Bruksgjenstander

Symbolske gaver og ritualer har spilt en viktig rolle i oppbyggingen av en elitekultur i Nord-Europa. Gjenstander som har gått i arv i generasjoner siden middelalderen kan være godt bevart.

Les om

Drikkehorn

Statusgjenstander som drikkehorn er eksempler på en slik gjenstandskategori. Drikkehorn er laget både av uroksehorn og tamoksehorn. De er dekorert med beslag, ornamentikk, edelsteiner, våpenskjold og figurer. Utsmykningen av hornene kan gi innblikk i eierens status og rikdom. Uroksehorn ble spesielt populære som drikkehorn ettersom de var store og dermed egnet som drikkebegre for kongens bord. Sølv- og gullbeslag, ornamenter og innlagte steiner bidro til å heve drikkehornenes verdi og gjøre dem passende for majestetiske anledninger.

/samlinger/norsk-middelalderkunst/bruksgjenstander/index.html, 66:684: $​{include:image-listing}: resource not found: /samlinger/norsk-middelalderkunst/bruksgjenstander/drikkebeger-bildekarusell

Mange av disse hornene har metallbeslag rundt munningen med innskrifter som uttrykker bønneformularer rettet mot Gud eller Guds mor, Maria, samt navnene til de tre vismennene som besøkte Maria og den nyfødte Kristus i stallen i Betlehem: Kaspar, Melchior og Balthasar. 

Planteornamentikk og andre geometriske figurer pryder ofte mellom ordene, og flere beslag med tilsvarende ornamentikk kan dekorere hele hornet. Hornets tupp har iblant hatt en egen cupola med plass til en edelsten eller en nøtt.

Andre bruksgjenstander er skjeer i sølv og med inngravering, vekter og vektlodd, et høvre i tre, rikt ornamentert.

Skjeer

Bestikk, spiseredskap og dekketøy er gjenstander som kan ha vært dekorert med bokstaver og ornamentikk. Et dekket bord kunne knyttes an til en kristen symbolverden gjennom bildespråket. 

Liksom i dag kunne gjenstander gå i arv og slik være godt bevart for ettertiden. I museets samlinger finnes for eksempel sølvskjeer med Mariamonogram og inngraverte motiver eller bokstaver. Bildene under viser en spesiell sølvskje som har håndtak utformet som en Anna-figur med Maria og Kristus i armene sine.

Nærbilde av en sølvskje, håndtaket er formet som en kvinnelig figur som holder et barn.
Se forsiden av skjeen i stort format. C2047. Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Baksiden av sølvskjeen, håndtaket er formet som en kvinne som holder et barn.
Se baksiden av skjeen i stort format. C2047. Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Vektlodd

Vektlodd til skålvekter kunne i middelalderen bli utformet som dyr og støpt i bronse. I Norge finnes mange vektlodd utformet som hester. Mange slike miniatyrhester er utstyrt for ridning, enkelte også med ryttere. 

Vektloddene bidro til at handelen fulgte standardiserte mål og vekter, slik som ble fastslått i Kjøpebolken i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. De fleste vektloddene er funnet i tilknytning til kirker. Noen har vært i bruk som amuletter med beskyttende egenskaper etter at de gikk ut av bruk som vektlodd.

Publisert 13. juni 2025 09:46 - Sist endra 30. jan. 2026 13:15