Ruben With

• Kimball, Justin; With, Ruben & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). A new and ‘riveting’ method: Micro-CT scanning for the documentation, conservation, and reconstruction of the Gjellestad ship. Journal of Cultural Heritage. ISSN 1296-2074. 66, s. 76–85. doi: 10.1016/j.culher.2023.11.003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The cultural heritage sector has increasingly explored the use of micro-CT (µCT) across numerous projects seeking to better understand past cultures and the materials they have left behind. As such, the role of micro-CT (µCT) is still being developed and projects continue to show novel ways that the technology can be adapted to. The Gjellestad ship, located in Halden (Østfold in Viken), Norway, is dated to the Viking Age and was found in a poor state of preservation. Both organic and metallic materials were deteriorated to the degree that standard excavation methods would have resulted in further damage to, or even the destruction of, these elements. A new approach was needed, and this presented an opportunity to explore the use for µCT as a documentative tool for field archaeology and conservation. As the remaining rivets were too fragile to handle directly, they were removed together with the surrounding matrix as soil blocks. To retain important stratigraphic and position information, a georeferencing system was developed that would be visible to µCT and included within each soil block. This enabled the spatial (re)positioning of the soil blocks by use of 3D GIS and in alongside with other spatial documentation gathered at the time of excavation. The quantity of soil blocks will give us a large dataset to work with and, although we continue to document the soil blocks with µCT, we now can discuss our preliminary results pertaining to the positive impact that µCT has for the documentation, conservation, and reconstruction of cultural heritage.

• Engelschiøn, Victoria Sjøholt; Roberts, Aubrey Jane; With, Ruben & Hammer, Øyvind (2023). Exceptional X-Ray contrast: Radiography imaging of a Middle Triassic mixosaurid from Svalbard. PLOS ONE. 18(5), s. e0285939–e0285939. doi: 10.1371/journal.pone.0285939. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne; Gebremariam, Kidane Fanta & With, Ruben (2022). Challenging an old theory : Portable X-ray fluorescence (pXRF) analyses of greenstone adzes in Rogaland, southwestern Norway. I Olsen, Dag Erik Færø (Red.), The Stone Age Conference in Bergen 2017. Universitetet i Bergen. ISSN 9788284360027. s. 89–104. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The first large scale regional provenance analysis of greenstone and diabase adzes in western Norway was undertaken forty years ago. The study identified two social territories, which have been central in Norwegian archaeology ever since. Concerns have later been raised regarding the validity of the results due to the dominance of descriptive macroscopic methods, mostly based on visual examinations, used to identify the different rock types. To evaluate the older study, we have undertaken portable X-Ray Fluorescence Spectroscopy (pXRF) analyses of greenstone adzes distributed in Rogaland County, southwestern Norway. However, there are also challenges pertaining to this type of surfaceconfined analytical technique, such as effects of patination, surface depositions, surface geometry and spectral interferences. Methodological rigorousness and proper documentation are thus vital in order to produce valid data suited for inter- and intra-group comparative lithic provenance studies. Acknowledging the concerns raised, we describe our procedure, including the process of selecting suitable parameters and measures taken regarding the computation and replicability of the measurement results. Our preliminary results suggest that pXRF is indeed a capable non-destructive method for studying the provenance of greenstone adzes. It may also prompt further research into the exploitation of rock, place and identity in the Mesolithic.

Sjå alle arbeida i NVA

• Wenn, Camilla Cecilie & With, Ruben (2023). Gjellestadskipet – bakgrunn, utgravning, dokumentasjon og status. Fulltekst i vitenarkiv
• Gebremariam, Kidane Fanta; Nyland, Astrid Johanne & With, Ruben (2019). Comparative provenance study of lithic materials using two portable XRF instruments. Fulltekst i vitenarkiv
• With, Ruben (2017). Skjult informasjon! Hvordan bruker vi teknikker for kjemisk analyse for å øke kunnskapen om de arkeologiske gjenstandene. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne; Gebremariam, Kidane Fanta & With, Ruben (2017). Testing an old theory: pXRF-analyses of Mesolithic greenstone adzes in Rogaland, southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne; Gebremariam, Kidane Fanta & With, Ruben (2017). Rogalendingenes bruk av grønnstein fra Hespriholmen i seimesolitikum - ‘revisited’. Fulltekst i vitenarkiv
• With, Ruben (2016). Konservering av arkeologisk tre fra Sømmevågen. Frá haug ok heiðni. ISSN 0015-9255. s. 23–26. Fulltekst i vitenarkiv
• With, Ruben & Oschmann, Cora (2017). Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes Konserveringsrapport for gjenstander funnet i forbindelse med utgravningene på Avaldsnes (gnr.86, bnr.1, Askeladden-ID 83833-3), Karmøy kommune. Universitetet i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes, gjennomførte Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo (KHM) i 2017 nye arkeologiske undersøkelser på Avaldsnes, Karmøy. Prosjektet var en fortsettelse av undersøkelsene utført i 2011-12 og finansiert av Karmøy kommune. Hovedmålet var å fullstendig avdekke middelalderruinen som kun delvis ble avdekt i 2012 (Askeladden-ID 83833-3), samt å undersøke tilknyttede strukturer. Funnmaterialet fra undersøkelsen ble levert inn til og behandlet ved konserveringsavdelingen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM-UiS). Denne rapporten beskriver undersøkelsen, konserveringen og analyser av et utvalg av de behandlede gjenstandene. Funnene som ble levert inn til museet var variert med hensyn til type gjenstander, materiale, bevaringsgrad og utgjorde til sammen 111 S-nummer. Materialet var i hovedsak uorganisk og konserveringsarbeidet omfattet gjenstander av jern, kobber- og sølvlegeringer. Av de 111 S-numrene hadde 30 gjenstander behov for konservering og 22 ble fullstendig konservert. I dette materialet inngikk blant annet mynter, grytefragmenter og rester etter produksjon, samt en øks, en pilspiss og en flott remspenne. Konserveringsarbeidet foregikk hovedsakelig under mikroskop og både røntgenopptak, røntgenfluorescence (XRF) og Scanning Electron Microscopy med Energy Dispersive X-ray Spectroscopy (SEM-EDS) ble benyttet som en del av dokumentasjonen og undersøkelsen av gjenstandene.

• With, Ruben (2017). Konservering av en kanonkule funnet på Bukkøya (gnr.86, bnr.76) i Karmøy kommune, Rogaland. Arkeologisk Museum i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  17. januar 2013 ble en kanonkule levert inn til Nordvegen Historiesenter. Det var da tretten år siden den ble funnet ved metalldetektorsøk på nordsiden av Bukkøya i Karmøy kommune. Oppbevaringsforholdene i perioden fra da den ble funnet til da den ble levert inn er ukjent og i perioden etter at den ble levert inn har kanonkulen vært oppbevart i et ukontrollert miljø. Da det ble oppdaget at korrosjon flaket av gjenstanden, ble Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM UiS) kontaktet. Etter en vurdering av gjenstandens tilstand, ved bruk av mikroskop, ble det klart at avskallingen av korrosjonsprodukter skyldtes aktiv korrosjon, forårsaket av kloridioner (Cl-) i og under korrosjonslagene. Konserveringen av kanonkulen ble gjort ved utvasking av kloridioner i en rekke suksessive vannbad med høy pH-verdi og minimal tilgang til oksygen, samt at kanonkulen fikk et konsoliderende lag syntetisk harpiks.

• Gebremariam, Kidane Fanta & With, Ruben (2017). Analyse av smeltedigel- og slaggfragmenter funnet ved arkeologisk undersøkelse på Nordre Sunde (gnr.41, bnr.14) i Stavanger kommune. Arkeologisk Museum i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv
• With, Ruben (2016). Konserveringsrapport for kobberlegeringskniv (S13230) fremkommet ved metallsøk på Sønnanå i Vindafjord kommune, Rogaland. Arkeologisk Museum i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved metallsøk ble det på Sønnanå i Vindafjord kommune i Rogaland funnet en kobberlegeringskniv, antagelig fra eldre bronsealder, periode III. Kniven hadde et krumt blad og rammeskaft. Under konserveringsbehandlingen av gjenstanden ble det gjort analyser med FTIR og SEM-EDX av enkelte av gjenstandens korrosjonsprodukter. Dette bidro med informasjon om gjenstandens tilstand, bestemmende for den videre behandlingen. På bakgrunn av denne informasjonen, ble det valgt å kun rense gjenstanden for et overliggende lag jord og noe korrosjon. Ved å rense gjenstanden slik, ville dette gjengi gjenstandens form i stor grad slik den var på deposisjonstidspunktet, det ville ivareta dens informasjonspotensiale og et estetisk ytre. Etter rensingen av gjenstanden ble materialet den består av stabilisert ved å påføre et lag korrosjonsinhibitor (BTA) og over dette igjen et lag syntetisk harpiks (Paraloid B-72).

• With, Ruben & Hollund, Hege Ingjerd (2015). Jordkjemiske undersøkelser av røysfeltet på Orstad, Klepp k. Gård: Orstad Gårdsnr/bruksnr: 9/15 og 34, kommune: Klepp. Arkeologisk Museum i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En utgravning på Orstad (Gnr 9, Klepp k.) i 2015 påviste 20 røyser/røyslignende anlegg fordelt på to felt, hvorav en røys ble definert som sikker grav med funn av keramikk og brente ben i to kamre, og fire som rydningsrøyser. De resterende 15 røysene, som utgjør tre fjerdedeler av det totale antallet anlegg på lokaliteten, var funntomme og har derfor ukjent funksjon. Ettersom det ikke ble gjort gjenstandsfunn som indikerer bruk og funksjon av røysene, ble det samlet inn jordprøver for kjemiske analyser som har potensiale til å kaste lys over opprinnelig innhold og aktivitet knyttet til røysene i tillegg til bevaringsforhold. Forhistoriske aktiviteter kan påvirke jordens grunnstoffsammensetning på en slik måte at endringene i dag kan måles og aktivitetsområder kan avgrenses. I alt 26 jordprøver ble samlet inn fra ni strukturer og to kontrollområder. Glødetapsanalyser ble utført for å karakterisere bevaringsforhold (innhold kalk og organisk materiale). To av de innsamlede prøvene ble analysert med håndholdt røntgenfluorescensapparat for å avdekke grunnstoffsammensetningen. I sum viser resultatene noe variasjon mellom lokalitetene, og viser potensialet metoden har for å avdekke ulik bruk av ukjente strukturer. Kvantifisering og systematisk analyse av samtlige prøver vil være nødvendig for å forstå variasjonen i jordkjemi i og utenfor strukturene ved denne lokaliteten. Dette var imidlertid ikke mulig å gjennomføre innenfor budsjettrammen til prosjektet, men jordprøvene er tatt vare på og kan brukes i fremtidige undersøkelser.

• With, Ruben (2015). Konserveringsrapport for kobberlegeringsspenne (S13259) fremkommet under sikringsundersøkelse ved Hellvik skole, Egersund kommune. Arkeologisk Museum i Stavanger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2012 meldte Egersund kommune til Rogaland fylkeskommune at de i forbindelse med opparbeiding av et nærmiljøanlegg kunne ha påført skader på fredede kulturminner i nærheten av Hellvik skole. Under den påfølgende sikringsundersøkelsen, gjennomført av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, fremkom en kobberlegeringsspenne datert til yngre romertid (320–400 e.kr). Undersøkelsen av denne gjenstanden ble gjort ved bruk av røntgenopptak, grunnstoffanalyse med Energy Dispersive X-ray Fluorescence (ED-XRF-analyse) og ved hjelp av mikroskop. Konserveringsbehandlingen avdekket en likearmet spenne med triangulære endeplater. Denne hadde dekor langs kantene på fremsiden, langs midtpartiets rygg, og sentrert på endeplatene konsentriske sirkler. I tillegg hadde den tre tverrgående kobberlegeringspinner med riller/gjenger på baksiden av den ene endeplaten.

Sjå alle arbeida i NVA