Forskningsgruppen NorCol vil ha fokus på ulike aspekter ved produksjon, bruk og handel med fargestoffer og pigmenter i Norge gjennom tidene. Prosjektet kombinerer eksperimentell forskning med studier av historiske kilder og arkivmateriale. Gruppen er tverrfaglig, og søker å knytte sammen humanistiske fag med naturvitenskapen, med noe fokus på økonomiske aspekter knyttet til handel og produksjon.
Forskningsgruppen består av konservatorer, kjemikere, arkeologer, historikere, botanikere og kunsthistorikere, og legger opp til brede tverrfaglige samarbeid.
Fem arbeidsgrupper
Det opprettes fem arbeidsgrupper, som hver for seg vil ha fokus på ulike aspekter ved norsk fargehistorie.
Arbeidsgruppe 1: Plantefarger og pigmenter i jernalder og vikingtid
Denne arbeidsgruppen vil ha spesielt fokus på lokale plantefarger produsert og brukt i Norge, med særlig fokus på planter det tidligere ikke er gjort mye forskning på. Mens enkelte fargeplanter har blitt forsket mye på, er det mange planter der forskningen er liten eller mangelfull, som for eksempel ulike typer lav, sopp og bær.
Bruk av lokale plantefarger kan si noe om hvor et tekstil er produsert, og arbeidsgruppen vil jobbe med analytiske metoder for å fastslå proveniens.
Mange historiske tekstiler er bleket, og kjemiske analyser av fargestoffene kan være utfordrende. Arbeidsgruppen vil derfor jobbe med å opparbeide et referansebibliotek med analyser av ulike fargestoffer og deres degraderingsprodukter.
Denne arbeidsgruppen er tett knyttet opp til forskningsgruppen TexRec som forsker på Oseberg tekstilene.
Arbeidsgruppe 2: Pigment produksjon i Norge under den tidlige globaliseringen
I forbindelse med gruvedrift i Norge, ble flere pigmenter utvunnet. I Røros ble kobber, krom og jern utvunnet, mens Blaafarveverket produserte kobolt og arsenikk pigmenter, samt råvarer til pigmentproduskjon for eksport.
På andre halvdel av 1800 tallet var Blaafarveverket en av de viktigste produsentene av kobolt pigmenter, og pigmentene ble eksportert verden over. Kobberoksider fra Norge ble også brukt som råmateriale av noen av verdens største kunstmateriell produsenter, som blant annet Winsor & Newton.
Arbeidsgruppen vil undersøke gjenstander fra KHM sine etnografiske samlinger, og lete etter spor av norske pigmenter i samlingen, for eksempel kinesisk porselen med blå glasur.
Arbeidsgruppen vil benytte seg av Blaafarveverkets arkiv som omhandler produksjon av pigmenter, samt deres samling av malm og ferdige pigmenter.
Arbeidsgruppe 3: Import av farger til Norge
Denne gruppen vil undersøke importen av kunstmateriell til Norge. Mange norske museer sitter på samlinger av kunstmateriell brukt av store norske kunstnere. Denne gruppen vil ta utgangspunkt i disse samlingene, og vil ved hjelp av analyser knytte materialet opp mot spørsmål rundt autentisering, dokumentasjon og konservering.
Arbeidsgruppe 4: Farger brukt i bøker og print i Norge.
I samarbeid med Nasjonalbiblioteket vil denne gruppen se nærmere på farger og pigmenter brukt i et utvalg bøker. Spesielt fokus vil ligge på kart i samlingen til kartsenteret som innehar den største samlingen av kart over de nordiske landene i verden.
Arbeidsgruppe 5: Fargenens betydning
Farger spiller en viktig rolle i kulturhistorien. Gruppen vil utforske bruk og betydning av farger i norske samfunnet over tiden.
Målsetninger
NorCol har et stort fokus på kommunikasjon av forskning, og vil legge mye arbeid i å utarbeide gode formidlingsverktøy for å nå ut til et bredt publikum. NorCol vil også fremme tverrfaglig samarbeid, og samarbeid mellom institusjoner både innenfor og utenfor etablert akademia, for eksempel med foredrag og andre arrangementer.
Samarbeidspartnere
Medlemmene av gruppen er tilknyttet Blaafarveverket, Botanisk hage ved Naturhistorisk museum, Nasjonalbiblioteket, Munchmuseet, Den Tekniske Høyskolen Køln, Institutt for arkeologi, konservering og historie og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.