University Press. ISSN 9780197608036. s. 1–17. doi: 10.1093/oxfordhb/9780197608005.013.10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hydropower development in mountainous regions both threatens and advances archaeological knowledge. Reservoirs, dams, and associated infrastructure damage cultural heritage through construction and erosion in active regulation zones. Focusing on Scandinavia, especially Norway and Sweden, the article traces the history of "hydropower archaeology" and outlines legal and nancial frameworks. Methodologically, the article details adapted eld strategies for the short and unpredictable windows the sites are exposed in regulation zones, combining surface survey, test pitting, geophysics, LIDAR, and selected underwater techniques. It further highlights the potential of sediment and peat analyses as archaeological proxies and argues that post-inundation management and dedicated funding are essential to secure endangered mountain heritage.

• Holen, Magnus Nilsson; Bergstøl, Jostein & Mjærum, Axel (2025). Reinjakt i reinens randsone – Økonomi som pådriver for en utmarksnæring i høymiddelalderen. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 2025, s. 203–226. doi: 10.5617/viking.12724. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Intersection of Economy and Ecology: Medieval Reindeer Hunting on the Habitat’s Edge

• Gjerde, Hege Skalleberg & Bergstøl, Jostein (2020). Sámi Vikings? I Aannestad, Hanne Lovise; Pedersen, Unn; Moen, Marianne; Naumann, Elise & Berg, Heidi Lund (Red.), Vikings Across Boundaries Viking-Age Transformations – Volume II. Routledge. ISSN 9780367364526. s. 166–178. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2020). Hunting native reindeer, while herding imported ones? Some thoughts on the development of Saami pastoralism. I Spangen, Marte; Salmi, Anna-Kaisa; Äikäs, Tiina & Fjellström, Markus (Red.), Currents of Saami pasts. Recent advances in Saami archaeology. The Archaeological society of Finland. ISSN 9789526845371. s. 34–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Martinsen, Julian Robert Post & Bergstøl, Jostein (2020). Fangstgroper for elg fra neolitikum og bronsealder i innlandet og deres kulturelle betydning. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 311–321. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Martinsen, Julian Robert Post & Bergstøl, Jostein (2020). Fangstgroper og ledegjerder fra steinalder til jernalder i Elverum. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 297–309. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Bergstøl, Jostein (2015). Trapping pits for reindeer - a discussion on Construction and dating. I Indrelid, Svein; Hjelle, Kari Loe & Stene, Kathrine (Red.), Exploitation of outfield resources - Joint Research at the University Museums of Norway. Universitetet i Bergen. ISSN 9788278870426. s. 49–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). 8000 år gamle fangstgroper for elg? Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 78, s. 47–62. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). Fangstgroper, fangstgraver eller dyregraver? I Berg-Hansen, Inger Marie (Red.), Arkeologiske undersøkelser 2005-2006, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Portal forlag. ISSN 9788283140309. s. 136–141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken gir en samlet fremstilling av arkeologiske under­søkelser foretatt i feltsesongene 2005 og 2006 innenfor de ti Østlands- og Sørlands-fylkene som utgjør det geografiske ansvarsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for hen­holdsvis 2005 og 2006 med kortfattete presentasjoner av samtlige undersøkelser, mens siste del består av fem fagartikler. Formålet med en slik publisering er først og fremst å gjøre materialet fra de forvalt­ningsinitierte undersøkelsene kjent og tilgjengelig for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgrav­ningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Boken er en oppfølging av Varia 62 (2007) og Varia 77 (2009), som inneholdt presentasjoner av utgrav­ningene fra henholdsvis 2001-2002 og 2003-2004. Tilbakemeldingene på disse utgivelsene var svært positive, og våre intensjoner var å følge opp med nye utgivelser annet hvert år. Forliggende bok var slik sett planlagt utgitt allerede i 2011.

• Bergstøl, Jostein (2014). Lillebror ser deg. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 16, s. 139–142. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2009). Samisk og norsk arkeologi. Historieproduksjon, identitetsbygging eller politikk? Primitive tider. ISSN 1501-0430. 11, s. 75–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein & Reitan, Gaute (2008). Samer på Dovrefjell i vikingtiden. Et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 87(1), s. 9–27. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer implikasjonene av funnet av en samisk boplass ved Aursjøen på Dovrefjell. Funnet er av stor betydning i diskusjonen omkring samisk tilstedeværelse i Sør-Norge i forhistorisk tid.

• Bergstøl, Jostein (2007). Sørsamisk historie. Beretningen om en samisk utkant eller en helt særegen utvikling? I Lyngman, Susanne (Red.), Om sørsamisk historie. Foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Stiftelsen Saemien Sijte. ISSN 9788299378154. s. 19–27. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Antologien består av en rekke artikler av ulike forfattere som belyser sørsamisk historie, både fra forhistorisk og historisk tid.

Sjå alle arbeida i NVA

• Bergstøl, Jostein (2009). Arkeologiske undersøkelser 2003 og 2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Bergstøl, Jostein (2024). Liv laga - gjenstander laget for å forbedre livet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2023). Hva samene har lært av historien? -At deres tradisjonelle rettigheter må vike. 04.03.2023. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2023). Konkurransen om hvem som kom først, må ut av urfolksdebatten. 30.03.2023. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2022). Jegeren. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein & Friis, Ellen Kathrine (2020). Jegerne ved Olstappen. Fronsbygdin. ISSN 1504-3436. s. 140–149. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2018). Some thoughts around the development of the intensive Sami reindeer herding. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2018). Samernas tid. [TV]. SVT og NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2016). Fangst av villrein på Hardangervidda. I Pundsvik, Tor & Frøstrup, Johan Christian (Red.), Fjellviddas nomade. Villreinen. Biologi - historie - Forvaltning.. Friluftsforlaget. ISSN 9788291495620. s. 98–111. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2016). Review of the Glasgow EAA meeting. Scottish Archaeological Journal. ISSN 1471-5767. 38, s. 71–72. doi: 10.3366/saj.2016.0065. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). Storviltjakt i fortiden. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). Villrein og villreinfangst som verdensarv. [TV]. NRK 1, Dagsrevyen 21. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). Big game Hunters along the Vinstra watercourse. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). Mass trapping system for reindeer at Tøftom in Grimsdalen. Guide for all Conference delegates at the site. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2015). Fangstanlegget på Svoi. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2014). Her bodde steinalderjegerne. [TV]. Østnytt og Norge i dag. NRK 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2014). På jakt etter jegerne, Spor i setesdalsjord. Bokbyen forlag. ISSN 9788283160116. s. 37–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2014). Kontaktformer og kontaktsoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2014). Svøm Rudolf, svøm.. Noen tanker om hvordan jegerne på Nordvidda klarte å fange så mange rein. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein & Hufthammer, Anne Karin (2014). Utnyttelsen av de store elg- og reintrekkene på østsiden av Jotunheimen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2014). Den gamle reinfangsten på Hardangervidda. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2013). Villreinfangsten på Nordvidda. [Radio]. Friluftsmagasinet NRK P1. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2013). Samer i sør. Hvordan kan man si at bosettingsspor er samiske? Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2013). Spor etter villreinfangst nord på Hardangervidda. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedeler, Marianne; Bergstøl, Jostein; Pilø, Lars Holger; Finstad, Espen; Nesje, Atle & Wammer, Elling Utvik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Fonnene i fjellet minker. Flere tusen år gamle gjenstander dukker nå opp. Hittil flotteste funn er en 1700 år gammel kjortel. [Radio]. NRK. P2, Ekko - Viten.. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2013). Lillebror ser deg. Innleder og moderator for sesjonen "All makt til arkeologene?". Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2013). Fangst og jakt av reinsdyr. Betydningen fro fjellandets befolkning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2012). Debatt i Kulturnytt om bruk av metalldetektorer. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2012). Another big melt. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2012). Reindeer hunting and trapping. On and off the ice. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2011). High altitude archaology in South Norway. Two day excursion to different sites in the Norwegian mountains. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2011). Samer på Dovrefjell i jernalder og middelalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2009). Villreinfangst og bosetting på Hardangervidda. [Radio]. Friluftsmagasinet, NRK P1. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen? Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Fra elgjakt til villreinfangst til tamreindrift. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pressemelding før arrangementet: Samisk samfunn er sterkt knyttet til tamreindrift. Den driftsformen vi kjenner i dag går ikke så langt tilbake i tid. Spørsmålet er da hva slags samfunns- og driftsformer som fantes før tamreindrifta? Det eneste stedet hvor man finner svar på slike spørsmål er i det arkeologiske materialet. I dette foredraget tar arkeolog Jostein Bergstøl for seg en del funn som kan fortelle om gammel jakt og fangt, og presenterer noen teorier om utviklingen fra storviltjakt til tamreindrift.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i østerdalen i førhistorisk tid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pressemelding før arrangementet: Hva slags folk var det egentlig som bodde i østerdalsområdet i riktig gammel tid? Dette spørsmålet har opptatt mange gjennom årene. Var det en gammel norrøn bondekultur, eller var det samiske fangstfolk? Eller kan det ha vært en norrøn fangstkultur? Eller kanskje til og med en samisk bondekultur? Arkeolog Jostein Bergstøl ved Kulturhistorisk museum har studert det arkeologiske materialet fra jernalderen og middelalderen fra det nordørste Hedmark. Disse sporene fra fortiden forteller om bosettinger av både samisk og norrøn type, og de kan også fortelle om kontakt mellom disse samfunnene.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samiske kulturminner. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Arkeologi på (tre)grensen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag om arkeologisk feltarbeid på UIOs arbeids og læringsmiljødag.

• Bergstøl, Jostein (2008). Da Harald Hårfagre giftet seg med samejenta Snøfrid på Tofte i Dovre. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Om samisk kultur i Sør-Norge i jernalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Sør-Norge i førhistorisk tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein & Amundsen, Hilde R. (2008). Erfaringer fra et ”ensesongsprosjekt”, Aursjøen 2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Faglig program for vassdragsundersøkelser i Sør-Norge og kunnskapsstatus. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Orientering om det pågående arbeidet om faglig program for vassdragsarkeologi.

• Bergstøl, Jostein (2008). Fangst og fangstkulturer. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Samisk jernalder i Østerdalen. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju omkring avhandlingsarbeidet, og hvilke implikasjoner avhandlingen kan få i forhold til Samerettsutvalgets arbeid.

• Bergstøl, Jostein (2008). Kampen om historien. Samisk arkeologi i Sør-Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag om samisk historie i Sør-Norge. Presentasjon av egen forskning i forbindelse med det pågående arbeidet for Samerettsutvalget.

• Amundsen, Hilde Rigmor & Bergstøl, Jostein (2008). Erfaringer fra et ensesongprosjekt: Aursjøen 2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Funn av samiske tufter i Valdres. [TV]. NRK Østnytt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju omkring funnet av samiske gammetufter ved Rennsenn i Valdres.

• Bergstøl, Jostein (2008). Sørsamer siden jernalderen. [Radio]. NRK Trøndelag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om samer som urbefolkning i Østerdalen og Trøndelag

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen i jernalderen. [Radio]. NRK Hedmark og Oppland. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). ELGsamer i Østerdalen. [Journal]. Apollon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To siders presentasjon av doktoravhandlingen om samer i Østerdalen.

• Bergstøl, Jostein (2008). Om samer i Østerdalen. Intervju om doktoravhandlingen. [TV]. Oddasat. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). From Moose to Reindeer. Hunting and trapping as a motor for ethnic change. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Several researchers have pointed out that moose played a bigger role in the economy among the early (or pre-) Sami societies, especially in the vast forest areas in Norrland, Middle Sweden and Southern Norway. During the Late Iron Age, the reindeer became increasingly more important. This paper offers one possible explanation to this shift in basic economy of prehistoric Sami societies. It is argued that the economic value of the trade with antlers and furs, combined with the Norse expansion into Sami territory, turned the Sami hunters more exclusively towards this very rich resource.

• Bergstøl, Jostein (2008). Hybridity on the border between the South Sami and the Norse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The greater part of the research concerning the prehistory of the South Sami have been focused on identifying Sami objects and sites, and to argue with historians whether or not the Saami migrated into Southern Norway in the Middle Ages. During the last decade, several studies have convincingly concluded that the Saami were actually present in Southern Norway and Middle Sweden in prehistoric times. Thus, the time has now come to devote more energy on studying the development within the South Saami and the nature of the contact with the Norse population. The main object in this paper will be a group of burials that has been labeled ‘lake graves’, ‘forest graves’ and ‘mountain graves’ in Norway and Sweden (also called ‘hunting-ground-graves’). The burial practices demonstrate similarities with both Norse and Sami burials, but the location is typical for a Sami hunting based society. The burials may be seen as a hybrid element. This kind of hybridization may also be seen in other objects connected to religious practices.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalsområdet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Samisk bosetning i Østerdalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2008). Verdt å vite spesial. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Nytt lys på sørsamisk historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Fra villreinfangst til tamreindrift. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Fangst på rein og elg fra steinalder til middelalder. Fra matauk til storindustri. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Fra villreinfangst til tamreindrift. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Villreinfangsten som kontaktsøkjar eller konfliktskapar mellom samiske og norrøne folk. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Den samiske boplassen og fangst i dyregraver – Om kulturmøter og organisert fangst. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2007). Hva skjer nå med funnene fra fonner og isbreer? Fulltekst i vitenarkiv
• Bergstøl, Jostein (2016). Kullgroper. ID5948, 25098, 25099 og 54770. Anderdal søndre, 73/1, Hemsedal kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tiltaket gjelder ny nedfartstrase for Hemsedal skisenter. Det ble registrert fire kullgroper, hvorav en viste seg å være fra nyere tid. De to gropene som ble snittet med maskin, viste seg begge å ha vært runde i formen, med flat bunn. Trolig også den tredje, som ikke kunne graves med maskin. Dateringene sammenfaller i sen 1100- tidlig 1200-tallet, bortsett fra fase to i 25099, som ligger på 1235-1280. Alt materiale som ble datert var av bjørk. Id 25099 hadde også ei sidegrop med et relativt kompakt kullag. Dateringen er eksakt lik første fase i hovedgropa.

• Bergstøl, Jostein (2015). Kullgroper. Sløgjajuvet, Haugen, 143/15, Sigdal kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med hyttebygging ved Sløgjajuvet ble det foretatt undersøkelse av tre kullgroper. Gropenene ble gravd for hånd. Gropene ser ut til å ha vært runde/rundovale og hatt flat bunn. To av gropene ble datert sen vikingtid og den tredje høymiddelalder.

• Bergstøl, Jostein (2012). Kullgrop id 45161. Tullien,103/1, Ringebu, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av hyttefelt i området Kvitfjell vest, ga Riksantikvaren dispensasjon for ei kullgrop (id 45161) med vilkår om at den skulle undersøkes arkeologisk. Gropa ligger i skrånende terreng som faller mot SV. Den var skadet i vollen på både over- og nedsiden. Selve nedgravningen var intakt, selv om den var delvis fylt med en del stein og grus fra anlegging av vei på oversiden. Det var ikke tydelig markerte hjømer inni. Beskrivelse: Ytre mål: 5,5 m i lengderetningen. Topp voll: 3,8 m i lengderetningen. Indre mål: 3,1 x 2,5 m. Dybde 0,66 m til markoverflaten, 0,85 m til bunnen av nedgravningen. Kullaget var flatt i bunnen og svakt buet i den østre kanten. To store steiner i nordre hjørne og grunnfjell i bunnen gjorde at formen ikke var helt regelmessig. Kullagets bredde var 2,3 m i bunnplan. Gropa er 14-C datert til 1280-1300 e.Kr. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2012). Kullgrop og rydningsrøys. Norderhaug Østre,17/1, Løten kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologisk utgravning av kullgrop og dyrkningsspor på Norderhovskogen, nord for Brenneriroa i Løten. Ei stor kullgrop og ei rydningsrøys ble undersøkt. Begge objektene ble snittet med gravemaskin. Rydningsrøysa var fra nyere tid. Kullgropa var meget stor og hadde forkantet bunnfom. Utgravningen viste at den store kullgropa var brukt en eller to ganger i høymiddelalderen. Trolig har det vært produsert trekull til bruk på ei nærliggende gårdssmie. Området ser så ut til å ha ligget brakk til det ble dyrket her en gang etter 1650. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2010). Kullgrop id 92288. Haugen øvre, 125/3, Vågå kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foranledningen til undersøkelsen er vedtatt reguleringsplan for fv 438 Rusten -Grøna, Vågå kommune, Oppland. Planområdet ligger om lag midt i Ottadalen, ca 5 km sørøst for Vågåmo sentrum og 8 km nordvest for Lalm. Den nye veitraseen ligger i en sydvestvendt li nord for Lalmsvatnet, som omfatter et dalsøkk i Myromsgrende. Gropa var rund i formen med bollefomet bunn. Det kan ha vært to faser. Den eldste fasen ble datert til tidlig middelalder (1030-1160 e.Kr. ett Sigma. T-20071, 930±65BP). Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2010). Kullgroper. ID100947,100948,100951,100953 og 100954. Øvre Ålsåsen, 54/2, Ål kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foranledningen til undersøkelsen er vedtatt reguleringsplan for Øvre Ålsåsen, Ål kommune, Buskerud. Planområdet ligger på toppen av skiheisen til Ål skisenter. Planområdet ligger ca 600-1000 m.o.h., ca 4 km nord for Ål sentrum, vest for elva Votna. Området ligger rundt Kroktjørni og arealet nærmest dette vannet består i hovedsak av myr og våtmarksområder. Scvært krevende værforhold gjorde undersøkelsen vanskelig. Det var opprinnelig planlagt å grave en meter lange prøvesjakter inn mot midten av gropene, men den uvanlig høye grunnvannstanden og de vannmettede massene gjorde at det bare unntaksvis var mulig å gjøre dette. Det kan allikevel gjøes visse oppsummeringer angående gropenes form og datering. I forhold til andre kullgroper i bjørkebeltet i øvre Hallingdal er disse av form og utseende typiske. Alle har indre mål mellom en og to meter. Det var groper med både flat og buet bunnform, men ingen sammenheng mellom bunnformen og dateringene. Selv om det ikke er så mange dateringer, ser vi allikevel at de grupperer seg i to perioder: vikingtid og tidlig/høymiddelalder. Dette bildet stemmer overens med dateringer fra andre undersøkelser i regionen. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2010). Kullgroper. Myrland nedre, 42/6, Hol kommune, Buskerud fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foranledningen til undersøkelsen er vedtatt reguleringsplan gjeldende fortetting av hyttefelt ved Myrland i Hol kommune, Buskerud. Det ble undersøkt 11 kullgroper. Det var både sirkulære, ovale og tilnæmet rektangulære groper. Fem av gropene ble datert. De to eldste var rektangulære/avlange og ikke så store. De yngste var de største gropene. Disse var runde/ovale i formen. Antallet daterte groper er for lavt til å lage en holdbar statistikk, men det kan allikevel anes en tendens om et skifte i teknikk fra mindre, rektangulære groper i vikingtid, mot større og mer ovale/runde groper i middelalder. Det var ikke bevart materiale som kume si noe om vedstabling i gropene. Bare i en av gropene kunne det se ut til å være flere faser. Selv om det ikke er funnet jernfremstillingsanlegg i nærområdet antas det allikevel at kullet som har vært produsert har blitt brukt til utvinning av jern fra myrene i nærheten. Eventuelt kan kullet ha vært brukt til smiing, men siden Myrland ligger såpass marginalt i forhold til de gamle gårdene hvor man regner med at smiene har stått, antas det kullet har vært brukt til jemvinna. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2009). Kullgroper på Lomoen. Ytre Odden 244/71, Nord-Fron kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Industriområdet på Lomoen, ved elvemøtet mellom Vinstra og Lågen var opprinnelig regulert gjennom to reguleringsplaner som siden er slått sammen til en. Det ble registrert til sammen 13 groper for kullproduksjon, hvorav fem ble regulert til bevaring, mens de øvrige skulle undersøkes i 1997. Fire stykker ble undersøkt da, mens R11 (id 89710), R12 (id 89713) og R13 (id 89714) har stått igjen og ble undersøkt i 2006. Denne rapporten omhandler disse tre kullgropene. To av de tre gropene (R 12 og 13) var firkantede med flat bunnprofil og lå nær hverandre, men dateringene viste at de ikke har vært i bruk samtidig. R11var rund og mye større. R11 og 13 ble datert til tidlig middelalder, mens R12 viste seg å være fra senmiddelalder.

• Bergstøl, Jostein (2009). Kullgroper på Haraldrudmoen. Bjølgerud, 90/8, Modum kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2006 ble det lagt ut en mindre reguleringsplan for boliger sør for Badevegen og vest for et boligfelt ved Brunesvegen ca 700 m øst for Modum Bad, og ca 1,5 km vest for Vikersund sentrum. Buskerud fylkeskommune foretok registrering i området 13.06.05. Det ble funnet 2 kullgroper (ID 91664-1 og 2) som ble direkte berørt av tiltaket. Dateringene av de to gropene viser at de har vært i bruk samtidig, sannsynligvis på 900-tallet. Bunnplanet var ovalt i begge gropene. Den ene hadde rund og den andre hadde flat bunnprofil.

• Bergstøl, Jostein; Grindkåsa, Line; Berg-Hansen, Inger Marie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Simonsen, Margrete Figenschou & Reitan, Gaute [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2009). Varia 77 Arkeologiske undersøkelser 2003-2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Varia 77 gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2003 og 2004 innen­for de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene som utgjør der geografiske myndighetsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2003 og 2004 med kortfattete presenta­sjoner av samtlige undersøkelser. Formålet med en slik publisering er å gjøre materialet fra de forvaltningsini­tierte undersøkelsene kjent og tilgjengelige for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Denne utgivelsen kan ses som en fortsettelse av Varia nr 62 med presentasjon av utgravningene i 2001 og 2002. Tilbakemeldinge­ne på denne har vært mange og svært positive. Selv om det er vanskelig for staben ved Fornminneseksjonen å finne tid til å lage en slik sammenstilling, ser vi den store verdien i å få gjort materialer allment tilgjengelig. Vi tar derfor sikre på å komme med neste i bind i rekken i løpet av 2011. I tillegg til katalogene inneholder boken 8 artikler, hvor resultatene fra enkelte undersøkelser blir mer utførlig presentert og drøfter. Det kunne vært lager artikler fra de fleste undersøkelsene disse to årene, men vi har bare funnet plass til disse. Enkelte undersøkelser blir publisert i andre fora, noen vil inngå i større forskningsprosjekter, mens andre undersøkelser foreløpig ikke inngår i noen publiseringsplaner. Noe av tanken bak en slik utgivelse er også å gjøre andre forskere og arkeologiinteresserte oppmerksomme på det mangfoldige materialet som ligger i våre magasiner og arkiver.

• Bergstøl, Jostein & Mathiesen, Per Olav (2008). Fangstgroper. Søvollen setersameie, Kverninga, Rendalen kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sommeren 2005 undersøkte Per Olav Mathiesen og Jostein Bergstøl to fangstgroper i et større anlegg ved Kverninga ovenfor Unsetgrenda i Rendalen. Bakgrunnen var å få undersøkt noen av de mange gropene som var registrert i disse fjellområdene de senere årene. I tillegg er gropene i dette anlegget svært grunne, og det har vært spekulert i om det kan være en hittil ubeskrevet groptype hvor dyrene blir liggende levende på buken på langsgående stokker. Det ble en utfordrende undersøkelse med høy grunnvannstand, steinete undergrunn og hard aurhelle å grave i. Funn av reinlav i profilet ble først antatt å være gammelt, men viste seg ved datering å ha kommet inn dit under eller like før utgravningen. Den ene gropen inneholdt trekull i ei lomme i nedgravningen som lot seg datere til sen vikingtid (900-1005 e.Kr.). Gropene var svært grunne, ikke mer enn maksimalt 1,3 meter. Dette er for lite til å holde et dyr, så det må ha vært andre metoder for å holde dyret fanget. En mulig metode er at det har vært langsgående stokker som har ligget som ei ferist over gropa, hvor dyret har blitt liggende på buken uten å kunne sparke fra. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2008). Kullgroper. Bjerke av Horgen nordre, 280/4, Gran kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen ble igangsatt på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan for Bjerke boligfelt. Det var gitt dispensasjon fra kulturminneloven for to kullgroper (ID 105168), med vilkår om arkeologisk utgravning før tiltaket kunne igangsettes. Undersøkelsen ble utført den 5. november 2006 av Jostein Bergstøl med hjelp av gravemaskin med fører, stilt til rådighet fra tiltakshaver. Det var 5 cm snø og litt vanskelig å se terrenget pga mye kvist fra felte trær. Begge de to kullgropene hadde firkantet kullag. R2 hadde ytre diameter på 8 meter, og var langt større enn R1. Grop R2 ble datert 1035-1230 e.Kr, mens R1 var brukt en gang mellom 1230 og 1290.

• Bergstøl, Jostein (2008). Kullgrop (id 95410-11). Reguleringsplan for Svartløk- Smylehaug -Sundtjønn vest. Bjørkgården m.fl,13/1 m.fl, Rollag kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen ble igangsatt gjennom reguleringsplan for hytter i et område sør for Svartløkfjell i Rollag kommune i Buskerud. Den omsøkte kullgropa ID 95410-11 viste seg å være en naturdannelse, og ikke et automatisk fredet kultuminne. Det ble prøvestukket med jordbor gjentatte ganger uten at det var tegn til kull. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2008). Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den sørlige grensen for samisk kultur har vært diskutert av både historikere og arkeologer gjennom mer enn hundre år. Denne avhandlingen tar for seg det arkeologiske materialet fra jernalderen og middelalderen fra Femundsområdet og videre sørover til Elverumstraktene. Ved Femunden fins den sørligste samiske reindriften i dag, og det sentrale spørsmålet i avhandlingsarbeidet var å undersøke hvorvidt de samiske bosettingene går tilbake også til forhistorisk tid.<br><br> Avhandlingen presenterer en gjennomgang av arkeologisk materiale og registrerte kulturminner innenfor studieområdet, og konkluderer med at det er kontinuitet mellom den fangstbefolkningen som kan spores i eldre jernalder, og de samiske bosettingene som dukker opp i de skriftige kildene fra 1500-tallet. <br><br> Grensene mellom de to kulturene er imidlertid ikke skarpe og konstante. Det kan ses elementer av hybridisering gjennom opptak av ulike elementer over grensene. Etter gårdsbosetningene ble etablert i området i slutten av eldre jernalder, intensiverte samene bruken av fjellet, og vendte seg mer ensidig mot reinen som ressurs.

• Bergstøl, Jostein (2007). Fangst- og kullgroper. Alme 89/3, Ringerike kommune, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tilknytning til vedtatt reguleringsplan for ”Almemoen”, hvor det er planlagt 200-250 nye boenheter, foretok Buskerud fylkeskommune en arkeologisk registrering i september 2004. Det ble gjort 15 registreringer tolket som automatisk fredete kulturminner. 11 anlegg var klassifisert som mulige fangstgroper. Ved seinere befaring av representanter for Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren ble tolkningen av funnene revurdert. Noen små groper ble avskrevet som automatisk fredete kulturminner, mens 8 groper med en viss størrelse hvor det også ble påvist kull. De utgravde objektene er tre kullgroper og fem fangstgroper, alle anlagt på en flat sandmo. Fangstgropene var svært sammenraste og allerede under utgravningen ble det klart at de måtte være mye eldre enn kullgropene. De radiologiske dateringene viste at fangstgropene var oppsiktsvekkende gamle, mellom 6100 og 5500 f.Kr. (7340-6715 BP). Det er spesielle omstendigheter på Almemoen som har gjort at det er bevart rester fra konstruksjonen. Den løse sanden har svært liten holdfasthet, noe som har gjort at gropene raste igjen forholdsvis kort tid etter at de gikk ut av bruk. De organiske massene i bunnen har blitt stående mer enn to meter ned i fuktig sand og har dermed blitt bevart overraskende bra. Selv om ikke konstruksjonen kan identifiseres sikkert er allikevel alt det organiske i bunnen rester etter enten lokk eller en kasse, og daterer dermed bruksfaser i anlegget. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2007). Boplassområde med rydningsrøyser, stolpehull og graver. Torsholt, 17/8, Siljan kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for undersøkelsen var reguleringsplan for boligfeltet Bakkane syd i Siljan. Lokaliteten på Bakkane utgjør et stort gårdsanlegg med dyrking i alle fall tilbake til yngre romertid. Det ble funnet spor etter minst ett hus på feltet. En datering av dyrkingslaget under rydnings-/gravrøys S 59 tilsier at dyrkingen kan gå tilbake til eldre romertid. Før dette opptaket av åker antyder analysen av jorda at det var en periode med beite av husdyr. Ryddingen av åkeren har vært intensiv, og det ser ut til at hele området har vært ryddet i samme periode. Hvorvidt dette har skjedd i løpet av få år eller flere generasjoner har ikke det foreliggende materialet god nok oppløsning til å kunne besvare. Innenfor det undersøkte feltet er det 95 rydningsrøyser, mens det nok er opp mot 150 innenfor hele det forhistoriske gårdsanlegget, som er beregnet til å være 40-50 mål. Profilen av rydningsrøys S-46 ble valgt ut for omfattende analyser. Det viste seg at de mørke lagene som kunne observeres stammet fra spredning av aske, kull og gjødsel på jordene. Årsaken til den ekstra rike spredningen, hvor det har vært blandet inn organiske og uorganiske masser i gjødselen, kan være en rydding av et større bosettings-/dyrkingsområde eller bevisst nedbrenning av skog for å tilføre næring til jorda. I denne fasen er det et svakt innslag av granpollen. Lind var dominerende treslag før denne dyrkingsfasen, men blir nesten helt borte i de senere nivåene. I rydningsfasen har hassel blitt stående. Det er noe mindre spor etter korndyrking i det markerte laget som ble datert til middelalder. Her ser det i stedet ut til at husdyrhold har fått en større plass i økonomien. Prosjektleder: Ingrid Ystgaard

• Bergstøl, Jostein (2007). Kullgroper. Bitdalen, 140/1,2, Vinje kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bitdalen ligger om lag 6 km i luftlinje nord for Rauland, som en markert sidedal til de åpne flatene på strekningen mellom Totak og Møsvatn. Bitdalen dam demmer opp Bitdalsvatnet. Statkraft er i henhold til endringer i NVEs sikkerhetsforskrift for fyllingsdammer pålagt å bygge om dammen. Tiltaket omfatter fjerning av vegetasjonsdekke nedstrøms damside og påbygging med støttefylling og steinfylling av damskråning og damtopp. Telemark fylkeskommune gjennomførte en overflateregistreing innenfor foreslåtte planområder for massetak den 29. og 30. september 2005. Lokaliteten besto av syv kullgroper, hvorav tre kom i konflikt med tiltaket og måtte graves ut. Ingen av gropene var gjenbrukte fangstgroper. Gropene var relativt like i størrelse og ytre form, selv om formen på kullaget varierte fra firkantet til rundt. Denne ulikheten kommer trolig av de lokale forholdene rundt hver grop. Ved 94336 var det for eksempel fjell under, så bunnen nødvendigvis måtte bli flat. De to daterte kullgropene var datert svært likt, mellom 1035 og 1240 e.Kr. ID 94736 ble ikke datert. Denne hadde to kullag, som trolig representerer to brenninger.

• Bergstøl, Jostein (2007). Kullgroper. Osvold nordre, 63/1, Åmot kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologisk undersøkelse av tre kullgroper, utført på tre dager i august 2006. Gropene ble snittet med gravemaskin. Lokaliteten besto av tre kullgroper med noen hundre meters avstand. Ingen var gjenbrukte fangstgroper. Veibygging, skogsdrift og masseuttak hadde skadet vollen rundt gropene, men selve nedgravningen og kullaget i bunnen var intakt. Alle gropene var runde med antydning til hjørner. Utgravningen viste at kullagene var rektangulære med en utstrekning på omlag 2x2,5 meter. Kullaget var flatt i bunnen i alle gropene. De hadde bare en fase, hvorav den ene ble datert til 1035-1210, mens de to andre var fra 1200-tallet, som de aller fleste kullgropene fra dette området. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

• Bergstøl, Jostein (2007). Kullgroper. Hovemoen 186/1, Lillehammer kommune, Oppland fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for undersøkelsen var reguleringsplan for industriområde på Hovemoen Nord. To kullgroper kom i konflikt med tiltaket og skulle undersøkes. Begge gropene er runde, men har vært noenlunde like store opprinnelig. Bunnen i de to gropene er forskjellige, R1 er rund, mens R3 er flat. Den ulike formen på de to gropene kan være et resultat av at bakken har vært vanskeligere å grave i ved R1. En flat bunn vil være mer hensiktsmessig for stabling av veden. R3 er fra 1000-1100-tallet, mens materialet fra R1 ble datert til 1200-tallets siste del. Det er oppsiktsvekkende at to så nærliggende groper har så ulik datering. Dersom det skulle utføres en kullbrenning på 1200-tallet, er det sannsynlig at man ville ha valgt den eksisterende gropa i stedet for å grave en ny i svært hard grus og sand. Det var mye mer innraste masser i R3. Kullaget har derfor blitt forseglet under nær en halv meter sand. Den harde massen ved R1 har gjort at det ikke er noen innrasing her, og kullaget lå derfor like under humusen. Selv om kullprøven ble tatt i underkant av kullaget, er sjansene større i denne gropa for at moderne materiale kan ha blandet seg med det opprinnelige, og dermed gitt en yngre datering. Konklusjonen er derfor at det har vært brent kull på stedet på 1000-1100-tallet, og muligens også på slutten av 1200-tallet. Det ble brukt furu til kullbrenningen. Gropene ser ut til å ha vært brukt bare en gang. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2007). Kullgroper. Damtjednet Vest, Hjelle, 92/17, Nord-Aurdal kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Planen gjelder fritidsbebyggelse ved Damtjednet vest i Nord-Aurdal. Innen planområdet er det påvist 6 kullgroper. Riksantikvaren ga i brev av 9. februar 2006 til Oppland fylkeskommune dispensasjon for 5 av disse, nemlig R1 (id 95836), R3 (id 5668), R4 (id 24809), R5 (id 5669) og R6 (id 54464). Av de opprinnelige seks kullgropene skulle bare fem undersøkes. Ingen var gjenbrukte fangstgroper. Intensiv kjøring med skogsmaskiner hadde skadet vollen rundt to av gropene og en stor kvisthaug lå trolig over en annen, som ikke ble gjenfunnet. Det ble derfor undersøkt bare fire groper. En av gropene så ut til å være firkantet, men det var trolig bare på grunn av at det var gravd rundt steiner i undergrunnen. De andre gropene var runde. Utgravningen viste at kullagene var runde med relativt flat bunn. Det var ikke mulig å skille ut mer enn en sikker bruksfase. Gropa 24809 ble datert 1030-1170, mens de andre lå mellom 1165 og 1285. Prosjektleder: Jan Henning Larsen

• Bergstøl, Jostein (2007). Kullgroper og mile. Reguleringsplan for RV4 Amundrud – Almenningsdelet, Ragnhildrud gnr. 85/1, Gran kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen ble igangsatt på bakgrunn av omlegging av RV4 fra Amundrud til Almenningsdelet i Gran kommune. Tiltakshaver er Statens Vegvesen, Region Øst. Oppland fylkeskommune hadde registrert et område med rydningsrøyser og fossile åkre. Noe av dette lå utenfor den endelige traseen, andre deler ble under utgravningens gang oppfattet som resente, og dermed oppgitt som utgravningsobjekter. Oppmerksomheten ble i stedet konsentrert om to kullgroper og en mile. Strukturene ble datert senmiddelalder og overgangen til nyere tid. Dette er svært interessante dateringer, siden det fins lite opplysninger om den sene kullproduksjonen, etter at jernfremstilling fra myrmalm tok slutt i de lavereliggende områdene på Østlandet. I yngre jernalder og middelalder ble trekull forkullet i groper, mens det i nyere tid stort sett ble brukt miler over bakken. Denne lokaliteten ligger i skjæringspunktet mellom de to tradisjonene, og kan derfor bidra til å belyse den teknologiske utviklingen i en slik overgangsfase. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2007). Fangstgroper. Aursjøprosjektet, Dalsida statsalmenning, 156/1, Lesja kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen i denne rapporten er gjennomført som en del av Aursjøprosjektet. Prosjektet har vært utført som et samarbeid mellom Oppland og Møre og Romsdal fylkeskommuner og Vitenskapsmuseet ved NTNU og Kulturhistorisk museum. Utgravningen av dette objektet er utført av Kulturhistorisk museum. Øvrige utgravningsrapporter fra prosjektet er utarbeidet av Eva Schaller Åhrberg og Gaute Reitan. Fangstgropa R 1005 var usedvanlig velbevart grunnet høy grunnvannstand, og de nederste 50 cm av stokkene sto relativt friske igjen i bunnen av fangstgropa. Det var 50 stokker alt i alt som var spisset og drevet ned i bunnen. Stokkenes vinkel tilsier at veggene har vært tilnærmet loddrette med en liten skråning utover, slik det er antydet i figur 6. Profilen viste at gropa ikke har hatt noen traktform, slik det er kjent fra elggroper. Både i form og mål ligner derfor fangstgropa svært på de murte gropene i som det fins så mange av i høyfjellet. Det er bare materialene og byggemåten som har vært ulik. De murte gropene har også ligget i høyfjell hvor det er lite skog. Det er ca 50 stokker som er brukt for denne gropa, hvorav en del er halvkløyvde. Stokkene er ca 2 meter lange. Med dekkmateriale og en ramme øverst blir det mye byggemateriale. Det antas derfor her at det er de ulike grunnforholdene som har avgjort byggemåten, sammen med nærheten til tilgjengelig trevirke. Teorien om at de to ulike utformingene av fangstgropene for rein kan ha en etnisk forklaring, er dermed svekket. Prosjektleder: Jostein Bergstøl.

• Bergstøl, Jostein (2007). Aursjøprosjektet Fangstgroper, Dalsida statsalmenning 156/1, Lesja kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen i denne rapporten er gjennomført som en del av Aursjøprosjektet. Prosjektet har vært utført som et samarbeid mellom Oppland og Møre og Romsdal fylkeskommuner og Vitenskapsmuseet ved NTNU og Kulturhistorisk museum. Utgravningen av dette objektet er utført av Kulturhistorisk museum. Øvrige utgravningsrapporter fra prosjektet er utarbeidet av Eva Schaller Åhrberg og Gaute Reitan. Fangstgropa R 1005 var usedvanlig velbevart grunnet høy grunnvannstand, og de nederste 50 cm av stokkene sto relativt friske igjen i bunnen av fangstgropa. Det var 50 stokker alt i alt som var spisset og drevet ned i bunnen. Stokkenes vinkel tilsier at veggene har vært tilnærmet loddrette med en liten skråning utover, slik det er antydet i figur 6. Profilen viste at gropa ikke har hatt noen traktform, slik det er kjent fra elggroper. Både i form og mål ligner derfor fangstgropa svært på de murte gropene i som det fins så mange av i høyfjellet. Det er bare materialene og byggemåten som har vært ulik. De murte gropene har også ligget i høyfjell hvor det er lite skog. Det er ca 50 stokker som er brukt for denne gropa, hvorav en del er halvkløyvde. Stokkene er ca 2 meter lange. Med dekkmateriale og en ramme øverst blir det mye byggemateriale. Det antas derfor her at det er de ulike grunnforholdene som har avgjort byggemåten, sammen med nærheten til tilgjengelig trevirke. Teorien om at de to ulike utformingene av fangstgropene for rein kan ha en etnisk forklaring, er dermed svekket.

Sjå alle arbeida i NVA