Christian Løchsen Rødsrud

• Tarrou, Liliane & Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Et gravskip på øya Groix i Morbihanbukten i Frankrike. I Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (Red.), Båtgraver i vikingtid. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283051766. s. 259–279. doi: https:/museumsforlaget.no/produkt/batgraver-i-vikingtid/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 1906, two French archaeologists uncovered a 10th-century burial mound on the island of Groix in the Morbihan Bay in Brittany. It contained burned remains of a boat and bones from two individuals, along with a large number of artifacts. Despite the age of the excavation, this burial mound remains a unique and exceptional testimony to the Vikings’ journey through France. The burial vessel was estimated to have been between 11 and 14 meters long, based on the number of rivets and shield buckles. The artifacts primarily originate from the Scandinavian Viking world, but they also reflect considerable geographical diversity, including finds from Anglo-Saxon regions and possibly continental Europe. Written sources describe, with varying accuracy, the Vikings’ presence along the Breton coast and their role during a time of frequent conflict between Bretons and Franks. But who were these Vikings who settled on the island of Groix, and where did they come from? Over the years, several scholars have drawn parallels to the Myklebust burial in Norway. The Groix burial raises numerous questions, both from a material and historical perspective. Are the earlier conclusi ons about this find still valid today, or has new information emerged since the 1906 excavation? These are some of the issues we aim to highlight and attempt to answer in this article.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten-Staib, Charlotte Nueva (2026). En overpløyd skipsgrav på Jarlsberg. I Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (Red.), Båtgraver i vikingtid. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283051766. s. 147–169. doi: https:/museumsforlaget.no/produkt/batgraver-i-vikingtid/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The farm Jarlsberg (previously Sem) has drawn archaeological attention on several instances, including private investigations before the dawn of professional excavations. As early as 1917 the mound Farmannshaugen was associated with the presence of a Viking ship, but excavations revealed nothing. During the last decade attention has been brought back to the same field via metal detectorist finds as well as geophysical anomalies. Excavations in 2024 revealed remains of 69 rivets and the remains of the foundation of a mound. As the rivets were spread out in the topsoil, nothing remaining in situ, there is no obvious way of measuring the size of the ship. This paper therefore explores ways of calculating the original size of the vessel at Jarlsberg by making comparisons with other known ships and boats in the region as well as examples from the Norse region in general. Measurements of the rivet sizes and the rivet stems thick ness reveal that Jarlsberg was a ship of prominent size, but further excavations are needed to reveal more about the context as hundreds of artefacts remain in the ground.

• Rødsrud, Christian Løchsen; Eriksen, Marianne Hem; Østmo, Mari Arentz & Winther, Torgeir (2026). Ariktektur og byggeskikk - kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 107–136. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  House and Farm through Four Thousand Years. A Research Programme for Investigations of Settlement and Agricultural Sites from the Late Neolithic to the Middle Ages at the Museum of Cultural History builds on more than a hundred years of archaeological excavations in South-eastern Norway and, through ten chapters, presents up-to-date knowledge about buildings and agricultural communities of the past. Extensive settlement excavations of former farming communities in South-eastern Norway have taken place over the last 25 years, and some of these have provided a basis for new research. Nevertheless, there are still significant gaps in our knowledge. This research programme presents concrete proposals for strategies and measures that will contribute to further scholarly development. As part of this work, the Museum of Cultural History will in particular seek to improve understanding of the social and economic organisation of past agricultural societies in the years to come. House and Farm through Four Thousand Years is written for researchers, heritage managers, students, and others who wish to delve more deeply into the history of dwelling and farming. The book will be an important tool for planning and conducting future excavations of agrarian sites and will serve as a basis for the advice the museum provides in connection with the management of traces of past agricultural societies in South-eastern Norway.

• Macphail, Richard I.; Linderholm, Johan; Bill, Jan; Rødsrud, Christian Løchsen & Ramstad, Morten (2026). Identifying decayed Viking longship remains in Norwegian burial mounds; the Gokstad, Gjellestad and Myklebust sites. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 76. doi: 10.1016/j.jasrep.2026.106102. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Late Iron Age and Viking boat- and ship-burials are numerous in Norway, but relatively well-preserved ships are almost unique (e.g., the iconic Gokstad Longship), in comparison with the large number found as highly degraded remains in soil mounds. This article selects two examples of very poorly preserved longships (at Gjellestad and Myklebust) in order to compare their soil micromorphological characteristics with the Gokstad example. At the Gokstad mound, construction involved a layer of marine intertidal silty clay loam, below turves, which produced an anaerobic environment protecting the wooden ship from oxidation and microbiological attack. The ship burial at Gjellestad, had probably been turf- and sediment-buried; the poorly sealed ship became strongly affected by oxidising conditions leading to attack by soft rot bacteria and fungi. Soil results from UK experimental earthworks show how quickly changes can occur in buried soils. A very limited study shows that oxidation and probable attack by rot and fungi also affected the poorly sealed ship at Myklebust, which in the 19th century had been described as being burnt because of its dark remains and the presence of cremation residues. Unlike the Gokstad example, the differently constructed mounds at Gjellestad and Myklebust seem to have allowed drying-out, and only vestigial traces of the original wooden ships survive. The dissimilar soil micromorphological features of these three sites are illustrated alongside some detailed geochemistry from Gjellestad, where Principal Components Analysis had been applied; S and LOI are very strongly correlated alongside evidence of reducing conditions (MS550lf and MSQ).

• Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rødsrud, Christian Løchsen; Loftsgarden, Kjetil; Solheim, Steinar; Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Registrering og utgravning av agrarbosetninger - kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 67–105. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet belyses den arkeologiske kunnskapsproduksjonen fra registrering via utgravning til etterarbeid og magasinering, og det er lagt vekt på hvordan de ulike leddene virker sammen. Kapittelet redegjør for gjeldende registrerings- og utgravningspraksis, samtidig som det utdyper hvordan registrerings-, utgravnings og etterarbeidsstrategier kan bidra til fremtidig kunnskapsvekst. Det blir særlig trukket frem potensialet i kvalitative undersøkelser og lokaliteter med gode bevaringsforhold for å rette skjevheten i datamaterialet. Betydningen av gode naturvitenskapelige strategier understrekes, samt behovet for gode dokumentasjonsstandarder og databaser som gjør datamaterialet fra forvaltningsundersøkelser, inkludert fylkeskommunens registreringer, mest mulig tilgjengelig og gjenbrukbart for videre forskning og formidling.

• Dunkel, Kristina G.; Rødsrud, Christian Løchsen & Fredriksen, Per Ditlef (2026). Mineralogy of ceramic wares from the Augland workshop (c. 200–450 CE) in southernmost Norway: New insights from petrography, mineral chemistry and clay mineral X-ray diffraction. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 74. doi: 10.1016/j.jasrep.2026.105892. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This pilot study of ten samples from the Early Iron Age ceramic workshop at Augland (c. 200–450 CE) in southernmost Norway identifies the microstructural and geochemical signatures of the main types of wares and relates these to the overall chronology of the site. Having the advantage of an already established chronology and related range of pastes, this study improves our understanding of key factors of the workshop’s technological development. A more detailed geological data set offers new insights into the dynamics between the initial main recipe, a remarkably stable feature throughout the workshop’s lifetime of more than 250 years, and later paste compositions, and into the provenance of imported tempering minerals. A novel mode of production entering Augland in the mid-4th century brought innovative ceramic paste recipes that were used alongside the traditional main recipe in the workshop’s final century. This pilot study adds important insights to the signatures of the two latest recipes during the first part of the 5th century. These recipes have been related to two successive technological pulses entering Augland, both of which were identified in a previous comprehensive statistical cluster analysis. However, our results reveal that these two recipes are both microstructurally and geochemically distinct, indicating the two technological pulses may have different geographical origins. By linking this new geological dataset to the established chronology of the Augland site, we present a framework for future provenance studies and regional database of ceramic material found at the Augland site.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Landbrukshistorie fra senneolitikum til middelalder – kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 139–178. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15052. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et avgjørende utviklingstrinn i menneskets historie inntrer når fehold og korndyrking blir sentrale næringsveier. I Sørøst-Norge har åkerdrift, husdyrhold og skogsdrift vært viktig i mer enn 4000 år. Kildematerialet er stort, og det omfatter blant annet redskaper, dyrkningsspor, pollen, korn, frø, trekull og bein, og forskningen på dette materialet har pågått i mer enn hundre år. Kapittelet gir en oversikt over forskningstradisjon og kunnskapsstatus og peker på sentrale kunnskapshull skapt av skjevt fordelt kildemateriale og ensidige prioriteringer. Målet er å identifisere problemområder og tilnærminger som kan styre fremtidige undersøkelser av regionens landbrukshistorie.

• Grønnesby, Geir; Bryn, Hanne; Forseth, Lars; Philippsen, Bente; Paasche, Knut & Rødsrud, Christian Løchsen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). The Herlaugshaugen ship burial: closing the gap between the East Anglian and Scandinavian ship burial traditions. Antiquity. ISSN 0003-598X. 100(411), s. 730–747. doi: 10.15184/aqy.2026.10330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The large mound of Herlaugshaugen, on the island of Leka off the coast of Norway, has long been associated with the legendary storeroom (and burial place) of Herlaug, a pre-Viking king of the region Namdalen. Excavations at the site in 2023 recovered iron clinker nails and wooden fragments, identifying one of the earliest ship burials in Scandinavia. Here, the authors detail these findings and explore the significance of Herlaugshaugen in expanding our understanding of the region and its maritime connections in the seventh and eighth centuries AD, arguing that Leka may have been a node in a much wider network.

• More, Kuldeep D.; Lebrasseur, Ophélie; Garrido, Jaime Lira; Seguin‐Orlando, Andaine; Discamps, Emmanuel & Estrada, Oscar [Vis alle 65 forfattere av denne artikkelen] (2025). Validating a Target‐Enrichment Design for Capturing Uniparental Haplotypes in Ancient Domesticated Animals. Molecular Ecology Resources. ISSN 1755-098X. 25(7). doi: 10.1111/1755-0998.14112. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the last three decades, DNA sequencing of ancient animal osteological assemblages has become an important tool complementing standard archaeozoological approaches to reconstruct the history of animal domestication. However, osteological assemblages of key archaeological contexts are not always available or do not necessarily preserve enough ancient DNA for a cost-effective genetic analysis. Here, we develop an in-solution target-enrichment approach, based on 80-mer species-specific RNA probes (ranging from 306 to 1686 per species) to characterise (in single experiments) the mitochondrial genetic variation from eight domesticated animal species of major economic interest: cattle, chickens, dogs, donkeys, goats, horses, pigs and sheep. We also illustrate how our design can be adapted to enrich DNA library content and map the Y-chromosomal diversity within Equus caballus. By applying our target-enrichment assay to an extensive panel of ancient osteological remains, farm soil, and cave sediments spanning the last 43 kyrs, we demonstrate that minimal sequencing efforts are necessary to exhaust the DNA library complexity and to characterise mitogenomes to an average depth-of-coverage of 19.4 to 2003.7-fold. Our assay further retrieved horse mitogenome and Y-chromosome data from Late Pleistocene coprolites, as well as bona fide mitochondrial sequences from species that were not part of the probe design, such as bison and cave hyena. Our methodology will prove especially useful to minimise costs related to the genetic analyses of maternal and paternal lineages of a wide range of domesticated and wild animal species, and for mapping their diversity changes over space and time, including from environmental samples.

• Hillesland, Kristoffer; Fredriksen, Per Ditlef & Rødsrud, Christian Løchsen (2025). Pyrotechnology in Turbulent Times: The Hølland Ceramic Workshop and Its Implications for Connectivity in Migration Period Western Scandinavia. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. 58(1). doi: 10.1080/00293652.2025.2486939. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes; Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). A third century kingly manor in Norway. The European Archaeologist. ISSN 1022-0135. 85, s. 21–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Halibut fishing in the Viking Period. I Vedeler, Marianne & Bugge, Annechen Bahr (Red.), Culinary Heritage. Tracing, shaping and reshaping food culture from the Middle Ages to the present. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202867980. s. 16–33. doi: 10.23865/cdf.238. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  After the news of the discovery of a new Viking ship burial at Gjellestad went worldwide in 2018, the Norwegian government decided to fund an excavation in 2020–2021. Inside the burial chamber of the disturbed Gjellestad ship a range of fragmented artefacts and small finds were discovered. Amongst them, part of a hypural from a halibut had survived. This article discusses the setting of the find within the burial and goes on to discuss whether this find could be the remains of a cured product called rav and rekling. This product is known from medieval sources but may very well have existed during the Viking period. Production of rav and rekling may have required the use of salt, a commodity that was locally produced from ca. AD 1150 and onward. It is unclear when theboiling and evaporation of seawater for producing salt began, but available source material seems to suggest that the commodity was available for curing fish during the Viking period. Flatfish are found on many sites in northern Europe, while halibut is mainly associated with the deep sea, and areas close to the Atlantic. Finds at locations like Gjellestad and at Hedeby do, however, imply that we may be looking at cuts of prime material, that were cured or dried, and traded via markets during the Viking period. The find of a halibut bone raises many questions that need further research, and hopefully the genome record of Atlantic halibut will be researched in the near future, thus enabling aDnA or isotope comparison of the sample from Gjellestad with the modern fish population

• Simonsen, Margrete Figenschou & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). The Metal Detectorist Finds from Gjellestad and Surrounding Areas. I Viking Special Volume 2 – Viking Gjellestad, vol. 2, redigert av Ketil Loftsgarden, Knut Paasche og Christian Løchsen Rødsrud, s. 79–123. Viking special volume. Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 88(2), s. 79–123. doi: 10.5617/viking.11913. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter aims to give an overview of the archaeological finds from metal detecting at Gjellestad and surrounding areas, and to relate these finds to truncated archaeological structures recorded by the project’s extensive ground penetrating radar survey. Can areas with special functions like trade and handicrafts be identified? Furthermore, the study explores what kinds of kind of networks the finds represent and if is it possible to confirm areas with special functions like trade and handicrafts. The artefact material consists of 87 different objects, with a predominance of late Iron Age and later finds. The provenance for the metal finds can be traced to the Baltic and East Scandinavia, the British Isles, Central Asia and the Middle East. Spatially they cluster in three areas; an area with artefacts relating to daily use as well as weighing and handling valuables above settlement traces to the north; an area between today’s farmhouses and the Jell mound (Jellhaug) with ploughed up artefacts from burials; and to the south, near the Viking Age shoreline, is an area with artefacts connected to trade.

• Kimball, Justin; With, Ruben & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). A new and ‘riveting’ method: Micro-CT scanning for the documentation, conservation, and reconstruction of the Gjellestad ship. Journal of Cultural Heritage. ISSN 1296-2074. 66, s. 76–85. doi: 10.1016/j.culher.2023.11.003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The cultural heritage sector has increasingly explored the use of micro-CT (µCT) across numerous projects seeking to better understand past cultures and the materials they have left behind. As such, the role of micro-CT (µCT) is still being developed and projects continue to show novel ways that the technology can be adapted to. The Gjellestad ship, located in Halden (Østfold in Viken), Norway, is dated to the Viking Age and was found in a poor state of preservation. Both organic and metallic materials were deteriorated to the degree that standard excavation methods would have resulted in further damage to, or even the destruction of, these elements. A new approach was needed, and this presented an opportunity to explore the use for µCT as a documentative tool for field archaeology and conservation. As the remaining rivets were too fragile to handle directly, they were removed together with the surrounding matrix as soil blocks. To retain important stratigraphic and position information, a georeferencing system was developed that would be visible to µCT and included within each soil block. This enabled the spatial (re)positioning of the soil blocks by use of 3D GIS and in alongside with other spatial documentation gathered at the time of excavation. The quantity of soil blocks will give us a large dataset to work with and, although we continue to document the soil blocks with µCT, we now can discuss our preliminary results pertaining to the positive impact that µCT has for the documentation, conservation, and reconstruction of cultural heritage.

• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Gjellestad and other centres of power in Vingulmǫrk - I Viking Special Volume 2 – Viking Gjellestad, vol. 2, redigert av Ketil Loftsgarden, Knut Paasche og Christian Løchsen Rødsrud. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 88(2), s. 123–166. doi: 10.5617/viking.11914. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter addresses the centre of power at Gjellestad through a comparative approach to other power centres – in the form of large manorial farms – in the region of Vingulmǫrk. Centres are areas with special position and function within a society and are identified through the plotting of elite indicators, including mound size, aristocratic settlement structures (halls or other large buildings), objects made of precious materials (gold), weapons, and imported objects. By mapping all these categories, it becomes evident that Gjellestad did not exist in solitude, but rater in relation to several other centres. Ten clusters, indicating centres of political power, are identified, and six of them are placed along the coast at regular intervals. The clusters show that the centres are in continuous use, but they also paint a dynamic picture with fluctuations and alternations in the marking of power over time. Gjellestad stands out as a latecomer, growing to prominence in the period 400-550 AD, and later reinforced by the ship burial in the early Viking Age.

• Paasche, Knut; Loftsgarden, Kjetil & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Viking Gjellestad - Viking Special Volume 2. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 88(2). doi: https:/journals.uio.no/viking/issue/view/884. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Viking-Gjellestad is a special issue of Viking, and represents the first publication from the research project Viking Nativity: Gjellestad across borders. In 2018, a Viking ship was discovered at Gjellestad farm, in Halden municipality, Østfold, Norway. The context of this discovery is central in the Viking Nativity Project, which has investigated over 1.8 km2 around the ship using motorised georadar and, on a smaller scale, investigated individual archaeological features and landscape development. The project, and the 11 papers in this publication, addresses questions regarding the role of power centres in the creation, consolidation, and maintenance of collective identities, polities and kingdoms in firstmillennium Scandinavia. Viking Nativity is funded by the Research Council of Norway, and is led by the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU) in collaboration with the Museum of Cultural History and the Department of Archaeology, Conservation, and History at the University of Oslo, Østfold County Council, and the University of South-Eastern Norway

• Karlsen, Joakim; Havgar, Margrethe & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). ‘Always Viking’: Archaeologists Collaborating with Public Service Media to Broaden Access to Archaeological Fieldwork. Public Archaeology. ISSN 1465-5187. s. 1–23. doi: 10.1080/14655187.2023.2213511. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines how collaboration with Public Service Media structures the relationship between archaeologists and the public. To be able to understand such collaborations, we have studied an online news production by the Norwegian Broadcasting Corporation, ‘Always Viking’, covering one week of excavating the recently discovered Viking ship at Gjellestad in Norway. The findings suggest that the journalists, even when doing an online-first production, mostly worked according to a broadcasting media logic, with few opportunities for the public to participate. In this, they prioritized the audience’s ‘perceived reality’ over the archaeologists’ ‘referential reality’ (Holtorf, Citation2007: 151–52) to secure a broader reach. Some elements of the format supported more reciprocal audience participation, however, by combining a livestream with open and ongoing Q&A sessions. This opened for more unmediated, direct, and meaningful encounters between the archaeologists and the public. Overall, the study shows that the long and mutually beneficial collaboration between public service broadcasting and archaeology (Piccini, Citation2007) can be strengthened by undertaking joint experimentation and exploration of participatory communication models online.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Fredriksen, Per Ditlef Møller (2023). Social dynamics at the Augland ceramic workshop: The introduction of soapstone paste recipes from the Roman Iron Age and early Migration Period in southernmost Norway. I Ødegaard, Marie Kjærnet & Ystgaard, Ingrid (Red.), Complexity and dynamics : Settlement and landscape from the Bronze Age to the Renaissance in the Nordic Countries (1700 BC–AD 1600). Sidestone Press. ISSN 9789464270426. s. 129–141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on the transmission of technological knowledge and social change at Augland in southernmost Norway around AD 200–450/60. In the first 150 years of this period the Augland artisans produced a regionally standard and relatively “frozen” set of pottery shaped by coiling/roughout techniques and tempered with granites (known as the southern mode), while the final century was characterised by a dual production mode that also included the manufacture of the novel and regionally distinct bucket-shaped pottery (known as the western mode). The latter was made using a markedly different plate/ mould technique, eventually tempered with soapstone and asbestos. The social dynamics behind this technological change remain ambiguous, and the long-forgotten Augland site offers a unique opportunity in this regard, being the only known locality where soapstone tempering was incorporated into the southern mode. This study explores how and why the new material entered the production of the typical bucket-shaped type. At the same time, however, the evidence clearly indicates that potters experimented with soapstone for other ceramic pastes and shapes, even across crafts. We approach the material in four analytical stages: (1) analysis of raw material content; (2) evaluation of craft specialization; (3) fine-tuning the chronology for ceramic recipes; and (4) discussion of the social dynamics of knowledge transmission.

• Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Burial Mounds, Ard Marks, and Memory: A Case Study from the Early Iron Age at Bamble, Telemark, Norway. Published online 17. jaunary 2020. European Journal of Archaeology. ISSN 1461-9571. doi: 10.1017/eaa.2019.74. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The point of departure for this article is the excavation of two burial mounds and a trackway system in Bamble, Telemark, Norway. One of the mounds overlay ard marks, which led to speculation as to whether the site was ritually ploughed or whether it contained the remains of an old field system. Analysis of the archaeometric data indicated that the first mound was related to a field system, while the second was constructed 500–600 years later. The first mound was probably built to demonstrate the presence of a kin and its social norms, while these norms were renegotiated when the second mound was raised in the Viking Age. This article emphasizes that the ritual and profane aspects were closely related: mound building can be a ritualized practice intended to legitimize ownership and status by the reuse of domestic sites in the landscape. Further examples from Scandinavia indicate that this is a common, but somewhat overlooked, practice.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Jouttijärvi, Arne (2020). Smie på Fangberget i Ringsaker. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 255–273. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2016 the Museum of Cultural History set out to excavate a large burial mound on the northern shores of Lake Mjøsa. The site, however, proved to be a smithy from the medieval period, placed on top of a natural mound. In addition to two forges and three refuse pits, some artefacts were found, including three knives, one fire steel and one brazing package used in the production of a padlock. In this paper the authors place the Fangberget site within a larger context of smithies from the medieval period of Norway. The origin of the iron, both from the two forges and from the artefacts, is also discussed. While the material has close relations to Swedish sites, due to its high levels of silicon dioxide, the origin of the Fangberget material should probably be sought locally, and an origin within the Oslo rift could explain the high levels of silicon dioxide.

• Rødsrud, Christian Løchsen; Melgaard, Hilde M Sømme; Skogheim, Vegard; Winther, Torgeir & Mikkelsen, Peter Hambro (2020). Kokegropslokaliteter og ovner i Løten. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 157–174. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Excavations at Gjærlu, Rømma, Kroksti and Skramstad were mainly focused on cooking pits. In addition to the 118 cooking pits that have been found, a clearance cairn underneath cultivation layers at Gjærlu and two kilns at Rømma were investigated. One of the kilns contained both cereals and seeds of juniper, white goosefoot (Chenopodium), Rubiaceae (Galium)

• Rødsrud, Christian Løchsen & Røstad, Ingunn Marit (2020). Hedmarkens merovingertid i et fugleperspektiv. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 175–186. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metal detecting at a cooking pit site at Rømma in Løten, Hedmark (discussed in chapter 7), lead to the discovery of a brooch formed like a bird. The brooch is unusual and has no exact parallels. This paper presents the bird brooch and discusses its chronological dating to the early Norwegian Merovingian Period, ca. 550 AD. Similar and associated iconography within the Hedmark region is considered, and we discuss why and how the brooch ended up at the cooking pit site. The aim of the paper is to consider the bird brooch from Rømma in a wider context and thus to regard it as part of a distinct tradition surrounding bird images in this period that is associated with a supra-regional warrior elite in Hedmark.

• Gundersen, Ingar Mørkestøl; Rødsrud, Christian Løchsen & Martinsen, Julian Robert Post (2020). Kokegroper som massemateriale. Regional variasjon i en kulturhistorisk brytningstid. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 187–199. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Ingen vei utenom. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 345–347. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The exploitation of the borderland, where Løten and Elverum represent contact points for the interaction between the agricultural areas Hedmarken and areas of dense forest in inland Norway, is the focus point of this book. The two districts have been complimenting each other throughout prehistory. However, the agricultural production in Glomma Valley (chapters 2 and 6) and the charcoal production, moose traps and pasture in today’s Løten (chapter 2), make it clear that the story is not without nuances. Being nodal points for travel, Løten and Elverum play a prominent role in historical development of the region. The road connections through Løten and Elverum via Midtskogen and Rokosjøen have been of particular importance. These roads were established in the Stone Age and are traceable through the Middle Ages and up to our day. There has simply been no way around.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (2020). Et fortidens grenseland – landskap, ferdsel og kulturminner i Løten og Elverum gjennom 10 000 år. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 19–75. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2.8 ABSTRACT: A PAST BORDERLAND – LANDSCAPES, COMMUNICATION ROUTES AND THE ARCHAEOLOGICAL RECORDS OF LØTEN AND ELVERUM IN EASTERN NORWAY The rich soils in the central parts of the region of Hedmarken in the inland region of eastern Norway offer good farming conditions. Meanwhile the neighbouring valley of Østerdalen mainly consists of forested areas which are rich in wild game and iron ore. The Løten and Elverum municipalities form the border between the two regions, and in the article, the archaeological record from this frontier zone is compiled and compared in detail. By applying a longue durée perspective, the authors argue that the differences in natural conditions were essential for a long-lasting, mutual relationship between Hedmarken and Østerdalen. The areas were linked by the roads that were in use during the Iron Age (c. 500 BC–AD 1050), and that were probably established even earlier in prehistory. The farms By in Løten and Åker in the central part of Hedmarken were strategically positioned on lines of communication: both on the road system and on routes using waterways. Their localizations at nodal points for travel is crucial to an understanding of the development of By, and especially of Åker, as places of regional power.

• Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin; Mjærum, Axel; Rødsrud, Christian Løchsen; Linderholm, Johan & Mikkelsen, Peter hambro (2020). Et jernaldergravfelt på Skillingstad i Løten. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 77–100. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The entire site at Skillingstad, id 140788, consisted of 109 features. However only the eastern part of the site was directly affected by road construction. 41 cairns and five charcoal pits were excavated during this project. The construction of the cairns at Skillingstad was relatively homogeneous and most of the graves were built up in the same way, although the size of the cairns varied a bit. They often had an outer chain of bigger stones and, on the inside of this, a dense filling of smaller stones measuring around 10 cm in diameter. A large stone was quite often placed in the centre of the cairn. Most of the cairns had a diameter of around 5 meters and a height of around 0.5 meters. The burial must have taken place at ground level or in the actual fill since no pits were found under the cairns. No human bones were unearthed. However, a tweezer, arrowheads, a key, knives, and undetermined fragments of metal were among the 46 artefacts found during the excavation. The lack of human bones and the scarcity of artefacts can partly be explained by the acid ground at Skillingstad. The cairns were also relatively open and the elements had easy access to artefacts and remains inside of the cairns. The graves are mostly from the Late Iron Age, from around 400 BC to AD 600. Later on no graves were constructed, although the finds of two arrowheads and a knife prove activity at the site between c. AD 600–800. A clear phase of coal production starts in AD 1050 and this lasts for around 200 years. No indicators pointing towards direct agriculture were found during the excavation. However, the area was probably cleared for pasture. Some cooking pits have been located in a field a short distance from Skillingstad, dated to Roman Iron Age/Migration Period. These two sites can probably be seen in light of each other and they tell a story about a larger context than just a gravesite connected to a single farm.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). De lengste linjene. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 15–17. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When studying the physical remains from an excavation, focus is naturally at the microscopic level. Fernand Braudel emphasized the necessity to rise above the explanation of individual events and of limited periods, highlighting the resilient and long-lasting trends (la longue durée). In this book we intend to overcome this dichotomy by switching between a micro and a macro perspective. A broad perspective makes it possible both to study the landscape of agriculture over a long period of time, and to delve into details at the local level. Elverum and Løten are situated in a frontier zone – a place where the forested areas with a lean soil extend towards the more fertile soils of Hedmarken. This zone has always been a region of considerable prosperity, partly as a result of its position as a border zone for travel between the neighbouring agricultural and forested areas, thus benefiting from local and regional trade.

• Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Mann over bord – om mangelen på skjelettdeler, funnfattigdom og symbolbruk i røys- og haugkonstruksjoner. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 101–117. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Man over board – on missing skeletal remains, lack of artefacts and the symbolic meaning behind cairn and mound constructions This paper builds on the results from the excavation of the field of cairns at Skillingstad (see chapter 3). There are four topics that will be discussed in particular: Do the cairns represent graves, clearance or something else? How should the lack of skeletal remains be interpreted? How should the lack of artefacts be interpreted? How should the symbolic meaning of memorial features in the landscape be understood? As shown throughout the text cairn and mound constructions with a lack of both skeletal remains and artefacts are far from uncommon. This suggests that the construction and the symbolic significance of the monument have been as important as the deposition of remains of the dead. Perhaps mimicking the form and presumably ritualized construction of the cairn/ mound as part of the rituals of life and death in the past society has been sufficient when erecting monuments. Simple monuments with no visible grave appear to have played a major role at Skillingstad and several other burial fields in the early Iron Age. The cairns are interpreted as a more mundane category of graves, but alternatively, they can be understood as traces of rituals performed at the site.

• Rødsrud, Christian Løchsen; Martinsen, Julian Robert Post & Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin (2020). Røysundersøkelser i Løten, Hedmark. I Prøsch-Danielsen, Lisbeth; Pedersen, Einar Solheim; Armstrong-Oma, Kristin & Petersson, Håkan (Red.), Røyser : å utfordre etablerte kategorier i kulturminnevernet. Arkeologisk Museum i Stavanger. ISSN 9788277601878. s. 99–114. doi: 10.31265/ams-varia.vi61.339. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2015, the Museum of Cultural History organized a large excavation project in Løten, Hedmark with over 90 sites. During the project both clearance cairns and cairns interpreted as graves were excavated. The field at Skillingstad contained more than 100 cairns, of which approximately 40 were excavated. Although originally thought to be clearance cairns, results obtained over the course of the excavation demanded that this interpretation be reconsidered. In the area surrounding Skillingstad, four smaller cairn fields were also excavated, ranging in size from 4 to 21 cairns. Several of these were associated with small, oval, bowl-shaped fields that overlapped in time with the graves at Skillingstad. The plant macrofossil analyses returned few interesting results, but the cairns containing graves and the clearance cairns differed significantly in their micromorphological results. In addition, there were clear differences in structural organization and the relationship between the cairns in the grave and clearance fields respectively. The burial cairns were spread evenly across the site, built with uniform sized rocks and placed with respect to older monuments such that none of the monuments merged into larger units. In contrast, the clearance cairns were more randomly distributed across the site, sometimes cleared to one side of the field and at other sites in between the cultivated land and pastures. The rocks in these cairns were also more variable in size and often several cairns had grown together over time. We will also share some administrative experiences based on the reinterpretation from clearance cairns to graves at Skillingstad.

• Fredriksen, Per Ditlef; Rødsrud, Christian Løchsen & Caruso, Francesco (2020). What Happened at Augland? A Social Chronology for the Demise of a Roman Iron Age Ceramic Workshop in South Norway. Oxford Journal of Archaeology. ISSN 0262-5253. 39(4), s. 442–464. doi: 10.1111/ojoa.12204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The unique ceramic production site at Augland in southernmost Norway thrived for more than 250 years until its demise in the troubled Migration Period. Contrary to previous opinions, we argue that production ended around AD 450–460 and not in the sixth century. Our approach, based on the craft practices, reveals that the introduction of a novel technology accelerated the process, fuelled by a regional power shift that severed once‐resilient ties to south Scandinavia. This outcome is based on the analysis of Augland’s terminal century: 1) re‐analysis of radiocarbon data; 2) ceramic macroscopy; and 3) fine‐sorting of pastes using handheld XRF data.

• Stamnes, Arne Anderson & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). 11. GEOFYSISKE UNDERSØKELSER AV JERNVINNEANLEGG I DYRKET MARK – OBSERVASJONER, ANALYSER OG ERFARINGER FRA ÅNESTAD. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 221–230. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Rødsrud, Christian Løchsen (2017). Stillinga. En lokalitet med to gravhauger, ardspor og et hulveisystem. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 557–588. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Bill, Jan & Rødsrud, Christian Løchsen (2017). Heimdalsjordet – trade, production and communication. I Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas & Loftsgarden, Kjetil (Red.), Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. Routledge. ISSN 9781472470775. s. 212-231–212-231. doi: 10.4324/9781315548197-11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This is an accepted version of a chapter published in the book Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. © 2017 Routledge

• Rødsrud, Christian Løchsen (2017). Drikkeutstyr med romersk opphav. Identitet og sosial interaksjon i eldre jernalder. Primitive tider. ISSN 1501-0430. 19, s. 79–98. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg vil i denne artikkelen legge vekt på tre gjenstandskategorier: romerskproduserte glass med påførte gullbeslag og reparasjoner, keramikkbegre som imiterer glass samt keramikk der glasskår er satt inn i karveggen; såkalte vindusurner. Disse gjenstandstypene representerer i særdeleshet møtepunkter mellom det romerske og germanske gjennom sammenvevingen av materialitet og materielle teknikker. Dette vil bli diskutert i lys av sosial interaksjon og identitet gjennom begrepene romanisering, kolonialisering og hybridisering. De aller fleste gjenstandene stammer fra begravelser. Gjennom symbolikken i gravkonteksten er det også mulig å forstå ideologien eller identitetsuttrykket som de etterlevende har forsøkt å skape eller iscenesette for den avdøde (Lucy 2000; Williams 2006).

• Rødsrud, Christian Løchsen & Koxvold, Lucia Uchermann (2017). Hydal 4. En urnegrav fra førromersk jernalder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 589–594. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Macphail, Richard; Bill, Jan; Crowther, John; Haitha, Constantin; Linderholm, Johan & Popovici, Dragomir [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). European ancient settlements - A guide to their composition and morphology based on soil micromorphology and associated geoarchaeological techniques; introducing the contrasting sites of Chalcolithic Bordusani-Popina, Borcea River, Romania and Viking Age Heimdaljordet, Vestfold, Norway. Quaternary International. ISSN 1040-6182. doi: 10.1016/j.quaint.2016.08.049. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Specific soil micromorphological, broader geoarchaeological and environmental archaeology signatures of settlement activities and land use have been identified from numerous case studies across Europe – from Romania to western Norway. In order to demonstrate how such investigations contribute to our understanding of settlement morphology and its wider landscape, an improved way of organising site-specific information or guide was created (Macphail and Goldberg, in press). Activities and land use are divided into ‘Within Settlement’, ‘Peripheral to Settlement’ and ‘The Settlement's Wider Landscape’. Major themes identified are: Constructions (and materials), Trackways and paths (and other communication/transport-associated features), Animal Management, Water Management, Waste Disposal (1: middening; 2: human waste), Specialist Domestic and Industrial Activities and Funerary Practices. In the case of trackway deposits, their characterisation aids the identification of intensely occupied areas compared to rural communications, although changing land use within urban areas has also produced ‘rural signatures’ (e.g. as associated with animal management), for example in Late Roman cities. Specialist activities such as fish and crop processing or working with lead and other metals, in-field and within-wall manuring, stabling and domestic occupation floor-use evidence, and identification of different funerary practice – cremations, boat graves and other inhumations, and excarnation features – and peripheral constructions such as boat-houses, are also noted. New information from the Chalcolithic tell site of Borduşani-Popină, Romania and seasonally occupied Viking settlement of Heimdaljordet, Norway, is introduced.

Sjå alle arbeida i NVA

• Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (2026). Båtgraver i vikingtid. Museumsforlaget AS. ISBN 9788283051766. 301 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Båtgraver regnes som en av de mest særpregede gravformene fra vikingtiden, og de gir et unikt innblikk i samfunn, kultur og ideologi i perioden. I denne boka samles ny og oppdatert kunnskap om norske båtgraver, skipsgraver og sledegraver, og de norske funnene settes inn i et større internasjonalt perspektiv. Bidragene bygger på et seminar som ble arrangert i Tønsberg høsten 2024, og inngår i serien Vikingvegen.

• Paasche, Knut; Loftsgarden, Kjetil & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Viking Gjellestad — Norsk Arkeologisk Selskap. Norsk Arkeologisk Selskap. 288 s. doi: https:/journals.uio.no/viking/issue/view/884. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Viking-Gjellestad is a special issue of Viking, and represents the first publication from the research project Viking Nativity: Gjellestad across borders. In 2018, a Viking ship was discovered at Gjellestad farm, in Halden municipality, Østfold, Norway.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (2020). Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202632229. 354 s. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Post-Melbye, Julian Robert; Mjærum, Axel; Rødsrud, Christian Løchsen & Gundersen, Ingar Mørkestøl (2018). Arkeologi mellom Hedemarken og Østerdalen. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . 39 s. doi: https:/www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120348560. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravninger knyttet til bygging av ny rv. 3/25

• Bill, Jan & Rødsrud, Christian Løchsen (2017). Heimdalsjordet – trade, production and communication. In: A.Z.T. Glørstad and K. Loftsgarden (Eds.) Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. Routledge. ISBN 9781472470775. 19 s. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Spørsmål, oppsummering og veien videre. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten-Staib, Charlotte Nueva (2026). Båtgraver rundt den indre og østre Oslofjorden. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Arbeidet med skipsgravene og Norges tentative liste. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Ship and boat burials near and afar. doi: https:/www.khm.uio.no/english/research/events/viking-congress-2026/viking-congress2026.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Lie, Ragnar Orten; Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (2026). Ny bok løfter fram Vestfolds unike båtgraver fra vikingtiden. [Internet]. Byavisa Tønsberg. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (2026). Forord. I Rødsrud, Christian Løchsen & Reiersen, Håkon (Red.), Båtgraver i vikingtid. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283051766. s. 9–11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Båtgraver regnes som en av de mest særpregede gravformene fra vikingtiden, og de gir et unikt innblikk i samfunn, kultur og ideologi i perioden. I denne boka samles ny og oppdatert kunnskap om norske båtgraver, skipsgraver og sledegraver, og de norske funnene settes inn i et større internasjonalt perspektiv. Bidragene bygger på et seminar som ble arrangert i Tønsberg høsten 2024, og inngår i serien Vikingvegen.

• Martens, Jes; Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). Giganthallen i Norge. SKALK. ISSN 0560-1894. s. 4–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Cannell, Rebecca J S; Rødsrud, Christian Løchsen & Wenn, Camilla Cecilie (2024). Gone but not forgotten. Using pXRF on the chamber grave at Gjellestad, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Paasche, Knut; Loftsgarden, Kjetil & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Gjellestad introduction, background and historical framework. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXXXVIII Special Volume 2, s. 9–14. doi: 10.5617/viking.11908. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The spark that ignited this research project was the discovery of the Gjellestad ship in the autumn of 2018 by the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU). The surveying was initiated by Østfold County Council (ØCC) after a landowner planned to drain farmland (Figure 1). Archaeologists Lars Gustavsen and Erich Nau, both associated with NIKU, conducted the geophysical surveys that led to the uncovering of this amazing archaeological find. The discovery attracted massive international interest, partly because in this particular landscape in Østfold County no one had ever found any evidence to suggest that a ship could be hidden below the ground – this “ship” was considered something of an anomaly. In 2019 the Directorate for Cultural Heritage (Riksantikvaren) funded the verification project to investigate the degree of preservation of the ship anomaly using Ground Penetrating Radar (GPR), as well as to collect material for radiocarbon-dating of other features detected with the GPR. The Museum of Cultural History (MCH) at the University of Oslo led investigations of the ship anomaly, while ØCC led the remaining part of the surveying, mainly through trial trenching and sampling. MCH’s investigations showed that the ship’s state of preservation was poor, with the remaining wood both fragile and prone to attacks from soft rot bacteria, causing uncontrolled deterioration. On the advice of the cultural heritage authorities, the government decided to cover the full cost of the excavation of the ship burial. This excavation was conducted in 2020-21 under the leadership of archaeologist Christian Løchsen Rødsrud.

• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Skipsgraven på gjellestad - en statusoppdatering. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Bokanmeldelse. Søren Sindbæk (red): Northern Emporium. Vol. 1 & 2. Kuml : Årbog for Jysk Arkæologisk Selskab. ISSN 0454-6245. 2023, s. 260–263. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). THE GJELLESTAD SHIP BURIAL – A ROYAL BURIAL SITE AND ITS SURROUNDINGS. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen; Martens, Jes & Brunskill, Amy (2024). Rediscovering a forgotten power centre. [Journal]. Current World Archaeology. Fulltekst i vitenarkiv
• Wenn, Camilla Cecilie & Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Gone but not Forgotten? Using pXRF on the chamber grave at Gjellestad, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2024). Skipsgrav på Jarlsberg? Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Archeologists call for urgent action to save Norway's Gjellestad ship. [Internet]. https://thevikingherald.com. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Remains of a Viking ship burial discovered in Norwegian field. [Internet]. https://thevikingherald.com. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2024). Ja-her ligger restene av et vikingskip. [Internet]. https://www.forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Wenn, Camilla Cecilie (2023). Das Schiff von Gjellestad. [Journal]. Archäologie in Deutschland . Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Curry, Andrew (2023). '100-year find’: Enormous Viking ship holds surprising clues on burial rituals. [Internet]. National geographic. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2023). New sites of trade and production in the Oslo-fjord region. The organisationof a tradescape? Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Joakim; Mannsåker, Sigrid Gundersen & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Excavating a Viking Ship: Findings from the Gjellestad Dig. Fulltekst i vitenarkiv
• Bill, Jan; Favatski, Alexis de & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Vikings: The Lost Kingdom. [TV]. ZED & Mechanix Film for CuriosityStream & France Télévisions. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Griseflaks under utgravinga på Sem: - Heilt usedvanleg funn! [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Fant mynter fra vikingtid på jordet: Sykt spennende. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Martens, Jes & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Gjenoppdaget historisk maktsenter: Arkeologene kan ha funnet et 40 meter langt viking-hus. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Martens, Jes (2023). Archaeologists may have found a Viking house the length of almost two tennis courts. [Internet]. Science Nordic. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2022). The Gjellestad ship burial: a royal burial site and its surroundings. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2022). Halibut fishing in the Viking Period. Fulltekst i vitenarkiv
• Favitski, Alexis de; Stine, Pierre; Rødsrud, Christian Løchsen & Favitski, Alexis de (2022). Vikings: The Lost Kingdom. [TV]. Unifrance, Viasat History, NRK m.fl.. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2022). Curse of the Ancients with Alice Roberts, episode 4 God's Holy Warriors. [TV]. https://www.sky.com/watch/title/series/16e376d8-299a-40a4-a0. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2022). Gjellestad, en skipsbegravelse i et tidligere etablert maktlandskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2021). Gjellestadskipet og dets omgivelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2021). The introduction of soapstone as temper in pottery production at Augland, Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2021). Gjellestadskipet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2021). Løten – møtet mellom frodige Hedmarken og skogens rike. Fortidsfunn i forbindelse med utbyggingen av riksvei 3/25. Lautin. Lokalhistorisk årbok for Løten.. ISSN 0333-0893. 47, s. 7–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2021). Gjellestad. A Viking Period ship grave and its surroundings. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Kimball, Justin (2021). Sieving through voxels: CT-scanning for the survey and reconstruction of the Gjellestad ship. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen; Bill, Jan & Gundersen, Sigrid Mannsåker (2020). Pressekonferanse på Klima- og miljødepartementet: Skipsgraven fra Gjellestad. Ny viten om datering og bevaringstilstand. [Internet]. https://www.nrk.no/osloogviken. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Forord. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 5–5. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Rødsrud, Christian Løchsen; Haug, Otto & Bendiksen, Kristian (2020). For første gang på hundre år skal et vikingskip opp av jorda! [Radio]. https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/l_7ce19136-b164-451e-a. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Barkman-Astles, Marc (2020). Archaeo-Chat: Gjellestad Viking Ship Burial! [Internet]. https://www.youtube.com/watch?v=gkhwZ1yCF1c&t=1218s. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Synnevåg, Anne (2020). Hvordan var livet i Skandinavia før vikingtiden? [Internet]. https://forskning.no/arkeologi-forskning-no-podcast-historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen; Havgar, Margrethe Kirby Hopstock & Klevan, Ole Andreas Laache (2020). Alltid viking. [Internet]. https://www.nrk.no/alltidviking/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Livestrøm, intervjuer og artikler fra en uke med utgravning av Gjellestadskipet i Halden, Viken.

• Fredriksen, Per Ditlef & Rødsrud, Christian Løchsen (2019). Augland - en tragedie i tre akter? Og litt om keramikken fra Dilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Wammer, Mari P. (2019). Nå graver vi etter det nye vikingskipet. [Internet]. https://www.khm.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2019/na-gra. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Bleken, Halfdan (2019). Vikingskipenes hemmeligheter. [Radio]. https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25008419/29-04-2019#t=58. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavsen, Lars; Gundersen, Sigrid M. & Rødsrud, Christian Løchsen (2019). Exploring the Gjellestad Ship Burial and its Environs. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Marstrander, Christian (2019). Da Romerriket kom til Hadeland. [Radio]. https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25015619/07-08-2019#t=1m. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Haugsbø, Håkon (2019). For første gong på 115 år grev norske arkeologar ut eit nytt vikingskip. [Radio]. https://radio.nrk.no/serie/desse-dagar/KMTE86002619/15-09-20. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2019). Spor i undergrunnen vi ikke forstår. Er det bare å gi opp? Fulltekst i vitenarkiv
• Spangen, Marte & Rødsrud, Christian Løchsen (2018). Arkeologi på rappen 1-2: Christian Rødsrud om romersk påvirkning på drikkekar i Norge. [Internet]. Podcast for Primitive tider på soundcloud.com og iTunes. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Podcasten "Arkeologi på rappen" for tidsskriftet Primitive tider, sesong 1, episode 2: Arkeolog Christian Løchsen Rødsrud forteller om romerske glass med lokale sølvbeslag, leirkar som etterligner eller inneholder deler av romerske glass og hvorfor dette kan kalles hybridisering. Intervjuer: Marte Spangen. Teknisk bistand: Kjell-Erik Jonasson, Krokom Radio. Produsert for Primitive tider april 2018. Les Christians artikkel i PT nr. 19 her: www.academia.edu/36317171/Drikkeu…_eldre_jernalder

• Rødsrud, Christian Løchsen (2018). Sporene i undergrunnen vi ikke forstår. Er det bare å gi opp? Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen (2018). Finsmedkunsten i jernalderen belyst gjennom Billingstadspennen og relieffspennene fra folkevandringstiden. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Bleken, Halfdan (2017). Gullhornene. [Radio]. https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25016917/24-08-2017. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Bleken, Halfdan (2017). Jernalderprakt. Rike kvinner bar sirlig utskårne draktspenner i gull og sølv for 1500 år siden. [Radio]. https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25021117/23-10-2017. Fulltekst i vitenarkiv
• Skogheim, Vegard; Rødsrud, Christian Løchsen & Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin (2025). Grav og bosetningsspor, eldre jernalder. Børke Nordre, 32/22 og 107, Nannestad, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gjort undersøkelser på fire utgravningsfelt og det ble avdekket 59 strukturer hvorav 23 ble avskrevet. Til sammen utgjorte materialet en grav, 10 kokegroper, 13 nedgravninger uten kjent funksjon, 8 stolpehull, en ovn, en kullflekk og en grop. Prøver fra 12 anlegg ble vedartsbestemt og C14-datert, henholdsvis graven, sju kokegroper, tre nedgravninger og en kullflekk. Et anlegg skilte seg ut med en datering til romertid. Dette var en nedgravning uten kjent funksjon/mulig ovn på lok. 222849. Videre ble en kokegrop datert til yngre bronsealder eller overgangen yngre bronsealder/førromersk jernalder, mens de resterende anleggene alle ble datert til eldre førromersk jernalder. Med utgangspunkt i de samlede dateringene og den geografiske nærheten mellom anleggene er det grunn til å forstå alle anleggene som deler av et samlet kulturmiljø. De fleste strukturene var tilknyttet de to sørligste lokalitetene 222846 og 222847, med spredte forekomster på de 222849 og 221786. Hverken stolpehull eller andre nedgravninger kunne plasseres i noen form for mønstre som dannet husplan eller lignende. Derfor ble fokuset holdt på graven og kokegropene, med særlig henblikk på grundig dokumentasjon og innsamling av dateringsmateriale. Graven var en kremasjon der brente bein, keramikk og harpikstetning var lagt ned i en grop. Størsteparten av beina syntes å ligge samlet på bunnen av gropen. Trolig hadde de ligget i en beinbeholder (svøp?) av organisk materiale som var forvitret. Beina stammer fra en mann på ca. 30-40 år. På toppen og spredt blant beinmassene i bunn ble det funnet harpikstetning samt deler av et kar av keramikk. Det kunne se ut til at disse karene hadde hatt en annen betydning i gravfunnet enn selve beingjemmet, da de lå deponert spredt uten noen funksjonell tilknytning til beina. Prosjektleder: Christian Løchsen Rødsrud.

• Rødsrud, Christian Løchsen (2017). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Gravhauger og hulveier, Bamble prestegård med Lønneråg, 41/1, Bamble kommune, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokaliteten lå i utmarken til Bamble prestegård (41/1) tett på grensen mot gården Hydal (40/1). Den var registrert av Telemark fylkeskommune som hadde påvist to gravhauger og en del av et hulveisystem (ID 144943). De to gravhaugene og hulveisystemet lå på en flate avgrenset av fylkesvei 206 i nord, berg i øst, fuktig skogbunn i vest og bratt en ravinedal i sør. Fra nord mot sør skar et våtmarksområde/bekkefar gjennom flaten, og på tvers av hulveiene, like øst for gravhaugene. Haug 1 målte 8,5 meter i diameter, var ca. 1,25 m høy og hadde en stedvis bevart fotgrøft som var opptil 1,5 meter bred. Fra haugens ytterkant var det en markant plyndringsgrøft (N-S) som utvidet seg til en større grop sentralt i haugen. Det ble ikke funnet noen grav, men det ble funnet brente bein godt nede i plyndringssjakten. Det er foretatt to dateringer av Haug 1. Begge havnet i yngre jernalder (merovingertid/vikingtid), den ene på kull (670-865 e.Kr.) og den andre på funn av brente bein (780-995 e.Kr.). Haug 2 var ca. 1,25 m høy, målte 10,5 meter i diameter og var omkranset av en 1,5 meter bred fotgrøft, hvilket gir en samlet diameter på 13,5 meter. Anlegget har vært en flott konstruksjon med en nærmest intakt kjernerøys under en jordkappe. På bunnen av haugen fremkom et markant lag som ble tolket som den gamle markoverflaten. Ned i dette laget var det pløyd med ard, og når laget ble fjernet fremkom også ardspor i et regelmessig rutesystem på kryss og tvers av undergrunnen. Det er foretatt to dateringer av Haug 1 ogbegge havnet i romertid, den ene på hasselnøttskall fra en nedgravning under haugen (130-330 e.Kr.) og den andre på humusekstraksjon fra et av ardsporene (130.340 e.Kr.). Hulveiene ble snittet med gravemaskin på flere steder der, og det ble samlet inn prøver til C-14, pollen og mikromorfologiske undersøkelser fra snittene. Det var likevel området der hulveiene skar ned i våtmarksområdet like øst for gravhaugene at de beste resultatene ble oppnådd. Våtmarksområdet ble innledningsvis undersøkt med en prøvesjakt og siden avdekket fullstendig. Det ble påvist et ca. 40 cm tykt lag med stokker og tilhogd kvist. Disse lå dynget over våtmarksområdet nærmest som et flettverk med enkelte større stokker på tvers, og ble antatt å være knyttet til ferdselen over myra. I løpet av undersøkelsen ble hele området avdekket. På tvers av de to hulveiløpene gjennom våtmarksområdet lå det bevart en mengde pinner og kvist. I skråningene opp og ned fra våtmarken var det også dype erosjonsspor som følge av ferdselen opp og ned i myrområdet. Kvistdyngene og stokkene dannet en klopp over det våte området og har trolig blitt lagt ned for å lette ferdsel og transport over våtmarken. I tillegg var en del treverk transportert med vann ned til en bergknaus i søndre del av myra. Dateringer av lagene med stokker i myra, samt organisk materiale fra hulveisystemet på flatene faller i høymiddelalder, senmiddelalder og nyere tid. Mikromorfologi- og pollenanalyser viser at markområdene på Stillinga har i løpet av romertid trolig vært dyrket opp og gjødslet. Dyrkningsprosessene antas å være forut for og samtidig med oppføringen av haugene. Det er funnet spor etter dyrking av korn, hvete, lin og rug. Mikromorfologiske analyser viser videre at stedet kan ha blitt oppgitt som åker og benyttet til gravlegging på grunn av høy grunnvannstand og våte forhold over tid. Prosjektleder: Steinar Solheim.

Sjå alle arbeida i NVA