Kirkens tekstiler

Tekstilene som ble brukt i forbindelse med liturgiske handlinger i kirken, var ofte laget av kostbare materialer som silke og gulltråder.

Messehagel (C2736) fra Larvik kirke, Vestfold. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Eirik Irgens Johnsen

Alle de tekstilene som på ulike måter inngår i kirkens liturgi kalles med en fellesbetegnelse for paramenter. Dette gjelder både de plaggene som kirkens tjenere ifører seg ved liturgiske handlinger, men også alle de tekstilene som pryder kirkens liturgiske interiør.

Rolle og status

En rekke forskjellige plagg inngår i de draktene som utgjør alterklær, korklær og messeklær. Plaggene følger regler for sammensetning, form og farge som kan signalisere bærerens kirkelige rolle og status. De samme elementene gjør det også mulig å signalisere hvilken liturgisk handling som skal utføres.

Messehagler

En messehagel eller Casula, er et overplagg av en bestemt type som biskop og prest bruker under høymessen. Messehagelen skal markere nattverden, vise helligdagens festkarakter og dagens plassering i kirkeåret.

Se flere bilder av tekstiler

Dette plagget har lange tradisjoner. Messehagelen er formet som en kappe til å trekke over hodet, og er ermeløs og åpen i begge sider. Mange av middelalderens messehagler var smykket med broderte helgenbilder. Formen og måten de er dekorert på har imidlertid forandret seg over tid. Mot slutten av middelalderen begynte man å lage messehagler med rektangulær form og med avrundet endeparti, mens disse tidligere ofte var klokkeformet.

I middelaldersalen i Historisk museum kan du se tre messehagler fra seinmiddelalderen. De er alle vakkert brodert med motiver av helgener og apostler eller Jesus og Maria. Det er brukt kostbare materialer som silke, koraller, gulltråd og perler.

Publisert 18. nov. 2016 10:09 - Sist endret 6. des. 2018 13:15