Kathrine Stene

• Stene, Kathrine & Wangen, Vivian (2017). The Uplands. The deepest of forests and the highest of Mountains - Resource exploitation and landscape management in the Viking Age and early Middle Ages in Southern Norway. I Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Loftsgarden, Kjetil (Red.), Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. Routledge. ISSN 9781472470775. s. 160–187. Fulltekst i vitenarkiv
• Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Kathrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (2015). Forvaltning av et mangfoldig fjellandskap i stadig endring. I Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Red.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. s. 189–205. Fulltekst i vitenarkiv
• Austrheim, Gunnar; Kirchhefer, Andreas; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Kathrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (2015). Hvordan studere arealbruk og landskapsendringer? Presentasjon av studieområder og arbeidsmetoder. I Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Red.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. s. 19–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Kathrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (2015). Arealbruk og landskapsendringer i fjellet - en introduksjon til bokas formål. I Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Red.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. s. 9–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Sætren, Anne; Gustafson, Lillian; Høeg, Helge Irgens; Hassel, Kristian & Samdal, Magne (2015). Grimsdalen - et skattet landskap for villreinfangst og seterbruk. I Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Red.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. s. 49–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjøgren, Per Johan E; Austrheim, Gunnar; Stene, Kathrine; Hjelle, Kari Loe; Rosvold, Jørgen & Tretvik, Aud Mikkelsen (2015). Fjellets kulturlandskapshistorie. I Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Red.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. s. 159–179. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2015). Resource exploitation and settlement in mountain areas in Southern Norway during the Early Iron Age - an altered perception of landscape and landscape use? I Indrelid, Svein; Hjelle, Kari Loe & Stene, Kathrine (Red.), Exploitation of outfield resources - Joint Research at the University Museums of Norway. Universitetet i Bergen. ISSN 9788278870426. s. 191–202. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2011). Utmarka - en "arena" for samfunnsutvikling i middelalder. Massefangst av villrein og jernproduksjon i Øst-Norge. Utskrift. ISSN 1102-7290. 11, s. 225–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Persson, Per Åke; Damlien, Hege & Melvold, Stine Annette (2010). Steinbrukende tid ved Rena elv, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 457–520. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2010). Innledning, Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840523. s. 1–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2009). En gårdshaug i Østfold. Undersøkelse av kulturlag fra middelalder på gården Fusk i Askim kommune. I Martens, Jes; Martens, Vibeke Vandrup & Stene, Kathrine (Red.), Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840462. s. 191–202. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Symposieberetning om den arkæologiske kundskap om middelalderens landbebyggelse i de sentrale strøk.

• Lislerud, Anette & Stene, Kathrine (2007). Lille Børke -boplass fra eldre jernalder med spor etter rituelle praksiser. Varia. ISSN 1504-3266. s. 119–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2007). Innledning (Kap.1), Tuft IV og Tuft V (del av Kap.5), Elgfangst og bosetning i Gråfjellområdet. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840325. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2007). Innledning, Jernvinna i Gråfjellområdet. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. ISSN 9788280840318. s. 9–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2005). Kokegropene på Våle prestegård - klassisk beliggenhet for et kokegropfelt? Varia. ISSN 1504-3266. s. 167–177. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article presents the cooking pits at Våle and its context of cultural surroundings. The activity at the field took place in the Roman Period. The many and big grave mounds in the area, together with the nearby Middle Age church, indicates that this particular place was sacred, but also served other important functions during the Iron Age and in the Medieval Period.

• Stene, Kathrine (1999). Arkeologi og dagspresse - er avisa vår viktigste formidlingskanal? Et eksempel på hvordan arkeologisk kunnskap er formidlet gjennom dagspressen, belyst ut fra de arkeologiske undersøkelsene på Erkebispegården (1952-72 og 1991-98) og avisartikler om prosjektene. Primitive tider. ISSN 1501-0430. s. 4–19. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Indrelid, Svein; Hjelle, Kari Loe; Stene, Kathrine; Berglund, Birgitta; Callanan, Martin & Kaland, Sigrid Hillern H [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Exploitation of outfield resources - Joint Research at the University Museums of Norway. Universitetet i Bergen. ISBN 9788278870426. 253 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2014). I randen av taigaen - bosetning og ressursutnyttelse i jernalder og middelalder i Østerdalen. Gråfjellprosjektet - bind 4. Portal forlag. ISBN 9788283140279. 198 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2010). Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Gråfjellprosjektet bind III. (Varia 76). Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. ISBN 9788280840523. 600 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes; Martens, Vibeke Vandrup & Stene, Kathrine (2009). Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. ISBN 9788280840462. 206 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Symposieberetning om den arkæologiske kundskap om middelalderens landbebyggelse i de sentrale strøk.

• Stene, Kathrine; Holm, Ingunn & Svensson, Eva (2009). Liminal landscapes. Beyond the consepts of 'marginality' and 'periphery'. Unipub forlag. ISBN 9788274773837. 208 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Amundsen, Tina; Risbøl, Ole & Skare, Kjetil (2005). "Utmarkens grøde" Mellom registrering og utgravning i Gråfjellområdet, Østerdalen. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISBN 9788280840233. 192 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i et seminar om registrerte kulturminner og kommende utgravninger i Østerdalen, i forbindelse med anleggelse av "Regionfelt Østlandet". 10 artikler tar for seg kulturminner fra mesolitikum til og med middelalder.

Sjå alle arbeida i NVA

• Stene, Kathrine (2021). Skavernodden - et hellig sted i eldre jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2019). En grav fra folkevandringstida ved foten av Hallingskarvet. Under Hallingsskarvet. Årbok for Hol Historielag. ISSN 1890-0011. s. 26–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2018). Iron production in mountainous areas in southern Norway - a prerequisite for permanent settlements in the nearby lowlands? Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelle, Kari Loe & Stene, Kathrine (2018). Utilization of mountainous areas in the Iron Age – the potential of land-cover reconstructions. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjelle, Kari Loe & Stene, Kathrine (2016). Pollen forteller. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2016). Burials in the mountain valley Grimsdalen, Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2014). Different forms of resource exploitation and settlement in mountainous areas in Southern Norway during the Iron Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2014). Fjellgravene i Grimsdalen, Dovre kommune, Oppland. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2013). Den "regulerte" utmarka. Tilgang og kontroll på utmarksressurser. Et eksempel fra Gråfjellområdet i Østerdalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2013). Ny kunnskap om utnytting av ressurser og bosetning i forhistorisk tid og middelalder i Grimsdalen. Arkeologiske og vegetasjonshistoriske undersøkelser 2009-2010. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2012). Ny kunnskap om fangst av villrein, korndyrking og etablering av seterbruket i Grimsdalen landskapsvernområde. Dovrebygde. ISSN 0802-0000. s. 34–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2012). Sesongmessig og/eller fast bosetning i fjell- og skogsområder i jernalder og middelalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2012). Mangfoldig ressursutnyttelse i Gråfjellområdet i yngre jernalder og middelalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2011). Trapping of wild reindeer and summer farming in Grimsdalen landscape conservation area, southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Holm, Ingunn & Svensson, Eva (2009). Liminal landscapes - a brief owerview. I Stene, Kathrine; Holm, Ingunn & Svensson, Eva (Red.), Liminal landscapes. Beyond the consepts of 'marginality' and 'periphery'. Unipub forlag. ISSN 9788274773837. s. 9–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2009). Utmarka - en arena for samfunnsutvikling i middelalder: Massefangst av villrein og jernproduksjon i Øst-Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine & Amundsen, Tina (2008). Poster tittel 1: The Gråfjell Project, Eastern Norway. Investigations of archaeological sites and monuments before the establishment of a regional live firing and training area for The Norwegian Defence Forces. Poster tittel 2: Shielings in the Gråfjell area – a nearly 1000 years old tradition. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2006). Gråfjellprosjektets utgravningsresultater 2005. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2006). Similarities and differences in exploiting the outland in Eastern Norway. Opportunities and adaptation, local needs and external markets. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine & Amundsen, Tina (2006). Bosetning og åkerdrift i utmark - arkeologiske utgravninger i seterområder i Gråfjell, Åmot kommune, Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2006). Arkeologiske spor etter forhistorisk gårdsbosetning på Humlehaugen. Årbok - Ranheim Bydels Museums Historielag. ISSN 1503-3260. s. 29–43. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen omhandler arkeologiske bosetningsspor på Humlehaugen, Ranheim Vestre, Trondheim kommune. Det er sannsynlig at kultursporene som er avdekket representerer mange hus som har utgjort en eller flere gårder.

• Stene, Kathrine (2006). "Siste nytt fra utgravningsfeltet" - "Elg, jern og bønder i Østerdalen i vikingtid og middelalder, resultater fra Gråfjell-undersøkelsene". Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Amundsen, Tina & Rundberget, Bernt (2005). Gråfjellprosjektet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningsresultater fra feltsesongene 2003-2005 ble presentert.

• Stene, Kathrine (2005). Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger i Gråfjell 2005, Åmot kommune, Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2005). Gråfjellprosjektet: Utmarksbruk i vikingtid og middelalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Amundsen, Tina; Stene, Kathrine; Falck, Tori; Hill, David & Rundberget, Bernt (2004). Gråfjellprosjektet. Utgravningsresultater fra feltsesongen 2004. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2004). Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger i Gråfjell 2004, Åmot kommune, Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes; Stene, Kathrine & Martens, Vibeke Vandrup (2003). Vassås - en senmiddelaldersk gård i indre Vestfold. Hof-minne : årsskrift for Hof historielag. ISSN 0800-1901. s. 40–41. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det gis en kort presentasjon av resultatet av de to første års arkeologiske undersøkelser av et ødegårdsanlegg på Gran nordre i Vassås, Hof kommune i Vestfold. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom UKM, NIKU, Vestfold fylkeskommune, Hof kommune og Hof historielag. Med små midler er det blitt påvist og undersøkt flere hustomter, dyrkningsområder og et gjerdesystem. Gården antas å være identisk med en gård som ifølge skriftlige kilder skal være nedlagd under svartedauen. De arkeologiske funn og pollenanalyser viser imidlertid at den gjenoptas i 1400-tallet etter en kortere avbrytelse. Den undersøkte tuft er fra denne sene fase. Bygningene fra den eldre fasen mangler ennå å bli påvist. Prosjektet vil fortsette og ikke alle prøver er ferdiganalysert ennå så dette er en foreløpig rapport.

• Stene, Kathrine & Hill, David (2003). Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger i Gråfjell, Åmot kommune, Hedmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Amundsen, Tina; Hill, David & Rundberget, Bernt (2003). The Gråfjell Project. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2000). Jernalderhuset på Huseby. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 32–39. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg resultatene fra en arkeologisk utgravning på Huseby/Sørum prestegård, Sørum k., Akershus. Det ble avdekket et treskipet hus fra romertid og kokegroper fra romertid og folkevandringstid.

• Stene, Kathrine (2000). Jernalderboplassen på Huseby. Blaker og Sørum historielag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg resultatene fra en arkeologisk utgravning på Huseby/Sørum prestegård, Sørum k., Akershus. Det ble funnet et treskipet hus fra romertid og kokegroper fra romertid og folkevandringstid.

• Granum, Solfrid; Eckhoff, Nicolai Andreas & Stene, Kathrine (2026). Boro III. E6 Roterud–Storhove – Delrapport. Fossile dyrkningsspor, jernalder. Boro 26/1, Lillehammer, Innlandet. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/53. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med tilrettelegging av ny firefelts motorvei på strekningen E6 Roterud Storhove, ble lokalitetet Boro III, ID 267069, undersøkt i 2023. Lokaliteten lå i en helning der terrenget skråner fra vest og nedover til Vingromsvegen/fylkesvei 2540, og Mjøsa, i øst. Det ble maskinelt flateavdekket et areal på 865 m2. Innenfor dette arealet ble det påvist og undersøkt et flerfaset dyrkningslag som dekket store deler av det undersøkte området, en kokegrop, en steinansamling som inneholdt bruddsteiner med ristninger, og fire nedgravninger med ukjent funksjon. Det ble identifisert tre sjikt/lag tolket som tre ulike dyrkningshorisonter. Disse var stort sett like, og besto av sand, humus og kullfragmenter, men skilte seg fra hverandre i fargenyanser. I visse tilfeller var overgangen mellom lagene flytende, noe som indikerer at lagene har akkumulert seg over lang tid. Dyrkningsaktiviteten på stedet kan knyttes til tre faser i jernalderen: førromersk jernalder, folkevandringstid og vikingtid. Ut fra våre undersøkelser er det ikke mulig å si hvilke typer korn som har blitt dyrket, da det kun ble identifisert få makrofossiler i de analyserte prøvene, noen fragmenter av uspesifisert korn (Cerealie sp.). Kokegropa kan relaters til dyrkningsaktiviteten i førromersk jernalder. Steinansamlingen som inneholdt bruddsteiner med ristninger anses som menneskeskapte. Analysene av ristningene er foreløpig ikke avsluttet, men erfaringsmessig er det vanskelig å datere slike ristninger i seg selv. Det var ikke mulig ut fra den arkeologiske undersøkelsen å tidfeste når dette har skjedd.

• Husby, Ole Alexander Dyrli; Eckhoff, Nicolai Andreas & Stene, Kathrine (2026). Boro II. E6 Roterud–Storhove – delrapport Langhus og tjæregrøfter, yngre jernalder. Boro 26/, Lillehammer, Innlandet. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/52. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med tilrettelegging av ny firefelts motorvei på strekningen E6 Roterud Storhove, ble lokalitet Boro II, ID 273200, undersøkt i 2023. Lokaliteten lå i en helning der terrenget skråner fra vest og nedover til Vingromsvegen/fylkesvei 2540, og Mjøsa, i øst. Det ble maskinelt flateavdekket et areal på 1360 m2. Innenfor dette arealet ble det påvist og undersøkt et stolpebygd langhus, et koksteinslag, to tjæregrøfter, fire kokegroper, noen kullflekker og nedgravninger med ukjent funksjon, samt et dyrkningslag fra nyere tid. De fleste av kultursporene kan tidfestes til yngre jernalder. Det foreligger imidlertid spredte dateringer fra overgangen bronsealder/førromersk jernalder fram til slutten av eldre jernalder som viser til aktivitet/opphold på stedet, men type aktivitet og intensitet er vanskelig å avgjøre. Langhuset og koksteinslaget representer trolig et gårdstun, som kan dateres til merovingertid. Langhuset var orientert N–S, på langs av landskapet (dalsiden og Mjøsa). Bygningen var relativt dårlig bevart, og det er usikkert om den er avgrenset mot øst. Til sammen ble det påvist 15 stolpehull (for takbærende-, vegg- og inngangsstolper) og en veggrøft. I veggrøften lå det tre stolpehull for veggstolper, ytterligere tre veggstolper lå i forlengelsen av veggrøften, og er definert som bygningens vestre langvegg. En inngang ble påvist i den sørlige enden av denne langveggen. Det er vanskelig, ut fra de bevarte restene å avgjøre hvor stor, og dessuten definere hvilken type langhus bygningen har vært; det kan ha vært både toskipet og treskipet. Husets lengde er anslått til å ha hatt en minimumslengde på 22 m, og bredden anslått å være ca. 6,5 m dersom det har vært toskipet, og ca. 9 m om det var treskipet. Hovedinntrykket etter gjennomgangen av utgravningsresultatene er at bygningen mest sannsynlig har vært toskipet, selv om det er store forbehold knyttet til tolkningen. Det ble ikke påvist ildsteder i bygningen, heller ikke indikatorer på ulike rom, og dessuten ble det ikke funnet makrofossiler i jordprøver fra stolpehullene. Hvilken funksjon/-er bygningen har hatt, er derfor uklart. Ingen av stolpehullene viste spor etter utskiftning av stolper, noe som peker mot at huset har hatt én bruksfase. Koksteinslaget hadde en utstrekning på ca. 25 m2 og tykkelse opp til 25 cm. Den tydelige avgrensingen og den ovale formen på laget, samt tykkelsen, gjør at det tolkes som rester etter en utplanert koksteinshaug. Haugen har trolig vært anlagt på utsiden av huset, nær inngangspartiet. Koksteinslaget var klart avgrenset og relativt lite, som kan underbygge tolkningen om at langhuset har hatt én bruksfase. En samlet vurdering av resultatene antas huset å være bygd rund 700 e.Kr., og boplassen (gårdstunet) har vært i bruk til rundt 800 e.Kr., en bruksfase på ±100 år. De to tjæregrøftene og kokegropene kan dateres til vikingtid, etter at huset med koksteinshaugen var forlatt. I det hellende terrenget på den sørlige og sørøstlige delen av utgravningsfeltet, lå det to tjæreframstillingsanlegg, i form av tjæregrøfter. C14-dateringene av de to tjæregrøftene er noe overlappende med brukstiden til huset, men beliggenheten nært opptil huset, hvor den ene av tjæregrøftene lå «i» den sørøstre enden av huset, gjør at framstillingen av tjære ikke kan ha skjedd samtidig med brukstida til huset. Det antas at tjæreframstillingen har foregått engang på 800–900-tallet.

• Husby, Ole Alexander Dyrli; Eckhoff, Nicolai Andreas; Stene, Kathrine & Wangen, Vivian (2026). Boro I. E6 Roterud–Storhove – delrapport. Graver fra yngre jernalder. Boro 26/1, Lillehammer, Innlandet. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/51. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med tilrettelegging av ny firefelts motorvei på strekningen E6 Roterud Storhove, ble lokalitet Boro I, ID 273260, undersøkt i 2023. Her ble det maskinelt flateavdekket et areal på 1900 m2. Det ble påvist og undersøkt et dyrkingslag, to overpløyde gravhauger, en branngrav, en mulig grav, fire kokegroper og sju stolpehull, samt en rekke nedgravinger med ukjent funksjon. Den eldste aktiviteten kan knyttes til de fire kokegropene og åkerbruk. Tre av kokegropene er datert, en til bronsealder og to til førromersk jernalder. Det lave antallet og dateringene som ikke overlapper i tid, viser til sporadisk opphold på stedet i tida før Kr.f. De tre gravene kan dateres til yngre jernalder. Branngraven er den eldste, og tidfestes til merovingertid, mens etableringen av de to gravhaugene, Haug I og Haug II, skjedde i vikingtid. Branngraven besto av en avlang nedgravning hvor brente bein og gjenstander fra kremasjonen var lagt ned. Den osteologiske analysen viser at den døde har vært en eldre tenåring/voksent individ. I graven ble det også funnet dyrebein, identifisert til både mellomstort og større pattedyr. Den døde fikk med seg flere gjenstander i graven, deriblant et bissel og en remfordeler. Et fragment av menneskebein er datert til 546–634 e.Kr. Dateringen og gjenstandene indikerer at den døde ble gravlagt i begynnelsen av merovingertid. De to overpløyde gravhaugene besto begge av en rund fotgrøft med en nedgravning i sentrum. Haugene har vært omtrent like store, med en ytre diameter (inkludert fotgrøft) på 10,5–12,5 m og indre diameter på 7,5–10,0 m. Nedgravningene i midten av haugene var begge relativt store, og fyllmassen var omrotet med funn av tegl- og krittpipefragmenter, som viser at haugenes midtparti har blitt ødelagt i nyere tid. Det ble ikke gjort noen observasjoner av en eventuell, opprinnelig gravkonstruksjon, heller ikke bein eller gjenstander fra forhistorisk tid i eller ved nedgravningene. Trekull fra fyllmassen i hver av grøftene er datert til 776–954 e.Kr./Haug I og 785–877 e.Kr./Haug II. Dateringene er sammenfallende, og det er derfor sannsynlig at de gjenspeiler når gravanleggene ble etablert, i vikingtid. Den mulige graven besto av en tilsvarende nedgravning som branngraven, men det ble ikke gjort funn av verken bein eller gjenstander, slik at tolkningen som grav er usikker. Kull fra fyllmassen er datert til 266–414 e.Kr. Selv om det er et opphør på rundt 150–200 år mellom gravleggingene, kan plasseringen av gravene tyde på kontinuerlig bruk av stedet som gravplass siden begynnelsen av yngre jernalder, eventuelt tilbake til yngre romertid. Et dyrkingslag representerer den stratigrafisk yngste aktiviteten på lokaliteten. En kullprøve fra laget er datert overgangen yngre jernalder/middelalder, og viser at det har foregått dyrking tett ved gravhaugene på denne tid.

• Stene, Kathrine (2024). Jernvinne - eldre jernalder. Bredland, 6/9, Åseral, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2017 og 2018 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologiske undersøkelser av en jernframstillingsplass fra eldre jernalder på lokaliteten Åstøl i Skjerkavassdraget. Anlegget besto av en ovn med underliggende slaggrop, et malm- og kullager som begge lå nært ovnen, samt et slaggutkast. Ovnskonstruksjonen var hesteskoformet, plassert ved kanten av skråningen ned mot vannet. Slaggropa besto av en rund-oval steinmurt grop med indre mål på 80 x 100 cm og en dybde på 85 cm. Sidene var sirlig bygd av store vertikale heller som gikk fra bunn til øvre del av gropa. Mot bakkeskråningen var det en åpning i slaggropa som har gjort det mulig å rake ut slagget under og etter blestringen, uten å ødelegge sjaktovnen. Slaggropas plassering, dimensjon og oppbygging gjør at ovnen på Åstøl kan karakteriseres som en Trøndelagsovn. C14-dateringer viser at jernframstillingen har foregått innenfo tida 1–450/500 e.Kr. Det ble også undersøkt fem groper med uviss funksjon, men de har likhetstrekk med ildsteder og kokegroper. C14-dateringer viser at de har vært brukt i perioden 300–600 e.Kr. Før jernframstillingsplassen ble anlagt har området trolig vært brukt til husdyrbeite. Kullag datert til yngre bronsealder, er tolket å være gamle markoverflater som er brent i forbindelse med rydding av området for husdyrbeite. Metallurgiske analyser av slagg og malm antyder at jernframstillingen har vært drevet effektivt, og sannsynligvis gitt et godt utbytte, fordi malmen er svært rik på, mens slagget samtidig er fattig på jernoksid. I tillegg ble det utført metallurgiske analyser av slagg fra tre andre lokaliteter ved Skjerka. Den kjemiske sammensetningen er lik den som ble påvist på Åstøl. Det indikerer at ovnene som har vært anvendt på disse lokalitetene også har vært drevet effektivt. Prosjektleder: Kathrine Stene.

• Bjørkli, Birgitte & Stene, Kathrine (2023). Kullgroper. Teinvassåsen hyttefelt, Gbnr. 95/1, Sør-Aurdal k., Innlandet Fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte en undersøkelse av fem kullgroper i Teinvassåsen, Sør Aurdal, i tidsrommet 12.–14. juli 2021. Utgravingen ble gjort med gravemaskin. De fem kullgropene som ble undersøkt framsto før undersøkelse som groper med tilnærmet rektangulær bunnform og tydelige voller, med unntak av én, som var mer oval og uten tydelig voll. Kullgropene varierte i ytre mål fra 3,8 x 4,0 m til 5,5 x 6,9 m, med en indre mål opp mot 1,8 x 2,5 m. Ved undersøkelsen ble det påvist at alle gropene hadde rektangulær milebunn, som varierte fra ca. 0,8 x 1,2 m til ca. 1,3 x 2,3 m. Alle gropene var trolig anvendt en gang. Den vedanatomiske analysen viser at det var benyttet furu i kullproduksjonen. C14-dateringene av kullgropene ligger innenfor tida 755–1634 e.Kr. (2 sigma). Tolkninger av dateringene (utført på furu) antyder at en grop (Id 222163) har vært anvendt i vikingtid, to groper (Id 222165 og 222168) har vært brukt samtidig i tidlig middelalder, og en var bruk noe tidligere i middelalder (Id 222162). Den siste kullgropa (Id 222164) er benyttet mye seinere enn de andre, ip senmiddelalder–etterreformatorisk tid. Dateringene indikerer at de fire eldste gropene kan relateres til jernframstilling som har foregått i to eller tre faser i vikingtid og tidlig middelalder, og at det bør ligge to eller tre jernvinneanlegg i nærheten, eventuelt at den samme plassen er benyttet til jernproduksjon i de ulike fasene. Dersom dateringen av kullgrop id 222164 gjengir riktig hendelsestidspunkt er det usikkert om kullproduksjonen skal knyttes til jernframstilling eller at kullet er benyttet i smievirksomhet. De mange hundre dateringene fra kullgroper i Oppland viser at de fleste faller innenfor perioden middelalder, og oftest fra tida 1100 til 1400 e.Kr. De fire eldste gropene datert til vikingtid og tidlig middelalder i Teinvassåsen, kan derfor generelt plasseres til den eldste fasen av jernframstilling med bruk av Fase II-teknologi i Oppland. Tidligere er det i Sør-Aurdal kun utført en større undersøkelse av kullgroper, i setertraktene vest for Bagn. Her hadde alle de 34 utgravde gropene sirkulær milebunn. Utgravningen i Teinvassåsen viser at tradisjonen med bruk av rektangulære groper også kan knyttes til dette høyereliggende området i sørvestre del av Oppland. Prosjektleder: Kathrine Stene.

• Viken, Synnøve & Stene, Kathrine (2018). Osensjøen-på vippen? Utgravning av gravanlegg fra eldre jernalder. Skaveren nordre, 78/1, Åmot, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 7.–18. august 2017 ble det utført en arkeologisk utgravning på Skavernodden ved Osensjøens østre bredd, Åmot kommune, Hedmark. Undersøkelsen er en del av sektoravgiftsprosjektet «Osensjøen på vippen?». I 2016 ble påvist en grav fra eldre jernalder på Skavernodden. Undersøkelsen i 2017 hadde som hovedmål å avklare hvilken type gravkonstruksjon det dreide seg om. Gravanlegget består av en større grop/nedgravning med flat bunn og omkringliggende voll. I bunn av gropa var det et kompakt kullag. Over dette laget og langs sideveggene var det deponert et sandlag med mengder av hvitbrente bein og halvbrente gevirfragment av elg. Blant de hvitbrente beina er det påvist flere fragmenter av menneske. I det samme laget ble det funnet en pilspiss og et mulig ildstål, samt fragmenter av en beinkam. I vollmassen rundt gropa var det store mengder med halvbrente gevirfragmenter. Nedleggelsen av gevir er tolket som et offer. Gjenstandstypologi og C14-dateringer fra ulike kontekster viser at anleggelsen og deponeringen av gjenstander og beina har skjedd en gang innenfor perioden romertid–folkevandringstid. Beliggenheten i landskapet og deponeringen av gevir viser til paralleller med innsjøgraver fra Midt-Sverige. Det er imidlertid ikke kjent tilsvarende gravanlegg. Prosjektleder: Per Persson / Kathrine Stene.

• Stene, Kathrine (2014). Grav fra vikingtid. Grimsdalen statsallmenning, 86/1, Dovre kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2011 ble det gravd opp en øks av jern fra vikingtid, ved vegen opp til Mesætre, Grimsdalen. Øksa var påvist ved metallsøker, og det ble opplyst av finneren at det trolig lå flere gjenstander av metall ved funnstedet for øksa fordi det ble gjort flere utslag med metallsøkeren. Kulturhistorisk museum gjennomførte derfor en sikringsgravning ved funnstedet i tidsrommet 2.–6. september 2013. Utgravningen avdekket et gravfunn fra vikingtid, trolig fra tida rundt AD 900. Det dreier seg om en branngrav/kremasjon der brente bein, gjenstander og kull fra likbålet har vært lagt utover et ca. 0,8 x 1,5 m horisontalt lag, et såkalt brannflak. Det kan se ut som brannflaket har vært anlagt direkte på bakken, med ingen synlige markering over, slik at grava må karakteriseres som en flatmarksgrav. Ut fra den osteologiske analysen ble det påvist to individer, et voksent individ og et barn, der det er sannsynlig at barnet har vært mellom 7–14 år gammelt. Ingen av individene kunne kjønnsbestemmes. I tillegg til beina som kunne indentifiseres til mennesker ble det påvist bein som kunne bestemmes til dyr. Bare en dyreart, hund, kunne identifiseres. En mindre mengde av beina tilhører artsgruppene «mellomstort pattedyr» og «dyr». I brannflaket ble det funnet et sverd, 11 pilspisser, en ringnål, en beltespenne, et ildstål, en kniv, et beslag, et bryne og små dekorerte fragmenter av bein/gevir. Ut fra gjenstandsfunnene dreier det seg om en våpengrav, og tradisjonelt ansees våpengraver som mannsgraver. Det er derfor sannsynlig at det voksne individet har vært en mann. Øksa som ble funnet i 2011 lå nesten 1 m fra brannflaket, og har vært nedgravd i undergrunnen. Det er derfor usikkert om den tilhører selve grava. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Risbøl, Ole; Stene, Kathrine & Sætren, Anne (2011). Kultur og natur i Grimsdalen landskapsvernområde. Sluttrapport fra DYLAN-prosjektet. NIKU - Norsk Institutt for Kulturminneforskning. ISSN 9788281011106. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer forskningsresultatene fra DYLAN-prosjektet for Grimsdalen landskapsvernområde gjennomført i perioden 2009–2010. De deltakende institusjonene har vært Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, NIKU- Norsk institutt for kulturminneforskning og statsstipendiat Helge I. Høeg.

• Stene, Kathrine (2010). Kulturlag/gårdshaug. Fusk Nordre, 44/1, Askim kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten foreligger resultatene fra den arkeologiske utgravningen foretatt på Fusk Nordre, 44/1, Askim kommune, Østfold, i perioden 15.–26. januar, og dokumentasjon av sjakteprofiler 25. mai, 13. juni og 3. august 2001. Et kulturlag bestående av flere sjikt fra middelalder og etterreformatorisk tid ble undersøkt inne i stua i våningshuset og langs husets yttervegger. Kulturlaget har en utbredelse på ca. 375 m2. I underkant av ¼ av laget ble undersøkt. Laget representerer flere deponeringer av avfall over en periode på ca. 400 år. To 14C-dateringer fra bunn av laget viser at de eldste massene ble deponert på slutten av 1200-tallet. Kulturlaget ligger på dagens gårdstun, delvis under nåværende våningshus som ble bygget på 1700-tallet. Ut fra disse forholdene er det nærliggende å tolke kulturlaget på Fusk som del av en gårdshaug. Prosjektleder: Kathrine Stene.

• Stene, Kathrine; Damlien, Hege; Melvold, Stine Annette; Njøs, Grunde & Persson, Per (2010). Varia 76 Gråfjellprosjektet. Bind 3. Steinalderundersøkelser ved Rena elv. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gråfjellprosjektet er et stort forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert av Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Det ble etablert 1. april 2003, og det ble gjennomført fem feltsesonger i perioden 2003-2007. Etterarbeidet ble avsluttet 1. februar 2009, men bearbeidingen av materialet for publisering vil først ferdigstilles 31. desember 2011. Bakgrunnen for prosjektet var Stortingsvedtak om å etablere et regional skyte-og øvingsfelt for Det norske forsvaret i Østlandsregionen, Regionfelt Østlandet, i Gråfjellområdet, og flytting av Ingeniørvåpenet fra Hvalsmoen ved Hønefoss til Rena leir, begge Åmot kommune, Hedmark. Tiltakene var en del av omleggingen av Forsvaret og etablering av Østerdalen Garnison. Formålet med prosjektet var å ivareta det viten­skapelige kildematerialet til de automatisk fredete kulturminnene som ble berørt av tiltakene i henhold til kulturminneloven. Dette er tredje publikasjon i Kulturhistorisk museums Varia-serie som presenterer resultatene fra Gråfjellprosjekter. Den vil ta for seg resultatene fra de arkeologiske utgravningene av lokaliteter fra stein­brukende tid ved Rena elv i perioden 2004-2007. Varia 63 "Jernvinna i Gråfjellområdet'' (Rundberger red. 2007) og Varia 64 "Elgfangst og bosetning i Grå­fjellområdet" (Amundsen, T. red. 2007) behandler resultatene fra undersøkelsene i Gråfjellområdet i tida 2003-2005. En siste og avsluttende publikasjon vil presentere en oppsummering av prosjektets virk­somhet og av undersøkelsene med utgangspunkt i de overordna tema i prosjektplanen; ressursutnyttelse og kulturmøter i Gråfjellområder og ved Rena elv. Det vil nedenfor gis en kort presentasjon av pro­sjektets virksomhet og resultater, med hovedvekt på prosjektets virksomhet ved Rena elv. Presentasjo­nen er ment som en ramme for undersøkelsene ved Rena elv beskrevet i denne publikasjonen, og som en introduksjon ril de ulike kulturminnekaregoriene som er presentert i de tidligere publikasjonene fra Gråfjellprosjektet. Undersøkelsesområdet vil i denne sammenhengen bli benevne synonyme med OVAS: anlegg for oversetting over vassdrag.

• Amundsen, Tina; Stene, Kathrine; Hill, David; Eigeland, Lotte; Linnell, John D.C. & May, Roel [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2007). Varia 64 Gråfjellprosjektet. Bind 2. Elgfangst og bosetning i Gråfjellområdet. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gråfjellprosjektet er et stort forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert av Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Det ble etablert 1. april 2003, og skal pågå til 30. september 2008. Bakgrunnen for prosjektet er Stortingsvedtak om å etablere et regionalt skyte- og øvingsfelt for Det norske forsvaret i Østlandsregionen, Regionfelt Østlandet, i Gråfjellområdet, og flytting av Ingeniørvåpenet fra Hvalsmoen ved Hønefoss til Rena leir, begge Amot kommune, Hedmark. Tiltakene er en del av omleggingen av Forsvaret og etablering av Østerdalen Garnison. Formålet med prosjektet er å ivareta det viten­skapelige kildematerialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltakene i henhold til kulturminneloven. Denne publikasjonen er en av flere planlagte utgivelser i Kulturhistorisk museums Varia-serie som vil presentere resultatene fra de arkeologiske utgravningene i Gråfjellområdet og ved Rena elv. Den vil ta for seg resultatene fra undersøkelsene i Gråfjellområdet fra 2003-2005. De andre publikasjonene fra Gråfjellprosjektet vil ta for seg resultatene fra under­søkelsene av jernvinna i Gråfjellområdet (Rundberget 2007), og fra utgravningene av lokaliteter fra stein­brukende tid ved Rena elv. En siste og avsluttende publikasjon vil presentere en oppsummering av prosjektets virksomhet og av undersøkelsene med utgangspunkt i de overordna tema i prosjektplanen; ressursutnyttelse og kulturmøter i Gråfjellområdet og ved Rena elv. Det vil nedenfor gis en kort presentasjon av prosjektet, med hovedvekt på prosjektets virksomhet i Gråfjellområdet. Gråfjellområdet vil i denne sammen­hengen bli brukt synonymt med Regionfelt Østlandet.

• Rundberget, Bernt Håkon; Stene, Kathrine; Damlien, Hege & Hill, David (2007). Varia 63 Gråfjellprosjektet. Bind 1. Jernvinna i Gråfjellområdet. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gråfjellprosjektet er et stort forvaltningsinitiert utgravnings­prosjekt organisert av Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Det ble etablert 1. april 2003, og skal pågå til 30. september 2008. Bakgrunnen for prosjektet er Stortingsvedtak om å etablere et regionalt skyte- og øvingsfelt for Det norske forsvaret i Østlandsregionen, Regionfelt Østlandet, i Gråfjellområdet, og flytting av Ingeniørvåpenet fra Hvalsmoen ved Hønefoss til Rena leir, begge Åmot kommune, Hedmark. Tiltakene er en del av omleggingen av Forsvaret og etablering av Østerdalen Garnison. Formålet med prosjektet er å ivareta der vitenskapelige kildematerialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltakene i henhold til kulturminneloven. Denne publikasjonen er en av flere planlagte utgivelser i Kulturhistorisk museums Varia-serie som vil presentere resultatene fra de arkeologiske utgravningene i Gråfjellområdet og ved Rena elv. Den vil ta for seg resultatene fra undersøkelsene i Gråfjellområdet fra 2003-2005. De andre publikasjonene fra Gråfjellprosjektet vil ta for seg resultatene fra undersøkelsene av lokaliteter fra steinbrukende tid, fangstanlegg for elg, tjæregrøfter, vegfar og bosetnings­spor i Gråfjellområdet (Amundsen 2007), og fra utgravningene av lokaliteter fra steinbrukende tid ved Rena elv. En siste og avsluttende publikasjon vil presentere en oppsummering av prosjektets virksomhet og av undersøkelsene med utgangspunkt i de overordna tema i prosjektplanen; ressursutnyttelse og kultur­møter i Gråfjellområdet og ved Rena elv. Det vil nedenfor gis en kort presentasjon av prosjektet, med hovedvekt på prosjektets virksomhet i Gråfjellområdet. Gråfjellområdet vil i denne sammen­hengen bli brukt synonymt med Regionfelt Østlandet.

• Stene, Kathrine (2006). Årsrapport 2005. Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger i Gråfjellområdet og ved Rena elv, Åmot kommune, Hedmark. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine; Skare, Kjetil; Risbøl, Ole; Høeg, Helge Irgens; Solem, Thyra Lise & Amundsen, Hilde Rigmor [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2005). Varia 59 "Utmarkens grøde". Mellom registrering og utgravning i Gråfjellområdet, Østerdalen. Gråfjellseminaret 30.-31. januar 2003. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forord.............................................................................................................1 Kathrine Stene Deltakerliste Gråfjellseminaret 30.-31. januar 2003 ...................................... 2 Innledning...................................................„.„.................................................3 Kjetil Skare Kulturminner i Gråfiell -kulturhistoriske resultater fra registreringsprosjektet ............................................................. 5 0le Risbøl Den pollenanalytiske metoden og lokaliteter hvor det er utført pollenanalytiske undersøkelser ........................................ 27 Helge lrgens Høeg Pollenanalyse i Gråfjellområdet - metode, problemstillinger og resultater .................................................................... 53 Thyra Solem Åmot i neolitikum og bronsealder -i lys av store kulturtradisjoner, regionale kulturmøter og etniske relasjoner ..................... 67 Hilde Rigmor Amundsen Etnisitet og kulturmøter med utgangspunkt i materiale fra Østerdalen: Status og problemstillinger -jernalder og middelalder ............ 107 Jostein Bergstøl Utmark som landskap ................................................................................ 125 Eva Svensson Teknologi, ideologi og ritualer i jernvinna - perspektiver ''fra moen mot fjellet" ............................................................ 139 Lars Erik Namo Undersøkelse av en jernframstillingsp]ass i Gråfjellområdet ..................... 155 Tina Amundsen Hva kan faget metallurgi bidra med i Gråfjellområdet? ............................... 173 Ame Espelund Blåstbruksarkeologi i sverige l983-2003 ..................................................... 185 Lars-Erik Englund Kontakt arkivet ved KHM for å få mer informasjon: postmottak@khm.uio.no

• Stene, Kathrine (2005). Årsrapport 2004. Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger i Gråfjellområdet og ved Rena elv, Åmot kommune, Hedmark. Kulturhistorisk museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2004). Årsrapport 203. Gråfjellprosjektet. Arkeologiske utgravninger i Gråfjellområdet, Åmot kommune, Hedmark. Universitetets kulturhistoriske museer. Fulltekst i vitenarkiv
• Stene, Kathrine (2002). Overvåking ved graving av stikkledning på Kaupang 2001. Kaupang søndre, 1012/35,37, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten foreligger resultatene fra arkeologisk undersøkelse foretatt på Kaupang, 1012/35, 37, Larvik kommune, Vestfold. Profilene i grøft til stikkledning og i "koblingsgrop" ble undersøkt. Det ble ikke gjort funn av kulturlag eller gjenstander som kan knyttes til handelsplassen fra vikingtid.

• Stene, Kathrine (2002). Uttak kullprøver Regionfelt Østlandet. Åmot kommune, Hedmark. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med møte i Faglig referansegruppe - kulturminneprosjektet Regionfelt Østlandet, ble det den 17. august 2001 tatt ut fem trekullprøver for C14-datering, og dessuten ble det tatt ut en trekullprøve 20. august 2001. Det ble tatt ut trekullprøver fra to forskjellige typer jernframstillingsanlegg, såkalt 300- og 695-typen, og fra kvadratisk og rektangulære kullgroper. Dateringene ligger innenfor tidsrommet AD 890-1295. Ut fra tidligere undersøkelser i Åmot (Rødsmoen) var dette et forventet resultat. Ingen av dateringsresultatene avviker fra det som tidligere er kjent i området.

• Pilø, Lars Holger; Stene, Kathrine; Tørhaug, Vanja; Wiker, Gry; Pedersen, Unn & Forseth, Lars (2000). Kaupang-undersøkelsen 2000. Undersøkelse av traseer for sykkel-/gangvei og avløp i bosetningsområdet på Kaupang, 1010/1029, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De arkeologiske undersøkelsene som denne innberetningen omfatter er foretatt i tidsrommet 2/5 til 29/9 2000 av Kaupang-undersøkelsen ved IAKK, Universitetet i Oslo på oppdrag fra Universitetets Kulturhistoriske Museer (UKM). Tiltakshaver for de arbeidene det dreier seg om, avløpsledning og gang-/sykkelveg, er Larvik Kommune, som i henhold til Lov om Kultuminner har finansiert utgravningene. Denne innberetningen omfatter bare disse arbeidene. For Kaupang-undersøkelsens egne utgravninger skrives en egen innberetning. Prosjektleder: Dagfinn Skre.

• Stene, Kathrine (1999). Bosetningsspor. Gjømle, 16/1, (Skjevika) 4,20 og Augland Vestre, 18/23, Grimstad kommune, Aust-Agder. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bosetningsspor, kokegroper, ildsteder, stoplehull, veggrille, eldre jernalder.

• Stene, Kathrine (1999). Boplasspor. Huseby under Sørum prestegård, 32/4, Sørum, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten foreligger resultatene fra den arkeologiske utgravningen foretatt på Huseby under Sørum prestegård, 32/4, Sørum kommune, Akershus. Det ble gjort funn av boplasspor i form av ildsteder, kokegroper og stolpehull, som blant annet representerte et langhus. Bakgrunn for undersøkelsen er at det skal bygges boliger i åkeren på Huseby under Sørum prestegård. Planområdet er registrert ved Akershus fylkeskommune ved maskinell sjakting i åker (rapport ved Jens Arne Morken 14. august 1999 og Jostein Bergstøl 11. januar 1999). 18 strukturer ble registrert, blant annet ildsteder, kokegroper og mulige stolpehull. Tiltakshaver for utgravningen på Huseby var Fjeldholt eiendom NS som har finansiert undersøkelsen. Arbeidet er utført i henhold til vedtak fattet av Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk 21. juni 1999 (sak F 65/99).

• Stene, Kathrine (1999). Kulturlag. Kaupang, 1027/12, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten foreligger resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen foretatt på Kaupang, 1027/12, Larvik kommune, Vestfold. To profilvegger i dreneringsgrøfter rundt et tilbygg til bolighus ble undersøkt. Fra jordmassene i grøftene ble det bl.a. gjort funn av to perler, slagg, flintavslag og nagle/spiker av jern.

Sjå alle arbeida i NVA