Drikkehorn
Statusgjenstander som drikkehorn er eksempler på en slik gjenstandskategori. Drikkehorn er laget både av uroksehorn og tamoksehorn. De er dekorert med beslag, ornamentikk, edelsteiner, våpenskjold og figurer. Utsmykningen av hornene kan gi innblikk i eierens status og rikdom. Uroksehorn ble spesielt populære som drikkehorn ettersom de var store og dermed egnet som drikkebegre for kongens bord. Sølv- og gullbeslag, ornamenter og innlagte steiner bidro til å heve drikkehornenes verdi og gjøre dem passende for majestetiske anledninger.
Mange av disse hornene har metallbeslag rundt munningen med innskrifter som uttrykker bønneformularer rettet mot Gud eller Guds mor, Maria, samt navnene til de tre vismennene som besøkte Maria og den nyfødte Kristus i stallen i Betlehem: Kaspar, Melchior og Balthasar.
Planteornamentikk og andre geometriske figurer pryder ofte mellom ordene, og flere beslag med tilsvarende ornamentikk kan dekorere hele hornet. Hornets tupp har iblant hatt en egen cupola med plass til en edelsten eller en nøtt.
Andre bruksgjenstander er skjeer i sølv og med inngravering, vekter og vektlodd, et høvre i tre, rikt ornamentert.
Skjeer
Bestikk, spiseredskap og dekketøy er gjenstander som kan ha vært dekorert med bokstaver og ornamentikk. Et dekket bord kunne knyttes an til en kristen symbolverden gjennom bildespråket.
Liksom i dag kunne gjenstander gå i arv og slik være godt bevart for ettertiden. I museets samlinger finnes for eksempel sølvskjeer med Mariamonogram og inngraverte motiver eller bokstaver. Bildene under viser en spesiell sølvskje som har håndtak utformet som en Anna-figur med Maria og Kristus i armene sine.


Vektlodd
Vektlodd til skålvekter kunne i middelalderen bli utformet som dyr og støpt i bronse. I Norge finnes mange vektlodd utformet som hester. Mange slike miniatyrhester er utstyrt for ridning, enkelte også med ryttere.
Vektloddene bidro til at handelen fulgte standardiserte mål og vekter, slik som ble fastslått i Kjøpebolken i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. De fleste vektloddene er funnet i tilknytning til kirker. Noen har vært i bruk som amuletter med beskyttende egenskaper etter at de gikk ut av bruk som vektlodd.
C322, C17956, C57192, C4734. Vektloddene ble laget i ulike størrelser. Se i stort format.
Foto: Mårten Teigen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
C3693. Vektlodd i messing formet som en hest. Fra Ringebu i Innlandet kommune. Se i stort format.
Foto: Ellen C. Holte/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C3993. Baksiden av vektloddet. Se i stort format.
Foto: Ellen C. Holte/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C322. Vektlodd i bronse formet som en hest. Fra Ås i Akershus fylke. Se i stort format.
Foto: Mårten Teigen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C4734. Vektlodd i kobber formet som en hest. Fra Ringsaker i Innlandet fylke. Se i stort format.
Foto: Mårten Teigen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.