Margrete Figenschou Simonsen

• Vedeler, Marianne & Simonsen, Margrete Figenschou (2024). CISTERCIAN FOOD CULTURE ON HOVEDØYA, AN ISLAND IN THE OSLO FJORD. I Vedeler, Marianne & Bugge, Annechen Bahr (Red.), Culinary Heritage. Tracing, shaping and reshaping food culture from the Middle Ages to the present. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202867980. s. 35–64. doi: 10.23865/cdf.238. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we present the results from an archaeological survey on a Cistercian monastery on Hovedøya outside Oslo, seen in the light of the Cistercians’ rules and guidelines for diet and self-sufficiency. Food remains, in addition to preserved letters of land transactions and toll rolls, can shed new light on the monastery`s strategies to meet both the demands of self-sufficiency and the order’s strict regulations regarding nutrition, discipline, and self-control. According to their rules and international instructions, the Cistercian diet should primarily consist of vegetables, fish, and bread, with an increasing focus on fish from the late thirteenth century onwards. How did they manage in one of the order’s northernmost outposts? In the ongoing discussion about sustainability and food safety, knowledge of how the medieval Cistercians took advantage of the local opportunities that were given them may add a new perspective.

• Simonsen, Margrete Figenschou & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). The Metal Detectorist Finds from Gjellestad and Surrounding Areas. I Viking Special Volume 2 – Viking Gjellestad, vol. 2, redigert av Ketil Loftsgarden, Knut Paasche og Christian Løchsen Rødsrud, s. 79–123. Viking special volume. Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 88(2), s. 79–123. doi: 10.5617/viking.11913. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter aims to give an overview of the archaeological finds from metal detecting at Gjellestad and surrounding areas, and to relate these finds to truncated archaeological structures recorded by the project’s extensive ground penetrating radar survey. Can areas with special functions like trade and handicrafts be identified? Furthermore, the study explores what kinds of kind of networks the finds represent and if is it possible to confirm areas with special functions like trade and handicrafts. The artefact material consists of 87 different objects, with a predominance of late Iron Age and later finds. The provenance for the metal finds can be traced to the Baltic and East Scandinavia, the British Isles, Central Asia and the Middle East. Spatially they cluster in three areas; an area with artefacts relating to daily use as well as weighing and handling valuables above settlement traces to the north; an area between today’s farmhouses and the Jell mound (Jellhaug) with ploughed up artefacts from burials; and to the south, near the Viking Age shoreline, is an area with artefacts connected to trade.

• Simonsen, Margrete Figenschou & Kjesrud, Karoline (2021). Pilegrimsspor fra Tynset: En detektorfunnet blymedaljong med kristne motiver. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. doi: 10.5617/viking.9091. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2016, a metal detectorist found a circular lead medallion with iconography on both sides in Tynset in the Østerdalen valley. This article studies the medallion’s shape, function and symbolical content. The object is interpreted as a pendant comparable with pilgrim badges from the late medieval period. The motifs are identified as Christian, representing the apocalyptical Mary with Christ on one side, and a passion and resurrection scene on the other. In this article, the medallion is compared to Norwegian and other European pilgrim badges and amulets with the same motifs, suggesting its origin most likely to be Aachen in Germany. Aachen was one of the most visited holy places for pilgrimage in Europe. The motifs can be connected to the Marian cathedral in Aachen, at the same time as expressing religious content regularly transmitted in the late medieval church. By comparing the motifs with Old Norse texts and images, the article demonstrates how the amulet’s religious messages potentially could influence the bearer – possibly a Norwegian pilgrim.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2018). Medieval Pilgrim Badges. Souvenirs or valuable charismatic Objects? I Vedeler, Marianne; Røstad, Ingunn Marit; Kristoffersen, Siv & Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas (Red.), Charismatic Objects. From Roman Times to the Middle Ages. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202597245. s. 169–196. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2015). En hårete historie om hår og kam i jernalder og middelalder. I Vedeler, Marianne & Røstad, Ingunn Marit (Red.), Smykker. Personlig pynt i kulturhistorisk lys. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050226. s. 235–257. Fulltekst i vitenarkiv
• Bukkemoen, Grethe Bjørkan & Simonsen, Margrete Figenschou (2009). Graver og kokegroper på Bergerjordet i Sørum. Varia. ISSN 1504-3266. s. 115–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlberg, Inger & Simonsen, Margrete Figenschou (2009). Bygdø kongsgård - en gårdshaug med bebyggelsesspor fra middelalder og renessanse. Varia. ISSN 1504-3266. s. 189–205. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Vibeke Vandrup & Simonsen, Margrete Figenschou (2008). Sammenfatning. I Simonsen, Margrete Figenschou & Martens, Vibeke Vandrup (Red.), Bebyggelse på leirjordene. Arkeologiske utgravninger langs Rv2. Rv2-prosjektet, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. s. 117–121. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rv2-prosjektet er et eksternt finansiert utgravningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum med Statens Vegvesen som tiltakshaver. I løpet av 3 måneders feltsesong ble 6 lokaliteter undersøkt innenfor en strekning på ca. en mil. Totalt er det avdekket et areal på ca. 22 400 m² i dyrket mark. Hus og gård er et eget satsingsområde for Kulturhistorisk museum, og da med vekt på å frembringe kunnskap fra så mange boplasslokaliteter som mulig. Hovedmålsetningen med Rv2-prosjektet var derfor å undersøke den forhistoriske bebyggelsen på leirjordene i de berørte områdene. Kunnskapspotensialet ved en undersøkelse av de registrerte lokalitetene ble tidlig vurdert som stort. Resultatene ble bedre enn forventet: minst fem forhistoriske hustomter, en hulvei, en overpløyd gravhaug, en hel gård fra 16–1700- tallet og flere kokegropfelt. Undersøkelsene langs Rv2 har bidratt til ny kunnskap når det gjelder hustyper og kronologi, samt romlig organisering av boplasser og kokegropfelt. Et uventet resultat er at undersøkelsene også har kunnet belyse tekstilfremstilling ved røyting av hamp i middelalderen. Bruk av GIS som integrert del av feltvirksomheten, er også et satsingsområde ved museet. Dette ble derfor prioritert høyt ved undersøkelsene.

• Martens, Vibeke Vandrup; Simonsen, Margrete Figenschou & Engesveen, Anne Terese (2008). Kunnskapsstatus, problemstillinger og metode. I Simonsen, Margrete Figenschou & Martens, Vibeke Vandrup (Red.), Bebyggelse på leirjordene. Arkeologiske utgravninger langs Rv2. Rv2-prosjektet, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rv2-prosjektet er et eksternt finansiert utgravningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum med Statens Vegvesen som tiltakshaver. I løpet av 3 måneders feltsesong ble 6 lokaliteter undersøkt innenfor en strekning på ca. en mil. Totalt er det avdekket et areal på ca. 22 400 m² i dyrket mark. Hus og gård er et eget satsingsområde for Kulturhistorisk museum, og da med vekt på å frembringe kunnskap fra så mange boplasslokaliteter som mulig. Hovedmålsetningen med Rv2-prosjektet var derfor å undersøke den forhistoriske bebyggelsen på leirjordene i de berørte områdene. Kunnskapspotensialet ved en undersøkelse av de registrerte lokalitetene ble tidlig vurdert som stort. Resultatene ble bedre enn forventet: minst fem forhistoriske hustomter, en hulvei, en overpløyd gravhaug, en hel gård fra 16–1700- tallet og flere kokegropfelt. Undersøkelsene langs Rv2 har bidratt til ny kunnskap når det gjelder hustyper og kronologi, samt romlig organisering av boplasser og kokegropfelt. Et uventet resultat er at undersøkelsene også har kunnet belyse tekstilfremstilling ved røyting av hamp i middelalderen. Bruk av GIS som integrert del av feltvirksomheten, er også et satsingsområde ved museet. Dette ble derfor prioritert høyt ved undersøkelsene.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2008). Landskap og kulturmiljø. I Simonsen, Margrete Figenschou & Martens, Vibeke Vandrup (Red.), Bebyggelse på leirjordene. Arkeologiske utgravninger langs Rv2. Rv2-prosjektet, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. s. 4–12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rv2-prosjektet er et eksternt finansiert utgravningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum med Statens Vegvesen som tiltakshaver. I løpet av 3 måneders feltsesong ble 6 lokaliteter undersøkt innenfor en strekning på ca. en mil. Totalt er det avdekket et areal på ca. 22 400 m² i dyrket mark. Hus og gård er et eget satsingsområde for Kulturhistorisk museum, og da med vekt på å frembringe kunnskap fra så mange boplasslokaliteter som mulig. Hovedmålsetningen med Rv2-prosjektet var derfor å undersøke den forhistoriske bebyggelsen på leirjordene i de berørte områdene. Kunnskapspotensialet ved en undersøkelse av de registrerte lokalitetene ble tidlig vurdert som stort. Resultatene ble bedre enn forventet: minst fem forhistoriske hustomter, en hulvei, en overpløyd gravhaug, en hel gård fra 16–1700- tallet og flere kokegropfelt. Undersøkelsene langs Rv2 har bidratt til ny kunnskap når det gjelder hustyper og kronologi, samt romlig organisering av boplasser og kokegropfelt. Et uventet resultat er at undersøkelsene også har kunnet belyse tekstilfremstilling ved røyting av hamp i middelalderen. Bruk av GIS som integrert del av feltvirksomheten, er også et satsingsområde ved museet. Dette ble derfor prioritert høyt ved undersøkelsene.

• Simonsen, Margrete Figenschou & Vogt, David (2007). Fotsåler i en grav fra Jong - perspektiver på ristningssymboler og gravritualer. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXX, s. 57–70. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2007). Jernbarrene fra Fogderud i Øvre Eiker - et kvalitetsprodukt fra fortiden? Varia. ISSN 1504-3266. s. 211–218. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (1998). Jernaldergravene på Berg skole - et formidlingsprosjekt. Primitive tider. ISSN 1501-0430. s. 21–32. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Simonsen, Margrete Figenschou & Vedeler, Marianne (2025). Ei hustuft ved Holmetjønn på Hardangervidda. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2024). Medieval Fish and Fish Farming – An example from the Cistercians in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2024). Medieval Pilgrim Badges found in Norway - Pilgrimage to Italian shrines from the fringes of the Catholic society. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Vedeler, Marianne (2024). Undersøkelse av Holmetjønnslægeret, en hustuft fra vikingtid og middelalder i Nore og Uvdal kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2023). Metalldetektorfunnene fra Gjellestadområdet - På spor etter jernaldermenneskene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilke gjenstandsfunn er gjort i Gjellestad-området hvis en ser bort fra skipsgraven? Her vil jeg fortelle om metallfunnene fra jernalder og vikingtid som mer gjort på jordene i området. Tiden strekker seg fra ca. 200 e.Kr. til 1050 e.Kr., det vil si før og under vikingtid. Dette er såkalte løsfunn som ikke alltid blir verdsatt innenfor arkeologien, men som likevel kan ha stor kildeverdi og gi innblikk i en spennende historie når en ser nærmere på dem.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2023). Spor etter pilegrimer i Numedalen - pilegrimsmerkene fra Uvdal stavkirke. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2022). Pre-industral Aquaculture and the taste of Fish. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2022). Fish for the Cistercians – Fishing and Fish Farming at Hovedøya Monastery, Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2022). Arkeologiske undersøkelser av hus og tufter fra vikingtid og middelalder i Numedal. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh; Simonsen, Margrete Figenschou & Samdal, Magne (2021). «Keiserens nye klær» – sjeldne gullbrakteater funnet i Råde. https://forskning.no/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For 1500 år siden ble syv gullbrakteater lagt ned ved et berg i gamle Østfold. Slike gullanheng dateres til folkevandringstid (400–550 e.Kr.), en tid preget av store samfunnsendringer.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2021). Smykker funnet i Råde. [Radio]. NRK (Holm P2). Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2020). Medieval fishponds in Norway - status and cases. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2020). Om Heming-tradisjonen i Vefsn og en olavsspennil fra Dolstad kirke. Far etter fedrane. ISSN 0801-6550. s. 89–105. Fulltekst i vitenarkiv
• Steindal, Calin Constantin; Simonsen, Margrete Figenschou & Andriulo, Fabrizio (2019). Saint Olaf pilgrim badges. Microchemical analysis - insight into alloy compostition and manufacturing. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2019). Pilegrimsmerker – bare suvenirer eller verdifulle og kraftfulle gjenstander? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou; Sæther, Kathryn Etta & Kristensen, Steinar (2019). Bærums rike historie. Arkeologiske utgravninger og funn. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2018). Middelaldergården Kravik - arkeologiske undersøkelser og funn. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2018). Beskyttelse i liv og død. I Bjerregaard, Peter (Red.), Forvandling - tro og hellige gjenstander i middelalderen. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050615. s. 86–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2017). Pilegrimsmerker og hellige reiser i middelalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2016). Hår og kam i jernalder og middelalder. Arbeidet med delprosjektet innenfor Ta Det Personlig. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2015). Småhus og tidlig jernproduksjon i Sørum. I Berg-Hansen, Inger Marie (Red.), Arkeologiske undersøkelser 2005-2006, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Portal forlag. ISSN 9788283140309. s. 121–135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken gir en samlet fremstilling av arkeologiske under­søkelser foretatt i feltsesongene 2005 og 2006 innenfor de ti Østlands- og Sørlands-fylkene som utgjør det geografiske ansvarsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for hen­holdsvis 2005 og 2006 med kortfattete presentasjoner av samtlige undersøkelser, mens siste del består av fem fagartikler. Formålet med en slik publisering er først og fremst å gjøre materialet fra de forvalt­ningsinitierte undersøkelsene kjent og tilgjengelig for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgrav­ningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Boken er en oppfølging av Varia 62 (2007) og Varia 77 (2009), som inneholdt presentasjoner av utgrav­ningene fra henholdsvis 2001-2002 og 2003-2004. Tilbakemeldingene på disse utgivelsene var svært positive, og våre intensjoner var å følge opp med nye utgivelser annet hvert år. Forliggende bok var slik sett planlagt utgitt allerede i 2011.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2013). Middelalder på landsbygda belyst ved utgravninger av hus og tunsteder - noen erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2013). Grensen mellom bygningsvern og arkeologi belyst ved utgravninger i stående bygg - Kravik, Bygdøy og Ekeberg. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2012). Graver og hus fra jernalderen i Blaker og Sørum. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2012). Grensen mellom bygningsvern og arkeologi belyst med utgangspunkt i en utgravning på Kravik i Nore og Uvdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2011). Undersøkelser av ettereformatoriske kulturminner ved Kulturhistorisk museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2011). Funn av jernalderhus på ambassadetomten, Huseby i Oslo. [TV]. NRK Østlandssendingen (Norge i dag). Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2010). Jernalderfunn på ambassadetomt. [Internet]. Teknisk ukeblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologisk utgravning av langhus fra eldre jernalder

• Simonsen, Margrete Figenschou (2010). Bygger over stormannsgård. [Internet]. Teknisk ukeblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologisk utgravning av langhus fra eldre jernalder.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2009). "På sporet av steinalderen". Intervju sammen med Stine A. Melvold. [Journal]. Romerikes Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2009). En kort statusrapport om arkeologien på Romerike. Skytilen. Medlemsblad for Romerike historielag. s. 3–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2009). "Fortida må fram i dagen". Intervju sammen med Ellen M. Storrusten og Stine A. Melvold. [Journal]. Eidsvoll Ullensaker Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Melvold, Stine Annette (2009). Resultater fra utgravningsprosjektet E6 Dal-Minnesund, Eidsvoll k., Akershus. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Wangen, Vivian (2008). Spennende - graver videre etter funn fra vikingtiden. [Journal]. Romerikes Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2007). Fant gammel vikinggrav. [Journal]. Romerikes blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2007). Vi kan være på sporet av et gravfelt. [Journal]. Raumnes. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2007). Røntgenfotograferer gravfunnet. [Journal]. Raumnes. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2007). Vikingtidsgraven fra Drognes. [Radio]. Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2007). Graver i historisk sentrum. [Journal]. Romerikes blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2006). Arkeologiske utgravninger i Nannestad - tilbakeblikk og nye undersøkelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2006). Fant fire langhus. [Journal]. Romerikes blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2006). Presentasjon av årets utgravninger (Akershus). Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Karlberg, Inger (2006). Hva kongsgården på Bygdøy skjulte. [Journal]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2005). Utgravningene på Moer. NRK Østlandsendingen. [Radio]. NRK Østlandsendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2005). De siste års utgravninger i Sørum kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2005). Jernalderfunn på Bygdøy. [Internet]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Inger, Karlberg & Simonsen, Margrete Figenschou (2005). Bygdøy kongsgård - arkeologiske kulturlag fra rikets historie. St. Hallvard. ISSN 0036-2859. s. 4–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2005). Utgravningene på Moer i Ås. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Martens, Vibeke Vandrup (2005). Arkeologisk sporjakt ved veis ende. [Journal]. Uniforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Martens, Vibeke Vandrup (2005). Graver ut oldtidsby. Gårder fra jernalderen funnet i Ås. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2004). Utgravningene på Bergerjordet i Sørum. [Radio]. NRK Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2003). Petroglyphs in Burial Context - A Norwegian Case-Study. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2003). Fotsåleristninger i gravkontekst - et nytt funn fra Øst-Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (2003). Utgravningene ved Borgen i Sørum. (Kort innlegg). Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Lisbeth, Skogstrand (2003). Utgravningene ved Borgen i Sørum. Intervju, NRK-Østlandssendingen. [Radio]. Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Grindkåsa, Line (2003). Utgravningen på Jong - spor etter bronsealdermenneskene i Bærum. Asker og Bærum Historielag, årsskrift.. s. 2–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Vike, Vegard A (2002). Utgravningen på Jong. Intervju, NRK-distriktsending. [TV]. Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Resi, Heid Gjøstein & Simonsen, Margrete Figenschou (2002). Noen småpenger? Et nytt jernbarrefunn - fra Buskerud. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 15–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou & Larsen, Jan Henning (2002). Kullgropa i Vestby pukkverk - spor etter kullbrenning fra vikingtid i Follo. Follominne. ISSN 0333-337X. s. 7–14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelse av grop for produksjon av kull i Vestby 2001; den første i Follo.

• Simonsen, Margrete Figenschou (1998). Kokegropene ved Haugtun. Blaker og Sørum historielag. s. 1–3. Fulltekst i vitenarkiv
• Vogt, David & Simonsen, Margrete Figenschou (2018). Dokumentasjon av bergkunstlokalitet. Stubberud, 40/1, Frogn k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høsten 2012 ble det foretatt en avdekking og dokumentasjon av et skålgropsfelt på gården Stubberud i Frogn kommune (Id 12278). Lokaliteten ligger på en bergknaus i gårdstunets ytterkant. I Askeladden oppgis at lokaliteten inneholder 29 skålgroper. Undersøkelsen avklarte at 3 av de tidligere registrerte gropene er mer usikre, og de burde heller beskrives som mulige skålgroper. Helhetsinntrykket av denne lokaliteten er at dette er et svært tydelig og fint utformet skålgropsfelt med en klassisk beliggenhet, høyt oppe på en bergknaus omkranset av leirholdig åkermark i en dalgang. Dette er felles med beliggenheten til mange av skålgropfeltene på Østlandet.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2016). Grav fra eldre jernalder. Lystad, 7/1, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 454 Kløfta-Jessheim, ble det undersøkt en branngrav i dyrket mark på Lystad. Graven var av typen branngrop og målte 35 cm i diameter. Anlegget var svært skadet av dyrkning og dybden var bare 3 cm. Beinmaterialet var svært hardt brent og fragmentert. Osteologisk analyse av beinmaterialet viser at det er bein fra skalletak fra et voksent individ, som ikke kan kjønns- eller aldersbestemmes. 14C-analyse av trekull fra anlegget er datert til 1721+/-31 BP, kalibrert alder 240-400 AD (Ua-48244). Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2016). Grav fra vikingtid. Drognes, 169/4,8, Nes kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sikringsundersøkelsen av et gravfunn (id.114281:F1) avdekte en branngrav av typen brannflak, nedskåret i undergrunnen. Selv om det ikke ble påvist rester av haugfyll, er det sannsynlig at graven har hatt haug over. Gravgodset inneholdt, sverd, øks, skjoldbule, bissel, to kniver, en såkalt sledekrok, et bryne og en sigd og et kleberkar med jernhank. I tillegg ble det funnet flere nagler og kramper av jern, ei mulig nål av bein og to biter av en kam laget av gevir. Analyse av beinmaterialet tyder på at graven er anlagt for en person som var mellom 35-50 år. Med på likbålet fulgte hest og hund, ekornskinn, og slaktedyr/mat som svin- og storfe. Graven kan defineres som en høystatus mannsgrav med våpen, selv om spyd mangler i våpensettet. Utfra datering av våpen og 14C-datering av brente bein, kan graven tidfestes til rundt år 900. Denne graven er dermed eldre enn ryttergraven som tidligere er gravd ut på samme gård i 1870-årene. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Jaksland, Lasse & Simonsen, Margrete Figenschou (2015). Hustufter, bosetningsspor,kulturlag. Labo Nordre, 134/29, Vestby, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum gjennomførte utgravningen i perioden 9.10.- 1.12. 2006. Undersøkelsen var foranlediget av utskilling av tomt og oppføring av bolighus. Registreringer ble foretatt av Akershus fylkeskommune i september 2005 og det ble gjort funn av blant annet tilslått flint, brente bein og keramikk. Utgravningen startet med graving av prøveruter, men det ble deretter gjennomført en maskinell flateavdekking av matjordlaget over hele bergkollen. Det undersøkte arealet omfatter ca. 450 kvadratmeter. Utgravningen påviste rester av ialt tre hustufter og ett grophus, dessuten et lag med kokstein/bryggestein, samt stolpehull og flettverk som ikke uten videre kunne relateres til hustuftene. Det største huset målte ca. 10x6 m i grunnplan (Årestua), et mindre målte ca. 6x3 m (Eldhuset) og en hustuft målte ca. 5x5 m (Søndre tuft). Bygningene har trolig vært laftet, vurdert utfra forekomst av syllstein. I tillegg ble det avdekket flere omfar av et grophus bygd i sleppverksteknikk, der sidene målte 3x3 m. Husene kan klassifiseres som bolighus hvorav en to-romstuft og ytterligere en ett-romstuft og uthusbygninger hvorav det ene en rektangulær, trolig laftet bygning som kan knyttes til koksteinslaget (Eldhuset). Et mindre uthus er representert ved grophuset. De påviste hustuftene er oppført allerede i tidlig middelalder (Årestua, Eldhuset), mens grophuset og Søndre tufter bygd senere, i høymiddelalder. Det er lite konkret som kan sies om de eldste bebyggelsesspor da de er svært fragmentariske. Stolpehull nedgravd i undergrunnen viser at den eldste bosetningsfasen i vikingtid har vært en byggeskikk med staver/stolper i konstruksjonen. Ut fra 14C-dateringer og typologiske holdepunkter i gjenstandsmaterialet synes platået å ha hatt en kontinuerlig bosetning fra annen halvdel av vikingtid og fram til fraflytning en gang på 1700-tallet. Trolig har det ikke vært noe brudd i bosetningen, men heller en omorganisering av tunet og et skifte i byggeskikk, fra hus med takbærende, innvendige stolper til hus med takbærende vegger. Bolighusene har vært brukt over svært lang tid. Gårdens rolle innenfor handelsvirksomhet i etterreformatorisk tid kan antakelig føres tilbake til vikingtid og middelalder, representert ved funn av rav, perler i jett og glass, mynter og ikke minst vektloddet i bronse. Etter utgravningen i 2006 ble de avdekte jordmassene flyttet til Follo museum. C55758 omfatter ikke funn som er gjort i etterkant av utgravningen. I alt 17 dateringer av kull, tre- og beinprøver er foretatt og mesteparten ligger i perioden 1000-1500 e.Kr. Prosjektleder: Lasse Jaksland.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2015). Etterundersøkelse av funnsted for draktspenne fra vikingtid. Esval, 93/1, Nes kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funnsted for fem fragmenter av en skålformet spenne, funnet ved metallsøking. Funnstedet ligger ved toppen av en flat, langstrakt øst-vestgående høyderygg ved Vormas østside. Fra toppen av høydedraget har man utsikt oppover Vorma i vest og mot et dalsøkk i sør. Fragmentene lå samlet innenfor et avgrenset område som utgjorde ca 0,3 m i utstrekning. Det ble gjennomført en etterundersøkelse av funnstedet i tidsrommet 1. til 3. september 2008. Det ble åpnet et felt på 1 kvm rundt funnstedet samt foretatt metallsøking over hele høydedraget. Det ble deretter åpnet fire mindre prøveruter der det ble gjort positive utslag med metallsøkeren (Rute 1-5). Det ble også foretatt søk med jordbor for hver 0,5 m over hele feltet. Det ble påvist et uregelmessig, 1-3 cm tykt kullag i rutene 1,2 og 4. Metallfunnene i prøverutene rundt funnstedet besto av hestesko, hesteskosøm, en jerntråd og en bit bly. Gjenstandene er antatt å være fra nyere tid og er kassert. I rutene ble det også funnet skjørbrent stein. Det ble sendt inn en kullprøve for datering av kull fra funnstedet. Prøven er analysert av The Ångstrøm laboratory og datert på bjørk og hassel til nyere tid, 58 +/- 30 BP, kalibrert 1690-1960AD (labref. Ua-46558). Den skålformete spennen må betraktes som et løsfunn. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Røberg, Frank Halvor & Simonsen, Margrete Figenschou (2014). Bosetnings- og aktivitetsspor fra bronsealder og jernalder, hulvei og smie fra nyere tid. Kjeller vestre, 31/1 mfl. Skedsmo kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravningen på Kjeller vestre omfattet avdekking av 2 055 m² fordelt på tre felt (Lokalitet 1-3). Feltene lå i dyrket mark. Til sammen ble det funnet 47 strukturer av typen bosetnings- og aktivitetsspor. Kokegroper utgjorde den største funnkategorien og disse lå konsentrert på lokalitet 1 og 2. Det store antallet kokegroper og deres konsentrerte distribusjon viser at området må ha omfattet minst to kokegropfelt. Videre ble det undersøkt en smie og hulvei som viste seg å være fra nyere tid og ett fossilt dyrkningslag som ble datert til romersk jernalder. De radiologiske dateringene viser at aktiviteten hovedsakelig har foregått i romersk jernalder.

• Bergstøl, Jostein; Grindkåsa, Line; Berg-Hansen, Inger Marie; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Simonsen, Margrete Figenschou & Reitan, Gaute [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2009). Varia 77 Arkeologiske undersøkelser 2003-2004. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Varia 77 gir en samlet fremstilling av arkeologiske undersøkelser foretatt i feltsesongene 2003 og 2004 innen­for de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene som utgjør der geografiske myndighetsområdet til Kulturhistorisk museum. Første del av boken inneholder kataloger for henholdsvis 2003 og 2004 med kortfattete presenta­sjoner av samtlige undersøkelser. Formålet med en slik publisering er å gjøre materialet fra de forvaltningsini­tierte undersøkelsene kjent og tilgjengelige for fagmiljøet. På denne måten håper vi at utgravningsresultatene i større grad vil bli tatt i bruk som grunnlag for forskning, formidling og forvaltning. Denne utgivelsen kan ses som en fortsettelse av Varia nr 62 med presentasjon av utgravningene i 2001 og 2002. Tilbakemeldinge­ne på denne har vært mange og svært positive. Selv om det er vanskelig for staben ved Fornminneseksjonen å finne tid til å lage en slik sammenstilling, ser vi den store verdien i å få gjort materialer allment tilgjengelig. Vi tar derfor sikre på å komme med neste i bind i rekken i løpet av 2011. I tillegg til katalogene inneholder boken 8 artikler, hvor resultatene fra enkelte undersøkelser blir mer utførlig presentert og drøfter. Det kunne vært lager artikler fra de fleste undersøkelsene disse to årene, men vi har bare funnet plass til disse. Enkelte undersøkelser blir publisert i andre fora, noen vil inngå i større forskningsprosjekter, mens andre undersøkelser foreløpig ikke inngår i noen publiseringsplaner. Noe av tanken bak en slik utgivelse er også å gjøre andre forskere og arkeologiinteresserte oppmerksomme på det mangfoldige materialet som ligger i våre magasiner og arkiver.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2009). Arkeologiske undersøkelser. I:Bygdø kongsgård, hovedbygning og tjenerfløy. Reparasjoner, fornyelse og restaurering Statsbygg, ferdigmelding nr. 682/2009, s.10-11. Statsbygg. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou; Martens, Vibeke Vandrup; Aasheim, Reidun Marie; Birkelund, Ole Ivar; Moltsen, Annine S.A. & Høeg, Helge Irgens [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2008). Bebyggelse på leirjordene. Arkeologiske utgravninger langs Rv2. Rv2-prosjektet, Ullensaker k., Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rv2-prosjektet er et eksternt finansiert utgravningsprosjekt ved Kulturhistorisk museum med Statens Vegvesen som tiltakshaver. I løpet av 3 måneders feltsesong ble 6 lokaliteter undersøkt innenfor en strekning på ca. en mil. Totalt er det avdekket et areal på ca. 22 400 m² i dyrket mark. Hus og gård er et eget satsingsområde for Kulturhistorisk museum, og da med vekt på å frembringe kunnskap fra så mange boplasslokaliteter som mulig. Hovedmålsetningen med Rv2-prosjektet var derfor å undersøke den forhistoriske bebyggelsen på leirjordene i de berørte områdene. Kunnskapspotensialet ved en undersøkelse av de registrerte lokalitetene ble tidlig vurdert som stort. Resultatene ble bedre enn forventet: minst fem forhistoriske hustomter, en hulvei, en overpløyd gravhaug, en hel gård fra 16–1700- tallet og flere kokegropfelt. Undersøkelsene langs Rv2 har bidratt til ny kunnskap når det gjelder hustyper og kronologi, samt romlig organisering av boplasser og kokegropfelt. Et uventet resultat er at undersøkelsene også har kunnet belyse tekstilfremstilling ved røyting av hamp i middelalderen. Bruk av GIS som integrert del av feltvirksomheten, er også et satsingsområde ved museet. Dette ble derfor prioritert høyt ved undersøkelsene.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2005). Kullgroper. Tandberg/Trøgstad, 38/134, 44/2, Ringerike, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reguleringsområdet omfattet 6 kullgroper som ble helt eller delvis undersøkt. En av disse ble avskrevet som naturdannelse. To av gropene er utgravde med en fjerdedel, to er gravd halve og ei er undersøkt ved prøvestikk. I tillegg ble det gravd søkesjakter med maskin. Alle gropene ble dokumentert i overflaten. Med ett unntak var fremsto alle som runde eller ovale, mens en var rektangulær. Gropene varierte i ytre diameter fra 3,7 - 10,5 m. Dybden varierte fra 0,5 - 1,1 m. Formen på kullagene var sirkulære på overflaten mens bunnprofilet i disse var hhv rund eller kasseformet. I førstnevnte type, var veden langs kanten av nedskjæringen og i flere i flere retninger. Den andre typen hadde veden stablet i en retning. Treslagene var furu og gran. I tre av gropene er det dokumentert to bruksfaser. Bruken av gropene kan dateres til middelalder mellom ADl 165 og 1420. Det ble datert 8 kullprøver (T-15772-78, Tua-3544).

• Simonsen, Margrete Figenschou (2005). Kokegrop. Vestby, 46/3, Sørum, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble undersøkt ei kokegrop i planområdet. Denne er datert til overgangen mellom førromersk jemalder og romertid,BC100-AD10. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.

• Omland, Atle; Lønaas, Ole Christian; Mathiesen, Tina; Simonsen, Margrete Figenschou & Gustafson, Lillian (2003). Rv152 Korsegården-Frogn grense, Ås kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen i traseen for gang- og sykkelveg ble foretatt i flere etapper, for å tilpasse fremdriften for anleggsarbeidet. Det er derfor utarbeidet 3 delrapporter for feltarbeidet foruten en rapport for innendørs utgravning av del av et gravanlegg. Utgravningene ble foretatt i 2000, mens den innendørs undersøkelsen ble foretatt i løpet av 2001-2002. Dessuten ble det foretatt kortere befaringer i forbindelse med mindre inngrep (busslommer, trase gjennom hage o.l.), uten at det medførte funn, og derfor heller ingen rapporter. Undertegnede har medvirket i arbeidet med tekster til infomasjonsplakater på hvileplasser langs gang- og sykkelvegen, som ble ferdig høsten 2002. Rapportene er følgende: Atle Omland: Undersøkelsene 8.mai-2.juni 2000 (struktumr. 1-401), Ole Chr. Lønaas: Undersøkelsene 4.-29. september 2000 (strukturnr. 501-735), Margrete F. Simonsen: Utgravning av preparat fra grav S-513. 2002, Tina Mathiesen: Undersøkelsen 25.-29. september 2000. (Overvannsledning. Kokegropfelt). Nummereringen: For å unngå dobbeltnr. ble det gitt egne 100-serier til ulike parsellene/evt. gårder (jfr. oversiktskartene). Det er mao ikke 735 strukturer, noen 100-serier har bare ett nr.,andre opptil 56.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2002). Rydningsrøyser og åkerflater. Solberg/Granheim, 102/18, Ås, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gravd 5 sjakter som snitter flere rydningsrøyser og åkerflater i øvre og nedre del av planområdet. 3 av sjaktene ble dokumentert og det ble tatt ut jordprøver for pollenanalyse (4 serier), samt trekull for datering. Det ble analysert to av pollenseriene. Prøvetaking og analyse er utført av Helge I. Høeg. Pollenanalysen viser at det i det nedre området har vært kornåker, eng og beite i hele perioden etter graninnvandringen ca 500 e.Kr, (Sjakt 1-2). Det har vært dyrket rug, hvete og bygg. Cl4-dateringene fra disse to sjaktene viser yngre enn 1640AD, men det er mulighet for at dyrkningen kan gå tilbake til slutten av 1400-tallet, jf. dateringsrapport. Sjakt 3 i øvre del av området viste flere dyrkningsfaser med store mengder kullstøv, som viser at dyrkningen er startet etter avbrenning av markoverflaten. Her har det vært dyrket rug, bygg, hvete og lin. Også denne profilen viser dyrkning etter graninnvandringen, og dateringene fra nederste åkerlag er oppgitt som yngre enn 1640. Men det er også her mulig at dyrkningen går helt tilbake til 1400-tallet, jf. dateringsrapport. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2002). Fossile dyrkningsspor. Solberg/Granheim, 102/18, Ås, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gravd 5 sjakter som snitter flere rydningsrøyser og åkerflater i øvre og nedre del av planområdet. 3 av sjaktene ble dokumentert og det ble tatt ut jordprøver for pollenanalyse (4 serier), samt trekull for datering. Det ble analysert to av pollenseriene. Prøvetaking og analyse er utført av Helge I. Høeg. Pollenanalysen viser at det i det nedre området har vært kornåker, eng og beite i hele perioden etter graninnvandringen ca 500 e.Kr, (Sjakt 1-2). Det har vært dyrket rug, hvete og bygg. Cl4-dateringene fra disse to sjaktene viser yngre enn 1640AD, men det er mulighet for at dyrkningen kan gå tilbake til slutten av 1400-tallet, jf. dateringsrapport. Sjakt 3 i øvre del av området viste flere dyrkningsfaser med store mengder kullstøv, som viser at dyrkningen er startet etter avbrenning av markoverflaten. Her har det vært dyrket rug, bygg, hvete og lin. Også denne profilen viser dyrkning etter graninnvandringen, og dateringene fra nederste åkerlag er oppgitt som yngre enn 1640. Men det er også her mulig at dyrkningen går helt tilbake til 1400-tallet, jf. dateringsrapport.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2001). Kullgrop. Sundby Nordre, 1/1, Vestby, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med at reguleringsplan for Vestby pukkverk ble lagt på offentlig ettersyn, foretok Akershus fylkeskommune kulturminneregistreringer i planområdet i juni 1999. Planen gjelder utvidelse av eksisterende anlegg mot nord. Registreringen ble utført av Lasse Andersson, som påviste en mulig fangstgrop innenfor planområdet. Etter nærmere vurdering, ble gropa antatt å være en kullgrop. Prøvestikking etter steinalder i området, ga derimot negativt resultat. Akershus fylkeskommune oversendte saken i brev av 29. oktober 1999 som dispensasjonssøknad etter lov om kulturminner av 9. juni 1978 § 8, 4. ledd. UKM Oldsaksamlingen behandlet saken første gang 8. november 1999, hvor det ble gitt tillatelse til gjennomføring av planen på vilkår av en arkeologisk undersøkelse. Saken ble behandlet andre gang i Fornminneutvalget 5. juni 2000 (Sak F 089/00).

• Simonsen, Margrete Figenschou & Lønaas, Ole Christian (2001). Bosetningsspor og mulig graver. Evje Golfbane, Evje 38/1, Rygge kommune, Østfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gjort funn i flere omrader som indikerer fast basetting og ulike andre aktiviteter. Funnene spenner fra bronsealder til ettereformatorisk tid. I to omrader av planomradet ble bosetningssporene undersyjkt mermere. Det ble unders0kt et stort antall strukturer av forskjellig type: stolpehull, kokegroper, steinkonsentrasjoner, en br0nn og andre nedgravninger. I nord0st (sjakt 1) ble det pavist minst ett treskipet langhus som har vrert minst 20 m langt og opptil 8,5 m bredt. Det foreligger 4 dateringer av strukturer i huset, hvorav to fra yngre jemalder (stolpehull) og to fra yngre bronsealder. Et ildsted/kokegrop sentralt i husets syjndre halvdel er datert til BCl000-800 (S-49) og en veggr0ft er datert til BC1020-905. I s0rvestre del av planomradet (Felt 1) ble det avdekt et kokegropfelt med dateringer til romertid­folkevandringstid/merovingertid (AD80-235 S-86 og AD545-650 S-87). En struktur er tolket som anleggspor etter ei smie, datert til overgangen middelalder/nyere tid (AD1510-1655). En br0nn i samme omrade er datert til AD1635-1665. I syjndre del av feltet ble det funnet stolpehull og mulige veggryjfter, men uten at et sikkert hus ble pavist. Dateringer av strukturer fra dette omradet er datert til yngre romertid­folkevandringstid (kokegrop S-203:AD220-325, mulig stolpehull S-80:AD465-610. I tillegg ble det delvis unders0kt to steinsamlinger som er tolket som rydningsr0yser, men som kan vrere graver, datert til eldre bronsealder og folkevand1ingstid. Bade under feltarbeidet, og i ettertid er det gjort mange gjenstandsfunn med metalldetektor i omrade ved Felt 1. Av de fineste funnene ma nevnes en balansevekt og en sprette/syjlje i bronse, samt to jemyjkser. Disse funnene kan dateres til yngre jemalder og middelalder.

• Simonsen, Margrete Figenschou (2000). Regionfelt Østlandet. Prosjektbeskrivelse for arkeologiske utgravninger i Gråfjellet. Universitetets kulturhistoriske museer. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou (1998). Kokegroper. Huseby lille, 119/9, Sørum kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble undersøkt i alt 8 groper som inneholdt kull og evt. skjørbrent stein, tolket som 'kokegroper". Kull fra to av gropene er C14-datert, nr. 20: 20-210 e.Kr (eldre romertid) og nr. 15: 350-535 (yngre romertid/fokevandringstid). Begge dateringer faller som ventet innenfor eldre jernalder. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Simonsen, Margrete Figenschou (1997). Boplasspor. Ljøgot, 137/1, Ullensaker kommune, Akershus. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Undersøkelsen er avgrenset til en sjakt hvor det skal legges ned rør. Under åkerjorden i sjakten ble det avdekket et stort antall strukturer, kokegroper, ildsteder, stolpehull og andre som ikke er sikkert tolket. Det er foretatt 11 C14-dateringer på forskjellige strukturer. De sprer seg fra bronsealder til middelalder, men de fleste ligger i jernalder. En kokegrop er fra romertid (0-400 e.Kr), to fra folkevandringstid (400-600 e.Kr.), 4 fra merovingertid (600-800 e.Kr..). Tre groper tolket som stolpehull er eldre enn kokegropene, og er datert til bronsealder (S 85) og førromersk jernalder (S 47 og S 138). Dateringene spriker slik at disse neppe hører til samme struktur. En.stor grop med to kullag og et kranium av storfe har en datering til middela|der (S 67). Denne begrensete undersøkelsen viser et stort kulturhistorisk potensiale i åkeren rett nord for Raknehaugen, den viser aktiviteter over et langt tidsrom, men folkevandringstid/merovingertid merker seg ut. Prosjektleder: Lil Gustafson.

Sjå alle arbeida i NVA