Uvdalskvinnen på Historisk museum

I middelalderen ble en ung kvinne begravet under kirkegulvet i Uvdal stavkirke i Buskerud. 750 år senere oppdaget arkeologer henne under kirken, og hun har siden vært kjent som Uvdalskvinnen.

Uvdalskvinnen. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Hvem var Uvdalskvinnen?

Der er antatt at hun var 17 år da hun døde. Selv om hun døde ung, ble hun regnet som voksen i sin samtid. Hennes identitet er ukjent, men vi vet at hun ble begravet sammen med tre andre personer under kirkegulvet: én yngre kvinne og to jentebarn. Det er ikke mulig å spore noen av dem til slekter i vår tidsalder. 

Hvorfor ble hun begravet under kirkegulvet?

Begravelser under gulvet inne i kirken var utbredt under middelalder og frem til nyere tid, inntil ordningen ble forbudt i 1805. At Uvdalskvinnen ble begravet på denne måten viser at hun var kristen og trolig tilhørte bygdearistokratiet i Uvdal. 

Hvorfor er Uvdalskvinnen en del av Forvandling-utstillingen?

Kjernen i denne utstillingen er å vise middelaldermenneskets forhold til religion. I denne sammenheng avspeiler begravelser inne i kirkerommet viktige rituelle handlinger.

Uvdalskvinnen representerer et levd liv som sognebarn i en bygdekirke i et norsk dalføre, og i utstillingen er hun plassert i kontekst med gjenstander som er funnet gjennom arkeologiske utgravninger under kirkegulvene i norske kirkebygg: I Forvandling kan du blant annet se en en rekke mynter, pilegrimsmerker, sølv- og kobberspenner, nåler, rosenkranser, runepinner, perler, knapper og hemper. 

Er det etisk riktig å vise frem Uvdalskvinnen?

I tidligere utstillinger over samme tema har det vært vanlig å nedtone menneskenes rolle. I denne utstillingen har det imidlertid vært et ønske om å legge større vekt på mennesket og individet i møte med Kirken som Guds hus.

I forkant av utstillingen har museet foretatt en grundig etisk vurdering, og spørsmålet om å vise frem Uvdalskvinnen er blitt behandlet av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger. Utvalget tar stilling til etiske sider ved forskning på menneskelige levninger som enten oppbevares ved offentlige museer og samlinger, eller som vil fremkomme ved fremtidige arkeologiske og andre undersøkelser.

I utstillingen er Uvdalkvinnen plassert innerst i lokalet med ansiktet vendt bort fra utstillingsrommet med diskre lyssetting for å skåne personen fremfor å fremkalle et dramatisk skue.

Hva kan Uvdalskvinnen fortelle?

Å vise frem Uvdalskvinnen er et viktig faglig grep i formidlingen av problemstillingene som drøftes i denne utstillingen: Middelaldermenneskets forhold til religion.

Et underliggende tema i utstillingen skapes gjennom spenningsfeltet mellom individet i middelalderen og forestillingen om skjærsilden, frelse og evig liv. I møtet mellom jordisk hverdag og det guddommelige. Der kirkerommets fysiske rammer skaper religiøse forestillinger gjennom utsmykning og ritualer.

I utstillingen står kontrasten mellom fysisk virkelighet og religiøse idéer sentralt. Det originale kirkerommet med dekorasjoner, autentiske gjenstander fra kirkefunn og mennesket representert ved kvinnegraven utgjør viktige elementer i det religiøse universet vi forsøker å formidle. 

Se Uvdalskvinnen

Du kan se Uvdalskvinnen i Forvandling-utstillingen

Publisert 8. mars 2019 10:58 - Sist endret 8. mars 2019 11:09