larsmf

• Fuglevik, Lars Morten (2026). Spatiality and the Making of Space. Archaeology and the Ontology of Relational Reach. Journal of Social Archaeology. ISSN 1469-6053. doi: 10.1177/14696053261504829. Fulltekst i vitenarkiv
• Fuglevik, Lars Morten (2025). Matter Of Doubt: On Non-dualism And Archaeological Knowing. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. 58(2), s. 231–234. doi: 10.1080/00293652.2025.2581088. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This response article elaborates on the epistemological foundations of A Case-Study of Drunk and Orderly: Non-Duality and the Role of Bearded Mask Jugs in the Medieval Urban Theatre, addressing comments by Tuuli Heinonen, Ben Jervis, Simon Radchenko, and Marte Spangen. It clarifies the implications of non-dualistic thinking for archaeological typology, perception, and materiality, arguing that neither materialism nor idealism offers a secure foundation for knowledge. Instead, non-dualism invites a stance of continuous doubt toward both perception and conception, reframing archaeological objects as emergent events (such as within assemblage theory) rather than fixed entities.

• Fuglevik, Lars Morten (2025). A Case-Study of Drunk and Orderly: Non-Duality and the Role of Bearded Mask Jugs in the Medieval Urban Theatre. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. 58(2), s. 196–215. doi: 10.1080/00293652.2025.2579058. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this text, I explore to what degree non-dualistic theoretical frameworks, particularly assemblage theory, might challenge traditional archaeological methodologies. By questioning dualistic paradigms that separate subject and object, I assess the epistemological implications of post-humanist, non-dualistic perspectives on understanding material culture. Specifically, typology, a cornerstone of medieval ceramic studies, is re-examined as both a methodological tool and an intellectual construct. I investigate how assemblage theory facilitates an understanding of ceramic objects as dynamic participants in evolving social and material assemblages, rather than as static cultural markers. By unpacking the foundations of non-dualistic approaches, I examine what a shift from rigid classifications to relational interpretations fundamentally implies. I propose that such a shift undoubtedly offers new understandings of the interplay of materiality, social agency, and the epistemological foundations of archaeology. But is this shift truly compatible with the analytical needs of down-to-earth researchers working with medieval pottery? The long-standing debates within post-humanist archaeology have emphasised the situated and negotiated nature of past-making; this discussion builds on that foundation by extending the inquiry to an epistemological level, asking what it truly means to construct past realities through non-dualistic frameworks by attempting to move beyond relational metaphors.

• Norseng, Per G & Fuglevik, Lars Morten (2024). Handel i en oppebørselsøkonomi. I Bauer, Egil Lindhart; Eriksen, Stefka G.; Hegdal, Håvard; Stige, Morten & Berge, Sara Langvik (Red.), Det gamle Oslo 1000–1624. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202738464. s. 108–121. doi: 10.23865/cdf.239. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 1624 brant Oslo. Den nye byen Christiania ble etablert på andre siden av Bjørvika, nedenfor Akershus festning, og de nedbrente restene av Oslo ble jevnet med jorden. Området ble tatt i bruk til landbruk, og slik forsvant det gamle Oslo gradvis fra syn og sinn. Først med de store gravearbeidene for jernbanen fra slutten av 1800-tallet dukket restene av hus, kirker og borger igjen opp fra glemselen. De siste årene, med byggingen av Follobanen og utviklingen av Bjørvika-området, har arkeologiske utgravninger avdekket omfattende spor av middelalderens by og havn. Gjennom bidrag fra arkeologer, historikere, kunsthistorikere, bygnings-, religions-, tekst- og stedsnavnforskere, latinister og runologer, samler denne boka ny forskning og nye resultater fra disse utgravningene. Selv om mange sider av byens historie for alltid vil være tapt for oss, er kunnskapen om det gamle Oslo større enn noen gang.

• Fuglevik, Lars Morten (2008). Treperiodesystemets konstruksjon tolket i sammenheng med sekulariseringen og vitenskapeliggjøringen av samfunnet i første halvdel av det nittende århundre. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 10 (2007/08), s. 31–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundersen, Ingar Mørkestøl & Fuglevik, Lars Morten (2007). Skriftlige kilder i arkeologiske forklaringsmodeller – Tolkningsproblemer knyttet til bruk av romerske tekster i konstruksjonen av nordeuropeisk romertid. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. Fulltekst i vitenarkiv
• Fuglevik, Lars Morten (2007). Krigsbytteofringen Illerup A – en alternativ tolkningsramme [The Illerup A War Booty Sacrifice – an Alternative Frame of Reference for Interpretation]. Fornvännen. ISSN 0015-7813. s. 225–237. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Fuglevik, Lars Morten (2022). Trade, Power and the Development of Urban Food Culture in High Medieval Oslo: A Study of Medieval Pottery and Food Culture 1100-1350. Fulltekst i vitenarkiv
• Fuglevik, Lars Morten (2022). There is no past, and it is always with us. The conceptualized past as a fantasy product and source of contemporary “character generation”. Fulltekst i vitenarkiv
• Fuglevik, Lars Morten (2024). An Archaeology of Consuming Passions: Household Pottery and Urban Commensal Strategies in Early and High Medieval Oslo. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Fuglevik, Lars Morten (2006). Krigsbytteofringen Illerup A : En alternativ tolkningsramme. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Krigsbytteofringen Illerup A er det største dokumenterte enkeltdepotet med våpen fra romertid i Skandinavia. Materialet, som er datert til C1b, utgjør én av fire nedleggelser fra myren i Illerup Ådal sørvest for Århus på Jylland, og det inneholder et bredt spekter av våpen og annen militær utrustning. Sammenlignet med den skandinaviske våpen¬gravsformen fra samme periode, rommer krigsbytteofringen langt flere og mer varierte gjenstandstyper. Dermed utgjør den et viktig bidrag til forskningen på militær organisasjon i eldre jernalder. Den etablerte forklaringsmodellen for Illerup A-funnet, som er fremsatt av Jørgen Ilkjær, reiser imidlertid en rekke spørsmål om den grunnleggende tolkningsrammen. Det er min oppfatning at en kritisk diskusjon av premissene for denne rammen problematiserer den etablerte forklaringsmodellen samtidig som den skaper grunnlag for å anlegge et annet perspektiv på datamaterialet og dermed åpner for en ny forståelseshorisont. Etter de siste store undersøkelsene i Illerup Ådal har offerfunnet spilt en sentral rolle for konstruksjonen av Danmark som politisk og militær stormakt i romertid. I følge Ilkjær skal en hær på omkring 1000 krigere fra den vestlige del av den skandinaviske halvøy ha blitt slått i forsøket på å erobre det danske området og utstyret deres skal ha blitt deponert i Illerup Ådal. Danmark skal ha blitt forsvart av en alli¬anse mellom Jylland, Fyn og Sjælland. Fortellingen om Illerup A er dermed en fortelling om et Danmark og et Norge allerede i romertid. Analysen av Ilkjærs tilnærming til gravmateriale og skriftlige kilder har gjennomgående vist at hans implisitte teoribruk i stor grad samsvarer med et kulturhistorisk forskningsparadigme. En slik mangel på teoretisk stringens gjør det nødvendig å diskutere tolkningsgrunnlaget. Den etablerte tolkningen kan forstås som et lukket system, fordi den hviler på et sett implisitte premisser. Disse premissene vedrører forståelsen av de skriftlige kildene, gravmaterialet og militære systemer i RT, samt forholdene mellom disse punktene. Hvis ikke disse premissene gjøres eksplisitte og dermed tilgjengelige for revurdering, vil ikke nye tolkninger kunne endre vesentlig på de slutningene som allerede er trukket. Dette ville være et lite fruktbart utgangspunkt for den fremtidige forstå¬elsen av det arkeologiske datamaterialet fra Illerup Ådal. Gjennom dette prosjektet har jeg dekonstruert den foreliggende tolkningen. Jeg har undersøkt hva den bygger på og hvilke forutsetning¬ som må være til stede i materialet fra Illerup Ådal, det norske våpengravs¬materialet samt de skriftlige kildene for at tolkningen skal kunne verifiseres . Ut i fra dette har jeg disku¬tert en alternativ forståelse av krigsbytteofringene ut fra andre militære og politiske implikasjoner.

Sjå alle arbeida i NVA