Anne Skogsfjord

• Gullbekk, Svein Harald; Sættem, Anette; Skogsfjord, Anne & Roland, Håkon (2019). Kildekritiske refleksjoner omkring metallsøking og myntfunn: Må mynthistorien skrives om? Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. s. 173–182. doi: 10.5617/viking.7121. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metal detecting have led to a large increase in coin finds, and the findings increase year by year. Virtually every find before the detectors’ entry shows that the Norwegian coins are predominant in finds from the period 1050–1319. However, the detector finds provide different patterns of coin use compared to hoards, church finds, burial finds and single finds. Instead, coin finds recorded by metal detectorists provide an emphasis on foreign coins, especially English sterlings. New patterns of find distribution open up for radi- cal different interpretations of mining, coin circulation and the administration and use of money in Norway during the Middle Ages. The question is whether we can rely on the detector findings as scientific source material.

Sjå alle arbeida i NVA

• Melheim, Anne Lene & Skogsfjord, Anne (2020). Noen utvalgte bronsefunn. Helleristninger fra Oslo og Akershus. s. 24–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Skogsfjord, Anne & Russ, Helene (2010). Kokegroper, stolpehull og dyrkningslag på Østre Toten. Mjøsmuseet Årbok. ISSN 1890-2626. Fulltekst i vitenarkiv
• Ryste, Bengta & Skogsfjord, Anne (2014). Bosetningsspor/grav. Høgslund, Høkelund, 38/1, 48, Berger Søndre, 57/58, Skedsmo, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med regulering av Høgslund (Høkelund) 38/1, 4 og Berger søndre 57/58 i Skedsmo kommune utførte Akershus fylkeskommune en kulturminneregistrering i planområdet i tidsrommet 30. oktober – 24. november 2006. Det ble registrert to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner (id 105850 og id 105891). Kulturhistorisk museum foretok en arkeologisk utgravning av de automatisk fredete kulturminnene i mai og juni 2008. Det ble gravd på to områder og funnet 24 strukturer av forhistorisk karakter. Felt 1 (id 105850): Hus med sleppverkskonstruksjon, 3 produksjonsgroper, 4 kokegroper, 6 stolpehull, 6 groper/nedgravninger. Felt 2 (id 105891): 1 mulig grav, 1 mulig fotgrøft, 1 grop/nedgravning, 1 dyrkningslag. Tre kokegroper ble datert, en til yngre bronsealder (S63) og to førromersk jernalder (S17, S50). Et stolpehull (S85), en produksjonsgrop (S57) og en nedgravning (mulig grav S115) er også datert til denne perioden. Det ble funnet en pilspiss av skifer i S115, som kan dateres til yngre steinalder. Denne har knekt spiss og noe usikker kontekst og kan være et løsfunn. En buet grøft (S118), tolket som en mulig fotgrøft, er datert til romertid. Det ble ikke gjort flere funn som kan bekrefte at strukturen er rester av et gravanlegg. En nedgravning (S54) med ukjent funksjon er datert til samme periode. En nedgravning (S68) og et dyrkningslag (S158) er datert til etterreformatorisk tid. Grophuset (S81) er også datert til etterreformatorisk tid. Dateringene viser at det har vært aktivitet i flere perioder av forhistorisk tid, men konsentrert til tre perioder yngre bronsealder/førromersk jernalder, til romertid og til nyere tid. I tillegg fins det tre dateringer til middelalder fra fylkeskommunens registrering. Funnet av skiferspissen fra mellomneolittisk tid viser sporadiske aktiviteter i området i en periode på 5000 år. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Magnussen, Anja R.S. & Skogsfjord, Anne (2011). Boplassfunn. Midtbø, 153/2,3, Lindesnes, Vest-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med oppføring av et nytt veksthus registrerte Vest-Agder fylkeskommune området i desember 2007. Det ble påvist kulturminner i samtlige sjakter, hovedsakelig kokegroper. Det ble også registrert et område med mulige stolpehull og tre steinsatte anlegg. Det ble funnet flere artefakter, deriblant dekorert og udekorert keramikk, flint og brente bein. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av området i perioden 10. august-19. september 2008. Det ble avdekket tre områder: A, B og C. Det fremkom i alt ca. 248 strukturer, deriblant kokegroper og stolpehull, noen ildsteder, steinhauger/røyser, veggrøft og kulturlag. Område A inneholdt hovedsakelig kokegroper og en del mulige ildsteder, samt noe som antagelig er en røys/tuft fra nyere tid. Blant stolpehullene i område B var det mulig å identifisere minst ett langhus, sannsynligvis i flere faser. Flere av stolpehullene hadde rester etter brente stolper, og det ble også gjort flere gjenstandsfunn i og rundt stolpehull. Særlig ble det funnet mye keramikk, men også bl.a. flint og brente bein. Det fremkom også en hustomt med stolpehullkonsentrasjon i område C, men her var det ikke mulig å identifisere noen sikker huskonstruksjon. Hus I i område B er ikke avgrenset, men har vært minst 22 m langt. Det ser ut til at stolperekkene fortsatte inn under profilkanten i vestre del. Den totale lengden på huset kan derfor være lengre. Bredden mellom stolpeparene var 3,4-3,5 m. Keramikkfunnene er datert til romertid og folkevandringstid. Alle radiologiske dateringer faller innenfor samme tidsrom, fra 240-590 e.Kr. Det er derfor rimelig å anta at hoveddelen av aktiviteten på Midtbø stammer fra denne perioden. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad.

• Skogsfjord, Anne (2010). Boplassfunn. Kongerød, 221/77,233, Skien kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med forslag til reguleringsplan for Kongerød gård registrerte Telemark fylkeskommune området i perioden 24. november – 4. desember 2003. Det vart registrert 41 kokegroper (id 92057) og restar av ei mogeleg grav (id 87700). Ei av kokegropene vart datert til 40 f.Kr.-230 e.Kr. Kulturhistorisk museum gjennomførte ei utgraving av id 92057 i perioden 19. mai – 20. juni 2008. Det vart funne 446 strukturar, 137 var kokegroper, 140 stolpehol, 107 nedgravingar, 7 eldstader, 5 kulturlag og 5 veggrøfter. Av desse 446 vart 213 snitta og 45 strukturar vart avskrivne ved nærare undersøkjing. Strukturane var busetjingsspor frå ulike periodar, frå seinneolitikum til middelalder. Det vart funne leivningar av ulike hus i form av eldstader, veggrøfter og stolpehol frå yngre bronsealder, førromersk jernalder, romertid, folkevandringstid og middelalder. I tillegg vart det funne ein eldstad med datering til 1885-1755 f.Kr., dvs. overgangen seinneolitisk tid – eldre bronsealder. Det var gjort funn av flintskraperar som samsvarar med denne dateringa. Dateringane viser at området har vore busatt frå seinneolitisk tid til seinmiddelalder. Det manglar dateringar frå perioden merovingertid - tidleg middelalder. Kun fire avgrensa område vart avdekt, det er derfor mogeleg at det også ligg levningar av hus i område som ikkje vart avdekt. Det er også sannsynleg atdet har vore busetjing under dagens tunområde. Seks av kokegropene vart datert, fire av desse til førromersk jernalder, ei til yngre bronsealder og ei til yngre romertid. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad.

• Pettersson, Susanne Helena & Skogsfjord, Anne (2010). Kulturlag og bosetningsspor. Haga, 66/1, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med grøfting for ny høyspentkabel ved Østensjøvannet i Ås kommune, overvåket Akershus fylkeskommune anleggsarbeidene i januar 2007, og det ble funnet tre området med forhistoriske bosetningsspor, id 106262, 106264 og 106275. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av de automatisk fredete kulturminnene i perioden 17.-24. september 2007. Tilsammen ble 38 strukturer og lag undersøkt, av disse var ett ildsted, 3 kokegroper, 3 nedgravninger, 30 stratigrafiske lag tolket som kulturlag/ dyrkningslag og naturlig avsatte lag og en avskrevet struktur. Id 106264: Hovedkonsentrasjonen av funn og strukturer ble gjort på denne lokaliteten. Bosetningsspor i form av en kokegrop, et ildsted, tre nedgravninger, flere kultur- og dyrkningslag, samt gjenstandsfunn i form av av brynestein, spinnehjul, brent leire og brente bein. Ett kulturlag er datert til 1450-1650 e.Kr., ildstedet til 1290-1420 e.Kr., kokegropen til 660-780 e.Kr. og et naturlig avsatt lag til 40 f.Kr.-120 e.Kr. Et stolpehull fra Akershus fylkeskommunes registrering er datert til 1280-1440 e.Kr. Lagene ble påvist i tre forskjellige profiler, og tilsammen var disse ca 1 meter tykke. Lagene lå ved bygningene på gården Haga og strekker seg innover tunområdet, og en mulig tolkning er at de er rester av en gårdshaug som strekker seg inn under eksisterende bebyggelse. Id 106262: Funn av en kokegrop. Id 106275: To nedgravninger og en kokegrop. Kokegropen er datert til 660-880 e.Kr. Utgravningene tyder på at dette er utkantområder av en nærliggende jernalder – middelaldergård. Kokegropaktiviteten er datert til merovingertid. Tykkelsen på kulturlagene på id 106264 tyder på en relativt langvarig bosetning. Kulturlagene kan tolkes som avfallslag fra en gårdsbosetning som iallefall går tilbake til yngre jernalder og middelalder. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Johansen, Jannie Schnedler & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetnings- og aktivitetsspor. Robsrud-prosjektet, Delrapport: id 91750, 91753, 91754, Robsrud (Rufsrud), 105/1, Lørenskog, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med Reguleringsplan for Østlandsterminal for Posten Norge AS foretok Akershus fylkeskommune registreringer i perioden mai–juli 2005. Det ble påvist 7 lokaliteter: en steinalderlokalitet, to lokaliteter tolket som gravminner, en hulvei, samt tre lokaliteter med bosetningsspor i form av kokegroper og ulike typer nedgravninger (id 91748–91754). Utgravingene av disse lokalitetene ble gjennomført i perioden 11. april – 25. mai 2007. Det er utarbeidet delrapporter for de enkelte arkeologiske undersøkelsene. Denne rapporten omfatter dokumentasjon av lokalitetene id 91750 (røys og bosetningsområde), id 91753 (veifar), og id 91754 (bosetningsområde). På lokaliteten id 91750 ble det til sammen funnet 192 strukturer, inkludert røysa. Følgende strukturer ble påvist: 21 groper/ nedgravinger, 2 ildsteder, 43 stolpehull, 90 staurhull og en rydningsrøys. Et ildsted er datert med tre dateringer innenfor tidsrommet 670-1210 e.Kr., et annet ildsted er datert til 1030-1230 e.Kr. Et stolpehull er datert til 780-885 e.Kr. Strukturene viser at det har vært aktivitet/ bosetning på stedet i yngre jernalder og tidlig middelalder, og 1-2 mulige hus ble dokumentert. Dateringene tyder på at området kan ha ligget øde en periode i forbindelse med Svartedauden før det har blitt ny aktivitet fra 1400-1600-tallet. Fem dateringer er til denne perioden: to er fra røysa, to fra groper/nedgravninger, S50-6 og S50-7, og et stolpehull, S50-54. Tre dateringer er til nyere tid, fra de siste 50 år, og fire andre er etterreformatoriske. Dateringene og mangelen på spor etter grav viser at røysa ikke er en gravrøys, men en rydningsrøys fra nyere tid. Lokaliteten id 91753 var registrert som et veifar, men denne strukturen ble avskrevet som vannsig/ fuktig område. På lokaliteten id 91754 ble alle strukturer avskrevet som natur. Dateringene kan ikke bekrefte at det eksisterte en gård før Svartedauden. Dateringene viser bosetning og aktivitetet i yngre jernalder og tidlig middelalder, men hovedsakelig er aktiviteten fra senmiddelalder og nyere tid. Skriftlige kilder forteller om rydning av Robsrud gård i første halvdel av 1600-tallet. Trolig ble området kun brukt sporadisk før dette. Prosjektleder: Wenche Helliksen.

• Hellesøe, Hege Presttun & Skogsfjord, Anne (2010). Rydningsrøysfelt. Jahren øvre, 18/1, Hobøl kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 11. til 20. august 2008 ble deler av et rydningsrøysfelt undersøkt på Øvre Jahren 18/1. 9 røyser ble renset frem og 7 ble snittet. Siden det ikke var tydelige tegn på åkerreiner, åkerhakk eller steinstrenger i området, tyder dette på at det ikke snakk om intensivt jordbruk. Det er ikke lett å skille mellom en slåtterøys og en røys i tilknytning til ekstensiv jordbruk. Pollenprøvene viser at området har blitt brukt til både korndyrking (rug) og beite/forsanking. Dateringene viser at aktiviteten har foregått i høy- og senmiddelalder. Kullprøver fra tre rydningsrøyser ble datert, S8 til AD 1280-1295, S5 til AD 1300-1395 og S1 til AD 1490-1640. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget

• Martens, Vibeke Vandrup & Skogsfjord, Anne (2010). Gårdsbosetning fra eldre jernalder. Nordre Moer, 54/3, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn for undersøkelsen var Reguleringsplan for Nordre Moer hvor det skulle bygges sykehjem, barnehage, boliger og lettindustri. Planområdet, inkludert en del av Brekkeveien, omfatter et areal på sammenlagt ca. 135 daa. Arkeologisk registrering av planområdet ble foretatt av Akershus fylkeskommune i 1997 og 2003. Det ble til sammen registrert fire lokaliteter, R1-R4 (ID 89298, 89300, 89302, 89303). Lokalitetene omfattet boplasspor i form av stolpehull, kokegroper, kulturlag, røyser og en mulig grav. KHM foretok en utgravning i perioden 1. august til 16. september 2005. Det ble i alt avdekket omtrent 13 044 kvm på 5 felt. Det ble gjort funn av til sammen 633 strukturer fordelt på de 5 feltene: 463 strukturer på felt 1, 21 på felt 2, 27 på felt 3, 3 på felt 4 og 119 på felt 5. Det ble funnet rester av flere hus. Av disse var hus 1 på felt 1 en firestolperskonstruksjon fra eldre romertid. Hus 2 på felt 5 var et treskipet hus fra romertid. Hus 4 på felt 5 ble i felt tolket som et treskipet hus, ved en revurdering av husplanen i etterkant av dateringsresultatene, er en ny tolkning at fire av stolpene kan tilhøre en firestolperskonstruksjon. Det mulige hus 3 på felt 1 bestod av en veggrøft, og var skadet av senere aktivitet, strukturen ble ikke datert. Det ble også funnet en mødding (S334), kokegroper og rydningsrøyser. Dateringene viser at aktiviteten hovedsakelig stammer fra romertid – folkevandringstid, men det foreligger også dateringer fra en kokegrop, S616, til senneolitikum – bronsealder og flere stolpehull til bronsealder. I utgravningssesongene 1997, 1998, 2000, 2004 og 2005 ble det avdekket sammenlagt over 47 mål på Moer, som dermed må betegnes som et tilnærmet totalundersøkt gårdsområde på Østlandet. Undersøkelsene har påvist spor etter minst tre tunområder adskilt fra hverandre, samt spor etter bebyggelse mellom dem. Oppsummerende er det her altså ikke snakk om én gård som flytter rundt over et stort område gjennom tid – men trolig tre samtidige gårder på omtrent samme størrelse. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.

• Hellesøe, Hege Presttun & Skogsfjord, Anne (2010). Boplassfunn og dyrkningsspor. Dæhlen 66/6, Gran kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med trafikksikkerhetstiltak for Solvang skole i form av ny gang- og sykkelvei, registrerte Oppland fylkeskommune området i 2007. Det ble da påvist tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Lokalitet 1 (id 113757) besto av et fossilt dyrkningslag. Lokalitet 2 (id 113678) besto av to fossile dyrkningslag over hverandre. Det lå 10 kokegroper, plassert i de fossile dyrkningslagene og 3 sørøst for dem. Lokalitet 3 (id 113679) lå rett nord for krysset inn til Solvang skole og besto av et fossilt dyrkningslag med en kokegrop. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av to av lokalitetene, lok. 1 og lok. 2, i perioden 13. oktober til 24. oktober 2008. På lokalitetene 1 og 2 ble det avdekket fossile dyrkningslag. Dyrkningslaget på lokalitet 1 er datert til BC 2025-1920, og kan ha sammenheng med en tidlig rydning og dyrkning av området. Dyrkningslaget på lokalitet 2 er datert med to dateringer, lag 3 til BC 910 – 830 og lag 4 til BC 345 – 175. Makrofossilprøvene fra dyrkningslagene tyder på at makrofossilene er spredt utover som gjødsel, og det kan være avfall fra boplassen. På lokalitet 2 ble det, i tillegg til 1 dyrkningslag, funnet 6 stolpehull, 6 mulige stolpehull, 1 grop/ bunn av stolpehull, 2 områder med rødbrent sand, 25 kokegroper, et mulig bryggesteinslag. Kokegropfeltet bestod av 25 kokegroper, som er konsentrert rundt dyrkningslag S22 og sørøst for dette. Kokegropene er yngre enn dyrkningslaget. S15 er datert til BC 50 – AD 115. S30 til AD 265 – 530. Det ble funnet flere stolpehull som med all sannsynlig har vært del av et eller flere hus. Det har derimot ikke vært mulig å finne huset/husenes utstrekning. Dateringer av stolpehullene tyder på at et eventuelt hus skal dateres til eldre jernalder. Tre stolpehull er datert til perioden BC 180 – AD 85. Et stolpehull er datert til AD 535-595. Det ble funnet to områder med rødbrent sand. Funn av slagg og brent leire indikerer at det har foregått bearbeiding av metall. Makrofossilprøvene fra stolpehullene indikerere at det har ligget en ovn eller et lukket anlegg på stedet. Det store antallet korn og frø indikerer at anlegget ikke kun har vært et verksted men også en boplass der man har tilberedt mat. På bakgrunn av at et mindre området ble avdekket er anleggets utstrekning ukjent, og det er også usikkert hva slags type konstruksjon stolpehullene har inngått i. Siden det i liten grad er utført tilsvarende undersøkelser på Hadeland, ga utgravningen ny og viktig informasjon om kulturminner, bosetning og erhverv som supplement til informasjonen fra tidligere kjente gravminner i området. Resultatene fra Dæhlen er oppsiktsvekkende, og det er få funn på Hadeland som kan sammenlignes med disse. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Rygh, Bjørn Håkon Eketuft & Skogsfjord, Anne (2010). Kokegroper. Sørvald, 32/3, Sørum kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for nytt bo- og behandlingssenter ved Sørvald alderspensjonat ble det gjennomført en arkeologisk utgraving av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Utgravningsområdet var 782 m² stort og ligger på en høyderygg orientert nord-sør i vestre del av reguleringsområdet. Utgravningsområdet lå i umiddelbar nærhet av, og rett nord for, Sørvald alderspensjonat. Ved utgravningen ble det påvist 6 kokegroper. De fleste av kokegropene var dårlig bevart, trolig som følge av langvarig jordbruksaktivitet på stedet. Tre kokegropene ble datert, S3 til AD145-330, S5 til AD 235-330 og S6 til AD 230-320. Det ble funnet to fragmenter av en kvernstein i kokegrop S5. Steinen ble funnet i overflaten på strukturen, det er derfor usikkert om steinen er eldre eller yngre enn kokegropen. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.

• Østmo, Mari Arentz & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetnings- og dyrkningsspor. Rossum sørstua 55/3, Rossum, vestre 55/7,Nes øvre søndre 56/2, Gran kommune, Oppland fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av høyspentnett i Røykenvika med omlegging til jordkabel og oppsetting av nye trafostasjoner, foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av tre lokaliteter i august 2007. De undersøkte lokalitetene viser at det på disse stedene har vært ulike aktiviteter i forhistorisk tid. På lok. 1 ble det avdekket 19 strukturer, et mulig nyere kulturlag registrert som S13 under registreringen og rester av eldre dyrkningslag, lag A og lag B som med største sannsynlighet er fra forhistorisk tid. Det ble funnet 3 stolpehull, 5 nedgravninger, 1 omrotet ildsted/kokegropsbunn, 7 kokegroper og 3 ble avskrevet. To kokegroper er datert til yngre romertid, AD250-430 og AD 235-415, en kokegrop er datert til 425-540, dvs folkevandringstid. På lok. 2 ble det undersøkt en åkerrein, en mindre kullkonsentrasjon og en rydningsrøys. En prøve fra rydningsrøysen er datert til AD 245-375, dvs. yngre romertid. På Lok 3. ble det avdekket ni strukturer hvorav seks var kokegroper eller spor av kokegroper, de øvrige var nedgravninger. En kokegrop er datert til AD 445-635, DVs folkevandringstid/merovingertid og en grop til AD 265-440, dvs yngre romertid/folkevandringstid. Dateringen viser en aktivitet i eldre jernalder. Dateringene fra en lignende undersøkelse i området i 2008 ga dateringer til perioden eldre bronsealder til middelalder. Undersøkelsene viser at dette landskapet på Hadeland har stor tidsdybde, og utgravningen har gitt oss ny og viktig informasjon om aktiviteter og bosetning i forhistorisk tid. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Hellesøe, Hege Presttun & Skogsfjord, Anne (2010). Dyrkningsspor, bosetningsspor og smie. Kvien, 96/7, Vang kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 08.09.-26.09.2008 ble det undersøkt et bosetningsområde ved maskinell flateavdekking på Kvien (96/7). Det ble påvist 9 forhistoriske strukturer, deriblant en esse, 2 bryggesteinslag, 2 kokegroper, 1 ildsted/bunn av kokegrop, et fossilt dyrkningslag, en rydningsrøys og en grøftlignende struktur med usikker funksjon. I tillegg ble det undersøkt to groper og en mulig tuft av ukjent alder. Dateringene viser at det har vært aktiviteter på de aktuelle områdene i store deler av jernalder. Dyrkningssporene var fra romertid og smien fra overgangen mellom romertid og folkevandringstid. Dyrkningslaget ble datert til AD 5-75, rydningsrøysen til AD 85-210 og essen til AD 400-435. Den ene kokegropen ble datert til AD 270-535, altså enten romertid eller folkevandringstid. Bryggesteinslagene og den andre kokegropen ble datert til vikingtid og middelalder. Bryggesteinslag S23 fikk dateringen AD 895-985, mens det andre bryggesteinslaget, S1, var datert til AD1045-1235. Kokegropen S29, som lå under S1 ble datert til AD 1030-1225. Tidligere funn på Kvien, og nærheten til Høre stavkyrkje, indikerer at gården har vært en viktig gård i fortiden. Denne utgravningen forsterket dette inntrykket. Store bryggesteinslag kan tyde på at gården har holdt store gjestebud, og dette kan som nevnt settes i forbindelse med politisk makt. De store bryggesteinslagene vitner om at Kvien i yngre jernalder og middelalder hadde en viktig plass i samfunnet. Siden det i liten grad er utført tilsvarende undersøkelser i Valdres, ga utgravningen ny og viktig informasjon om kulturminner, bosetning og erhverv som supplement til informasjonen fra tidligere kjente gravminner i dalen. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Pettersson, Susanne Helena & Skogsfjord, Anne (2010). Boplass- og aktivitetsspor. Robsrud-prosjektet, Delrapport: Tunområdet Robsrud (Rufsrud), 105/1, Lørenskog, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med Reguleringsplan for Østlandsterminal for Posten Norge AS foretok Akershus fylkeskommune registreringer i perioden mai – juli 2005. Det ble påvist 7 lokaliteter: en steinalderlokalitet, to lokaliteter tolket som gravminner, en hulvei, samt tre lokaliteter med bosetningsspor i form av kokegroper og ulike typer nedgravninger (id 91748–91754). Utgravingene av disse lokalitetene ble gjennomført i perioden 10. april –1. juni 2007. Det er utarbeidet delrapporter for de enkelte arkeologiske undersøkelsene. Denne rapporten omfatter dokumentasjon av selve tunområdet. Gården ble revet vinteren 2007. Undersøkelsen av tunområdet ble utført i to omganger, i periodene 23. februar – 26. mars og 10. april – 1. juni 2007. Det ble funnet 137 strukturer fordelt på sju delområder. Hovedformålet med undersøkelsen i tunområdet på Robsrud var å undersøke om det fantes eldre strukturer gjemt under byggene på gården, spesielt ble det vektlagt å undersøke grunnen under hovedhuset. En viktig problemstilling var å undersøke om det kunne påvises en kontinuitet i bosetningen fra middelalder av. Bosetningsfunn fra middelalder er vanskelig å påvise siden de ofte ligger under dagens hus. På Robsrud fikk man en unik mulighet til å undersøke dette. Robsrud er et navn som etymologisk kan føres tilbake til middelalder, og potensialet for å finne hus fra denne perioden ble vurdert som stort. Utgravningen startet med å grave i rivningsmassene av hovedhuset, senere ble utgravningsfeltet utvidet til deler av gårdstunet. Hus fra middelalder er ofte bygd med lafteteknikk, og kun syllstein vil vitne om bygninger i dag. Deler av tunområdet ble derfor renset frem, og alle stein ble målt inn, med tanke på at levninger av laftede bygg kunne være bevart. Det ble i felt tolket til å være rester av flere mulige bygninger, blant annet ble det funnet treverk under muren på hus 1, som ble tolket til å være en eldre fase, men det er mer sannsynlig at de er rester av bygningsmateriale i forbindelse med oppføringen av muren. Det fremkom rester av to ukjente hus på Robsrud. Dette er hus 6, som var et hus med kjeller og syllstein. Huset var ikke på kartet fra 1897 og må derfor ha vært revet allerede da. Funn i huset indikerer at det er fra 1700-tallet. Det ble funnet rester av et mulig ildsted, og det er mulig at huset er et eldhus. Det andre huset er rester av en smie, smien er fra etterreformatorisk tid, fra 1600-1700 tallet. Det ble ikke gjort funn som sikkert kan vitne om aktivitet i middelalder. Undersøkelsen i tunområdet Robsrud bekreftet i stor grad at tunet først ble bebygd på 1600-tallet. Prosjektleder: Wenche Helliksen.

• Skogsfjord, Anne (2010). Bosetningsspor. Slottet 21/1 og Skauen 22/1, Fredrikstad kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av ny atkomstvei til nytt fellesfjøs for gårdene Slottet og Skauen foretok Østfold fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet 22.– 29. mai 2006. Hele traséen på 6 x 87 m ble sjaktet. Det ble funnet 16 strukturer av forhistorisk karakter som fylkeskommunen tolket som kokegroper, stolpehull, to ildsteder, samt en fotgrøft til en mulig grav (id 98376). Tre av gropene ble snittet, og i en av dem ble det funnet et stykke slått flint og et leirkarskår. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning 10.-14. juli 2006. Det ble funnet 22 strukturer. Av disse var 2 kokegroper, 2 ildsted/bunn av kokegrop, 7 nedgravninger/groper, 9 stolpehull, 1 fotgrøft/grav og en udefinert. Av disse ble to avskrevet, et ildsted og en udefinert struktur. 4 nedgravninger/groper og et stolpehull ble vurdert til å være fra nyere tid. Utgravningen kunne ikke bekrefte at S9 var et gravanlegg. Wenche Helliksen foreslo at strukturen heller kunne være rester av en tuft. Men dersom det hadde vært en tuft burde det ha blitt gjort funn i massene. En sammenheng mellom funn av keramikk og strukturen S9 kunne ikke påvises. Man kan ikke utelukke at strukturen kun er natur, og at det er rester av et større rotsystem som har avsatt slike spor i undergrunnen. En kokegrop ble datert: S17, til 5620-5470 f.Kr., dvs. senmesolitikum. Stedet ligger på ca. 50 moh. Det betyr at en eventuell boplass har vært strandbundet i denne perioden. Ved radiologisk datering av kull er det alltid en viss usikkerhet i hva man daterer, og forurensning i form av gammelt kull kan gi feil dateringer. Det er derfor mulig at strukturen er yngre. De fleste kokegroper blir datert til bronsealder og jernalder, men de fins også enkelte som er datert til steinalder. Strukturene er rester etter aktiviteter i forhistorisk og historisk tid. På bakgrunn av at et så lite område ble avdekket er det ikke mulig å sette funnene inn i en større sammenheng. Prosjektleder: Wenche Helliksen.

• Hellesøe, Hege Presttun & Skogsfjord, Anne (2010). Grøfter. vestberg Vestre, 1143/6,7, Sarpsborg kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 25.-29. august 2008 ble det foretatt en arkeologisk utgravning ved Ullerøy kirke. Det ble funnet 14 grøfter. Alle grøftene gikk i NNV-SSØ retning fra kirkegården. De var konsentrert på et 21 m bredt område, og fortsatte utenfor planområdet både i NNV og SSØ. Grøftene hadde forskjellig bredde, og de fleste svingte seg mer eller mindre nedover i NNV retning. De hadde noe forskjellig fyllmasse, men alle skilte seg klart fra massene i åkerjorden. To grøfter ble datert, S9 til AD 660-685 og S20 til AD 540-600, begge er merovingertid. Det er sannsynlig at grøftene er vanntransporterte masser som stammer fra kirkegårdsområdet. Vi vet at det var en middelalderkirkegård på stedet, men det er ikke kjent hvilken aktivitet som foregikk før denne ble tatt i bruk. Middelalderkirker gjerne ble reist på steder som var av rituell betydning i hedensk tid. Stedsnavnet indikerer gudedyrkelse av guden Ull. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

• Hellesøe, Hege Presttun & Skogsfjord, Anne (2010). Boplassfunn og dyrkningsspor. Musdalen, Vasserud 130/3, Berg 138/1,4 og Hong 141/1,2, Øyer kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med ny avløpsledning i Musdalen, fra Tretten stasjon til Musdalsæter hyttegrend ble det registrert 8 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. I den delen av traseen som går gjennom dyrket mark, ble det avdekket 8 lokaliteter (id 116636 (lok.1), 116638 (lok.2), 116639 (lok.3), 116641 (lok.4), 116642 (lok.5), 116643 (lok.6), 116644 (lok.7) og 116645(lok.8) som viser bosetning og dyrkning i jernalder/middelalder. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av fire av lokalitetene, lok. 1, 2, 5 og 8, i perioden 27. oktober til 14. november 2008. I tillegg ble prøver fra lokalitetene 4 og 6 14C-datert. Lokalitet 1: Det ble funnet et bryggesteinslag som er datert til høymiddelalder/ senmiddelalder AD1295-1385. Laget vitner om bosetning i nærområdet. Lokalitet 2: Det ble funnet en rydningsrøys og et dyrkningslag. En prøve fra rydningsrøysa S200 er datert til AD1025- 1155. En prøve fra dyrkningslaget er datert til 1025-1160. Dateringene viser at området har vært dyrket i tidlig middelalder. Lokalitet 4: Det ble funnet en rydningsrøys og et dyrkningslag ved registreringen. En prøve fra dyrkningslaget er datert til AD 345-420, dvs. yngre romertid. Lokalitet 5: Det ble funnet en bit slagg i en kokegrop, fragmentet kan ha havnet i kokegropen sekundært eller strukturen kan ha blitt brukt som en esse. Det ble funnet 5 sikre stolpehull, 6 mulige stolpehull, 1 grøft, 9 kokegroper, 1 kokegrop/ildsted og et bryggesteinslag. Fra lokalitet 5 ble åtte prøver 14C-datert. Dateringen viser at grøft S8 er fra førromersk jernalder, kokegropene og stolpehullene fra romertid, folkevandringstid og merovingertid. Bryggesteinslaget er datert til vikingtid. Det ble funnet korn i tre stolpehull, blant annet et byggkorn, og flere fragmenter av linbendel. Kornfragmentene har sannsynligvis sammenheng med matlaging på stedet, linbendelen har ofte sammenheng med lindyrking. Dateringene viser at det har vært aktivitet på stedet i en lang periode på over 1000 år. Lokalitet 6: Det ble funnet 6 rydningsrøyser og en dyrkningsflate. Fire prøver ble 14C-datert. En prøve fra en rydningsrøys er datert til AD 255-390. To prøver fra dyrkningslag S39 til AD 75-130 og AD 250-370. En prøve fra dyrkningslag S43 til AD1050-1190. Dateringene viser aktivitet i romertid og tidlig middelalder. Lokalitet 8: Det ble funnet en rydningsrøys og et antatt dyrkningslag. En prøve fra dyrkningslaget er datert til BC5574-5440. Det er usikkert hva dateringen representerer, og kullet kan ha havnet i laget sekundært. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Rygh, Bjørn Håkon Eketuft & Skogsfjord, Anne (2010). Boplassfunn. Kjellerød, 51/1 Råde kommune, Østfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utføring av sikringstiltak for usikret planovergang til Kjellerød foretok Østfold fylkeskommune en arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Ved metodisk prøvestikking ble det gjort funn av automatisk fredede kulturminner i form av en steinalderlokalitet innenfor tiltaksområdet. Det ble til sammen tatt 25 prøvestikk, og av disse var 8 positive. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av lokaliteten i perioden 1. – 19. oktober 2007. Utgravningsområdet var 266,90 m² stort og lå vest for bolighusene på Kjellerød. Ved utgravningen ble det funnet tre strukturer, en kokegrop, et ildsted og en rydningsrøys. Kokegropa S1 er datert til 795-420 f.Kr., ildstedet S3 til 785-550 f.Kr. og rydningsrøysa R1 til 405-395 f.Kr. Det ble funnet flint, kvarts og bergkrystall fra steinbrukende tid, men ingen typologiske artefakter som kan datere denne aktiviteten nærmere. Et flintavslag med slipespor indikerer aktivitet i yngre steinalder, og ved strandlinjedatering kan lokaliteten dateres til MNA, 3200-2700 f.kr. Funn av en underligger til en skubbekvern vitner om at det ble malt korn på stedet, slike kverner var i bruk over en lengre periode i forhistorien, fra yngre steinalder til eldre jernalder. Keramikkskårene er av bronsealder/ jernaldertype og kan være samtidige med skubbekvernen. Funnmaterialet og dateringene kan tyde på at det kan være to atskilte bruksfaser, en i steinalder og en i yngre bronsealder – førromersk jernalder. Området som ble avdekket var imidlertid såpass lite at man ikke kan utelukke at det har vært aktivitet sammenhengende over en lengre periode. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

• Ryste, Bengta & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetningsspor. Ekeberg hovedgård, 152/9, Ekebergveien 65, Oslo kommune. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med rehabilitering av hovedbygningen på Ekeberg hovedgård foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av område under og rundt huset i april 2008. Ved oppføring av bygninger på stedet har området blitt planert ut og fundamentert. Rester av dette ble funnet på flere steder i utgravningsområdet. En datering viser at denne planeringen har skjedd etter 1660, det stemmer godt med det vi kjenner til fra skriftlige kilder. Det ble funnet flere strukturer som ble tolket som stolpehull, flere av disse hadde skoningsstein. Strukturene kan tolkes som rester av stolpebygde hus, eldre enn nåværende hovedbygning, men man kan ikke utelukke at de stammer fra gjerder eller andre kontruksjoner. Dateringene viser en aktivitet i jernalder, spesielt i merovingertid. Det er mulig at strukturene stammer fra utkanten av en gårdsbosetning, eller tunområde, i yngre jernalder, men de kan også være rester av mer sporadisk aktivitet. Det ble funnet flere skår av keramikk. Fire skår var av jernaldertype. To skår var av mulig frankisk hvitgods fra 11-1200-tallet, ett skår er fra 1700-tallet. Det ble også funnet hesteskosaum og nagler. Funnene viser at det har vært aktivitet i området i forhistorisk tid, og tida før og etter reformasjonen. Det er mulig at stolpehullene med datering til merovingertid stammer fra en bosetning som kan knyttes til tidligere registrerte graver og løsfunn i området. Det i liten grad er utført tilsvarende undersøkelser på Ekeberg, og utgravningen ga ny og viktig informasjon om kulturminner og bosetning i området. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Russ, Helene & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetningsspor/dyrkningsspor, Hveem Nordøstre, 72/1, Østre Toten kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med oppføring av nytt løklager ble et mindre område ved Hveem nordøstre undersøkt i perioden 12.- 25. august 2009. Det ble funnet et fossilt dyrkningslag, 19 kokegroper og 4 stolpehull. Dateringene tyder på at dyrkningslaget er fra førromersk jernalder, og kokegropene fra folkevandringstid. Stolpehullene er datert til førromersk jernalder, romertid og merovingertid. Det ble ikke påvist sikre huskonstruksjoner, og det er usikkert hvilken konstruksjon stolpehullene har inngått i, og om de er samtidige. Det ble funnet en barre av jern i den ene kokegropen, S18. Barren skal sannsynligvis dateres til folkevandringstid. Til sammen tyder dateringene på en kontinuerlig bruk av området i en periode på over tusen år, fra 520 f.Kr. til 660 e.Kr. Utgravningsområdet er sannsynligvis i utkanten av et større bosetningsområde. Det er derfor sannsynlig at det har vært kontinuerlig bosetning på Hveem fra overgangen yngre bronsealder/ førromersk jernalder og fram til i dag. Prosjekteder: Anne Skogsfjord

• Reitan, Gaute & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetningsspor. Askjum (61/1) og Skuterud (71/1), Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med overvåkning av kabelgrøfting i Ås kommune gjorde Akershus fylkeskommune funn av automatisk freda kulturminner. KHM gjennomførte utgraving av kulturminnene i desember 2005. Undersøkelsen fant sted på to ulike steder, Delområde 1 og 2. I Delområde 1 på Skuterud Nordre (71/1) blei det undersøkt et bleikt, gråbrunt lag tolka som mulig kulturlag. Her blei det funnet 69 skår av keramikk, trolig fra tre ulike kar, samt en del av en overflateretusjert pilspiss og et flintavslag. Utgravningen kunne ikke bekrefte at funnene stammer fra en grav, men det er mer sannsynlig at funnene skal tolkes som bosettingsspor fra bronsealder og førromersk jernalder. I Delområde 2 på Askjum (61/1), ca 350 m nord for Delområde 1, blei det undersøkt fire sikre kokegroper og to nedgravinger med uviss funksjon. Fra tidligere er ei kokegrop (undersøkt av fylkeskommunen) 20 m sør for utgravningsområdet blitt datert til førromersk jernalder (380-100 f.Kr.). En datering av kokegrop S2 er til samme periode, 170-55 f.Kr. Det er sannsynlig at de registrerte bosettingsspora i Delområde 2 er samtidig med dette. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Nistad, Dorthe & Skogsfjord, Anne (2010). Bosetningsspor. Ringsaker prestegård, 247/1, Ringsaker, Hedmark. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunnen for undersøkelsen var Opplysningsvesenets fonds planlagte oppføring av velferdsbygg på Ringsaker prestegård. Hedmark fylkeskommune gjennomførte registreringer 15.-16. oktober 2007, og det ble påvist et bryggesteinslag som strakk seg utover planområdet og en kokegrop som lå under bryggesteinslaget, id 113077. Ved registreringen ble bryggesteinslaget 14C-datert til AD 1160-1270 og kokegropen som var plassert under selve bryggesteinslaget ble datert til AD 250-420. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning i perioden 16.-27. juni 2008. Det ble funnet 85 strukturer, blant annet 25 kokegroper, 29 stolpehull, 8 groper/nedgravninger og 3 grøfter. Et bryggesteinslag lå over de fleste av strukturene, og er stratigrafisk yngre enn disse. Fire av kokegropene ble datert, alle til romersk jernalder. Kokegropfeltets beliggenhet, ved Ringsaker kirke, tyder på at stedet har vært en samlingsplass også før det ble kirke på stedet. På en avgrenset del av lokaliteten ble det funnet flere stolpehull, og tre grøfter. Det er uvisst hvorvidt grøftene er veggrøfter. Det har ikke vært mulig å påvise et sikkert hus i dette området, men sporene må trolig oppfattes som spor etter bygninger. Dateringen av et stolpehull til AD 535- 600 vitner om at en eventuell bygning kan ha blitt oppført i yngre jernalder. Bryggesteinslaget ble datert til AD 1420-1450, og en nedgravning til AD 1510-1660. Ringsaker prestegård er et gårdsanlegg med en lang historie. Funnet av et kleberkar kan være fra vikingtid, eller yngre. Keramikk, glass og krittpiper er fra etterreformatorisk tid. Dateringer og funn tyder på en kontinuerlig bosetning fra yngre jernalder og fram til i dag. Prosjektleder: Bernt Rundberget.

• Dahle, Øystein & Skogsfjord, Anne (2010). Kullgroper og fangstgroper. E6 Hovinmoen-Dal, Furulund Søndre 180/1,2,2 mfl., Ullensaker kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utvidelse av dagens E6 til firefelts motorvei fra Gardermoen til Moelv, parsell Hovinmoen-Dal, registrerte Akershus fylkeskommune området i 2003, med mindre tilleggsregistreringer i 2004. Det ble påvist til sammen 405 kullgroper og 6 fangstgroper i planområdet. Kulturhistorisk museum foretok utgravninger i 2006 og 2007. I alt ble det undersøkt 23 groper i 2006, våren 2007 ble ytterligere 16 groper undersøkt, til sammen 39 groper. Det ble funnet to sikre kullgroper og fire sikre fangstgroper. 1 grop er avskrevet og 32 groper har uavklart funksjon. Til sammen 27 prøver ble radiologisk datert. 9 dateringer er til perioden bronsealder – romertid, en datering er til vikingtid. 17 dateringer er til middelalder og nyere tid. Tre fangstgroper ble datert. R31:3 til BC 800-785 og BC 370-200, R31:6 til BC 350-175 og AD 25- 85, R29:18 til AD 1310-1405 og AD 1455-1620. Fangstgropene på R31 er trolig del av et større fangstsystem som strekker seg videre mot SV, dateringene indikerer at fangstanlegget kan føres tilbake til yngre bronsealder og førromersk jernalder. På denne lokaliteten er det også funnet en armbrøstpil i en fangstgrop. Pilspissen er datert til AD 1200-1700. Fangstgropen på R29 er datert til middelalder. Det er mulig at fangstanleggene har vært i bruk i flere perioder i forhistorisk tid. Kullgropene ble datert AD 970-1030 og AD 1235-1295. Flere av de registrerte kullgropene var uten et klart kullag. Kullgroper er hovedsakelig fra tiden 800-1400 e.Kr og er knyttet til jernutvinning/smiing. Dateringene viser at for eksempel R15:5 er datert til BC 770-525 og R30:3 til BC 1250-1080. Dateringene indikerer at gropene ikke har blitt brukt til kullproduksjon, men kan stamme fra annen aktivitet. Det fins også andre groper nord i Akershus med ukjent funksjon, en mulig tolkning er at gropene har sammenheng med tjærefremstilling. Det kan heller ikke utelukkes at gropene er gjenraste fangstgroper, men utgravningen kunne ikke bekrefte dette. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Demuth, Volker & Skogsfjord, Anne (2010). Arkeologisk utgravning. Sørås, 43/2, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Akershus fylkeskommune gjennomførte en registrering av området i perioden 12. – 23. september 2005. Det ble påvist flere bosetningsspor og en mulig utpløyd gravhaug. Feltet ble fullstendig flateavdekket og ikke tildekket etter avsluttet registrering. Kulturhistorisk museum foretok en undersøkelse i oktober 2007. Undersøkelsesområdet hadde stått åpent i to år og var svært tilgrodd, og nedbør hadde dannet dype erosjonsrenner i undergrunnen. Strukturene ble renset frem og det var ikke mulig å finne nye strukturen siden feltet var så skadet. Gjennom den arkeologiske utgravningen viste strukturene seg å være spor etter nyere tids aktiviteter. Det ble ikke funnet spor fra forhistorisk tid eller middelalder, og undersøkelsen ble derfor avsluttet så snart dette ble klart. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

• Skogsfjord, Anne (2010). Gravfelt. Roe lille, 57/3, Råde kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med nyetablering av boliger på eiendommen Breidablikk, ble det søkt om tilatelse til å legge ned en strømførende kabel i en tidligere oppgravd grøft som går gjennom et gravfelt. Gravfeltet id 29587 består av 8 rundhauger. Minst to av haugene har fotkjede av større stein. En av haugene har krater i toppen. Haugene har en diameter mellom 4 og 10 m, og er mellom 0,3 og 0,4 m høye. Riksantikvaren ga tillatelse til gjenåpning av grøften (45 m), med vilkår om at Kulturhistorisk museum skulle overvåke gravingen. Gravingen skulle i hovedsak begrenses til grøftens tidligere dybde og bredde. Kulturhistorisk museum overvåket arbeidet 8. november 2008. Det ble ikke gjort funn av forhistorisk karakter. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

• Skogsfjord, Anne (2009). Boplassfunn/ kokegropfelt. Nordre Grini, 57/2,289, Skien kommune, Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med reguleringsplan for Nordre Grini registrerte Telemark fylkeskommune området i september 2006. Det vart registrert 20 kokegroper, busetjingsspor, dyrkingsspor og mogelege graver. KHM foretok ei utgraving i august 2008. Det var funne 71 strukturar, 61 av desse vart tolka som kokegroper, sju var stolpehol og tre nedgravingar. Ved utgravinga på Nordre Grini vart det avdekt seks felt. Felt I var det mest funnrike feltet, både i forhold til antall strukturar, men også antall gjenstandsfunn. Det vart funne 51 strukturar, av desse var 43 kokegroper, 7 stolpehol og 1 avfallsgrop. Dei fleste av strukturane var dårleg bevart, og det er mogeleg at ikkje alle kokegropene var tradisjonelle kokegroper, funn av slagg indikerar at nokre av dei kan ha vore brukt som esser. Dei fleste av strukturane var nedgravd i eit kulturlag som vart datert til 895-785 f.Kr., dvs. yngre bronsealder. Kokegropene vart datert til eldre jernalder. Dateringane vitnar om at det har vore aktivitetar på feltet i ein lang periode, frå yngre bronsealder til folkevandringstid/merovingertid. Strukturane på felt I er tolka som eit utkantsområde, og buplassen har sannsynlegvis strekt seg vidare mot N og NV. Funn av keramikk, brent leire, brente bein og slagg stammar sannsynlegvis frå denne buplassen. Brent leire med stråavtrykk indikerar at det kan ha stått hus her. Dei fleste keramikkfunna vart gjort i toppen på kokegrop S101, og er dermed yngre enn denne, dvs. yngre enn 240-330 e.Kr. Det vart registrert 18 kokegroper på felta III, IV og V, desse vart datert til yngre bronsealder og førromersk jernalder. Kokegropene var generelt mindre og grunnare enn strukturane på felt I. På felta II og VI vart det ikkje funne strukturar av forhistorisk karakter, ein del strukturar var heilt klart moderne. Ei mengde strukturar på felt II og V var uklare i formen, med uklar avgrensing. Fleire av strukturane vart undersøkt, det vart ikkje funne brente bein, skjørbrent stein eller anna som indikerte at strukturane var restar av menneskeleg aktivitet i forhistorien. Dei vart derfor tolka som natur. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad.

• Helliksen, Wenche & Skogsfjord, Anne (2009). Kokegroper. Fasanhagan-Solsletta, Lystad, 128/5,187, Sandefjord kommune, Vestfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, foretok en arkeologisk undersøkelsen i forbindelse med realisering av Reguleringsplan for Fasanhagan-Solsletta, i perioden 14.-19. september 2006. Det ble flateavdekt et areal på 6000 m2. 21 kokegroper ble undersøkt. Dateringen viser at gropene var i bruk i eldre jernalder, innefor tidsrommet BC 40 – 340 AD. Dateringene samsvarer med dateringene av kokegropene som ble undersøkt på Lystad i 2000, disse var datert til BC 50 – 445 AD. Det er derfor sannsynlig at kokegropene er en del av et større kokegropfelt. Prosjektleder: Wenche Helliksen.

• Skogsfjord, Anne (2009). Bosetningsspor. Åby, 47/1, Bamble kommune, Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokaliteten vart registrert av Telemark fylkeskommune i mai og juni 2007. Det vart da funne ein del strukturar som vart tolka som stolpehol, to av desse blei datert til yngre bronsealder. Ein struktur som vart tolka som eldstad blei datert til merovingertid. Ved utgravinga i september 2008 blei det raskt klart at dei fleste strukturane som fylkeskommunen hadde registrert var restar etter ein større rotbrann. Alle strukturane vart avskrivne eller tolka som svært usikre. Det vart kun funne to nye strukturar ved utgravinga, ei kokegrop S1 er datert til 250-550 AD og ei nedgraving til 1490-1360 BC. Dateringane viser at det har vore ein liten aktivitet på staden i ulike periodar av forhistorien. Prosjektleder: Zanette Tsigaridas Glørstad.

• Årskog, Hanne Bente & Skogsfjord, Anne (2009). Broanlegg, bosetningsspor og gravminne. Basberg nordre, gnr. 90, Basberg mellem gnr. 91, Basberg lille gnr. 92 og Klokkeråsen gnr. 100. Tønsberg kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologisk utgravning av bosetningsspor, gravhaug og broanlegg i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelvei i Slagendalen. Vestfold fylkeskommune registrerte planområdene i 2004 og påviste kulturminner på to separate områder. Bosetningssporene lå i en dyrket skråning og flate på en nord-sørgående åsrygg ca 25 moh. Det ble påvist 30 strukturer. Bosetningssporene fordelte seg over to aktivitetsområder. I funnområde 1 i skråningen ble det blant annet funnet 3 ildsteder. På flaten lå funnområde 2a) med 5 kokegroper og funnområde 2b) med to grøfter, flere stolpehull og et steinsatt ildsted, samt mye brente bein, kull og brent leire spredt utover flaten. Funnområde 2b) lå 10 m fra et helleristningsfelt og en gravhaug id 32087. Fra funnområde 1 ble to ildsteder datert, S1 til 190-65 BC, S12 til 125-230 AD. To kokegroper fra funnområde 2a) ble datert, S54 til 1150-915 BC og S83 til 1875-1690 BC. Fra funnområde 2b) ble ildstedet datert til S202 til 410-530 AD og 450-560 AD og stolpehullet S102 til 185-55 BC. Grøftene S87 og S112 ble datert til 545-615 AD og 410-530 AD. I funnområde 2 ble det påvist rester av det som trolig er et dyrkningslag, laget lå oppå grøftene og enkelte av stolpehullene, dette tyder på at laget er avsatt senere enn disse. Laget kan derfor dateres til yngre enn folkevandringstid. Dyrkningslaget ble også observert under gravhaugen i sjakt C, en prøve fra dette laget er datert til 545-610 e.Kr. Gravhaugen var oval og målte 8x11 m, høyde 0,6 m, med en jordkappe over en sentralt plassert steinpakning bestående av relativt store stein. Det ble funnet et bryne, to slipestein, en ildflint, et flintavslag, brent leire og brente bein i haugen. Det ble antatt at disse har fulgt med i haugfyllet ved anleggelsen av haugen og stammer fra en tidligere bosetning eller en annen aktivitet på stedet. Beina som ble funnet i haugfyllet er menneskebein som trolig stammer fra et voksent menneske. I tillegg ble det funnet menneskebein i grøftene S87 og S112. Beina kan være rester etter oppløyde graver eller aktiviteter i tilknytning til likbrenning. I Basbergveien er det registrert gravminner på tre lokaliteter innen en radius på vel 100 meter fra det påviste kulturminneområdet. Det er sannsynlig at disse gravminnene opprinnelig har tilhørt et stort, sammenhengende gravfelt. Brokonstruksjonen ved Romsveien viser at det har vært et krysningspunkt over Osebergbekken her. Konstruksjonen er muligens påbegynt i senmiddelalder, men hovedsakelig viser dateringene at den er fra nyere tid. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Knutsen, Stig & Skogsfjord, Anne (2009). Bosetningsspor fra st.a., br.a. og j.a. Marum mellom, 137/6, Førstad store, 147/4,38, Sandefjord kommune, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Planområdet ble registrert av Vestfold fylkeskommune i flere omganger i løpet av 2002 og 2003. Det ble påvist en rekke fornminner fra ulike perioder, blant annet flere steinalderlokaliteter, bosetningsspor fra bronsealder, jernalder og middelalder, hulveier, en gravrøys og en skålgropslokalitet. Sju av lokalitetene ble regulert til bevaring, mens fire lokaliteter ble undersøkt av KHM i 2006. Lokalitet 1 (id 89481) utgjøres av bosetningsspor. Lokalitet 2 (id 89484) og 3 (id 89483) består av kokegroper og ildsteder. Lokalitet 4 (id 89476) representerer en boplass fra SN/BRA. Dateringer fra bosetningssporene på lokalitet 1 viser til aktiviteter innenfor flere perioder, fra eldre bronsealder til merovingertid. Det ble undersøkt 10 kokegroper/ mulige kokegroper, 20 stolpehull/ mulige stolpehull og 23 udefinerte nedgravinger. Det er mulig flere av stolpehullene representerer en gårdsbygning, men sprikende dateringer fra anleggene gjør tolkningen usikker. I 3 av de 8 stolpehullene som er tolket som et mulig hus ble det gjort funn av brente korn som viser til korndyrkning. I samme område ble det for øvrig funnet flateretusjert materiale i pløyelaget. I alt ble det funnet 15 artefakter av flint på lokaliteten, herunder fragmenter av to dolker/sigder. Flintmaterialet er sannsynligvis fra perioden yngre steinalder - bronsealder. Det ble også gjort funn av keramikk som synes å være fra jernalder. På lokalitet 2 ble det undersøkt et kokegropfelt bestående av cirka 110 kokegroper. Feltet ligger langs med Marumbekken, i et søkk i terrenget, og med relativt lite innsyn fra området omkring. Det forhold at ingen kokegroper overlapper og at de synes å ligge på rekker, vitner om at feltet utgjør et spesialisert kokegropfelt med en organisert oppbygning. Det foreligger 30 14Cdateringer som faller innenfor en periode på 500 år, fra ca 850 til 350 f. Kr (yngre bronsealder – førromersk jernalder). Det er nærliggende å knytte kokegropfeltet til religiøse fester eller markeringer av annet slag, hvor mange mennesker har vært samlet. Lokalitet 3 lå i underkant av 100 meter fra kokegropfeltet, ut mot en brink og med utsyn til Marumbekken. Her ble det undersøkt 27 kokegroper/ ildsteder som i stor grad var skadet av pløying. Flere av anleggene hadde lite eller ingen brente stein, og bare et tynt kullag var bevart. Det foreligger fem radiologiske dateringer, der samtlige faller innenfor romertid. Det kan i liten grad trekkes sikre slutninger ut fra så vidt få dateringer, men de kan muligens indikere en intensiv bruk av området/lokaliteten innenfor et kortere tidsrom i romertid. På lokalitet 4 ble det undersøkt deler av en boplass fra steinbrukende tid beliggende dels i dyrket mark, dels på en åkerholme/- rygg. I området som ikke var dyrket ble det gravd cirka 90 m² i nedkant av en 2,5 meter høy ”bergvegg”. Lokalitetens fullstendige utstrekningen er uviss. Det ble funnet i underkant av 500 artefakter av slått flint, herunder flateretusjerte redskaper i form av tre pilspisser med konkav basis og en spydspiss. I tillegg ble det funnet en slipeplate av kvartsitt samt 25 skår med grovmagret keramikk av boplasstype. De diagnostiske funnene tilsier at lokaliteten representerer en boplass fra senneolitikum -eldre bronsealder, hvilket innebærer at den ikke har vært strandbundet. Med en vannstand på 20 meter over havet ville den ha ligget ved en liten fjordarm, mellom 60 og 80 meter fra vannet. Ved fem meter lavere vannstand vil den kunne regnes som en innlandslokalitet, med en avstand på cirka 500-600 meter fra vannet. Det er usikkert hvilke aktiviteter lokaliteten skal ses i lys av, men det er nærliggende å knytte den til aktiviteter som jakt og fangst, muligens også gjeting. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Grindkåsa, Line & Skogsfjord, Anne (2009). Rydningsrøyser, dyrkningslag og en hustomt.Bollerud Øvre, 138/1, Gjøvik kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med grunneiers ønske om nydyrking på Bollerud 138/1, ble det foretatt en arkeologisk utgravning i planområdet i mai og juni 2007. I løpet av undersøkelsen på Bollerud ble det registrert til sammen 63 rydningsrøyser innenfor et området på drøye 12 000 m2. Undersøkelsen påviste også dyrkningslag mellom rydningsrøysene, og disse viste at store deler av området har vært dyrket opp. I tillegg ble det undersøkt en hustomt. Antallet og størrelsen på røysene samt dyrkningslagene viste at åkerbruket har vært intensivt. Området må ha blitt dyrket gjennom en lengre periode, muligens sammenhengende gjennom flere år, eller i kortere perioder på 2-3 år med noen års mellomrom. Dateringene viser at området kan ha vært dyrket i perioden førromersk jernalder til vikingtid, med vekt på perioden yngre romertid – merovingertid. Pollenanalysene viser at korn har blitt dyrket, både rug, bygg og hvete/havre. Det har også blitt dyrket lin. Analysene viser også at jorden har blitt omrotet, sannsynligvis i forbindelse med dyrking, og at 14Cdateringene ikke alltid samsvarer med pollenanalysene. Det fins for eksempel granpollen i lag der kullet er datert til eldre enn graninnvandringen som skjedde etter 400 e.Kr. Det var lite forkullet materiale i makrofossilprøvene, dette kan tyde på at makrofossilene er fra nyere tid. Tre prøver som er tatt under eller i rydningsrøyser er datert. En prøve fra S5 er datert til yngre enn 1680 e.Kr., og en prøve fra S27 til 615-685 e.Kr. En prøve fra et lag 2 under S30 er datert til 400-440 e.Kr. Kullet kan ha falt ned mellom steinene, og en datering av kullet er ikke nødvendigvis en datering av røysene. Rydningsrøysene kan være fra ulike perioder. I felt så det ut til at området hadde tre ulike dyrkningsflater, det ble også dokumentert at røysene hadde ulik form. Det foreligger ikke nok dateringer til å skille ut klare mønster i oppbygningen av røysene, eller bruken av dyrkningsflatene. Gårdsnavnet Bollerud med suffikset –rud indikerer at området har blitt dyrket opp i middelalder. En datering fra profil IV, lag 2, er til 1480-1635 e.Kr. Det er mulig at denne dateringen viser til en nyrydding av området i senmiddelalder – nyere tid. Fem dateringer er fra perioden 1640-1960 e.Kr., dette vitner om aktivitet i området i nyere tid, blant annet i forbindelse med huset. Huset har vært et rammevirkehus, sannsynligvis laft, og har hvilt på syllsteiner. Gulvlaget i huset er datert med to dateringer til yngre enn 1890 e.Kr. og yngre enn 1960 e.Kr. Huset ble muligens oppført på slutten av 1800-tallet. Prosjektleder: Ingunn Holm.

• Demuth, Volker & Skogsfjord, Anne (2009). Kokegroper. Vestby Nordre, 46/100, Sørumsand, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble undersøkt en flate på 1548,5 kvm, som orienterte seg etter de strukturene som ble registrert av fylkeskommunen. Hele arealet mellom og omkring de registrerte strukturene ble flateavdekt og undersøkt. Det ble funnet ti kokegroper, et ildsted, en grøft og flere mulige stolpehull. To av de store kokegropene ble datert, S2 til 250-430 e.Kr. og S8 til 260-300 e.Kr. En liten kokegrop, S24, ble datert til 410-360 f.Kr. Dateringene viser at det har vært en kokegropaktivitet i området i eldre jernalder. Området har deretter ligget urørt i mange hundre år, og mange av kokegropene var ikke lenger synlige i plan, bortsett fra et søkk i toppen som var fylt med kullholdig masse. Dateringene fra denne massen er til nyere tid, 1670-1960. Siden de store kokegropene var svært godt bevart ble de i felt tolket som de var produksjonsgroper og ikke kokegroper. Dateringene bekrefter at de er ordinære kokegroper, og at fyllet i toppen ikke har noe med kokegropaktiviteten å gjøre. Prosjektleder: Wenche Helliksen

• Nistad, Dorthe & Skogsfjord, Anne (2009). Kokegroper. Bleiken nordre, 44/2, Gran kommune, Oppland. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn for undersøkelsen var etableringen av en ny vann- og avløpsledning i forbindelse med planlagt videreutvikling av grender i Gran kommune. Oppland fylkeskommune gjennomførte registreringer i det aktuelle området 6. og 9. november 2007, og det ble da påvist fem kokegroper, i tillegg til et forhistorisk kulturlag/ dyrkningslag, id. 112434. Kulturhistorisk museum foretok en arkeologisk undersøkelse i perioden 19.-23. mai 2008. Ingen nye strukturer ble funnet. Fire av fem kokegroper lå i et lag med mørk, humusblandet leirjord, tykkelse inntil 0,23 m, og dette ble tolket som et gammelt åkerlag. Laget er ikke datert. Pollenprøver fra dyrkningslaget ble analysert, men det ble ikke funnet pollen. Kokegropene og dyrkningslaget ble dokumentert, og det ble tatt ut prøver. Alle de fem kokegropene ble datert til romertid. Prosjektleder: Jan Henning Larsen.

• Skogsfjord, Anne (2008). Kokegroper, graver, dyrkningsspor. Hovin Østre, 138/5, Ullensaker kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ombyggjing av Hovin skule, og utviding av uteareal, vart det gjennomført ei utgraving av KHM i perioden 17.10. – 06.11.2007. Området var utgravd ved maskinell flateavdekking, og arealet som vart avdekt var 2.268,1 m2. Det vart funne 58 sikre kokegroper, 6 usikre kokegroper, 3 fotgrøfter, 3 graver, dyrkingslag og ardspor. Utgravinga viste at området har vore i bruk over lang tid. Gravene er blant dei yngste strukturane på feltet, og dyrkingsspora er eldst. Kokegropene ligg hovudsakleg i eldre dyrkingslag under dagens åker, men det låg også kokegroper i undergrunnen. Gropene var runde eller ovale i formen, og dei låg på rekkjer på ei flate før terrenget skrådde bratt mot aust. Fire av kokegropene datert til romertid, ei til folkevandringstid, ei til merovingertid og ei til vikingtid. Fotgrøftene som markerte dei utpløygde gravhaugane låg i sør på feltet, diameteren varierte frå 7 til 13 meter. Det blei i tillegg funne tre mogelege graver i fotgrøftene. To var branngraver, medan den tredje var ei skjelletgrav med funn av pilspiss frå vikingtid. Det at vi har tre fotgrøfter saman, og at det fortsatt eksisterar ein gravhaug rett ved, tyder på at det før har ligge eit gravfelt på staden. Dateringane frå fotgrøftene og gravene er til merovingertid og vikingtid. Analyser av brente bein frå gravene kunne ikkje bestemmast nærmare, noko er truleg dyrebein. Dyrkingslaga er 50 cm tjukke enkelte stader, og ardspora i botn tyder på at området har vore kontinuerleg dyrka i fleire tusen år. Det eldste dyrkingslaget er datert til mellom-neolittisk tid. Dette er ei av dei eldste dateringane som er gjort på slike dyrkingslag i austlandsområdet. Det blei også funne korn av bygg som indikerar at dette har blitt dyrka på staden. Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen.

• Traaholt, Anne & Skogsfjord, Anne (2008). Bosetningsspor og fotgrøfter. Østby, Gnr 42 /Bnr 3, Sørum, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn for planen er utvidelse av Sørumsand skole, bygging av ny barnehage, etablere ny avkjøring til Rv172 og ny gang- og sykkelvei. Akershus fylkeskommune gjennomførte høsten 2002 registrering av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det ble foretatt søkesjakting med maskin og åkervandring. Det ble da påvist 5 mulige fotgrøfter etter fjernede gravhauger, 15 kokegroper, samt 14 stolpehull. En tidligere registrert gravhaug, ID80552, ble ikke gjenfunnet. Ved utgravningen ble det funnet 7 strukturer, 1 fotgrøft og 6 kokegroper. Undersøkelsen av S1 viste at denne etter all sannsynlighet var en fotgrøft, men det ble ikke gjort gravfunn. Utgravningene ble foretatt i et område som har vært utsatt for omfattende bakkeplanering, dette har skadet strukturene. Kokegropene, S2-S4 og S6-7, berørte ikke de omtalte fotgrøftene, og det er vanskelig ut fra plassering å si noe om samtidighet. Kokegropene har dateringer til perioden 190 BC - 545 AD, med vekt på romertid og folkevandringstid. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen

• Skogsfjord, Anne (2008). Bosetningsspor/graver. Kjølstad, 611/24, Fredrikstad kommune, Østfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med at Fredrikstad kommune skal legge ny hovedvannledning på strekningen Kjølstad – Habornveien, gjennomførte Østfold fylkeskommune en registrering av vannledningstraseen i 2006. Det ble funnet 21 strukturer av forhistorisk karakter, 7 kokegroper og 14 stolpehull, og det ble gjort funn av keramikk, brente bein, brent leire og flint. Utgravingen ble gjennomført i perioden 30. juli – 3. august 2007. Det ble funnet 7 kokegroper, 14 stolpehull, 1 produksjonsgrop, 2 grøfter og flere mulige graver. Innenfor et så lite område som 9 x 18 meter vitner dette om varierende bruk av området. Det ble funnet keramikk, brent leire/ ovnsforing, slagg, og brente bein. Alle keramikkskårene kan dateres til eldre jernalder. Beina i minst tre av strukturene, S22, S25, S38, er menneskebein. To av gravene ble datert: S25 er datert til AD230-325 og S38 til BC400-200, dateringene viser at området har blitt brukt som gravfelt både i førromersk jernalder og i yngre romertid. To av kokegropene ble datert: S2 er datert til AD260-445 og S6 til BC355-190, dateringene viser at det har vært kokegropaktivitet i området i både førromersk jernalder og i yngre romertid. Produksjonsgropen er datert til BC190-100, dvs. førromersk jernalder. Kokegropen S2 ligger nesten kant i kant med graven S25, begge er datert til yngre romertid. Kokegropaktiviteten kan derfor ha sammenheng med ritualer rundt gravleggingen av de døde. Produksjonsgropen er også samtidig med gravene og kokegropene. Dateringene viser at området har vært viktig i eldre jernalder og at området har blitt brukt til ulike aktiviteter samtidig. Det avdekte området er for lite til å få et fullstendig bilde av aktiviteten på Kjølstad, men utgravingsresultatene har gitt oss ny, verdifull kunnskap om dette området. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget.

• Skogsfjord, Anne (2006). Kullgroper/jernvinne. Slåttelihaugen. Loftsgården Nordre, 134/8, Nore og Uvdal, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med reguleringsplan for Slåttelihaugen registrerte Buskerud fylkeskommune området i 2004. Det vart funne eit jernvinneanlegg og fire kolgroper (ID 89430), eit fangstanlegg med fire groper (ID 89431), og to tufter frå nyare tid. Av desse er det kun to av kolgropene som vert påverka av utbyggjinga av fritidsbustader, og som vart undersøkt arkeologisk. Trekolet frå R4 og R5 bestod av både bjørk og furu. R4 vart datert på furu til 900-1030 e.Kr., det vil seie vikingtid. Kolgrop R4 hadde eit rundt kollag i plan. Den kan derfor seiast å vera av den vestnorske typen. Sidan jernvinneanlegget er skada av ein veg vart det også tatt ut kolprøve frå vegskjeringa, og det vart funne slagg frå jernproduksjon. Denne er av tappeslaggtypen, det betyr ei datering til vikingtid eller middelalder. Kolprøvene frå jernvinneanlegget var hovudsakleg av bjørk, men med nokre få bitar furu. Anlegget er datert på bjørk til 1285-1395 e.Kr., det vil seie høg-/seinmiddelalder. Sidan anlegget ikkje er undersøkt arkeologisk har vi ingen oversikt over omfanget av jernproduksjon eller antall ovnar. Det er sannsynleg at resten av anlegget er bevart under torva. Utgravinga av kolgropa viste at ein sannsynlegvis kan setje denne i samband med jernvinneanlegget. Dateringane samsvarar ikkje med kolgropa, men det er mogeleg at jernvinneanlegget kan ha hatt lang brukstid, og også har vore i bruk i vikingtida. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Skogsfjord, Anne (2006). Kullgroper. Ringhovdstølen. Barskrind, 19/2, Ål, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reguleringsplanen for Ringhovdstølen i Ål kommune gjeld ei privat utbygging der det skal leggjast til rette for fem nye hyttetomter i eit seterområde ca. fem km nord for Torpo sentrum. Buskerud fylkeskommune registrerte området og det vart funne to kolgroper, begge låg aust i planområdet. Kolgroper som har blitt undersøkt i Ål tidlegare, har forskjellig form, både runde og firkanta. Kolgropene på Ringhovdstølen ser ut til å vera firkanta, men det er vanskeleg å seie ut i frå prøvestikk. Det er registret jernvinneanlegg i nærleiken av gropene, utanfor planområdet, det er derfor sannsynleg at kolgropene har samanheng med framstilling av jern. Treslaga i kolprøva frå R1 var bjørk og furu. Prøva frå R2 hadde kun bjørk, denne vart datert til 980-1160 e.Kr., altså vikingtid / tidleg middelalder. Resultata frå undersøkjingane av kolgroper i Ål kommune i 2004 og 2005 viste at dei fleste dateringar samla seg innanfor 900-1250 e.Kr. Dateringa av R2 passar godt med tidlegare resultat. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Skogsfjord, Anne (2006). Kullgroper. Jonstøllie. Søbsjordet, 65/9, Hol, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med ein reguleringsplan for Jonstøllie Øst vart det undersøkt fem kolgroper, to ved hjelp av maskin og tre med prøvestikk. Dei som vart undersøkt med maskin hadde begge rundt botnplan. Dette tyder på at vi kan knytte gropene til den vestnorske tradisjonen. Minst ei av gropene hadde to bruksfaser. Slagget ved jernvinneanlegget i nærleiken er skildra som renneslagg, denne typen har ei datering til yngre jernalder / middelalder. Ein reknar med at kolgropene har blitt brukt i samband med produksjon av jern. Fem kolprøver frå fire kolgroper vart datert, dateringane viste eit spenn frå 890 til 1450 e.Kr., frå vikingtid til seinmiddelalder. Trekolet var hovudsakleg bjørk, men den eldste fasen av kolgrop S5 var furu. Det var også denne prøva som hadde den eldste dateringa 890-980 e.Kr., det vil seie vikingtid. Dateringane vitnar om at området har blitt brukt til kolproduksjon over lang tid. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Skogsfjord, Anne (2006). Kullgroper. Moen-Hovet. nestegård, 35/47, Hol, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med reguleringsplan for turistsenter Moen – Hovet vart det registrert seks kolgroper innanfor reguleringsområdet. I samband med utgravinga av desse vart det registrert åtte nye groper. Sidan det ikkje er registrert jernvinneanlegg i området reknar ein med at kolet er brukt i smieverksemd. Åtte groper vart undersøkt med prøvestikk, og fire av desse datert. Analysene av trekolet viste at alle var av furu. S1 vart datert til 1520-1660 e.Kr., det vil seie seinmiddelalder / etterreformatorisk. S2 er datert 1040-1210 e.Kr., tidleg middelalder. S6 er datert til 1300-1420 e.Kr., høg- / sein-middelalder og S12 til til 1260-1300 e.Kr., høgmiddelalder. Dateringane vitnar om at området har vore i bruk til kolbrenning i lang tid. Lausfunn av jernreiskapar i nærområdet vitnar om at produksjonen av kol kanskje kan førast tilbake til vikingtid, sjølv om ingen av dei daterte gropene er så gamle. Området vest for Hovet sentrum har ei mengde kolgroper, registrerte og uregistrerte. Gropene ligg med få meter mellom seg, og det er tydeleg at det har vore stor aktivitet i området i fortida. Store mengder kol må ha blitt produsert her. Innanfor reguleringsområdet er det til nå registrert 14 kolgroper, men vi kan ikkje utelukke at det er fleire. Området er vanskeleg å få oversikt over på grunn av ulendt terreng med store steinar, og enkelte av gropene må ein gå rett på for å oppdage. Eg vil tru at området mellom Moen og Hovet må ha minst hundre kolgroper, kanskje enda fleire. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Skogsfjord, Anne (2006). Kullgroper. Golbergremmen. Hesla, 14/1, Brekke, 36/21, Gol, Buskerud. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I samband med forslag til reguleringsplan for utbygging av bustader på Golbergremmen registrerte Buskerud fylkeskommune området i 2001, og det vart funne 3 kolgroper. Det er registrert mange kolgroper i Gol kommune, men få har blitt undersøkt arkeologisk. Alle dei tre kolgropene viste seg å ha rundt botnplan. Kolprøvene var hovudsakleg av furu. Tre prøver vart sende til 14C-datering. R1 vart datert til 1450-1630 e.Kr., R2 til 1300-1410 e.Kr., og R3 1260-1280 e.Kr., det vil seie at gropene er frå høg- og seinmiddelalder. Det er ikkje opplyst om slaggfunn i umiddelbar nærleik av kolgropene, så det er mogeleg dei har samanheng med produksjon av smiekol. Fleire groper har blitt borte i nyare tid. På grunn av store endringar i landskapet dei siste åra kan vi ikkje få oversikt over omfanget av kolproduksjonen, men dateringane viser at det er fleire hundreårs tradisjon for produksjon av kol. Prosjektleder: Lil Gustafson.

• Skogsfjord, Anne (2005). Spiralen i bronsealderen : ein analyse av helleristningane på Haugen i Sandefjord. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det arkeologiske materialet i denne oppgåva er spiralfigurane på Haugenfeltet i Sandefjord. Figurane er unike i helleristningssamanheng ved at dei er menneskefigurar med ein spiralforma kropp. Men spiralen er ikkje ukjend i bronsealderen, den er tvert imot eit av dei mest populære grafiske teikna. Tidlegare tolkingar av spiralfigurane går i to retningar. Den eine ser på spiralen som eit solsymbol, og figurane som solgudar eller deltakarar i ein solkult. Den andre retninga ser på spiralen som skjold, og det er dermed krigarar vi ser. Sjølv om spiralfigurane ser ut til å vera eineståande, ser vi også at dei kan tolkast i ljos av andre funn frå bronsealderen. Den overordna problemstillinga i denne oppgåva er å tolke spiralfigurane på Haugen. Ved å sjå på bruken av spiralsymbolet i bronsealderen, og bruke teoriar om bruk av symbol som uttrykk for den kognitive sfæra i perioden, det vil seie kosmologien, religionen og ideologien, vil eg forsøkje å avdekkje kva innhald spiralsymbolet hadde i perioden, og kva implikasjonar dette får for vår tolking av figurane på Haugen.

• Skogsfjord, Anne (2002). Mellom ting og tekst. Arkeologiens tyding for vår forståing av Jerusalem og Judas historie frå ca. 900 til ca. 700 f.Kr. Det teologiske menighetsfakultetet. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA