Hvor ble treskulpturene laget?
Den bemalte kirkekunstens form, utseende og uttrykk har endret seg over tid for å tilpasse seg samfunnet de tilhørte. Vi kan ikke med sikkerhet vite hvor treskulpturene ble laget, men det antas at skulpturer fra 12., 13. og til og med 14. århundre hovedsakelig ble produsert i Norge. I senmiddelalderen, etter svartedauden, ble mange skulpturer importert fra Nord-Tyskland.
Krusifikset
Krusifiksets plassering i middelalderens kirkebygg var en visuell hjelp for strukturen i det kirkelige fellesskapet. Selve kirkebygget hadde en indre logikk, der skipet var for menneskene og koret var for de geistlige. Skipet symboliserte menneskeheten, mens koret symboliserte det himmelske riket.
Krusifiksene var en viktig del av kirkens utsmykning og var ofte installert i overgangen mellom kor og skip. Når krusifikset ble hengt over eller i selve korbuen, fungerte det også som en visuell påminnelse om at Jesu offerdød var veien til det himmelske riket.
Krusifikset kunne installeres som en enkeltstående skulptur eller som en del av en større kalvariegruppe, flankert av Maria og apostelen Johannes i sørgende posisjoner på hver sin side av korset. Krusifikser kunne også bringes med i prosesjoner og plasseres på altre.
Mariaskulpturer
Hver kirke hadde et alter til Maria, og antallet bevarte Mariaskulpturer fra middelalderen er tilsvarende høyt. Siden kristendommens etablering som religion på kontinentet har Maria vært en sentral figur for kirken som institusjon og i det kristne budskapet. Hun har blitt fremstilt som gudsmoder, himmeldronning, nådefull mor og jomfru.
Det første dogmet som ble fastsatt om Maria ble bestemt på kirkemøtet i Efesos i år 431, hvor hun ble anerkjent som Theotokos, Gudefødersken. Denne bestemmelsen forvalter det største mysteriet i kristendommen: da Maria fødte Kristusbarnet, ga hun også liv til Gud. Maria, som ga liv til Guddommen, ble sett på som en verdenshersker, noe som gjorde henne til et ideal for kongemødre og herskermødre.
De eldste skulpturene av Maria som er bevart fra norske middelalderkirker viser henne fremstilt frontalt på en trone. Disse skulpturene reflekterer både hennes viktige rolle i kristendommens opprinnelse og hennes status som en sentral skikkelse i det religiøse og kulturelle landskapet i middelalderen.
Ål-taket
Fra Ål stavkirke i Hallingdal er hele det innvendige kortaket bevart. Åltaket er bemalt med motiver fra bibelfortellingen. Slik taket er utstilt i Forvandling – Tro og hellige gjenstander i middelalderen i Historisk museum, er den faktiske takkonstruksjonen synlig og mulig å studere. I midten av rommet er det installert en trapp for at publikum skal kunne studere bemalingen i detalj.
