Relikviegjemmer
Relikviegjemmer kom i mange former, fra helgenskrin i edle metaller til beholdere i ulike former og fasonger, samt mindre medaljonger og anheng.
Korsene har trolig blitt båret av prestene i kirken og har bidratt til en ekstra beskyttelse og nærhet til det guddommelige. De eldste korsformede relikviegjemmene som er funnet i Skandinavia, har blitt knyttet til misjonsvirksomhet i kristningstiden. Det antas at de har vært bærere av relikvier fra det hellige kors, det korset som Kristus ble korsfestet på. Relikviekorsene er ikke helt enkle å datere nøyaktig. Det eldste relikviegjemmet i museets samling er sannsynligvis C23299. Det kan være fra 1100-1200-tallet. De fleste relikviekorsene er yngre, fra senmiddelalderen, ca. 1300–1400-tallet. Alle som er utstilt i utstillingen Arv – vår plass i historien på Historisk museum er fra senmiddelalderen.
Relikviekorsene er todelte og hengslet, slik at de har et hulrom mellom de to delene der relikvier kunne plasseres. Korsene er dekorert med inngraverte motiver, påfestede figurer, eller filigrandetaljer. Noen av dem kan være laget av norske gullsmeder.
C10202. Relikviekors av sølv fra Sunnfjord i Vestland fylke. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C21378. Relikviekors av sølv fra Øystre Slindre i Innlandet. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C23299. Relikviekors av sølv. Kan være fra 1100–1200-tallet, og er sannsynligvis det eldste relikviekorset museet har i samlingen. Ametyster i enden av hver korsarm, to av disse mangler. Korset inneholder fremdeles et relikvie i form av et lite trestykke som man kan se gjennom splitten i midten av korset. Fra Tønsberg i Vestfold fylke. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C62. Relikviekors i sølv. I midten er Jesus på korset, på hver av korsarmene er det en firearmet zirat med en flyvende ørn i midten. Korset er hult. Baksiden er sammenloddet, men sannsynligvis kunne man opprinnelig åpne korset på denne siden. Fra Drammen i Buskerud fylke. Se i større format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C63. Relikviekors i sølv fra Drammen, Buskerud fylke. Se i større format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Ikonografien på relikviekorsene er ofte ensartet, med den korsfestede Kristus i sentrum, enten alene eller flankert av Maria og apostelen Johannes.
Evangelistsymboler finnes ofte inngravert på korsarmene: oksen representerer Lukas, løven representerer Markus, menneskeskikkelsen representerer Matteus, og ørnen representerer Johannes. Disse symbolene er ofte avbildet med en bok eller bokrull, noe som indikerer evangelistenes rolle i å løfte frem Kristus over hele verden.
Plantemotiver går igjen både i korsformen og i den inngraverte dekoren. Det finnes også inngraverte monogrammer for Kristus og Maria, samt beskyttelsesformularer og mulig eierskapsinitialer. I tillegg er det på flere av korsene festet sekundære sølvstykker med stempelmønstre, inkludert Maria-monogrammer eller geometriske figurer, som henger løst fra hovedsmykket.
C1752. Krusifiks av tre og kobberlegering. Det har forgylt figur og innsatt med fargede glassteiner, kun én av steinene gjenstår. Fra Lårdal prestegård i Tokke, Telemark fylke. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C1752. Baksiden av krusifikset. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C23328. Krusifiks fra Uvdal stavkirke i Nore og Uvdal, Buskerud fylke. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C23328. Krusifiks fra Uvdal stavkirke i Nore og Uvdal, Buskerud fylke. Se i stort format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Akvamaniler
Akvamaniler er liturgiske vannkanner som ble brukt av presten til rituell håndvask. En del akvamaniler var utformet som dyr, særlig løver og hjorter, men også en praktfull hest med ridder tilhører museets samling av akvamaniler.
Praksisen med rituell håndvask er også kjent i østlige strøk og akvamanilenes utforming og utbredelse i den vestlige kristne verden knyttes gjerne til korstogstiden som aktualiserte møter mellom islamske og kristne tradisjoner.
C2514 og C21069. To akvamaniler i messing formet som løver. I dyrenes gap er det en menneskekropp. Akvamanilen til venstre mangler menneskehodet. Den er fra Oppland fylke. Akvamanilen til høyre er fra Notodden i Telemark fylke. Se i stort format.
Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C21069 og C2514. Se i stort format.
Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C21069. Baksiden til en akvamanile formet som et dyr. Fra Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Se i stort format.
Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C1575. En akvamanile, sjenkekanne, av metall og formet som en løve. Fra Valle i Agder fylke. Se i stort format.
Foto: Mårten Teigen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Røkelseskar
Det finnes også en rekke røkelseskar bevart fra norske middelalderkirker. Fra 800-tallet ble røkelseskar ansett som obligatorisk inventar ved et alter. Dette betydde at fra de første kirkene ble bygget i Norge, var det krav om røkelseskar ved alteret.
Røkelseskarene fra norske middelalderkirker finnes i flere typer, alle utført i bronse. De fleste er todelte, slik at de enkelt kan åpnes for å legge inn røkelse til brenning i den nedre runde skålen, med en gjennombrutt topp der røyken kan sive ut. De to delene holdes sammen av stenger og kjeder, festet i en ring, slik at røkelseskaret kan henge og svinges.
C142. Røkelseskar fra Sigdal. Se i større format.
Foto: Ellen C. Holte/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C23316. Røkelseskar fra Ullershov, Nes kommune i Akershus. Se i større format.
Foto: Louis Smedstad/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C3121. Røkelseskar fra Hadsel i Nordland. Se i større format.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
C3830. Røkelseskar fra Grue i Innlandet. Se i større format.
Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Mange røkelseskar er modellert etter arkitekturdetaljer. Spisse tak, tårn, vinduer og gavler kan være utformet i toppen av røkelseskaret eller som innrissede geometriske mønstre. Disse arkitektoniske detaljene er ofte tolket som representasjoner av det himmelske Jerusalem – den evige by. Når røkelsen brenner i kirken, symboliserer dette Jerusalem, og kirken fylles med velduft for Gud.