Liturgiske gjenstander

I middelalderens kirkeliv var liturgien preget av ritualer som iverksatte ulike sanseopplevelser. Liturgiske objekter fra middelalderens kirker omfatter for eksempel røkelseskar, lysestaker, relikviegjemmer, alterkalker, alterkors, klokker og akvamaniler. I middelalderen var de kirkelige gjenstandene ment å være eksempler på det guddommelige.

Les om

Relikviegjemmer

Relikviegjemmer kom i mange former, fra helgenskrin i edle metaller til beholdere i ulike former og fasonger, samt mindre medaljonger og anheng.

Korsene har trolig blitt båret av prestene i kirken og har bidratt til en ekstra beskyttelse og nærhet til det guddommelige. De eldste korsformede relikviegjemmene som er funnet i Skandinavia, har blitt knyttet til misjonsvirksomhet i kristningstiden. Det antas at de har vært bærere av relikvier fra det hellige kors, det korset som Kristus ble korsfestet på. Relikviekorsene er ikke helt enkle å datere nøyaktig. Det eldste relikviegjemmet i museets samling er sannsynligvis C23299. Det kan være fra 1100-1200-tallet. De fleste relikviekorsene er yngre, fra senmiddelalderen, ca. 1300–1400-tallet. Alle som er utstilt i utstillingen Arv – vår plass i historien på Historisk museum er fra senmiddelalderen.

Relikviekorsene er todelte og hengslet, slik at de har et hulrom mellom de to delene der relikvier kunne plasseres. Korsene er dekorert med inngraverte motiver, påfestede figurer, eller filigrandetaljer. Noen av dem kan være laget av norske gullsmeder.

Ikonografien på relikviekorsene er ofte ensartet, med den korsfestede Kristus i sentrum, enten alene eller flankert av Maria og apostelen Johannes.

Evangelistsymboler finnes ofte inngravert på korsarmene: oksen representerer Lukas, løven representerer Markus, menneskeskikkelsen representerer Matteus, og ørnen representerer Johannes. Disse symbolene er ofte avbildet med en bok eller bokrull, noe som indikerer evangelistenes rolle i å løfte frem Kristus over hele verden.

Plantemotiver går igjen både i korsformen og i den inngraverte dekoren. Det finnes også inngraverte monogrammer for Kristus og Maria, samt beskyttelsesformularer og mulig eierskapsinitialer. I tillegg er det på flere av korsene festet sekundære sølvstykker med stempelmønstre, inkludert Maria-monogrammer eller geometriske figurer, som henger løst fra hovedsmykket.

Akvamaniler

Akvamaniler er liturgiske vannkanner som ble brukt av presten til rituell håndvask. En del akvamaniler var utformet som dyr, særlig løver og hjorter, men også en praktfull hest med ridder tilhører museets samling av akvamaniler. 

Praksisen med rituell håndvask er også kjent i østlige strøk og akvamanilenes utforming og utbredelse i den vestlige kristne verden knyttes gjerne til korstogstiden som aktualiserte møter mellom islamske og kristne tradisjoner.

Røkelseskar

Det finnes også en rekke røkelseskar bevart fra norske middelalderkirker. Fra 800-tallet ble røkelseskar ansett som obligatorisk inventar ved et alter. Dette betydde at fra de første kirkene ble bygget i Norge, var det krav om røkelseskar ved alteret.

Røkelseskarene fra norske middelalderkirker finnes i flere typer, alle utført i bronse. De fleste er todelte, slik at de enkelt kan åpnes for å legge inn røkelse til brenning i den nedre runde skålen, med en gjennombrutt topp der røyken kan sive ut. De to delene holdes sammen av stenger og kjeder, festet i en ring, slik at røkelseskaret kan henge og svinges.

Mange røkelseskar er modellert etter arkitekturdetaljer. Spisse tak, tårn, vinduer og gavler kan være utformet i toppen av røkelseskaret eller som innrissede geometriske mønstre. Disse arkitektoniske detaljene er ofte tolket som representasjoner av det himmelske Jerusalem – den evige by. Når røkelsen brenner i kirken, symboliserer dette Jerusalem, og kirken fylles med velduft for Gud.

Publisert 13. juni 2025 09:48 - Sist endra 30. jan. 2026 13:15