Lucia Uchermann Koxvold

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Zagorska, Ilga; Kalniņš, Mārcis; Koxvold, Lucia Uchermann & Nielsen, Svein Vatsvåg [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). A technological crossroads: Exploring diversity in the pressure blade technology of Mesolithic Latvia. Oxford Journal of Archaeology. ISSN 0262-5253. 37(3), s. 229–246. doi: 10.1111/ojoa.12139. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A long‐standing debate in archaeology concerns the sources of technological diversification among prehistoric hunter‐gatherers. This includes the study of the emergence and spread of pressure blade technology in Northern Europe during the Early Holocene. Until now, there has been little technological study of lithic collections from the East Baltic region, and our knowledge of the development and spread of this technology in the area is inadequate. This article presents for the first time a technological analysis of lithic assemblages from seven Early and Middle Mesolithic sites in the territory of present‐day Latvia, offering new possibilities for discussing pressure blade technology and research objectives connected with it. Furthermore, variation in elements of this technology is explored in relation to raw‐material characteristics through experimental flint knapping. Finally, the factors influencing diversity in craft traditions, as well as large‐scale communication and shifting spheres of interaction within Northern Europe during the Mesolithic, are discussed.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hydal 3. En lokalitet med kjerne-og skiveøkser fra overgangen mellom tidlig-og mellommesolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 189–206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2017). Dørdal. En lokalitet fra tidligmesolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 137–152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann; Solheim, Steinar & Havstein, John Asbjørn (2017). Hegna Øst 7. En boplass fra overgangen fra mellom-til seinmesolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 397–412. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Fossum, Guro (2017). Funnbearbeiding, katalogisering og råstoffanalyser. Erfaringer fra E18 Rugtvedt-Dørdal. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 85–102. doi: 10.23865/noasp.58. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Tinderholt 3. En lokalitet fra tidligmesolitikum med to aktivitetsområder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 103–120. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hydal 4. En urnegrav fra førromersk jernalder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 589–594. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Tinderholt 2. En tidligmesolittisk lokalitet med spor etter flere opphold. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 121–136. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hydal 7. En lokalitet fra overgangen mellom tidlig- og mellommesolitkum med brent og fragmentert materiale. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 223–236. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hydal 4. En funnkonsentrasjon fra den siste delen av tidligmesolitikum og en urnegrav fra jernalderen. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 207–222. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Stokke/Polland 1. Et oppholdsted fra senmesolitikum og neolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 515–538. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Tinderholt 1. En tidligmesolittisk lokalitet med primærbearbeiding av flint. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 153–170. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hydal 8. En lokalitet fra mellommesolitikum. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 237–256. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia (2013). Funnbearbeiding, katalogiseringsmaler og analysemuligheter. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 51–53. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Koxvold, Lucia (2013). Hovland 2- En mellommesolittisk lokalitet med flere opphold og et råstoffdepot. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 78–114. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Koxvold, Lucia (2013). Nordby 2- fem funnkonsentrasjoner fra mellommesolitikum. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 115–142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

• Mansrud, Anja & Koxvold, Lucia (2013). Hovland 5 – En mellommesolittisk lokalitet med spor etter økseproduksjon. I Solheim, Steinar & Damlien, Hege (Red.), E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av lokaliteter fra mellommesolitikum, Larvik kommune, Vestfold fylke. Portal forlag. ISSN 9788283140026. s. 57–77. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet E18 Bommestad-Sky er et forvalt­ningsinitiert utgravningsprosjekt og organisert som en del av Fornminneseksjonens virksomhet ved Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet ble etablert 1. mai 2011 og pågikk til 31. august 2013. Prosjektet omfatter arke­ologiske undersøkelser i forbindelse med utbyg­ging av ny E18 med tilhørende massedeponier og anleggsveier langs strekningen Bommestad-Sky i Larvik kommune i Vestfold. Veitraseen med etter­følgende reguleringsendringer samt massedeponier med anleggsveier er behandlet i to separate regu­leringsplaner med to reguleringsendringer. Dette innebærer formelt tre ulike reguleringsprosesser og dermed tre arkeologiske utgravningsprosjekter som i praksis er samordnet i ett prosjekt med en pro­sjektstab. Utgravningene ble gjennomført i løpet av to feltsesonger i 2011 og 2012. Det overordnete målet med prosjektet er i henhold til kulturminne­loven (KML) å ivareta det vitenskapelige potensia­let til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket.

Se alle arbeider i NVA

• Fossum, Guro; Berg-Hansen, Inger Marie; Calvo-Gómez, Jorge; Damlien, Hege; Granados, Tina Jensen & Koxvold, Lucia Uchermann [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Late Mesolithic blade core concepts in Southeast Norway: characterizing their variability through time and space . Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann; Hårstad, Silje; Granados, Tina Jensen & Eriksen, Anette Sand (2021). På kanten av Sørlandets forhistorie. Spor. ISSN 0801-5376. 1, s. 34–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette & Koxvold, Lucia Uchermann (2020). Hva er det vi har funnet på Kanten? Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette; Koxvold, Lucia; Hårstad, Silje & Granados, Tina Jensen (2020). Arkeologi på Kanten. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2020). Colonization and the enculturation of landscapes. A case from Mesolithic Southeast-Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Damlien, Hege & Koxvold, Lucia Uchermann (2019). Exploring long-term variation in spatial organization in Mesolithic southeastern Norway, c. 11 400-9500 cal.BP. Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R.; Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann; Mansrud, Anja & Mjærum, Axel (2017). Axes in transformation: a bifocal view of axe technology in the Oslo Fjord area, Norway, c. 9200–6000 cal BC. I Glørstad, Håkon; Knutsson, Kjel Sten Åke; Knutsson, Helena & Apel, Jan (Red.), The Technology of Early Settlement in Northern Europe Transmission of Knowledge and Culture (Volume 2). Equinox Publishing. ISSN 9781781795163. s. 201–229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The first Mesolithic core axes were produced in South Eastern Norway c. 9000 BC. The raw material was flint, and morphologically the axes had a bifacial shape which closely resembles axes from other parts of Northern Europe. 3000 years later core axes were still produced, but they were made of locally available non-flint raw material. Nøstvet axes from the 6th millennium BC were produced with a very different three-sided production strategy. The article discuss the numerous transitions and variations in morphology, technology and raw material of Mesolithic core axes from South Eastern Norway, in the period between c. 9000 – c. 6000 cal. BC. This is based on finds of axes and debitage from axe production at sites in the Oslofjord area. The article also links changes in technology to changes in society, from a highly mobile pioneer culture to a situation with increased sedentism and regionalization.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Fossum, Guro (2017). Teknologi, morfologi eller begge deler? Utfordringer og resultater fra E18 prosjektet Rugtvedt-Dørdal med fokus på katalogisering,littiske analyser og råstoffinndeling. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Grevling i taket eller arkeologer på tunnelen. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Nye utgravninger i gamle trakter! Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hvor kommer all denne flinten fra egentlig? En råstoffdiskusjon med utgangspunkt i en mellommesolittisk lokalitet fra Sarspborg i Østfold og et flintdepot fra Larvik i Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2017). Sammenføyninger av flint fra tidligmesolittiske lokaliteter i Bamble, Telemark. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann & Kaluza, Susanne (2017). Fred Flintstone som feminist. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2017). E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark. Fulltekst i vitenarkiv
• Schülke, Almut; Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2015). Arkeologiske undersøkelser langs E18 Rugtvedt-Dørdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2015). Bommestad sentralt for 10 000 år siden- ca 40 000 steinalderfunn er gjort langs ny E18 mellom Bommestad og Sky. [Journal]. Østlandsposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann; Fossum, Guro; Havstein, John Asbjørn & Steinskog, Gjermund (2015). From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann (2015). Finding, shaping, hiding: Caching behaviour in the Middle Mesolithic of Southeastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Koxvold, Lucia Uchermann (2015). Her lagde nordmenn verktøy for 11 000 år siden. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Koxvold, Lucia Uchermann (2015). Steinalder-bamblingen var raus. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Koxvold, Lucia Uchermann (2015). Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar & Koxvold, Lucia Uchermann (2015). Arkeologiske utgravninger langs E18. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2014). Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Havstein, John Asbjørn & Koxvold, Lucia Uchermann (2014). E18 Rugtvedt Dørdal. Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet – om arkeologisk bevissthet, kunnskapsstatus og veien videre. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja & Koxvold, Lucia (2013). Ligger Bamble eldste hus her? [Journal]. Varden. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja & Koxvold, Lucia (2013). Leter etter Bambles eldste hus. [TV]. NRK Telemark. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Fossum, Guro (2013). «Stem på Telemarks tarveligste stenøxe». Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Mansrud, Anja; Damlien, Hege; Vivås, Arild; Olsen, Dag Erik Færø & Koxvold, Lucia (2012). E18 Bommestad-Sky. Undersøkelser av mellommesolittiske boplasser i Vestfold. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 5–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Damlien, Hege; Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Olsen, Dag Erik Færø (2011). E18 Bommestad-Sky. Arkeologi langs E18 i Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Hårstad, Silje & Koxvold, Lucia Uchermann (2025). Lok. 27. Sarpsborg pukkverk. Aktivitetsområde fra eldre steinalder. Jarle nedre, Hauge nordre, 1034, 1037, 1038/5. Sarpsborg, Østfold. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2025/18. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 22. august til 21. oktober 2016 en arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Lok. 27 (id 134362) ved Sarpsborg Pukkverk i Sarpsborg kommune i Østfold. Lokalitetens beliggenhet på 70-75 moh. tilsvarer en bruksfase i siste halvdel av mellommesolitikum og perioden rundt 7000 f.Kr. Funnmaterialet inneholdt enkelte diagnostiske funn slik som flekker, mikrolitter og økser. Funnmaterialet var både preget av primærproduksjon og testing av det som må antas å være mindre og større strandflintknoller og et høyt antall flekker og redskaper. Lokaliteten bærer preg av å ha vært brukt ved flere anledninger. Både de to funnkonsentrasjonene, mengden funn og oppdagelsen av en tuft med røsteplass for hasselnøtter kan tyde på et opphold av lengre karakter eller av flere besøk. De radiologiske dateringene fra lokaliteten viser til opphold i mellommesolitikum og senmesolitikum, hvorav den mellommesolittiske aktiviteten har vært mest intensiv. I tillegg ble kull fra et mulig ildsted datert til bronsealder, men denne dateringen har ingen paralleller i funnmaterialet for øvrig. I alt ble det samlet inn 5736 funn, hovedsakelig av varierte flinttyper, men også enkelte funn av kvarts og flere typer bergart.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Søbakken, Alexander Henie & Havstein, John Asbjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport: 4 Vedlegg: Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 4 omfatter vedlegg knyttet til utgravningen. Prosjektleder: Per Persson.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 3: Steinalderlokaliteter på vestsiden av Oslofjorden. Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Asker kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 3 presenterer resultatene fra undersøkelsene av fem lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden i Asker kommune, Viken; Verpen 3, Verpen 4, Verpen 6, Verpen R57 og Verpen 1. Prosjektleder: Per Persson.

• Granados, Tina Jensen; Koxvold, Lucia Uchermann; Sand-Eriksen, Anette & Hårstad, Silje (2022). Kanten 2: Ein lokalitet med aktivitetsområde frå yngre steinalder, samt aktivitetsspor frå bronsealder og eldre jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/11, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ny E39 med tilførselsveg mellom Lindland og Mandal (delparsell Greipsland–Ime), har Kulturhistorisk museum gjennomført arkeologisk undersøking av lokaliteten Kanten 2 (id 230292), på Kanten i Lindesnes kommune, i perioden 24. august–12. oktober 2020. Lokaliteten låg i ein dalgang nord for Langåsen og i åkermark inntil ein større åkerholme. Ved registringsundersøkinga vart ID 230292 påvist som eit busetnad-/aktivitetsområde frå yngre steinalder til etterreformatorisk tid. Ved den arkeologiske undersøkinga vart det påvist 60 strukturar fordelt på 15 kokegroper, 36 groper/andre strukturar, deriblant ei avfallsgrop med keramikk, seks stolpehol, samt ardspor. Det vart samla inn funn av 225 steingjenstandar og drygt 221 keramikkskår frå minst fire kar/krukker. I tillegg vart det gjennomført analysar av eit gytjelag. Den mest omfattande aktiviteten på Kanten 2 har føregått i bronsealder og førromersk jernalder (ca. 1430–50 f.Kr.). Denne aktiviteten kan ha samanheng med ein mogleg bygningskonstruksjon og dyrking av åkermarka. I tillegg er det dokumentert eit avgrensa aktivitetsområde tidfesta til mellomneolitikum B (2630–2460 f.Kr.). Utover dette er det samla inn spreidde funn og dokumentert enkelte kulturspor frå seinmellomalder til etterreformatorisk tid. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Hårstad, Silje; Koxvold, Lucia Uchermann; Sand-Eriksen, Anette & Søbakken, Alexander Henie (2022). Kanten 1: En lokalitet med fire aktivitetsområder fra steinalder, samt aktivitetsspor fra neolitikum, bronsealder og jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/11, 14, 20, Lindesnes kommune, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny E39 tilførselsvei fra Greipsland til Ime ble det i perioden 27.07–23.10.20 foretatt arkeologisk utgravning på lokaliteten Kanten 1 (id 230301) i Lindesnes kommune, Agder fylke. Lokaliteten er én av fire undersøkt i forbindelse med prosjektet «E39Kanten». Utgravningen resulterte i påvisning av i underkant av 60 arkeologiske strukturer med dateringer fra mellommesolitikum til nyere tid, men med hovedvekt i senmesolitikum og senneolitikum/bronsealder. Det ble blant annet påvist kokegroper, dyrkingslag fra bronsealder og kulturlag fra mellom- og senmesolitikum. I tillegg ble det gravd ut fire aktivitetsområder fra steinalder hvor typologisk og teknologisk daterbart materiale speiler aktivitet fra mellommesolitikum til bronsealder. Ved begynnelsen av vår tidsregning ser aktiviteten på Kanten 1 ut til å brått avta i intensitet, og kun sporadiske enkeltdateringer tyder på aktivitet frem mot moderne tid. Funnmaterialet samlet inn fra lokaliteten omfatter nærmere 12 000 littiske funn, fragmenter av keramikkar, brente hasselnøttskall, samt en liten mengde brente bein. Prosjektleder: Lucia Uchermann Koxvold.

• Granados, Tina Jensen; Hårstad, Silje; Sand-Eriksen, Anette & Koxvold, Lucia Uchermann (2022). Jakobhola - ein funnstad med økser frå eldre steinalder. Delrapport E39 Kanten. Ime, 40/14, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ny E39 med tilførselsveg mellom Lindland og Mandal (delparsell Greipsland–Ime), har Kulturhistorisk museum gjennomført arkeologisk undersøking av funnstaden Jakobhola (id 170420), på Kanten i Lindesnes kommune, i perioden 4. august–9. september 2020. Funnstaden Jakobhola låg på ei vest-aust orientert grasslette i ein dalgang mellom skogkledde åsar. Ved registreringsundersøkinga vart id 170420 påvist som ein funnstad med funn av tre steinøkser og ein flintgjenstand. Den arkeologiske undersøkinga resulterte i funn av 10 steingjenstandar av flint, i tillegg til funn av brente beinfragment og ein prøve av trekol. Tidlegare rapporterte lausfunn frå staden, tre steingjenstandar av flint og bergart, vart levert inn til prosjektet og det totale funnmaterialet er katalogisert samla. I tillegg vart det påvist ei grop med ukjent funksjon. Etter utgravinga fekk Jakobhola status som ein funnstad med sekundært deponerte steingjenstandar. Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Stubberud, Sverre Magnus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Steinalderlokaliteter. Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 1: Sammenfattende rapport, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Kongsdelene (356/1), Verpen (353/13, 358/1), Frogn og Asker kommuner, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til senneolitikum/eldre bronsealder. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 1 presenterer en oversikt over bakgrunnen og organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Per Persson.

• Sand-Eriksen, Anette; Koxvold, Lucia Uchermann & Hårstad, Silje (2022). Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, bronsealder og førromersk jernalder. Delrapport E39 Kanten. Ime Myran, 40/14, Lindesnes, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med anleggelse av ny E39 tilførselsvei fra Greipsland til Ime ble det i perioden 27.07–01.10.20 foretatt arkeologisk utgravning på lokaliteten Ime (id 170377) i Lindesnes kommune, Agder fylke. Lokaliteten er én av fire undersøkt i forbindelse med prosjektet «E39 Kanten». Det ble maskinelt flateavdekket 2 500 m2, mens 41,2 m3 ble undersøkt ved manuell graving av mekaniske lag innenfor et koordinatsystem. Undersøkelsen frembrakte 8735 gjenstandsfunn, hovedsakelig avfall av flint, kvarts og bergkrystall, men også en mindre mengde redskaper i flint og andre bergarter, så vel som noe keramikk. Totalt foreligger det 33 dateringer fra lokaliteten. Av disse stammer ¾ fra ruter og lag fra de funnførende flatene. Dateringene herfra viser til størst aktivitet under sein-mesolitikum (6300-3900 fvt.), men at den er også tilstede i den foregående mellom-mesolitikum fase 2 (8300-6300 fvt.) og videre gjennom hele neolitikum (3900-1700 fvt.). Aktiviteten tar seg noe opp i sein-neolitikum (2350-1700 fvt.) og i overgangen til eldre bronsealder (1700-1100 fvt.). Det er videre funnet en rekke diagnostiske gjenstander. Det ble avdekket totalt 25 strukturer, som kokegroper, kullflekker, og en sannsynlig røsteplass, samt enkelte strukturer av ukjent funksjon. Av strukturene ble syv stk. datert, og med unntak av to struktur datert til sein-mesolitikum fase 4 (4500-3900 fvt.) viser strukturene primært til en yngre aktivitet på lokaliteten. Denne strekker seg fra begynnelsen av yngre bronsealder (1100-500 fvt.) til midten av førromersk jernalder (500 fvt. - v.t.). Prosjektleder: Lucia U. Koxvold.

• Rosenvinge, Carine Sofie; Persson, Per; Damlien, Hege; Lyby, Solveig Synnøve; Havstein, John Asbjørn & Lindboe, Karin Kaldhussæter [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oslofjordforbindelsen, trinn 2. Delrapport 2: Steinalderlokaliteter på østsiden av Oslofjorden, Froen (38/1), Rommerud (39/1), Stubberud (40/1), Frogn kommune, Viken. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med utbygging av Oslofjordforbindelsen trinn 2 i Frogn og Asker kommuner, Viken. Til sammen ni automatisk fredete kulturminner i form av steinalderlokaliteter ble utgravd, hvorav åtte omtales i denne rapportserien.. Utgravningene ble gjennomført over to sesonger i perioden 16.09-02.11.2019 og 11.05-6.10.2020. Kulturminnene ligger 85-40 moh., og spenner over tidsrommet mellommesolitikum til tidligneolitikum. I tillegg er det innslag av opphold i yngre perioder på enkelte av boplassene. Et hovedfokus for undersøkelsen har vært å kartlegge sammenhenger eller variasjon på tvers av Oslofjorden. Denne hovedproblemstillingen er undersøkt gjennom kartlegging av nærtopografi, boplassfunksjon og kronologisk utvikling. Alle lokalitetene ligger i utmark, og er relativt velbevarte. Det er utarbeidet fire delrapporter fra prosjektet. Denne rapporten, delrapport 2 presenterer resultatene fra undersøkelsene av tre senmesolittiske lokaliteter på østsiden av Oslofjorden i Frogn kommune, Viken; Stubberud 2, Stubberud 3 og Vassum. Prosjektleder: Per Persson.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2020). Steinalderlokalitet fra mellommesolitikum. Kjørholt, 73/2, 500/1, Porsgrunn, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 24/4-19/5 2017 arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitet, id 222438 på Kjørholt i Porsgrunn kommune, Vestfold og Telemark fylke. Lokaliteten ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2016, i forbindelse med reguleringsplan for E18 Langangen - Rugtvedt. Lokaliteten ble påvist ved fem positive prøvestikk med til sammen 12 funn. I alt ble det gravd 17 prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav 12 var negative. Lokaliteten ble avgrenset til 1154 m2 (Hårstad et al. 2016). Kun halvparten av det registrerte arealet ble undersøkt da tiltaket ikke ville berøre hele kulturminnet. Lokalitetens beliggenhet på 59-63 moh. tilsa, ved en strandbundet aktivitet, en bruksfase i mellommesolitikum og tidsrommet 8000-7700 f.Kr. Det ble undersøkt totalt 9,5 m3 hvorav 72 m2 i lag 1, 17 m2 i lag 2 og 6 m2 i lag 3. Totalt ble det gjort 2010 littiske funn av flint, kvarts og bergart. På bakgrunn av funn av koniske kjerner, flekker og borspisser tyder funnmaterialet på en typologisk og teknologisk tilhørighet til mellommesolitikum. Funnspredningen peker mot ett eller flere korte opphold, kanskje med spesialisert aktivitet knyttet opp mot de mange borspissene funnet på plassen. Det ble gjort funn av brent bein og hasselnøtter som ble analysert og datert. Alle dateringene ga nyere tid og kan ikke knyttes til oppholdet i mellommesolitikum som det littiske materialet representerer. Prosjektleder: Hege Damlien.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2020). Sikringsundersøkelse av rester av en gravrøys fra jernalder. Raet nasjonalpark, 58/2, Grimstad, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 24.-28. juni 2019 en sikringsundersøkelse av en gravrøys på Hasseltangen i Grimstad kommune i Agder fylke. Bakgrunnen var at fylkeskommunen ønsket å rekonstruere den nesten ødelagte gravrøys. Røysen (ID 52929), ligger ytterst på Hasseltangen i det som nå er en del av Raet nasjonalpark, på et sted som kalles «verdens ende». Røysen ligger på sørøstsiden av en avlang nordøst/sørvestgående bergrygg med en spektakulær utsikt mot havet. De første beretningene om røysen er fra 1800-tallet, hvor det sies å ha blitt funnet et kammer av oppreiste steiner, en krukke av keramikk med bein, samt dekorerte bronsegjenstander. Funnene er dessverre tapt. Røysen er i dag svært ødelagt. Før sikringsundersøkelsen var det kun bunnlaget som er bevart, bestående av et 10-20 cm tykt lag med stein og torvjord. Steinene som dekket røysen var spredt utover i terrenget omkring, en del av dem er kanskje kastet på sjøen. Det ble anlagt en kryssprofil for å forsøksvis identifisere spor etter strukturer og gjenstandsmateriale eller organiske funn. I massene, som ble vannsåldet, ble det gjort funn av flint, samt store mengder med kvarts (ikke slått) og noe kull. En kullprøve ble sendt til 14C-datering. Prøven ble datert til romertid, 200-400 e.Kr. Prosjektleder: Almut Schülke.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2020). To steinalderlokaliteter fra mellommesolitikum. Gjerstad, 20/2, Flåthen, 23/225, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 6/6-7/7 2017 arkeologisk undersøkelse av steinalderlokalitetene Roverud 1 (R1) og Roverud 2 (R2) i Bamble kommune i Telemark og Vestfold fylke. Lokalitetene ble registrert av fylkeskommunen i 2012, i forbindelse med reguleringsplan for Rugtvedt-Roverud, og fikk ID 158101 (R1) og ID 158114 (R2): Lokalitet R1 ble påvist ved et positivt prøvestikk med til sammen fem funn – av i alt 14 prøvestikk; lokaliteten ble topografisk avgrenset til en flate på 250 m2 (Finmark 2012). Under den arkeologiske undersøkelsen utført av Kulturhistorisk museum i 2017 ble det undersøkt 2,6 m3 i alt, med 13 m2 i lag 1 og 13 m2 i lag 2. Totalt ble det gjort 147 littiske funn. Lokalitet R2 ble under registreringen påvist ved ett positivt prøvestikk – av ett prøvestikk – med til sammen ni funn. Lokaliteten ble topografisk avgrenset til en flate på 650 m2 (Finmark 2012). Under den arkeologiske undersøkelsen utført av Kulturhistorisk museum i 2017 ble det undersøkt 16,4 m3 i alt med 134 m2 i lag 1, og 30 m2 i lag 2, og det ble gjort 7146 littiske funn. Utgravningen av begge lokalitetene er omtalt i denne rapporten. Tilsammen ble det gjort 7293 littiske funn men ingen strukturer ble identifisert på de to lokalitetene og det foreligger ingen C14-dateringer. Lokalitetenes beliggenhet mellom 56-62 moh. tilsa en bruksfase i midten av mellommesolitikum og tidsrommet 7500-7400 f.Kr – i tilfelle det var en kystbasert lokalitet. Funnmaterialet på begge lokalitetene tilhører den teknologiske tradisjonen med trykkteknikk på koniske kjerner som tilknyttes mellommesolitikum. Selv om gjenstandsmaterialet domineres av flint er det i tillegg gjort funn av lokalt råstoff slik som kvarts, bergart og sandstein samt et ukjent råstoff som kanskje kan knyttes til samtidig lokaliteter på Hurumlandet. Den interne boplassorganiseringen på R2 og det lille funnmaterialet på R1 kan tyde på at lokalitetene har hatt forskjellige funksjoner. Sammen med de øvrige lokalitetene registrert og undersøkt i nærheten styrker dette bildet av Bamble som et sentralt og viktig område i mellommesolitikum. Prosjektleder: Almut Schülke.

• Austvoll, Knut Ivar & Koxvold, Lucia Uchermann (2020). Undersøkelse av lokalitet fra steinalder i forbindelse med feltkurs 2019. Brukjerr 3, Molland 82/1, Grimstad, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som del av utdanningen for masterstudenter i arkeologi har Kulturhistorisk Museum i samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, foretatt undersøkelser av en neolittisk boplass (ID 135321) ved gården Molland (82/1), Grimstad Kommune, Vest-Agder. Undersøkelsen er en videreføring av utgravningene fra 2017 og 2018 (se Mansrud 2018). Fokus for prosjektet har vært den kulturhistoriske utviklingen av steinalderen i Aust-Agder med særlig vekt på ervervstrategi. Denne rapporten redegjør for utgravningssesongen 2019. Rapporten er sammensatt og ført i pennen av Knut Ivar Austevoll med utgangspunkt i eksamensoppgavene til studentene, bidrag fra Steinar Kristensen, Per Persson, Lisbeth Prøsch-Danielsen og Lucia Uchermann Koxvold.

• Lyby, Solveig Synnøve & Koxvold, Lucia Uchermann (2019). Steinalderlokalitet. Labo Nordre, 134/1, Vestby, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 14. mai-21. juni 2018 utførte KHM en arkeologisk utgravning av en steinalderlokalitet på Labo nordre i Vestby kommune, Akershus. Lokaliteten ble registrert av Akershus fylkeskommune i 2015 i forbindelse med regulering for boligtomter. Lokaliteten ble påvist ved 5 positive prøvestikk fordelt på to flater. Beliggenheten på 35-37 m.o.h. antyder i henhold til strandlinjekurven at stedet lokaliteten ligger var kystbasert og i bruk ved overgangen mellom senmesolitikum og tidligneolitikum, i tidsrommet 4000-3500 f.Kr. Funnene fordelte seg i hovedsak på to konsentrasjoner. Det ble totalt innsamlet 2377 littiske funn hvorav nærmere 99% er flint, men det forekommer også bergkrystall og kvarts i tillegg til en knakkestein i bergart. I overkant av 30% er varmepåvirket, 20% har spor av cortex og andelen sekundærbearbeidede funn er 6%. Materialet som blant annet inneholder tverrpiler og eneggede spisser gir en typologisk datering som passer med strandlinjedateringen. Det ble tatt 4 makroprøver fra mulige strukturer, samtlige analysert av Ivanka Hristova og Sofi Östman ved Miljöarkeologiska laboratoriet, Umeå universitet og datert av Mats Rundgren ved Laboratoriet för C14-datering, Lunds Universitet. Et mulig ildsted, A5002, fikk dateringen 3930-3650 f.Kr. De andre prøvene ble datert til middelalder eller senere. Både strandlinjedatering, typologisk datering og datering av mulig ildsted plasserer bruken av lokaliteten rundt overgangen mellom senmesolitikum og tidligneolitikum, i tidsrommet 4000-3500 f.Kr. Prosjektleder: Almut Schülke.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2018). IKEA Danebuåsen. Littiske funn fra steinalderen og kokegrop førromersk jernalder. Solberg, 155/75, Sandefjord kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 06.06-24.06 2016 arkeologisk undersøkelse avlokaliteten Danebuåsen i Sandefjord kommune i Vestfold. Danebuåsen ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2013 i forbindelse med reguleringsplan for bygging av ny IKEA varehus og fikk ID 171003 (Jacobsen 2013). Lokaliteten ble først påvist ved at det ble funnet kullholdiglag rundt 30-40 cm ned i et prøvestikk. Ruten ble utvidet og tolket som en potensiell struktur, det ble derfor tatt ut en prøve. Laget ble datert til førromersk jernalder av fylkeskommunen. Ytterligere tre positive prøvestikk med til sammen tre flintfunn ble gjort. I alt ble det gravd 14 prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav 10 var negative. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 370 m2 (Jacobsen 2013:). Det ble gravd i underkant av 25 m2 i lag 1, og totalt ble det gjort seks funn av flint. Lokalitetens beliggenhet på 70-75 moh. kan tilsvare en bruksfase i overgangen mellom tidligmesolitikum og mellommesolitikum rundt 8500-8300 f.Kr., i tilfelle lokaliteten var strandbunnet. Funnmaterialet er av en slik karakter at det er vanskelig å trekke typologiske konklusjoner, resultatene fra undersøkelsen er for få til å kunne gjøre seg et tydelig inntrykk av det forhistoriske oppholdet på plassen. Prosjektleder: Almut Schülke.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Orvik, Kristin (2018). Bosetningsspor. Huseby, 37/1, Skedsmo kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utfylling av sørlig del av Husebyjordet ble det anlagt en midlertidig anleggsvei i nord-sørgående retning vest for Presthagaveien. Matjorden var i forbindelse med arbeidet blitt skavet av. Akershus fylkeskommune overvåket fjerningen av anleggsveien og registrerte da 22 enkeltminner i traseen (ID 214349). Kulturhistorisk museum gjennomførte en utgravning av lokaliteten 30.05-02.06.2016. Det ble gjort funn av 15 kokegroper, 6 mulige stolpehull og en nyere tids nedgravning. Tolkningene av stolpehullene er usikre og det ble ikke utført analyser av disse. Seks av kokegropene ble datert. Dateringene viser at det har vært aktivitet på stedet i overgangen mellom neolitikum og eldre bronsealder, yngre bronsealder, eldre romertid og folkevandringstid. De eldste kokegropene ligger nord på lokaliteten, mot tunet på Huseby, mens de yngre ligger i sørlig del. Dateringene fra undersøkelsen sammenfaller med dateringer fra en utgravning nord for tunet på Huseby (utgravd 2011) og skal sees i sammenheng med resultatene herfra. Prosjektleder: Grethe Bukkemoen/Ole Christian Lønaas.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2018). Steinalderlokalitet Langemyr. Hovland, 2005 /6, Larvik kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 17/8-11/9 2015 arkeologisk undersøkelse av steinalderlokaliteten Langemyr i Larvik kommune i Vestfold fylke. Langemyr ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2011, i forbindelse med reguleringsplan for E18 Bommestad-Sky og utvidelse av massedeponiet på Langemyr, og fikk Askeladden ID144308. Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med til sammen 11 funn. I alt ble det gravd åtte prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav seks var negative. Lokaliteten ble topografisk avgrenset til136 m2(Sortland 2011:19-21). Lokalitetens beliggenhet på 65-70 moh. tilsa, hvis lokaliteten kan antas å være strandbundet, en bruksfase i mellommesolitikum og tidsrommet 8000-8200 f.Kr. Det ble undersøkt 7,3 m3 i alt med 53 m2 i lag 1 og 20,5 m2 i lag 2. Totalt ble det gjort 2572 littiske funn. Funnmaterialet med mikrolitter, regulære flekker og rester etter koniske kjerner vitner om en tilhørighet til den mellommesolittiske trykkteknikk tradisjonen og samtidig til en primærbearbeiding og trolig innledende forming av minimum to ulike flintknoller. Det ble gjort funn av et hasselnøttskall i funnførende lag sentralt på lokaliteten som ble datert 8200-7800 f.kr (8853+- 43 BP (Ua-52063)), noe som samsvarer godt med strandlinjedateringen. Dermed faller lokaliteten kronologisk og teknologisk godt inn blant de øvrige ni mellommesolittiske lokalitetene i nærområdet som ble undersøkt av E-18 Bommestad-Sky prosjektet i 2011 og 2012. Prosjektleder: Almut Schülke.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Stokke/Polland 1, Stokke Østre, 24/ 4, Bamble kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stokke/Polland 1 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2010, (ID 138156) (Demuth 2011:80). Lokaliteten ble påvist ved seks positive prøvestikk med til sammen 20 flintfunn. Kun et prøvestikk på lokaliteten var funntomt. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 850 m2 (Demuth 2011:80). Stokke/Polland 1 ble undersøkt under feltsesongen 2013. Lokalitetens beliggenhet på 26-27 meter over dagens havnivå tilsvarer at den første bruksfasen vil tegne seg til senmesolitikum og tidligneolitikum og tidsrommet rundt 4300-3700 f.Kr. Totalt ble det gjort 8213 funn, flint var det dominerende råstoffet men også ulike bergarter, kvarts, skifer, rhyolitt og metaryolitt har blitt observert. I tillegg ble det funnet en del keramikk fra ulike perioder. Funnmaterialet vitner om en bruksfase i tidligneolitikum men også funn fra yngre deler av neolitikum er gjort, samt et diagnostisk funn og en datering til eldre bronsealder. Flere strukturer ble funnet, hvorav fem kokegroper og en rekke fyllskift. Videre har en kullmile blitt reist på lokalitetens østre del, og en rekke strukturer i tilknytning til denne er dokumentert og peker mot bruk av flaten også i nyere tid. Det foreligger flere dateringer fra lokaliteten, den eldste er til fase fire av senmesolitikum 4322-4055 f.kr (5353 101 – Ua 48259), deretter er det tre overlappende dateringer til tidligneolitikum, 3493-3136 f.kr (4583 38 Ua-48262) 3516-3391 f.kr (4667 39 Ua-48265) og 3710-3648 f.kr (4911 39 Ua- 48265), en datering på hasselnøttskall til eldre bronsealder 1220-1125 f.kr (2960 30 Beta-359783), samt to dateringer til folkevandringstid, 430-551 e.kr (1549 30 Ua- 48266) og 475-601 e.kr ( 1514 30 Ua-48263). I tillegg er det to yngre dateringer, 1697-1917 e.kr ( 88 31 Ua-48261) og kullmila har fått en datering til yngre enn 1649 e.kr (192 30 Ua-48260). Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E-18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Boplass fra eldre steinalder, Tinderholt 2, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 04.05-26.06.2015 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Tinderholt 2 i Bamble kommune, Telemark. Tinderholt 2 (ID 146871) ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 i forbindelse med reguleringsplanen for ny E18 gjennom Bamble kommune. To positive prøvestikk ble gjort med til sammen tre funn. Lokaliteten ble anslått å være topografisk avgrenset til 230 m2 (Olsen 2012:193-195). Tinderholt 2 ble undersøkt i 2015 samtidig med Tinderholt 1 og 3. Beliggenheten på 104-107 meter over dagens havnivå viste i henhold til strandlinjen en datering i tidligmesolitikum rundt 8700-8600 f.Kr. Det ble gravd 80,5 m2 i lag 1 og det ble gjort 595 littiske funn på lokaliteten. Majoriteten av disse er av flint, men det foreligger også enkelte funn av bergkrystall. Gjenstandsmaterialet har et tidligmesolittisk preg med store flekker som indikerer bruk av direkte teknikk, samt et lite, men diagnostisk kjerne- og prosjektilmateriale. Det ble utført en flinttypeinndeling samt en utvidet teknologisk analyse av gjenstandsmaterialet. Det var problemer med kartfestingen av lokaliteten etter Telemark fylkeskommunes registrering, og dette førte til uklarheter omkring lokalitetsflatens avgrensning. Etter den innledende undersøkelsen forelå det kun et par enkeltfunn, og i hovedundersøkelsen kom det frem at funnkonsentrasjonene i hovedsak lå i ytterkanten av den definerte lokalitetsflaten i nordvest og utenfor avgrensningen i nordøst. De to funnkonsentrasjonene indikerer at Tinderholt 2 er rester av et eller flere kortere opphold på nordsiden av Tinderholtøya. Det er mulig at aktiviteten på flaten kan relateres til den samtidige lokaliteten Tinderholt 3. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Hegna øst 7, Stokke Østre, 24/3, Bamble kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hegna øst 7 ble registrert som ID 146129 av Telemark fylkeskommune i 2010 (Olsen 2012: 155). Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med til sammen fire flintfunn og én kvartsbit. Lokaliteten ble anslått til å ha en topografisk utstrekning på 322 m2. Hegna øst 7 ble undersøkt i 2014. Lokalitetens beliggenhet på 42–40 meter over dagens havnivå tilsvarer datering til overgangen fra mellom- til seinmesolitikum og perioden 6500–6200 f.Kr. Totalt ble det gjort 2009 funn. Flint er det dominerende råstoffet, men det ble også gjort funn av bergart, kvarts, kvartsitt og sandstein. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Hegna Øst 3, Stokke Østre, 24/4, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 06.07-04.09 2014 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Hegna Øst 3 i Bamble kommune, Telemark. Lokaliteten Hegna Øst 3 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2010 og fikk ID 138181. Lokaliteten var topografisk avgrenset til 685 m2 og høyde over havet var 38-39 meter. I seinmesolittisk tid, da havet sto 37 meter høyere har undersøkelsesområdet ligget nordvest på ei mindre halvøy, på østsida av en vik. Lokaliteten har ligget på en liten hylle topografisk avgrenset av berg i øst og skrånende terreng og lave bergknatter i vest og nord. Både nord- og sørenden av flaten har hatt gode havneforhold. Området har tidligere vært dyrka og var ved undersøkelsestidspunktet bevokst av bregner og gress. Det ble derfor besluttet å utføre en utvalgsundersøkelse på lokaliteten, og grave metersruter og kvadranter i matjorda. Totalt ble det gjort 71 funn, hvorav ett fragment av keramikk. Deretter ble lokaliteten flateavdekket med maskin. Det ble ikke gjort funn av tydelige og sikre strukturer og det foreligger ingen dateringer fra lokaliteten, men det littiske materialet peker mot et opphold fra seinmesolitikum som sammenfaller med en strandlinjedatering til rundt 5600-5700 f.Kr. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Solheim, Steinar (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Stokke/ Polland 7, Stokke, 24/1-2, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 12-13.8.2013 og 18-30.9.2014 arkeologiske undersøkelser av Stokke/Polland 7 i Bamble kommune, Telemark. Stokke/Polland 7 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2008 (ID 116730) (Meyer 2008). Lokaliteten ble påvist ved ett positiv prøvestikk. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 525 m2. Lokaliteten lå nært dagens E18, ca. 35 moh. Stokke/Polland 7 ble arkeologisk undersøkt i feltsesongene 2013 og 2014. Det ble utført en utvalgsundersøkelse og det ble funnet 167 artefakter av flint. Funnmaterialet og høyde over havet tilsier en datering til seinmesolitikum.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Boplass fra steinalder/flateavdekking, Hydal 5,40/1, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 23.6-25.09 2014 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Hydal 5 i Bamble kommune, Telemark. Lokaliteten ble registrert som en steinalderboplass i dyrka mark av Telemark fylkeskommune i 2010 og fikk ID 138159 (Demuth 2011:50). Under etterregistreringer i 2011 ble lokaliteten sjaktet før det ble oppdaget at den allerede var registrert som en steinalderlokalitet (Olsen 2012:75). Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 280 m2 (Demuth 2011: 50). Hydal 5 lå på en liten åker med sørlig lett hellende flate omkranset av berg mot nord og øst, og Rugtvedt veien i vest, på 76-78 over dagens havnivå. Høyden over havet tilsvarer en bruksfase i overgangen tidligmesolitikum og mellommesolitikum og tidsrommet 8500-8200 f.Kr. Med bakgrunn i registreringene besluttet KHM å utføre en utvalgsundersøkelse av matjorda med 14 metersruter med 4 meters mellomrom. Det ble ikke utskilt mekaniske lag og hver rute ble gravd til bunns gjennom matjordslaget. Funnmengden var beskjeden. Det ble gjort funn av 14 gjenstander av flint. Det foreligger en skraper og ett plattformavslag, resten er avfallsmateriale. Plattformavslaget kan tyde på at lokaliteten tilhører overgangen tidlig til mellommesolitikum slik som de øvrige boplassene i området. Etter rutegraving ble matjorden fjerne med gravemaskin, og under flateavdekkingen ble det påvist flere pløyespor i undergrunnen, samt enkelte dreneringsgrøfter. Syv strukturer ble dokumentert og snittet, og det ble det tatt ut makroprøver og kullprøver. En kokegrop ble datert til 1390-1265 f.Kr. (Ua-51479, 3053±34 BP), noe som tilsvarer eldre bronsealder. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Boplass fra eldre steinalder Tinderholt 3, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tinderholt 3 (ID 138151) ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2010 (Demuth 2011: 35). Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med til sammen fire funn av flint og ble anslått til å ha en topografisk utstrekning på 770 m2. Beliggenheten på 106– 09 moh. antydet i henhold til strandlinjekurven en datering til siste halvdel av tidligmesolitikum, innenfor tidsrommet 8700–8500 f.Kr. Det ble totalt gjort 1317 littiske funn. Flint var det dominerende råstoffet, men enkelte biter med bergkrystall og røykkvarts ble også funnet. Gjenstandsmaterialet er teknologisk og morfologisk/typologisk ensartet og enfaset. De typologiske trekkene tyder på at funnene tilhører en tidligmesolittisk redskapstradisjon med funn av skiveøkser, irregulære makroflekker samt mikrolitter. Funnspredningen på lokaliteten synes å representere to opphold av lik karakter innenfor et relativt kort tidsrom. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Scheffler, Anne Margrethe (2016). E18 Rugtvedt- Dørdal delrapport. Boplass fra eldre steinalder, Tinderholt 1, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 04.05-26.06. 2015 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Tinderholt 1 i Bamble kommune, Telemark. Tinderholt 1 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 i utmarken til gården Tveitan Østre (ID 145410) (Olsen 2012:190). Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med til sammen to flintfunn. I alt ble det gravd seks prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav fire var negative. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 225 m2 (Olsen 2012:190). Lokalitetens beliggenhet på 97-100 moh. tilsvarer en bruksfase i tidligmesolitikum og tidsrommet 8600-8300 f.Kr. Det ble gravd 82 m2 i lag 1, og totalt ble det gjort 521 funn av flint. Funnmaterialet vitner om én bruksfase i tidligmesolitikum. Lokaliteten har materiale som kan knyttes til spesialisert aktivitet bestående av åpning og forming av knoller og preparering av emner. Det er gjort flere sammenføyninger på lokaliteten og det er gjort flinttypeinndeling samt en utvidet teknologisk analyse av gjenstandsmaterialet. Det ble ikke påvist strukturer og det foreligger ingen dateringer fra lokaliteten. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Boplass fra steinalder, Hydal 3, 40/1, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hydal 3 (ID 138175) ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2010 (Demuth 2011:50). Lokaliteten ble påvist ved ett positiv prøvestikk med ni flintfunn, og ble topografisk avgrenset til et areal på 210 m2 (Demuth 2011:50). Beliggenheten på 79-77 moh. antyder i henhold til strandlinjekurven en datering ved overgangen fra tidlig- til mellommesolitikum, i tidsrommet 8300-8100 f.Kr. I forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene ble det gjort 1254 littiske funn. Flint var det dominerende råstoffet. De typologiske trekkene i funnmaterialet tyder på en mellommesolittisk fremfor en tidligmesolittisk teknologi påb lokaliteten. Gjenstandsmaterialet fremstår for øvrig ensartet teknologisk og typologisk sett. Det er identifisert tre økser samt koniske flekkekjerner, mikrolitter og regulære flekker. En kokegrop ble påvist og C14-datert til yngre bronsealder, 1060-975 f. Kr (2858± 23 BP, UA-50510). Det foreligger ingen gjenstandsfunn som kan knyttes opp mot dateringen på kokegropen. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Havstein, John Asbjørn & Koxvold, Lucia Uchermann (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Dørdal, Fostvedt Østre, 68/2, Bamble kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dørdal ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 på bakgrunn av to positive prøvestikk med til sammen åtte funn av flint og bergkrystall (Olsen 2011: 208–210). Flaten ble anslått til å ha en topografisk utstrekning på 235 m2. Lokaliteten lå 101–100 moh. og er strandlinjedatert til 8600–8400 f.Kr. Det ble funnet 670 gjenstander av flint og 105 av kvarts og kvartsitt, som i hovedsak kan tilskrives et fåtall reduksjonssekvenser, hovedsakelig i form av flekkeproduksjon. Funnmaterialet tilsier, i likhet med strandlinjen, en datering til tidligmesolitikum. Boplassflaten framsto som uforstyrret av seinere tids menneskelig aktivitet og dermed med potensial for tolkning av aktiviteter og boplassorganisering. To funnkonsentrasjoner skiller seg ut med høyere tetthet av funn, hvorav den ene er relatert til et ildsted som er C14-datert til seinmesolitikum. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann; Mansrud, Anja & Havstein, John Asbjørn (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokalitet Hegna Øst 4, Stokke Østre, 24/3, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum utførte i perioden 06.07-04.09. 2014 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Hegna Øst 4 i Bamble kommune, Telemark. Lokaliteten Hegna Øst 4 ble registrert av Telemark fylkeskommune i 2011 (Olsen 2012) og fikk ID 147457. Lokaliteten ble påvist på bakgrunn av 4 positive prøvestikk og er topografisk avgrenset av berg i NØ og SV, ei innsnevring i skaret i NV, samt 8 negative prøvestikk i SØ (Olsen 2012:162). Den topografiske utstrekningen ble anslått å være 528 m2. Med en beliggenhet på 35-36 moh kan lokaliteten strandlinjedateres til seinmesolitikum og perioden 5100-5300 f.Kr. Grunnet moderne forstyrrelser ble lokaliteten nedprioritert og etter en innledende undersøkelse ble bare et begrenset område åpnet for å frembringe ett representativt materiale. Totalt ble det gjort 324 littiske funn. Funnmaterialet framstår som seinmesolittiske og omfatter mikroflekker og -kjerner av flint, en bergartsøks og avslag i kvartsitt og bergkrystall. To steinansamlinger tolket som mulige varp ble funnet, ellers ingen strukturer. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2013). E-18 prosjektet Bommestad-Sky Delrapport. Steinalderlokaliteten Hovland 2. Hovland, 2005/6, Larvik kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovland 2 ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2009 (ID 120470) (Lia 2010:170-173). Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med ett funn av flint i hvert og et prøvestikk med fire biter keramikk. Ytterligere fem prøvestikk ble gravd uten flere funn. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 697 m2 (Lia 2010: 170). Hovland 2 ble undersøkt i feltsesongen 2012. Lokaliteten ligger mellom 67-75 meter over dagens havnivå, noe som tilsvarer en bruksfase i mellommesolitikum og tidsrommet 8300-7900 f. Kr. Det ble totalt gjort 2869 funn, hvor flint var det dominerende råstoffet. Funnmaterialet, som er spredt i seks konsentrasjoner (K1-K6), peker mot en bruksfase i mellommesolitikum. Ett ildsted ble funnet og undersøkt, men det inneholdt ikke daterbart materiale. En nedgravning med flintblokker, knoller og en kjerneøks ble også undersøkt, og er tolket som et depot. En kullmile har forstyrret lokaliteten i sør og vitner om aktivitet på plassen også i nyere tid. Prosjektleder: Hege Damlien/ Steinar Solheim.

• Koxvold, Lucia Uchermann (2012). Delrapport E-18 Prosjektet Bommestad-Sky. Nordby 2; Steinalderlokalitet. Nordby, 2008/1, Larvik kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Steinalderlokaliteten Nordby 2 ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2009 og fikk ID 119410 (Lia 2010:194-197). Under registreringen ble det gravd to positive prøvestikk med ett flintfunn i hver. Ytterligere 13 prøvestikk ble gravd uten at det førte til flere funn. Basert på dette ble lokalitetens utstrekning anslått til 112 m2 (Lia 2010:194). Lokaliteten ble undersøkt i løpet feltsesongen 2011. Nordby 2 ligger mellom 65-70 meter over dagens havnivå, noe som tilsvarer en bruksfase i mellommesolitikum og tidsrommet 7900-7500 f.Kr. Lokaliteten antas å ha vært strandbundet da den var i bruk. Totalt ble det gjort 2467 funn, hvorav flint var det dominerende råstoffet. Det ble også funnet 101 skår av snorstempeldekorert keramikk. Funnmaterialet viser til en hovedbruksfase i mellommesolitikum, men keramikken og enkelte littiske funn vitner om aktivitet i tidlig- eller mellomneolitikum. Et ildsted ble funnet og undersøkt, og er 14Cdatert til førromersk jernalder. Prosjektleder: Hege Damlien/Steinar Solheim.

• Damlien, Hege; Solheim, Steinar; Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Olsen, Dag Erik Færø (2012). E18 prosjektet Bommestad-Sky. Arkeologiske undersøkelser i Larvik kommune, Vestfold. Årsrapport 2011. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Koxvold, Lucia Uchermann (2011). Boplassfunn fra yngre steinalder i dyrket mark, SKOLLEVOLL, 36/343, FARSUND KOMMUNE, VEST-AGDER. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 25.10.10-19.11.10 foretok KHM en arkeologisk utgravning av en steinalderlokalitet (ID131096) på Skollevoll (36/343) på Lista, Farsund Kommune i Vest-Agder. Boplassen lå på 7-8 moh på en morenerygg i dyrket mark, lokalitetens opprinnelige størrelse er uavklart, det ble åpnet i underkant av 340 m². Kun utvalgte deler av lokaliteten ble undersøkt, og totalt ble 33 m² av lokaliteten utgravd i inntil 4 mekaniske lag på 10 cm. Totalt fremkom det 4302 artefakter i flint, 2 artefakter i rhyolitt fra steinalder og 11 fragmenter av keramikk av uviss datering, ved undersøkelsen på Skollevoll. Det foreligger 48 redskaper i flint på lokaliteten og 1 redskap i rhyolitt. Det ble funnet 8 pilspisser, derav 4 A-spisser og 4 B-spisser, slipte avslag og fragmenter fra flint økser og oppimot 11 avslag og flekker tolket som skrapere. Flekkematerialet tyder i all hovedsak på neolittisk tilhørighet, med tosidig teknikk og regularitet. Av de 31 kjernene og de 13 kjernefragmentene er det stor variasjon, deriblant er det identifisert 5 sylindriske kjerner og en rekke plattformkjerner som alle kan tas til inntekt for en neolittisk tilhørighet. Det ble også gjort funn en av koniske kjerne og en mikroflekkekjerne, som typologisk hører hjemme i mesolitikum. En 23 meter lang sjakt ble lagt på tvers av morenevollen for å undersøke dennes oppbygging. Lagene identifisert vitner om flere mulige vaskede lag, som kan tolkes dit hen at det har slått vann over vollens nordlige del ved flere anledninger. Grunnet Listas spesielle landhevningsforeløp med skiftende regresjoner og transgresjoner kan det virke som om Skollevoll lokaliteten kan ha vært strandbundet ved flere anledninger. Trolig har lokaliteten vært i bruk ved mer enn en anledning. Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen

• Koxvold, Lucia Uchermann (2011). Puzzeling Sujala: A refitting study of the lithic material from a post-Swiderian site in the interior of northern Finnish Lapland. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA