Anette Lislerud

• Rødsrud, Christian Løchsen; Martens, Vibeke Vandrup; Lislerud, Anette & Gjerpe, Lars Erik (2008). Kapittel 15. Fyldpå 1, Emmerød 4, Gulli 6, Eikeberg 7, Tveiten 9 og Bakskjul 11 - undersøkelser uten funn. Varia. ISSN 1504-3266. s. 329–332. Fulltekst i vitenarkiv
• Lislerud, Anette & Stene, Kathrine (2007). Lille Børke -boplass fra eldre jernalder med spor etter rituelle praksiser. Varia. ISSN 1504-3266. s. 119–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes; Gustafson, Lillian & Lislerud, Anette (2007). Nannestad prestegård, 27/1. Varia. ISSN 1504-3266. 62, s. 51–53. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Gjerpe, Lars Erik; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Østmo, Mari Arentz; Rødsrud, Christian Løchsen; Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 3, Hus, boplass- og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Nordby 1 – Toskipede hus fra neolitikum–bronsealder og boplasspor fra jernalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 3 Ringdal 13 – Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 4 Rødbøl 19, 20 og 21 – hus og boplasspor fra romertid, jernvinne fra middelalder og graver fra eldre jernalder (Lars Erik Gjerpe og Christian Rødsrud) Kapittel 5 Gulli 5 og 15 – Bosetningsspor, dyrkningsspor, smie og graver fra bronsealder, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Elgesem 46 – Hus fra romertid-folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 7 Solberg 44 – Kokegroper og ildsteder fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 8 Bommestad 2 – kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 9 Bommestad 4 – Nedgravninger og ildsted fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 10 Bommestad 5 – Boplassfunn fra bronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 11 Skinnmo 47 – Firestolperskonstruksjon, grav fra merovingertid, brønn fra middelalder og kokegroper og ovn fra jernalder (Ola Rønne) Kapittel 12 Seierstad 22 – Lokalitet med spor etter hus fra førromersk jernalder, rester av utpløyde gravhauger, ildsteder og kokegroper (Ola Rønne) Kapittel 13 Ringdal 17 – Flateavdekking og undersøkelse av branngrav fra eldre romertid, kokegroper og ardspor (Ola Rønne) Kapittel 14 Gulli 3 – Boplasspor fra bronse- og jernalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 15 Fyldpå 1, Emmerød 4, Gulli 6, Eikeberg 7, Tveiten 9 og Bakskjul 11 – Undersøkelser uten funn (Christian Rødsrud, Vibeke Vandrup Martens, Anette Lislerud og Lars Erik Gjerpe) Kapittel 16 Ringdal 31 – Udatert kokegrop i skog (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo)

• Lislerud, Anette (2005). Gårdsanlegg fra jernalder. Nannestad prestegård, 27/1, Nannestad kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det undersøkte området ligger 190 meter over havet, 100 m nord for Nannestad kirke og parallelt med den nordligste delen av dagens kirkegård. Området ligger i et kuper[ jordbrukslandskap med raviner og bekkedaler, og selve undersøkelsesområdet ligger på en høyde i landskapet med en helling ned mot et myrområde i sørvest. Et område på ca 1,6 mål ble undersøkt ved maskinell flateavdekking. Undergrunnen var steinfri og besto av fin sandjord. Matjordlaget var fra 0,15 til 1,0 m tykt. Det ble påvist spor etter forhistorisk boplassaktivitet i fom av 1 sikkert langhus, 2 mulige langhus, 2 usikre grophus, 1 branngrop, 160 stolpehull, 10 kokegroper og 1 kulturlag. Branngropen ble datert til romertid, og det ble funnet menneskebein, bein av hund/ulv og bein fra et klovdyr. Gropen tolkes som en mulig grav. Kulturlaget ble datert til romertid/folkevandringstid. Dateringer fra fem kokegroper sprer seg fra førromersk jernalder via romertid til folkevandringstid/merovingertid. En av gropene er datert til 14-1600-tallet, og det er et spørsmål om dette egentlig er en kokegrop eller om nyere materiale har forurenset prøven. Hus 1 er et treskipet langhus hvor det ble påvist 6 par takbærende stolper, samt et par gavlstolper i nord. De påviste stolpene gir huset en lengde på 21 m. Den søndre delen av huset er ødelagt, og det er derfor usikkert hvor langt det opprinnelig har vært. Ut fra stolpenes plassering har huset hatt et større rom. Nord for dette rommet er det 4 par takbærende stolper samt gavlstolper, mens det i sør bare er påvist to par takbærende stolper. Dersom huset var symmetrisk omkring et stort midtrom, har det vært ca 27 m langt. Fosfatkarteringene tyder derimot på at huset ikke har vært kengre enn 21 m. 14C-prøver av furu fra de to gavlstolpene er datert til AD 420-540 og AD 540-620. I et stolpehull ble det funnet et skår asbestkeramikk, som har en øvre datering til 600 e.Kr. Makrofossilprøver fra stolpehullene er analysert ved Arkeologisk museum i Stavanger. Det ble funnet mange korn, særlig bygg, noen få havrekorn og en del ubestemte korn, men få andre vekster. De fleste kornene er fra stolpehull i nordre halvdel av huset. Det kan tyde på at dette er boligdelen. Hus 1 ble fosfatkartert i et raster på 1 m, diagonalt på huset. Prøvene ble analysert på ABOLA-laboratoriet i Oldenburg, Tyskland ved hjelp av Rolf-Dieter Bleck's metode. 288 prøver ble analysert innenfor et ca 275m2 stort areal. Fosfatene tegnet et bilde av et hus som er ca 21,5 m langt og 7,5 m bredt med avrundete gavler. Ifølge fosfatene har det vært tre innganger i huset, en i den østlige langveggen mellom første og andre grind regnet fra sør, og to motstilte mellom femte og sjette par regnet fra sør. Nord for de motstilte inngangene og sør for den sørlige inngangen er det forhøyete fosfatverdier. Dessuten er det en tunge av sterkt forhøyete fosfatverdier fra inngangspartiet i nord ned til tredje grind regnet fra sør. Dette kan tolkes som spor etter et ildsted. Midtskipet avtegner seg hele veien gjennom forhøyete fosfatverdier, noe som kan indikere ferdsel. Området nord for det nordlige inngangsrommet har jevnt forhøyete fosfatverdier, noe som kan antyde fjøs i de siste 4-5 m av huset. Hva de forhøyete fosfatverdiene i husets sydligste, 2,5-3 m lange rom skal tolkes som, er mindre klart. Karteringen rekker kun 1-4 m utenfor husets vegger, men det kan konstateres at det har vært en mødding rundt den nordlige gavlen. Det tegner seg også stier ut fra inngangene i husets østlige langvegg. Tolkningen av fjøs i den nordlige delen av huset på grunnlag av fosfatkarteringen passer ikke med oppfatningen av at funn av korn i stolpehull indikerer boligdel. Tolkningen av husets ulike funksjoner må derfor være et åpent spørsmål. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen/Lil Gustafson.

• Lislerud, Anette (2003). Bosetningsspor. lille Børke, Børke Nordre, Gnr.30, bnr.3, Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved den arkeologiske utgravingen på Lille Børke, Børke nordre 30/3, Ringsaker kommune ble det gjort funn av minst 2 glass fra folkevandringstid hvorav 1 har gullbeslag, 42 stolpehull tilhørende 3 langhus, 170 andre stolpehull, 100 kokegroper, 1 kullgrop, 2 områder med ardspor og minst 31 strukturer som ikke kunne funksjonsbestemmes. Prosjektleder: Kathrine Stene.

• Lislerud, Anette (2002). Bosetningsspor. Røine, 25/1, Lillehammer, Oppland. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den arkeologiske undersøkelsen av kabelgrøft, Røine 25/1, ga som ventet funn av forhistoriske bosetningsspor. Et eldre kulturlag under pløyelaget viser til omfattende aktivitet i det undersøkte området i form av et mulig brann- eller åkerlag. Makrofossilprøvene herfra kan kanskje si oss noe om hvilke aktiviteter som ble utført her. De store rektangulære kokegropene (S-8 og S-9) har ofte en øvre datering på omkring 600 e. Kr, og kan gi oss et pekepinn på hvilken periode av forhistorien kabelgrøfta skjærer igjennom. Sett i sammenheng med merovingertidsfunnene fra Hov nord for Vingerom kirke og tradisjonen om kirkested i middelalderen, så ser det dermed ut som om vi kan trekke bruken av dette området enda lenger tilbake i forhistorien.

• Lislerud, Anette (1999). Bosetningsspor. Arkeologiske undersøkelser på Gladbakk, 126/1, Råholt, Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble undersøkt et stort antall stmkturer av forskjellig type: stolpehull, kokegroper og andre groper. Dateringene viser aktiviteter fra et langt tidsrom, fra eldre steinalder til middelalder. De 6 sikre og 15 usikre stolpehull dannet ikke noe mønster, sannsynligvis har det ikke stått bygninger på stedet. Et av stolpehullene er datert til ca. 7000 f.Kr., altså eldre steinalder, et annet til yngre romertid, ca.200-400 e.Kr. I en av de 28 kokegropene lå en halv kvernstein. De tre sikre kokegropene som er datert sprer seg innenfor eldre jernalder, ca. 0-600 e.Kr. Kull fra et kulturlag med keramikk, bein og brent leire er datert til førromersk jernalder (485-380 f.Kr.). Brente bein fra en grop er bestemt som menneske, altså er dette en liten branngrav, den er datert til overgangen eldre/yngre jernalder (640-770 e.Kr.). To groper som lå tett sammen og inneholdt kull er datert til samme tidsrom innenfor middelalder (ca.1200-1280 e.Kr.) En kullgrop (for kullproduksjon) er datert til tidlig middelalder (ca. 1000-1200 e.kr.). Prosjektleder: Lil Gustafson.

Sjå alle arbeida i NVA